Vi hadde håpet, og også regnet med, at vi ikke skulle skrive flere kommentarer om presidentvalgkampen i USA. Vi er lei. Begge de to kandidatene er fullstendig håpløse. Sjelden har uttrykket å velge mellom pest eller kolera vært mer treffende enn om det valget som de som skal stemme ved presidentvalget i november må foreta. Dette har vi skrevet om her på gullstandard et stort antall ganger, og vi hadde håpet at vi skulle slippe å skrive mer om dette.
Men hver gang vi tror at nå er bunnen nådd, går saklighetsnivået enda noen hakk lavere. Begge kandidatene har en håpløs politikk, men det kommer stadig utsagn fra begge kandidatene, utsagn som viser at de begge er helt uspiselige.
Donald Trump har påstått at ulovlige innvandrere spiser folks kjæledyr, altså katter og hunder; at han klarer å samle større publikum enn Elvis, og at han til og med klarer det uten gitar; og at han hater Taylor Swift. Han har også begynt å røre når han snakker, men dette er ikke uvanlig hos en person som er såpass gammel som Trump er; han er 78. Han er blitt merkbart eldre enn var da han satte igang sin første valgkamp for å bli president for 8 år siden.
Kamala Harris, derimot, bare bekrefter det inntrykk alle hadde av henne før hun ble utnevnt til presidentkandidat i strid med alle demokratiske prosesser. Hun forsøkte å bli nominert som presidentkandidat i 2020, man trakk seg etter at hun fikk null oppslutning; hun ble kvotert inn som visepresident og bemerket seg ikke i denne stillingen; det var til og med snakket om at hun var en så dårlig kandidat at hun burde skiftes ut slik at Biden kunne stille med en kompetent visepresidentkandidat i årets valg.
Etter at det ble umulig å benekte at Biden var sterkt redusert ble Kamala Harris skjøvet frem i rampelyset, og store deler av pressen, som reelt sett fungerer som Demokratenes valgkampapparat, fremstilte henne fra da av nesten som om hun var Jesus som var kommet tilbake.
Hun har ikke stilt til intervju med vanlige journalister; men hun stilte til ett intervju sammen med sin støttekontakt Tim Walz, og i dette intervjuet var det opplagt at hun bare skulle få myke spørsmål. Det andre intervjuet hun stilte til var med Oprah Winfrey.
Oprah Winfrey har vært en sterk støttespiller for Demokratene, men man kunne se under showet at hun (Oprah) fikk kalde føtter når hun hørte hva slags svar Harris ga; vi gjengir kun ett: En velger klaget over hvor dyrt alt var blitt, og hun spurte Harris om hva hun skulle gjøre med de høye matvareprisene. Harris svarte:
Yours is a story I hear around the country as I travel. In terms of both rightly having the right to have aspirations and dreams and ambitions for your family and working hard and finding that the American dream is for this generation and recently far more illusive than it’s been. And we need to deal with that. And there are a number of ways, one is bringing down the cost of everyday necessities, including groceries …. (link nedenfor).
Det er bare innholdsløst prat, og det tyder på at Harris ikke har den minste peiling på hvorfor prisene har gått opp og hva man kan gjøre med det.
Så, amerikanerne må velge mellom to fullstendig håpløse kandidater.
Vårt hovedpunkt i dag er dog et annet. Per i dag er Trump blitt utsatt for to attentatforsøk. Vi påstår overhodet ikke at det er en konspirasjon bak disse to attentat forsøkene, det er ingenting vi har sett som tyder på noe annet enn at disse to gjerningsmennene er «lone nuts»; de handlet alene og det er ikke noe apparat bak dem.
Men en nylig publisert meningsmåling sier at 28 % av Demokratene svarte Ja på følgende spørsmål:
«… would America be better off if Donald Trump had been killed …?»
28 % svarte altså Ja på dette. (47 % svarte Nei).
Så, nesten en tredjedel av Demokratene mener det ville vært å foretrekke at deres partis motkandidat ville ha blitt drept.
(Ja, meningsmålinger er usikre, og her var det bare 1000 personer som ble spurt. Men de gir allikevel en pekepinn.)
Hvis man ser dette i lys av den retorikken som ledende Demokratiske parti har benyttet overfor Trump, så er dette kanskje ikke overraskende.
