Vil USA velge et fjols som president?

Det er redaktør Helge Lurås som stiller dette spørsmålet i en artikkel som har tittelen «– Kan USA virkelig komme til å velge et regelrett fjols til sin neste president?» (link nedenfor). Vi skal gi et 100 % korrekt svar på dette spørsmålet nedenfor, men først vil vi si at vi er i tvil om bruken av ordet «fjols» her. Et fjols er en tåpelig person, men ordet konnoterer en person som man ikke behøver å ta på alvor. Men hvem som blir president i USA er et spørsmål som man virkelig må ta på alvor; vi er altså ikke helt tilfreds med ordet fjols, men vi benytter det allikevel som en utgangspunkt for denne kommentaren.  

Da Joe Biden tiltrådte som president i 2021, hadde han valgt senator Kamala Harris som sin visepresident. Hun ble kvotert inn i stillingen; Biden hadde sagt i forkant før hun ble nominert at han skulle velge en svart kvinne som sin visepresidentkandidat. I sine år som først senator og så  visepresident har Harris aldri utmerket seg på grunn av sin faglig dyktighet, snarere tvert imot: hun ble betraktet som en av de minst populære visepresidentene noensinne, og hun ble kåret til den nest mest venstreorienterte senatoren i dette århundret: «Harris is the second-most liberal Democratic senator to serve in the Senate in the 21st century» (vi føyer til at den korrekte oversettelsen av det amerikanske «liberal» er «venstreorientert»). Her skal vi allikevel ikke konsentrere oss om den politikken hun står for, en politikk som slik vi ser det inneholder i hvert fall et par gode punkter, vårt poeng her er å fastslå at ved et stort antall anledninger har Harris fremstått som nokså lite kompetent.

Uten teleprompter er hun så vidt vi kan bedømme ut i fra det vi har sett ikke i stand til å fremføre et eneste innsiktsfullt resonnement. (Det sies at hun gir et inntrykk av å være intelligent når hun snakker til små grupper, men at hun fryser til når hun har et stort publikum foran seg. Det er vanskelig for oss å vite om dette er korrekt eller ikke.) Det finnes et stort antall eksempler som bekrefter dette, men det kanskje mest kjente eksemplet er følgende om krigen mellom Russland og Ukraina: «Ukraine is a country in Europe. It exists next to another country called Russia. Russia is a bigger country. Russia is a powerful country. Russia decided to invade a smaller country called Ukraine. So basically that’s wrong.» 

Dette kom riktignok som et svar på et spørsmål hvor hun ble bedt om å forklare situasjonen «in layman´s terms», altså på en måte som folk flest ville forstå, men allikevel: det viser en mangel på innsiktsfullhet som en tiåring ville vært flau over å fremføre.

Enkelte tidligere presidenter har vært svært intelligente, opplagte eksempler er Bill Clinton og Barack Obama, og hvis de hadde blitt bedt om å forklare situasjonen i Ukraina ville de sagt noe helt annet enn det Kamala Harris fremførte; de ville aldri brukt en så infantil forklaring som den Harris brukte. 

Et annet typisk element ved Harris´ retorikk er at hun har fått en fiks formulering fra sin taleskriver og så bruker hun den om igjen og om igjen og om igjen. Vi siterer fra independent: «Kamala Harris repeats same expression four times in speech loop. “The governor and I and we were all doing a tour of the library here and talking about the significance of the passage of time. Right? The significance of the passage of time,” Ms Harris said. …“So, when you think about it, there is great significance to the passage of time in terms of what we need to do to lay these wires, what we need to do to create these jobs,” she told an audience in a speech about expanding broadband coverage. … “And there is such great significance to the passage of time when we think about a day in the life of our children and what that means to the future of our nation,” said Ms Harris, “depending on whether or not they have the resources they need to achieve their God-given talent.”» (independent, link nedenfor). 

Det finnes en rekke andre uttalelser fra Kamala Harris av samme type, og det er ikke nødvendig for oss er å gjengi flere her. 

Det er altså vanskelig å se at det mye galt med Lurås´ antydning om at Kamala Harris er «et regelrett fjols». 

Men hvem er det som stiller som motkandidat til Kamal Harris? Jo det er Donald Trump, og hvordan står det til med ham? 

Han tror at toll på import til USA vil være bra for amerikansk økonomi, noe som er helt feil. Han vil sette opp en mur for å hindre migrasjon fra Mexico, noe som også vil være skadelig for amerikansk økonomi. Han vil ikke privatisere eller deregulere offentlige ordninger som reelt sett er konkurs:  Medicare, Medicaid, Social Security. 

Hans eneste prinsipp, om man kan kalle det det, er at alle problemer skal løses ved å «make a deal».  Hans ghostwriter har til og med skrevet en bok med tittelen The Art of the Deal. Han har inngått avtaler med tyranner og diktatorer, uten å forstå at tyranner og diktatorer overhodet ikke bryr seg om avtaler. Det var han som inngikk en avtale med Taliban, en avtale som etterhvert førte til at USA under president Biden måtte trekke alle amerikanske styrker seg ut fra Afghanistan med halen mellom bena. Dette skjedde etter at USA hadde brukt enorme ressurser på å forsøke å gjøre Afghanistan til et sivilisert land, et land hvor islamistisk ideologi ikke lenger var den styrende ideologien. 

