Biden

I dag, 20. januar 2025, går Joe Biden av som USAs president. Vi har skrevet om ham en rekke ganger tidligere, men her skal vi kun meget kort oppsummere hans presidentperiode. Før han var president var han mangeårig senator, og visepresident for Obama. Han ble dog ikke funnet verdig til å bli Obamas etterfølger; som Demokratenes kandidat da Obama måtte gå av etter to perioder ble den svært usympatiske Hillary Clinton valgt. Ved valget i 2016 tapte hun mot outsideren Donald Trump, som i etablerte politiske miljøer var svært upopulær. Demokratene hadde store problemer med å finne en egnet motkandidat ved valget i 2020, de fant ingen som var egnet, men den som var minst uegnet var altså Joe Biden. 

Valget 2020

Til tross for at han praktisk talt ikke drev valgkamp (dette var i den perioden hvor det var nærmest forbudt å arrangere møter på grunn av corona-hysteriet) fikk Joe Biden et rekordstort antall stemmer. (Her er tall for vinnerne i presidentvalgene fra og med år 2000 i millioner stemmer:  Bush: 50,5; Bush 62,0; Obama: 69,5; Obama: 66,0; Trump: 63,0; Biden: 81,3, Trump: 77,3 – Biden fikk altså i 2020 15 millioner flere stemmer enn da Obama ble gjenvalgt åtte år før).

Til tross for at han var sterkt svekket på grunn av alder allerede før han ble innsatt som president i 2020 og at han viste stadig sterkere tegn på demens i hele presidentperioden, bestemte han seg for å søke gjenvalg i 2024. Hele partiapparat sluttet opp om dette, og i nominasjonsprosessene i det Demokratiske partiet fikk han mer enn 14 millioner stemmer. I juni ´24 var det ikke lenger mulig for noen å benekte at Biden åpenbart var dement, og han ble presset til å trekke seg fra valgkampen. Partiet hadde da ingen annen mulighet enn å la den ikke spesielt dyktige og ikke spesielt sympatiske visepresidenten Kamala Harris bli det Demokratiske partiets kandidat. Selv om hun fikk cirka 75 millioner stemmer ved valget tapte hun altså klart mot Republikanernes Donald Trump. 

Bidens beslutning om å stille til gjenvalg var åpenbart en avgjørende årsak til at Demokratene ikke stilte med en brukbar kandidat ved valget. Hadde Biden innsett at han ikke ville blitt gjenvalgt, eller hadde hans nærmeste fortalt ham at han ikke var i stand til å stille til valg, ville partiet hatt tid til å finne en egnet kandidat. Å stille til gjenvalg var en av Bidens mange dårlige beslutninger. 

Dårlige presidenter

Historikere har nærmest latt det gå sport i å kåre USAs dårligste president, og en nokså kjent bok – Star-Spangled Men – har plassert Jimmy Carter på øverst på denne ikke spesielt ærefulle seierspallen. Men denne boken kom i 1999. Hvis jeg skulle skrevet en bok nå ville jeg nok plassert en gruppe øverst på seierspallen sammen med Carter: Nixon, Obama og – Biden.

Vi har skrevet et stort antall artikler om amerikanske presidenter her på Gullstandard, og et par av dem er linket til nedenfor, men det vi skal kort se på nå er noe av det Biden har gjort i sin presidentperiode. 

Økonomi

La oss først kort se på økonomien. Bill Clinton er kjent for flere ting, men en av dem er uttrykket «It´s the economy, stupid», et uttrykk som er ment å si at de som har størst innflytelse på velgerne når de skal stemme er tilstanden i økonomien. 