Han er blitt beskyldt for å være rasist, han er blitt beskyldt for å ønske å bli diktator, han er blitt beskyldt for å være en fare for demokratiet, han er beskyldt for å ønske å gjøre slutt på demokratiet, han er blitt beskyldt for å være nazist – og han er blitt sammenlignet med Hitler. (Vi kan også hente et slikt eksempel fra Norge: VG publiserte på sin forside et stort bilde av Trump påført Hitler-bart.)
Vi kan ikke motstå fristelsen til å skyte inn her at en av de som for noen år siden var nær ved omtale Trump som en ny Hitler var Trumps nåværende visepresidentkandidat J.D. Vance.
Nå har Trump og hans folk heller ikke brukt silkehansker når de omtalt ledende Demokrater, de snakker om «crooked Hillary», de sier om henne at «you belong in jail», de snakker om «the Biden crime family», etc., men allikevel er det en forskjell mellom dette og den retorikken som ledende Demokrater har brukt overfor Trump.
Iblant ser man i diverse publikasjoner diskusjoner om tidsreiser, og ofte blir de potensielle tidsreisende stilt følgende spørsmål: «Hvis du kunne reise tilbake i historien og utføre en handling som ville endre historiens gang, hva ville du gjort da?» Og det er de fleste svare på dette spørsmålet er følgende: «jeg vil drept Hitler før han fikk makt».
Hitler er med stor rett beskrevet som historiens verste menneske, og hvis man kunne drept ham før han fikk makten i Tyskland kunne 30- og 40-tallet blitt helt annerledes enn det ble: Annen verdenskrig førte blant annet til at 50 millioner mennesker mistet livet og til enorme materielle ødeleggelser. Hadde annen verdenskrig gikk inntruffet ville tiden etter 1945 blitt helt annerledes enn den ble.
Så når prominente aktører fremstiller Trump som en ny Hitler, da er det ikke overraskende at enkelte «lone nuts» vil føle seg kallet til å gjøre det som de fleste tidsreisende ønsker å gjøre dersom de kunne reise tilbake til tidlig på 1900 tallet.
Så det å bruke den retorikken som prominente Demokratiske politikere har gjort, og det som redaktøren av VG har gjort, er å oppildne «lone nuts» til å skyte på en ledende politiker.
Vi vil igjen presisere for hundrede gang at vi ikke er tilhengere av Donald Trump, han er en forferdelig person og en forferdelig politiker, men måten å bekjempe ham på er ikke å fremstille ham som slik som enkelte gjør, måten er å argumentere saklig og rolig og vennlig mot alt han står for.
Men altså, enkelte aktører har nærmest direkte oppfordrer til drap på Trump. Hvis Trump hadde blitt drept, ville USA antagelig opplevd noe som var langt verre enn de opptøyene som skjedde etter drapet på George Floyd for noen år siden. Noen har brukt ordet borgerkrig, men det som vil skje blir helt annerledes enn det som USA ble rammet av i perioden 1861-65.
Det er ikke bare noen få som har nærmest direkte oppfordret til drap på Trump, 28 % av Demokratene ser ut til å støtte et slikt attentat, det ser ut som om de mener at det er en god ting at opposisjonskandidaten blir drept i et attentat. Hva kan man si om tilstanden i et land hvor den fremste politiske opposisjonskandidaten blir drept i et attentat?
Vi sier ikke mer om dette annet enn å konstatere at USA har forfalt; når den politiske retorikken er blitt slik som vi har gitt eksempler på over, da er USA svært nær det som enkelte observante observatører har karakterisert som en bananrepublikk.
Vi har de siste årene skrevet en rekke artikler om utviklingen i USA her på Gullstandard, og mange av dem er samlet i boken USA: fra frihetsideal til bananrepublikk. Denne boken inneholder også en god del materiale som ikke er publisert tidligere.
Den bok som best beskriver utviklingen i USA er Leonard Peikoffs The Ominous Parallells. Selv om denne boken utkom for mer enn 40 år siden gir den korrekt beskrivelse ikke bare av utviklingen frem til 1980, men også av det som ville komme til å skje i årene etter at boken ble utgitt.
.
.
.
https://www.dailymail.co.uk/news/article-13873619/MAGA-kamala-harris-word-salad-oprah-winfrey.html
https://www.bokkilden.no/amerikansk-historie/usa-vegard-martinsen/produkt.do?produktId=126402285