Tirsdag i forrige uke opplevde Sverige noe som hittil stort sett bare har forekommet i USA (og i Finland): En mann med gevær kommer seg inn på en skole, et voksenopplæringssenter, og skyter et betydelig antall av de som befinner seg der. Han skyter visstnok ikke alle han kommer over, men han velger ut sine ofre – og i alt drepte han 10 personer; i tillegg ble mange skadet. Aksjonen endte med gjerningsmannens selvmord.
Dette er bare helt grusomt for de som ble rammet, og for deres pårørende. Man går på skolen en vanlig dag, og forventer å få undervisning og sosial omgang med klassekamerater og lærere og andre, og så kommer det inn en person inn med gevær og begynner å skyte. Å oppleve noe slikt må være helt forferdelig for alle som på en eller annen måte er blitt rammet. Selv de som ikke blir direkte drept eller skadet av skuddene blir merket for livet. En slik grusom hendelse er noe man aldri vil klare å legge bak seg.
Dette er en svært grov kriminell handling, og kanskje en terrorhandling, og myndighetene, som har som sin eneste legitime oppgave å beskytte borgernes frihet og trygghet, bør gjøre alt de kan for å hindre at slike ting skjer. Men har myndighetene her oppfylt denne oppgaven? Dette spørsmålet kommer vi tilbake til.
Hittil har politiet vært svært forsiktig med å gi ut informasjon, men det som per idag synes klart er følgende: Gjerningsmannen het Rickard Andersson, en tidligere elev ved skolen. Han var etnisk svensk, han var en einstøing som hverken hadde jobb eller inntekt eller omgangskrets; hans eneste inntekt var visstnok en form for trygd. Mye tyder på at han var psykisk ustabil, men han hadde bæretillatelse for flere våpen, også for det våpenet han brukte under aksjonen. Han skjøt ikke alle han kom over, men valgte ut sine ofre blant de som befant seg på skolen.
Motiv?
Men hva var motivet? Det finnes et nokså utydelig lydopptak, tatt opp på en mobiltelefon mens skytingen pågikk, hvor gjerningsmannen visstnok sier «Ni ska bort från Europa!». Så vidt vi kan bedømme er lydkvaliteten på opptaket ganske dårlig, så det er ikke sikkert at dette er en korrekt gjengivelse av det som ble sagt. Det kan hende at han sa: «Ni skal bort all i hopa» – eller «Jag kan inte jobba!». Hva som blir sagt på dette lydopptaket er viktig fordi det kan gi en pekepinn om hva gjerningsmannens motiv var.
La oss først spekulere i hva motivene kan ha vært, deretter vil vi kommentere hva som kan gjøres for å hindre, eller redusere sannsynligheten for, at personer med denne type motiver begår slike grusomme handlinger.
(Vi sier at vi skal spekulere, og vi gjør dette til tross for at svenske myndigheter har sagt at man ikke skal spekulere. Men å spekulere er det helt naturlig å gjøre når myndighetene ikke publiserer all den relevante informasjonen de har. Ja, pårørende må orienteres før navn publiseres, og ofrene må identifiseres før de navngis, men vårt inntrykk er at myndighetene har kunnet gått ut med mer informasjon enn de har gjort tidligere enn de har gjort. I dag, seks dager etter aksjonen, kjenner vi fortsatt ikke navnene på alle som ble drept. Navnene kan være viktige for å vurdere hva som var gjerningsmannens motiv.)
Fire typer
Vi kan dele denne typen hendelse inn i fire kategorier. Det kan være terror utført av islamister, og da er aksjonen i samme kategori som angrepet på Charlie Hebdo i Frankrike. Det kan være terror utført av anti-islamister eller innvandringsmotstandere (Breivik, Manshaus). Det kan være et angrep av samme type som vi har sett så mange av USA, hvor gjerningsmannen som regel er et mobbeoffer som skal hevne seg på (mer eller mindre) alle på skolen. (Vi vet fra USA at svært mange av de som gjennomfører angrep på skoler er personer som tidligere har vært «outsidere» eller som er mobbeofre, og disse vil hevne seg ved å drepe medelever og lærere. Hvorfor mobbeofre hevner seg ved å begå slike grusomme ting er dypere forklart i en artikkelserie av Bradley Thompson, link nedenfor.)
En artikkel på TV4.se forteller følgende om de som begår slike aksjoner mot skoler: «– De säger att de upplevt kränkningar i skolorna, de har upplevt maktlöshet. De har upplevt vad de beskriver som ondska riktat mot dem … . skolattackerna är en form av hämnd» (link nedenfor).