Det er noe sannhet i dette uttrykket, men kun den første fasen av Bidens fire år var preget av den dårlige økonomien, noe som først og fremst kom til uttrykk i en betydelig prisstigning. Økonomien var altså nokså dårlig, men det korrigerte seg etterhvert. De siste par årene har økonomien i USA vært relativt god: lav arbeidsløshet, liten prisstigning. Allikevel tapte Demokratene: Folk husket det som hadde skjedd de første årene under Biden, og ville derfor ikke stemme på ham igjen: Folk flest liker ikke at prisene stiger, og den som er president når dette skjer blir sjelden gjenvalgt. Det var noe slikt som skjedde med Carter: på slutten av 70 tallet-var det stor prisstigning og stor arbeidsløshet i USA, og han ble ikke gjenvalgt i 1980. Etter dette burde både Biden og hans nærmeste rådgivere forstått at sannsynligheten for gjenvalgt var liten.  

Biden har også en rekke ganger foreslått å ettergi studielån. Dette innebærer at personer som har søkt og fått studielån og som er forskjellige grunner ikke har betalt tilbake får sine studielån betalt av skattebetalerne. Dette er et kolossalt støttebeløp som da gis til personer som har oppført seg uansvarlig; de som selv har betalt ned sine studielån vil ikke nyte godt av denne støtteordningen. Dette er enda et eksempel på at støtteordninger belønner de uansvarlige og straffer de ansvarlige. Dette var ikke populært hos de som hadde betalt ned sine studielån, og heller ikke hos de som har en sans for rettferdighet i den økonomiske politikken. Biden forsøkte å gjennomføre dette ved et såkalt «executive order», men han hadde ikke myndighet til å gjøre dette, og forslaget ble stoppet i Høyesterett.

Biden var heller ingen frihandelstilhenger; stort sett beholdt han de tollsatser som hans forgjenger Donald Trump har innført. Biden var også imot at utenlandske aktører skulle få kjøpe amerikanske selskaper; det mest kjente eksemplet er antagelig at japanske Nippon Steel ikke fikk anledning til å kjøpe US Steel. Begrunnelsen for disse standpunktene var å henvise til USAs strategiske interesser, men verdens viktigste produsent av chips er Taiwan, og Nippon er japansk, og både Taiwan og Japan er nære alliert av USA. Det er all grunn til å anta at den reelle begrunnelsen var annerledes enn det som var den formelle begrunnelsen, dvs. ulike former for direkte statsstøtte til amerikanske bedrifter.

Utenriks

Etter at president Trump hadde inngått en avtale med Taliban om å trekke amerikanske styrker ut Afghanistan, ble den gjennomført under president Biden. Men tilbaketrekningen var så totalt inkompetent utført at Taliban ble sittende igjen med enorme mengder amerikansk militært utstyr inkludert våpen og ammunisjon, og 13 amerikanske tjenestemenn mistet livet. Du også all grunn til å regne med at afghanere som hadde samarbeidet med amerikanerne ble tatt av dage på grusomme måter. Aftenposten oppsummerte dette slik en overskrift: «Alt gikk galt da USA trakk seg ut av Afghanistan.»

Denne tilbaketrekning viste også USAs svakhet, og var åpenbart en sterkt medvirkende til at tyranner og terrorister fikk blod på tann. Etter dette ble det kraftige opptrapping av krigene mot Israel og Ukraina. Bidens svakhet og inkompetanse førte altså til at kriger ble utløst. 

Biden har også forsøkt å presse Israel til å være mer ettergivende overfor terroristgrupper som Hamas og Hezbolla, men Israels statsminister Netanyahu har etter det som skjedde 7. oktober 2023 vært villig til å stå imot presset. (Men når Donald Trump kom på banen i januar ´25 la han ytterligere press på Israel for å få dem til å oppgi krigen før Hamas var knust. Når Israels myndigheter ble presset både av president Biden og av president Trump, ble presset så stort at de inngikk våpenhvileforhandlinger med Hamas. En rekke Hamas-sympatisører, blant dem Norges utenriksminister, var svært tilfredse med at denne våpenhvileavtalen ble inngått.)

Biden har også vært alt for ettergivende overfor Iran. 