Trump har også snakket pent om diktatorer og tyranner, mens han samtidig har gitt svært ufine karakteristikker både av partifeller, politiske motstandere, filmstjerner og andre. Han har også sagt slike ting som at dersom han skulle skyte noen på Fifth Avenue og så ville ingen bry seg om det. 

Hvis man skal finne et ord som karakteriserer en slik person, hvilket ord er det? Jo, vi synes at ordet fjols også passer på Donald Trump.  

Per i dag er det slik at Demokratenes kandidat er et fjols, og Republikanernes kandidat er et fjols. Dette betyr at hvis det er disse to som stiller til valg i begynnelsen av november, så kommer USA til å velge et fjols som president uansett hvem som blir valgt. 

Ja, det finnes en kandidat til. Robert Kennedy junior. Vi går ikke inn på hans meninger her, det har vi gjort tidligere her på Gullstandard, men spørsmålet nå er om også han kan kalles et fjols. Og svaret på det er et utvilsomt Ja, absolutt. 

Lurås spør om USA virkelig er i stand til å velge et fjols som president. Svaret på dette spørsmålet er Ja.  

Men det interessante spørsmålet er ikke hvorvidt USA kommer til å velge et fjols som president, det interessante spørsmålet er hvordan har USA havnet i en slik situasjon.

Dette har å gjøre med utviklingen blant de intellektuelle i USA. Det heter at politikk er nedstrøms fra kultur, det vil si de ideer som dominerer i akademia vil etter hvert prege kulturen, og så vil de trenge inn i politikken.  

Etter borgerkrigen, som sluttet i 1865, begynte en utvikling som innebar at visse typer ideer ble stadig mer dominerende i det amerikanske universiteter. Disse idéene var stikk i strid med de ideer som USA opprinnelig var grunnlagt på; disse nye ideene var i hovedsak hentet fra tysk filosofi, og disse idéene støttet opp om kollektivisme, ufrihet, relativisme; de var imot individuell frihet og støttet politisk styring. Fra tidlig på 1900-tallet ble politikken i stadig sterkere grad preget av disse idéene. 

Disse idéene fører altså til at mer og mer ble makt blir konsentrert i politikernes hender, og dette innebærer også at partiene blir maktsentre for de som klarte å komme seg til topps i partiene. For å gjøre karriere i et parti må man være på lag med de som sitter i ledelsen i partiet, og dette betyr at partiene blir apparater som har som funksjon å styrke makten til de som allerede er i ledelsen i partiet. Det kan være forskjellige klaner som kjemper om makten – for eksempel var Obama og Biden ikke helt på lag – men disse klanene fører omtrent samme politikk. Demokratenes maktsenter består nå av folk som Obama, Pelosi og Clinton, og det var disse som sørget for at Biden ble presset ut etter at hans sterkt svekkede kognitive evner ikke lenger var mulig å skjule etter debatten mot Trump i slutten av juni. 

Blant Republikanerne har det siden tidlig på 1900-tallet kun vært tre presidenter som i betydelig grad har støttet økt individuell frihet (Harding, Coolidge, Reagan). Alle andre har vært svært tilfreds med å øke statens makt, og den som nå har all makt i det Republikanske partiet er Donald Trump. Alle betydelig aktører i det Republikanske partiet nå har erklært sin lojalitet mot Trump selv om de tidligere var sterkt kritiske; men kanskje viktigst av disse er Nikki Haley. 

Det finnes allikevel en gruppe Republikanere som har erklært at det er sterkt imot Trump, blant disse finner man en rekke personer som var med i Trumps forrige administrasjon (John Bolton, William Barr), og folk som George Bush jr, Dick Cheney (Bush jrs visepresident), Liz Cheney, Mike Pence (Trumps visepresident), men disse er ikke sentrale i det Republikanske partiet i dag.

At amerikanerne nå må velge mellom Kamala Harris og Donald Trump er litt annet enn en farse. Men utviklingen er helt logisk ut i fra de ideer som har infisert amerikanske eliteinstitusjoner de siste 100 – 150 år. 

Hvem av disse to vil bli valgt? Begge kan bli valgt. Harris er god på kvinners rett til selvbestemt abort, men hun er svært dårlig på ting som energi, klima, individuell frihet. Trump er god på energi og klima, men svært dårlig på generell økonomisk politikk.   

Det beste man kan håpe på er at man får «deadlock», det vil si at det ene partiet får presidenten og at det andre partier får flertall i kongressen. Da vil en rekke skadelig forslag bli stoppet før de blir gjennomført. Det verste som kan skje er at samme parti får både presidenten og flertallet i kongressen. Da er vi virkelig ille ute – og jeg sier «vi»: USA er verdens sterkeste makt og verdens sterkeste økonomi, og det som skjer i USA preget resten av verden. Går det dårlig i USA går det også dårlig for resten av Vesten.  

$ $ $

En grundig og dyptgående analyse av USAs utvikling er å finne i Leonard Peikoffs bok fra 1982 The Ominous Parallells, mens boken USA: Fra frihetsideal til bananrepublikk kommenterer viktige elementer av politikken som er ført i USA fra borgerkrigens slutt og frem til de innledende fasene av den pågående presidentvalgkampen. 

.

.

.

.

https://thehill.com/opinion/campaign/4816859-kamala-harris-is-extremely-liberal-and-the-numbers-prove-it/

https://www.independent.co.uk/news/world/americas/kamala-harris-speech-loop-repeat-b2041329.html

https://www.bokkilden.no/amerikansk-historie/usa-vegard-martinsen/produkt.do?produktId=126402285


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *