«Etterlyser ny lov om kontanter. Mange er flinke til å klippe, men de tar pengene rett i lommen, sier Cutters om konkurrentene sine i frisørbransjen. De ønsker kontantene ut av salongene.»
Det er på e24 vi leser dette, og artikkelen fortsetter: «– I frisørbransjen representerer kontanter først og fremst et problem ved at mange tar betalt svart, sier Kristian Solheim, daglig leder i Cutters.Kjeden som i 2015 for alvor utfordret norske frisørsalonger har aldri tatt imot kontanter i sine butikker, kun via kort og mobilbetaling.
Han mener at det yngler av svart betaling blant konkurrentene sine, og sier at dette er et større problem, enn at folk ikke lenger kan betale med fysiske penger. – Mange er flinke til å klippe, men tar pengene rett i lommen, sier Solheim. Han forklarer at Cutters ikke vil at myndigheter skal pålegge bransjen å gjøre som dem, men at det ikke finnes tvil om at det vil redusert den svarte omsetningen. …
I Norge sier sentralbankloven § 14, at «Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge.» Også finansavtaleloven § 38, der det står at «En forbruker har alltid rett til å foreta oppgjør med tvungne betalingsmidler hos betalingsmottageren». Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) uttalte tidligere i januar at de vil se på loven, og vil se på hvor langt retten til betaling med kontanter skal strekkes. …
Direktør Anne Mari Halsan i NFVB, som representerer tusenvis av norske frisører, sier de ikke har noen forkjærlighet for kontanter, selv om de ikke vil slutte å tilby kontanter. -Vi må forholde oss til den lovgivningen som finnes. Vi har i teorien ikke noe imot å slippe kontanter, men vi har en del eldre kunder i vår bransje som gjør det vanskelig rent demografisk å kutte kontanter helt enda, sier Halsan. Hun sier for øvrig at Cutters har helt rett i at det svarte markedet i stor grad er kontantbasert» (link nedenfor).
Dette er selvsagt et reellt problem: lovlydige virksomheter konkurrerer med andre som driver ulovlig ved at de – for så si det kort og kontant – driver svart, dvs. at de helt eller delvis lar være å følge gjeldende lovverk på områder som f.eks. arbeidsforhold, arbeidstid, overtidsbetaling, feriepenger, mm., samt at de helt eller delvis unnlater å betale skatter og avgifter, og å sende inn nødvendige papirer til ulike offentlige myndigheter.
Ved at disse reglene ikke følges blir arbeidet langt enklere for disse tilbyderne, og det blir billigere for kunden. Men dette er også svært urettferdig overfor de som driver i fullt samsvar med gjeldende regelverk. Som sagt, dette er et stort problem – men hva er løsningen?
Cutters har en løsning, en løsning som sikkert har stor oppslutning hos de som driver i samsvar med gjeldende lovverk, og som vi vil tro har full oppslutning hos politikerne fra de store partiene: forby bruk av kontanter!
Et slikt forbud innebærer at all betaling må skje med kort, noe som igjen betyr at staten vil kunne kontrollere alle transaksjoner man utfører enten man er forbruker, kunde eller produsent! Staten vil da ha full kontroll med alt som skjer i næringslivet, og alt må skje i samsvar med et stadig mer tettvoksende villnis av lover, regler, forskrifter og rundskriv. Og dersom en virksomhet ikke følger dette vil den antagelig bli stengt, og de tidligere produktive ansatte vil umiddelbart bli skjøvet ut i arbeidsløshet og må forsørge seg ikke ved eget arbeid, men ved å leve på andres produktive virksomhet med penger som blir formidlet til dem via Nav. Det ser ut til at det er slike løsninger politikerne gjerne foretrekker.
Dersom kontanter forbys vil alle tilbydere, alle som produserer noe og tilbyr det for salg, måtte være detaljgodkjent av staten.