Biden har heller ikke støttet Ukraina i den grad han burde; Ukraina har fått verbal støtte og en god del våpen og en god del penger, men det har vært sterke restriksjoner fra USAs side på hvordan Ukraina kunne bruke de våpnene de har fått fra USA. Dette har dessverre gjort det vanskeligere for Ukraina å bekjempe Russlands invasjon. 

Den militante islamistiske gruppen som går inn navnet Houtiene (og som holder til vest i Yemen) har fra november 2023 angrepet skipsfarten som passerte Adenbukten. Dette førte til at en rekke rederier endret rutene for sine skip, noe som innebar at transportene tok svært mye lenger tid. USA kunne ha eliminert Houtienes angrepsmuligheter etter en meget kort militær aksjon, men det har Biden valgt å ikke gjøre. Houtienes motivasjon var å delta i krigen mot Israel; de hevdet innledningsvis at de kun angrep israelske skip, noe som ikke var korrekt. (Etterhvert valgte Israel å iverksette kraftige angrep mot Houtiene.) 

Transer

Tunge aktører i det Demokratiske partiet presset Biden til å være ettergivende overfor det mest ytterliggående venstreorienterte woke-hysteri. (Biden selv var antagelig nokså moderat på dette punktet, men han var svak og lot seg presse.) Blant annet innebar dette for det amerikanske forsvaret at kvinner og transer og personer som hører inn i lignende kategorier skulle anses som likeverdige som soldater i hæren. Dette førte naturlig nok til at rekrutteringen til hæren sank drastisk. (En annet grunn som kan nevnes her er at mange lot være å verve seg pga. pålegget om å bli vaksinert mot corona, et pålegg som også førte til at mange måtte slutte i det militære.) 

Biden støttet også at menn som gjennomgikk såkalte kjønnsskifteprosesser skulle få stille i kvinneklassen i ulike idrettsgrener. 

Ytringsfrihet 

Bidens administrasjon presset aktører som Facebook til å ikke publisere visse opplysninger om corona-epidemien og corona-vaksinene. Lederen for Facebook, Mark Zuckerberg, innrømmet dette for noen få dager siden. 

Under størstedelen av Bidens presidentperiode har det vært snakk om å forby TikTok. TikTok har et langt større ytringsrom enn plattformer som Facebook og YouTube, men den formelle begrunnelsen for et forbud har vært at kinesisk eide TikTok kunne brukes til å overvåke amerikanske brukere. Sterke aktører i USA har krevd at TikTok enten må forbys eller selges til amerikanske eiere. Nå, helt mot slutten av Bidens periode, er det ikke avklart hva situasjonen vil bli med hensyn til TikTok, men som man kunne forvente har Donald Trump snudd 180 grader på dette spørsmålet: han var opprinnelig for et forbud, men nå ser han ut til å mene at TikTok skal få fortsette å operere slik de har gjort. 

Et av de viktigste prinsippene i USAs konstitusjon er vernet om ytringsfriheten («Congress shall make no law … abridging the freedom of speech, or of the press», fra Bill of Rights), og at Bidens regime har krenket ytringsfriheten så grovt som de har gjort her er enda et tegn på at det er noe alvorlig galt med Bidens politikk. 

Rettsapparatet

Under Biden har både FBI, CIA og politiet trakassert enkelte av Bidens politiske motstandere, og dette inkluderer ikke bare politiske motstandere som Donald Trump og noen av hans allierte, men også kristne menigheter og abortmotstandere. Dette er en skandale. Det er ikke uvanlig at IRS – Det amerikanske ligningsvesenet – viser stor interesse for aktører som tilhører den politiske opposisjonen, og dette har vært vanlig både under Republikanske og Demokratiske presidenter. Men at FBI, CIA, politiet og rettsapparatet har operert på den måten de har gjort under Biden, er, så vidt vi kan se, unikt i amerikansk historie. (Det er ventet at et meget stort antall dømte og fengslede personer vil bli benådet av president Trump umiddelbart etter hans innsettelse.)