Den fjerde kategorien er den som klassifiseres som «gal manns verk». Et eksempel på dette siste er skytingen i Las Vegas i 2017, som på Wikipedia er omtalt slik: «On October 1, 2017, a mass shooting occurred when 64-year-old Stephen Paddock opened fire on the crowd attending the Route 91 Harvest music festival on the Las Vegas Strip in Nevada from his 32nd-floor suites in the Mandalay Bay hotel. He fired more than 1,000 rounds, killing 60 people and wounding at least 413. The ensuing panic brought the total number of injured to approximately 867. About an hour later, he was found dead in his room from a self-inflicted gunshot wound. The motive for the shooting is officially undetermined.»
Utifra det vi vet er det ingenting som tyder på at gjerningsmannen var muslim eller jihadist. (At gjerningsmannen var etnisk svensk betyr ikke nødvendigvis at han ikke var muslim; i Norge hadde vi terroraksjonen på Kongsberg i oktober 2021 hvor gjerningsmannen var etnisk nordisk, og han hadde konvertert til islam.)
Terror?
Var det en terroraksjon? Terror skjer når private aktører angriper mer eller mindre tilfeldige mål med en ideologisk begrunnelse. Angrepet på Charlie Hebdo, og angrepene utført av Breivik og Manshaus og Bråthen, var opplagt terrorangrep.
Hvis det var slik at Andersson gikk etter personer med ikke-svensk bakgrunn, er det nærliggende å slutte at dette var en terroraksjon. Den ideologiske begrunnelsen er da sannsynligvis motstand mot innvandring. Lydopptaket vi nevnte ovenfor kan også tyde også på dette.
Andersson levde visstnok på penger han mottok som sosialklient, og det er mulig at han følte en harme fordi han mente at disse innvandrerne av myndighetene, av staten, fikk en bedre/mer generøs behandling enn den han selv fikk.
Statens legitime oppgave er å beskytte borgernes frihet, og det innebærer å forhindre at slike ting som denne massakren skjer. Selvfølgelig kan ikke staten sørge for at slike ting aldri skjer, men det er mulig å føre en politikk som reduserer sannsynligheten for at slike ting skjer.
Våpen
Som nevnt brukte Andersson et gevær han hadde lov til å eie og bruke (til jakt). Personer med rent rulleblad og et stabilt psyke bør absolutt ha lov til å eie slike våpen. Men hva hvis en våpeneier utvikler psykiske problemer? Å la politiet gjennomføre regelmessige tester av personer som har våpen for å finne ut om de kan bli farlige, synes å være en umulig oppgave. Hva hvis en psykiater finner ut at en av hans pasienter er ustabil og samtidig eier våpen? Bør psykiateren da ha plikt til å melde dette fra til politiet? Kan psykiateren i det hele tatt på legitimt vis spørre sin pasient om han har våpen? Vi har vanskelig for å se at dette skal være mulig. Men dersom en psykiater kommer til at en pasient er ustabil og får vite at denne personen har våpen, da bør han absolutt varsle politiet om dette.
På den annen side bør politiet reagere dersom en person utad tydelig viser oppførsel som tyder på at han ikke er helt stabil. Da bør politiet finne ut om vedkommende har våpen, og hvis personen vurderes som farlig bør våpnene beslaglegges. (Vi snakker her om skytevåpen og tilsvarende, ikke kjøkkenkniver.)
Vi nevner dette fordi det har forekommet en rekke tilfeller USA hvor ustabile personer ikke er blitt fratatt sine våpen, og hvor de senere har benyttet disse våpnene til ulike former for angrep.
At psykisk ustabile våpeneiere bruker sine våpen i kriminell aktivitet er det umulig å forhindre dersom de skaffet seg våpnene på en lovlig måte.
Harme
Men den kanskje viktigste grunnen til at slike angrep forekommer er følgende: dersom en svenske opplever at myndighetene fører politikk som straffer svensker og belønner fremmede/flyktninger/innvandrere, kan enkelte svensker føle en harme overfor en slik politikk. (Dette kan skje i alle land, og ikke bare i Sverige.)
De som virkelig fortjener kritikk for en slik politikk er selvfølgelig ikke innvandrere og flyktninger, de som er å kritisere i såfall er politikere som fører denne politikken, og ikke bare dem, men også de som har stemt på de partiene disse politikerne kommer fra.
Men det er slik at et overveldende flertall i befolkningen i alle land i Vesten, inkludert Sverige, støtter en politikk som er svært generøs overfor innvandrere/flyktninger.
De som føler harme fordi de er av den oppfatning at flyktninger og innvandrere blir generøst behandlet bør rette den harmen mot den store delen av befolkningen som støtter denne politikken. Det er bokstavelig talt å rette baker for smed å kritisere innvandrere for en slik politikk.