Den opprinnelig sosialismen innebar at staten skulle eie alle produksjonsmidler – men alle forsøk på dette, i en rekke land de siste 100 årene, har ført til en ubrutt rekke av katastrofer med utbredt sult og nød og fattigdom og undertrykkelse (det aller ferskeste eksempel er Venezuela). Grunne var at det ikke lenger var noen belønning i penger for å produsere noe og selge det til kunder som ville ha det som ble produsert. Og dersom produksjon ikke belønnes vil produksjonen opphøre, og når det ikke er noen produksjon er det heller ikke noe å forbruke. Det er derfor all sosialisme fører til fattigdom, sult og nød. Men det som skjer nå er noe mer subtilt: nå er det ikke lenger slik at staten formelt skal eie alle produktive virksomheter, nå er det tilstrekkelig at staten kontrollerer dem!
Og alle de store partiene er for enda mer kontroll: man ser at mengden lover og regler som regulerer næringslivet vokser med uforminsket fart uansett hvem som sitter ved makten – om de er rødgrønne eller blåblå spiller ingen rolle, reguleringsiveren og skattekåthen er like stor uansett om man er blå eller rød eller grønn eller gul!
Det er ingen lenger (i de store partiene) som holder opp næringsfrihet som et ideal, tvert imot. Nå innrømmer til og med fremtredende folk i Høyre det som observante observatører har vært klar over i flere tiår: «Økt skatt og økte egenandeler er uunngåelig» (det er lederen i Unge Høyre som siteres på dette).
Som sagt: det er svært urettferdig at noen betaler sin skatt og at noen lurer seg unna. Men det som er løsningen på dette problemet er å forenkle regelverket og å sette ned skatter og avgifter for de som følger reglene. Målet må være helt å fjerne alle statlige inngrep og alle reguleringer slik at det eneste som gjelder er full eiendomsrett og full kontraktsfrihet: dette vil føre til rettferdige konkurransevilkår for alle aktører, og dette er også det eneste som vil føre til full rettferdighet og like konkurransevilkår for alle, enten de er produsenter eller forbrukere eller sparere eller investorer.
Denne løsningen er den eneste reelle løsninger; alle andre løsningsforsøk vil bare føre til enda større problemer.
For kort å summere begrunnelsen for dettet, en begrunnelse vi har skrevet utførlig om andre steder (f.eks. i DLFs program linket til nedenfor): velferdsstaten, et system som innebærer at vi skal betale en stor del av det vi tjener til staten for til gjengjeld å få en rekke tilbud som enten er gratis eller sterkt subsidiert (innen skole, helse, infrastruktur, pensjoner, trygder, kultur, mm.) er ikke bærekraftig. Dette systemet må nødvendigvis føre til voksende skatter og avgifter, til at det blir flere lover og regler, til at næringslivet belastes med flere reguleringer, at det blir flere byråkrater (og byråkratene er totalt uproduktive: de bedriver ikke noen verdiskapning, de bare flytter på verdier andre har produsert), at man får voksende budsjettunderskudd og voksende statsgjeld – noe som først og fremst merkes ved at de produktive får mindre og mindre igjen for den innsats de yter, og dette fører igjen til et «brain drain», dvs.- at de mest produktive flykter til friere land eller til mindre regulerte bransjer. Dette vil også føre til at respekten for lov og rett synker, og til at det blir mer kriminalitet. Forøvrig er det akkurat denne utviklingen man kan se i absolutt alle velferdsstater i dag.
Men tilbake til det opprinnelige temaet: å forby kontanter er feil vei å gå, å forby kontanter er å fortsette å gjøre problemene enda større. Det man må gjøre er å kreve dereguleringer og lavere skatter og mindre offentlig innblanding. Men ingen store aktører går inn for dette, og da tyder alt på at vi vil fortsette på veien til elendigheten..
Er det noe man som privatperson kan gjøler? Ja, det er to ting: man kan si ifra ved alle passende anledninger som byr seg, og så kan man så ofte man har anledning bruke kontanter når man kjøper noe – som det heter: «Cash i king!»
https://www.document.no/2019/02/05/unge-hoyre-leder-okt-skatt-og-okte-egenandeler-er-uunngaelig/