Det er vanlig at presidenter, spesielt mot slutten av sine presidentperioder, benåder utvalgte personer som sitter i fengsel eller som kan dømmes til ulike type straff. På Wikipedia finnes det en liste over antall benådninger som ulike presidenter har gjennomført, og vi gjengir tallene for de seks siste: 

Bush sr: 77, 

Clinton: 459, 

Bush jr: 200, 

Obama: 1927, 

Trump: 237, 

Biden: 8064. 

En av de som ble benådet av Biden var hans sønn Hunter Biden. Vi skal ikke gå inn på Biden jr. forbrytelser, men Biden og hans pressesekretær ble gjentatte ganger spurt om Biden kom til å benåde sin sønn, og svaret var hver gang at han ikke kom til å gjøre dette. Men i desember 2024 snudde Biden 180 grader på dette spørsmålet. 

Grensen mot Mexico

Det finnes et omfattende lovverk som legger hindringer i veien for de som vil komme til USA for å skape seg et bedre liv ved å jobbe og leve som et normalt, fritt menneske. Men dette lovverket blir liten grad overholdt, og det er beregninger som tyder på at det finnes om lag 10 til 11 millioner ulovlige innvandrere i USA. De siste årene er det også kommet et stort antall ulovlige innvandrere over grensen fra Mexico, det er bare kommet inn uten å følge noen som helst av de lover og bestemmelser som gjelder. (Enkelte delstater har allikevel gitt ulovlige innvandrere full rett til slike ting som skolegang og helsetjenester på skattebetalernes regning.) Dette har opprørt svært mange i USA. 

Donald Trump lovet å sette en stopper for denne ulovlige innvandringen, og han fikk et betydelig antall stemmer bare på grunn av dette. Det kan være legitime grunner til å protestere mot ulovlig innvandring, men det er all grunn til å tro at mye av motstanden skyldes utbredt fremmedfrykt og rasisme i USAs befolkning. Dessverre er USAs kultur spesielt de siste 20-25 årene er blitt mer og mer kollektivistisk, og kollektivisme resulterer i rasisme og fremmedfrykt.    

Det er dog sant at enkelte ulovlige innvandrere har begått forbrytelser, i enkelt tilfeller svært grove forbrytelser, men de fleste ulovlige innvandrere er i normale jobber og lever normale liv. Totalt sett er det også slik at voldskriminaliteten har gått ned de siste årene. 

Energi

«On his first day in office, President Biden  canceled a presidential permit  for the Keystone XL pipeline…». Like rask som dette reverserte Biden Trumps klimapolitikk -Trump ønsket ikke å prioritere meningsløse og kostbare forsøk på å forhindre global oppvarming/klimaendringer ved å legge restriksjoner og avgifter på bruk av fossilt brennstoff. Biden har altså kjørt klimahysteriet for fullt, og har lagt store restriksjoner på produksjon av pålitelig energi. En overskrift sier følgende: «Biden cancels last oil and gas leases in Alaska’s Arctic Refuge, overturns sales held by Trump». 

Bidens energipolitikk førte bla. til at bensin steg kraftig i pris. I juni 2022 var prisen over 5 dollar per gallon, men etterhvert landet den på ca 3,5 dollar. Hvis vi går tilbake til cirka år 2000 var prisen ca 2 dollar per gallon. Under Trump lå prisen på 2,5 dollar. (Langt mer info om dette er å finne på en link fra Forbes nedenfor. ) Men dollaren har altså også sunket noe i verdi….   

Flere delstater fikk også problemer med strømforsyningen; årsakene var slike ting som satsing på sol- og vindenergi, og at strømnettet ikke ble vedlikeholdt i den grad som det burde.  (Ansvar for strømforsyningen i ligger på delstatene, men mange delstater fører en politikk som er i samsvar med den president Biden står for.)

