Bør tidligere biskop Gunnar Stålsett kastes i fengsel? Vel, han har i hvert fall brutt en lov som visstnok kan gi inntil 45 dagers fengsel. Bakgrunnen er som følger: Stålsett har ansatt en person som ikke har lovlig opphold i landet, og dette er straffbart. Vi vet ikke hvordan den ansatte skulle ha forsørget seg dersom hun ikke hadde hatt inntekten fra vaskejobben hos biskopen – muligens ville hun ha fått penger fra Nav.
Fra en av VGs omtaler av saken: «Den pensjonerte biskopen Gunnar Stålsett (84) har gitt en asylsøker uten lovlig opphold jobb i 14 år. Lovbruddet han erkjenner kan ifølge utlendingsloven straffes med bøter og fengsel i inntil to år … Den pensjonerte biskopen erkjente forholdet i dette intervjuet. Politiet sier at de ønsker å be om en kortere ubetinget fengselsstraff, noe som innebærer at han risikerer å måtte sone bak murene.
[VG spør]:– Hva er din kommentar til at politiet vil be om en kort men ubetinget fengselsstraff for dette lovbruddet?
[Stålsett svarer]– Vel, kort og kort. Straffen er jo 45 dager. Jeg har jo respekt for at påtalemyndigheten må holde seg til lovens bokstav, men selve saken er jo større enn 45 dager i fengsel for en pensjonert biskop. Dette dreier seg om en situasjon hvor mennesker i nød ikke møter den rettferdigheten de har krav på i et rettssamfunn, sier Stålsett til VG.»
Her er noe fra en annen artikkel i VG: «Biskop emeritus Gunnar Stålsett forteller VG at han fikk et alvorlig dilemma da han innså at kvinnen som jobbet for ham mistet arbeidstillatelsen. Han måtte enten følge norsk lov, eller adlyde Gud. Han valgte det siste.»
https://www.vg.no/nyheter/i/MRv9dE/staalsett-til-vg-valgte-aa-adlyde-gud-mer-enn-loven
Saken ser da ut til å være at det ville ha vært i orden dersom vedkommende ikke hadde jobbet og blitt forsørget av skattebetalerne, men at det ikke er i orden at hun har jobbet for å forsørge seg selv. Og det ser ut til at denne personen har vært clovlig i Norge i 14 år (!).
Dette er en sak som berører en rekke viktige prinsipper – innvandring, retten til å leve på statens/skattebetalernes bekostning, håndhevelse av lov og rett, demokrati, regulering av økonomien, forholdet mellom Gud og Stortinget, mm. – men vi skal bare berøre ett av dem: bør vi si at Stålsett bør slippe fengsel fordi han har gjort det som er rett og riktig (han har altså gitt jobb til en som ellers måtte leve på en eller annen form for trygd) eller bør han i fengsel fordi han har brutt loven?
Aller først: det viktige er ikke straffeutmålingen (fengsel eller bot), det viktige er om vi som utenforstående kommentatorer skal si at Stålsett har gjort det riktige og bør gå fri, eller om vi skal si at Stålsett har brutt en lov og derfor bør stilles for retten og dømmes (det er ingen tvil om at Stålsett har brutt loven).
Vi mener med styrke at den loven Stålsett har brutt er gal, den er av den type lover vi en rekke ganger tidligere har omtalt som ulover (ulover krenker den enkeltes frihet, lover beskytter den enkeltes frihet). Men er dette grunn god nok til at vi bør si at politet bør frafalle siktelsen mot Stålsett? Bør vi mene at politiet bør si noe sånt som dette: «Stålsett, du gjorde en god handling, Stortinget burde ikke ha vedtatt den loven som forbyr denne type handlinger, og derfor vil vi ikke reise tiltale mot deg».
Det en slik holdning i realiteten innebærer er at man sier at man bare bør følge de lovene man støtter, og at man kan bryte de lovene man er uenige i. Men man må huske at i alt man sier og i alt man gjør så er man et eksempel for andre. Gjør man noe så innbærer dette at man oppfordrer andre til å gjøre noe tilsvarende. Hvis man da f.eks. sier at «Stålsett bør gå fri (dvs. han bør ikke tiltales eller dømmes) fordi han har brutt en lov som ikke burde vært der» så signaliserer man at andre kan si det samme om helt andre saker. For bare å ta et par eksempler: Det finnes fortsatt lover som beskytter eiendomsretten, men det er mange som mener at eiendomsretten er et urettferdig prinsipp, og dersom vi går inn for at Stålsett ikke bør tiltales så signaliserer vi at de som ikke liker eiendomsretten ikke bør respektere den; man bør jo bare respektere de lover man er enige i. Det finnes fortsatt lover som beskytter ytringsfriheten, men det er mange som mener at den beskytter retten til å spre løgner og retten til å fremsette krenkende ytringer mot svake grupper, og dersom vi går inn for at Stålsett ikke bør tiltales så sier vi at de som ikke liker ytringsfriheten ikke bør respektere den, man bør jo bare respektere de lover man er enige i.
Vårt syn er at man bør respektere alle lover som finnes (dette gjelder i Norge i dag), og dette gjelder også lover som vi er uenige i. Det finnes fortsatt en rekke gode lover som beskytter visse aspekter av den enkeltes frihet, liv og eiendom. Grunnen til at de fleste lovene som finnes krenker individuell frihet kommer av at frihetsidealet står svært svakt i dagens kultur, dvs. de utallige ulovene som finnes i lovverket har en enormt bred oppslutning. Dersom vi går inn for en linje som sier at man bare bør respektere de lover man liker så er det ikke bare ulovene som vil bli brutt i enda større grad, det som vil skje er at de lovene som beskytter liv, frihet og eiendom, vil bli brutt i enda større grad enn dagens ulover tillater. Det er altså vi som er tilhengere av frihet som vil tape mest dersom ideen om at man bare bør følge de lovene man liker får større oppslutning.
Sagt på en annen måte: sier man at Stålsett bør gå fri sier man også at de som ikke liker eiendomsrett og ytringsfrihet kan stjele og naske og gå til angrep på de som fremmer krenkede ytringer så mye de bare vil.
Vårt syn er at Stålsett bør dømmes og straffes for å ha brutt loven, men at loven bør endres: det bør være fri innvandring, man bør kunne jobbe helt uten noen innblanding fra staten, og man bør ikke ha noen rett til å motta trygd eller noen annet fra staten (borsett fra beskyttelse mot initiering av tvang). Målet skal være å avvikle alle statlige trygdeordninger, men de som er blitt tvunget til å betale inn til disse ordningene bør få ut i samsvar med det som de har betalt inn.
Med andre ord: dagens lover bør følges, og alle lover som krenker frihet bør fjernes på vanlig demokratisk vis, dvs. via oppslutning i folket. Oppfordring til og likegyldighet overfor lovbrudd vil ende i lovløshet og kaos og anarki, som er noe alle vil tape på.