Medansvar …?
På den annen side bør også de politiske myndigheter forstå at dette kan bli en reaksjon. De personer som sitter i styret og stell bør forstå at dersom de fører en politikk og gjennomfører tiltak som kan oppfattes som for generøse for innvandrere/flyktninger, kan dette føre til voldelige reaksjoner mot innvandrerne.
Dette er noe vi har sett flere ganger tidligere: Innvandrere/flyktninger er blitt trakassert av noen av landets opprinnelige borgere, sentre for asylmottak er blitt sabotert og i enkelte tilfeller påtent, enkelte innvandrere er blitt drept.
Men det som dessverre er svært utbredt er å la ønsketenkning trumfe virkeligheten, og når politikere og folk flest vil ha generøse ordninger for innvandrere/flyktninger samtidig som de bare håper at hele den opprinnelige befolkningen finner seg i dette uten videre, ignorerer myndighetene et ikke ubetydelig problem.
Man kan få inntrykk av at myndighetene presser igjennom den politikken de står for fordi dette er det riktige, og ikke legger stor vekt på at en slik politikk kan være direkte farlig for de innvandrere som de ønsker å behandle så generøst.
Heldigvis har det ikke vært mange aksjoner av den typen Andersson sto for, og vi håper inderlig at det ikke blir flere.
Fordeling
Helt til slutt: noen avsnitt over skrev vi følgende: «… dersom en svenske opplever at myndighetene fører politikk som straffer svensker og belønner fremmede/flyktninger/innvandrere, kan enkelte svensker føle en harme overfor en slik politikk». Alle land i Vesten bedriver en fordelingspolitikk, en politikk som innebærer at en andel av borgerne oppnår fordeler på bekostning av en annen andel av borgerne. Praktisk talt hele befolkningen finner seg i dette uten å mukke, og ikke bare det, de støtter aktivt og intenst de partiene som fører denne politikken. Dette er altså en politikk som går ut på å belønne noen av landets borgere og å belaste andre – og kriteriene for hvem som belønnes og hvem som belastes avhenger av hvilken gruppe de ulike partiene hevder å representere.
Praktisk talt alle godtar en slik omfordeling når det gjelder landets egen befolkning, men noen reagerer altså (med trakassering, kriminalitet og vold) dersom de som belønnes kommer fra et annet land.
Dette er et uttrykk for en grunnholdning som kalles kollektivisme, og som innebærer at man støtter noen grupper, men er imot andre grupper. Nasjonalisme og rasisme er konkrete utslag av en kollektivistisk grunnholding.
Et annet utslag av av kollektivisme er at man primært betrakter tilfeldige individer som representanter for den gruppen de tilhører, og ikke primært som selvstendige individer. Terrorisme er også et utslag av kollektivisme: en terrorist går etter mer eller mindre tilfeldige personer som representanter for en gruppe (gruppen kan være en nasjon, tilhengere av en ideologi eller en religion, personer med en bestemt hudfarve).
Det som er den eneste kuren mot slike holdninger holdninger som altså kan resultere i drap på tilfeldige mennesker, er individualisme.
Dersom individualisme grunnlag for politikken betyr det at det ikke vil være noen statlige overføringer i det hele tatt. Individualisme innebærer at hver enkelt bestemmer over seg og sitt, og da kan hver enkelt bruke så mye han eller hun vil på å gi til andre, enten det er personer som bor i eget land eller personer som bor i andre land – eller «fremmede» i eget land. Under en gjennomført individualisme spiller slike ting som hudfarge og religion ingen rolle. Aktører som fremmer en individualistisk holdning har dessverre praktisk talt i dag ingen oppslutning; alle store aktører er kollektivistiske. Derfor vil heller ikke i overskuelig fremtid være noe løsning på det problemet som massakren i Örebro er et utslag av.
Den fundamentale årsak til den grusomme aksjonen i Örebro er altså kollektivisme. Den sitter dypt i befolkningen og preger derfor både individer som Andersson og den politikken som føres med bred oppslutning i befolkningen. Òg så lenge denne oppfatningen sitter godt fast, vil vi fortsette å se grusomme aksjoner av den typen vi så i Örebro i forrige uke. .
.
.
https://www.vg.no/nyheter/i/KMXeq4/skoleskytingen-i-orebro-i-sverige-dette-har-skjedd
https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/kilder-til-aftonbladet-massemorderen-skanet-enkelte/17426112/
Thompson: Our Killing Schools
https://www.theredneckintellectual.com/p/our-killing-schools-part-1?s=w
Vår omtale av terrorangrepet på Kongsberg
Vår omtale av terrorangrepet på Bislett