Det siste 

Noen få dager før han skulle gå av som president holdt Biden en siste tale, og VG oppsummerte hovedpoenget slik: «Joe Biden med avskjedstale: Advarer mot oligarki i USA. Kort tid før Donald Trump tar over som president, advarer Biden mot for mye makt i hendene på noen få, superrike personer.»

Men det er slik det blir – må bli – når økonomien blir mer og mer regulert. Jo flere reguleringer som blir presset ned over en økonomi, jo mer rigid blir den, jo mindre fleksibel blir den, og jo vanskeligere blir det å komme seg opp og jo vanskeligere blir det også å bevege seg ned på velstandsstigen (for å kalle det det). 

(Reguleringer er statlige begrensninger på hva private kan gjøre med det de eier. Reguleringer går på alt fra hva man kan bygge, hvor man kan bygge, hvilke arbeidsbetingelser man kan ha for sine ansatte, hvilke lønninger de ansatte skal ha, hvilke tilbud de ansatte skal få fra arbeidsgiveren, hvilke aktører som kan selge og produsere hva og hvor, hvilke firmaer som kan transportere var mellom hvilke områder, hvilke betingelser banker må sette for å låne ut penger, hvilken sammensetning styret kan ha, og så videre. Jo flere det reguleringer der, jo vanskeligere blir det å drive virksomheter, og det er virksomheter som bedriver verdiskapning).

I en regulert økonomi vil mer og mer makt blir samlet på færre og færre hender, og de rike vil forbli rike og de mindre rike vil ha stadig større vanskeligheter med å bli rike.

Presidentene Carter og Reagan lettet noen på de utallige reguleringer som fantes, men etter at Reagan gikk av i 1989 er den amerikanske økonomien blitt mer og mer og mer regulert – noe som altså har ført til at den økonomiske veksten er blitt svak, til at samfunnet er blitt mer og mer rigid, og til at vanlige folk har hatt en langt dårligere velstandsutvikling enn de kunne og burde ha hatt. Og selvsagt også til at de som er kommet høyt opp på den økonomiske rangstigen i stor grad forblir der. 

Biden påpeker et reelt problem, men løsningen er å frislippe økonomien – en politikk som er stikk i strid med den som Biden – og også Trump – står for.

Dement 

Og som nevnt innledningsvis: Biden var åpenbart sterkt mentalt redusert allerede før han ble innsatt som president, og hans nærmeste stab og nærmeste medarbeidere og nærmeste familie gjorde sitt beste for å dekke over dette. 

Daily Mail 19/12-24: «White House Biden health cover-up blown wide open in bombshell report: Joe was senile from day one of presidency». 

Daily Mail 20/12-24: «The Biden Administration launched an extensive,  deliberate and years-long cover-upin attempt to hide his ailing mental state, a new  explosive investigation by The Wall Street Journal  has exposed. The bombshell report revealed how Biden’s team hired a vocal coach, put other officials into roles usually occupied by the president, scrapped meetings on his ‘bad days’, and kept him at arm’s length from his own Cabinet members.» (link nedenfor). 

Det er vanskelig å si hvilken innflytelse på fiendtlige aktører det har hatt at Biden gang på gang viste seg som en meget forvirret person ved en rekke anledninger der statsledere møttes. 

Har dette hatt en betydning for politikken som er blitt ført? «Speaker» Mike Johnson forteller følgende: Selv om land i Europa ønsket å kjøpe LNG fra USA (noe de ville gjøre heller enn å kjøpe energi fra Russland), hadde Biden iverksatt en «executive order» som forbød forbød bygging av nye terminaler for slik eksport fra USA. Johnson forsøkte å få til et møte med Biden hvor han ville diskutere dette, men Bidens stab gjorde sitt beste for å hindre  at et slikt møte kom i stand («Beklager Mr Speaker, presidenten har ikke tid til å treffe deg»). Når Johnson omsider fikk arrangert et møte med Biden dette spurte han hvorfor presidenten hadde forbudt slik eksport, og da benektet Biden at han hadde gjort dette; Biden hevdet at han ikke hadde forbudt eksport av LNG, kun at han hadde utstedt en «executive order» om å studere effekter av bruk av LNG. Johnson sier at han er overbevist om at Biden ikke løy, Johnson mener at Biden virkelig trodde at han kun hadde utstedt en ordre om å studere effekter ev LNG. (Johnsen forteller om dette på en link nedenfor.)  

At et betydelig apparat dekket over Bidens demens er en skandale og en forbrytelse av historiske dimensjoner. Man kan diskutere hvorvidt Biden selv er ansvarlig for dette – en person som er dement mister forståelsen av sin egen situasjon, men uansett er det Biden selv som er formelt ansvarlig for det hans stab gjør. 

Trump

Dette er høyst sannsynlig det siste vi skriver om president Biden. Fra og med i dag skal altså Donald Trump igjen være USAs president og det mest optimistiske vi kan håpe på er at han i svært liten grad vil gjennomføre det han har sagt han skal gjøre. 

Vi er svært lei av Donald Trump vi har skrevet svært mange artikler om ham og vi har svært liten respekt for han som person og som politiker. Han er god på energipolitikk, men er forferdelig dårlig på alt annet. 

Vi holder det som mest sannsynlig at det kommer til å bli svært vanskelig for både verden og USA med Trump som president. 
.

.

.

.

https://www.vg.no/nyheter/i/nyXndB/joe-biden-med-avskjedstale-advarer-mot-oligarki-i-usa

https://www.forbes.com/sites/rrapier/2023/03/08/average-gasoline-prices-under-the-past-four-presidents/

https://www.dailymail.co.uk/news/article-14210053/white-house-conceal-joe-biden-decline-hired-voice-coach.html?fbclid=IwY2xjawH0RKdleHRuA2FlbQIxMQABHdxhvwV0oKP-iuTUrymLUthjIK3mMNfLHNEqtFI5ceEgaZHFi_lMrdgwDw_aem_UH9iiw0f0VDjrEqmCcB6tg

https://www.dailymail.co.uk/news/article-14213159/joe-biden-senile-presidency-gaffes-stumbles-mental-decline-scandal.html

https://www.dailymail.co.uk/news/article-14211289/Joe-Biden-health-Jill-exposed-MAUREEN-CALLAHAN.html

https://www.dailymail.co.uk/news/article-14211289/Joe-Biden-health-Jill-exposed-MAUREEN-CALLAHAN.html

https://www.aftenposten.no/verden/i/eJk7og/alt-gikk-galt-da-usa-trakk-seg-ut-av-afghanistan-naa-kommer-oppgjoeret

https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_people_pardoned_or_granted_clemency_by_the_president_of_the_United_States

Mike Johnson 

Hva består rikdom av?

Spørsmålet i overskriften kan tolkes på flere forskjellige måter, men her skal vi kun se på en av dem. Vi skal ta utgangspunkt i et par plakater som spres på ulike sosiale medier. Disse plakatene tyder på at de som sprer dem, og som åpenbart slutter opp om budskapet i dem, har svært liten forståelse for hva rikdom består i. 

Den ene plakaten har følgende tekst: «If a monkey hoarded more bananas than it could eat, while most of the other monkeys starved, scientists would study that monkey to figure out what the heck was wrong with it. When humans do it, we put them on the cover of Forbes». Over denne teksten er plassert et fotografi av Elon Musk. 

Den andre plakaten har denne teksten: «Hvis Elon Musk delte sin enorme formue med de 8 milliarder mennesker som finnes ville all fattigdom blitt eliminert» (formuleringen er antagelig satt noe på spissen, men poenget skulle være rimelig klart).

Det er flere punkter man kunne kommentere her, men la oss begynne med apekatten. Apekatten har bananer, og bananer kan i hovedsak kun brukes til mat. Videre, denne maten blir ødelagt hvis den lagres for lenge. 

Det er lett å være enig i at dersom en apekatt hadde mange bananer og mange apekatter sultet, så vil det være riktig at apekatten ga noen bananer til sine artsfrender. (Vi ser bort fra den utfordring det ville være å overtale en apekatt til å gjøre noe slikt.) Tilsvarende, dersom en person har langt mer mat enn han kan spise og mange rundt ham sulter, er det helt rimelig at han deler det han har av mat med de som er omkring ham. (Vi ser bort fra årsakene en slik situasjon: at én er rik og at mange sulter, etc.)

Men hvordan kan formuleringen på plakaten overføres til en rik person representert ved Elon Musk? Det en rik person eier er ikke mat som blir uspiselig etter kort tid, det er en rik person eier er i all hovedsak heller ikke penger/kontanter (sedler og mynter). Det er en rik person eier er slike ting som bygninger, fabrikker, transportmidler (biler, båter, fly), satellitter, produksjonsanlegg, datamaskiner, produksjonsmetoder, patenter, plattformer, systemer for distribusjon, spesielle dataprogrammer, aksjer, verdipapirer, obligasjoner, og så videre. 

Verdien av disse tingene blir vurdert, og en persons formue blir anslått til å være summen av disse verdiene. Dersom en person er verdt én milliard så har han neppe en milliard kr. i banken (og heller ikke gjemt i madrassen); det han har er eiendommer (av den typen vi ramset opp over) som til sammen vurderes til å være verdt én milliard. 

Hvis denne milliardæren skal dele ut penger må han da som regel selge en del av det han eier. 

Det en rik person eier er som regel ting som brukes i produksjon av varer og tjenester som det er etterspørsel etter, dvs. ting som folk ønsker å kjøpe, ting som gjør disse kjøpernes liv bedre enn det ellers ville ha vært. 

Dersom en rik person blir presset til å selge noe han eier, betyr dette at det han selger blir overlatt til personer som er mindre dyktige til å disponere denne eiendommen. Da blir produksjonen som eiendommen står bak mindre effektiv, noe som innebærer at varene blir dyrere og dårligere.  

Dersom en rik person selv velger å selge noe han eier, betyr det at han har kommet til at det han selger vil bli bedre disponert av andre aktører. 

Per i dag skal Elon Musk visstnok være verdt mer enn 400 milliarder dollar, men dette er da ikke kontanter – mynter, sedler –  han har på en bankkonto eller i en pengebinge, dette er anslått verdi av de tingene han eier og som er av den typen vi ramset opp over. (Hva han er verdt kan variere sterkt: hvis for eksempel flere innser hvor uegnet elbiler egentlig er, vil verdien av Tesla synke drastisk.)

Et Google-søk på hva Elon Musk eier sier blant annet følgende: «Han grunnla SpaceX, Neuralink og The Boring Company, er investor og direktør i Tesla, eier av X (tidligere Twitter) og medgrunnlegger i nettbanken X.com som senere fusjonerte med Confinity som står bak blant annet PayPal. Han var også den største eieren og styremedlem i SolarCity, som ble kjøpt av Tesla i 2016.» 

Å sammenligne Elon Musk med en som eier mat og som ikke vil dele når andre sulter, er da fullstendig meningsløst. De tingene som Elon Musk og andre rike eier må eies av noen, og dersom de er eid av dyktige folk blir disse ressursene bedre utnyttet enn dersom de eies av mindre dyktige folk. 

Firmaer som representerer mye kapital er blitt store fordi de produserer varer/tjenester som mange finner nyttige og som mange derfor er villig til å betale for å kjøpe/benytte. Å kunne benytte tjenester fra store firmaer er uttrykk for velstand. Å ha mulighet til å kjøpe en fin bil, benytte Internett, benytte flyselskap når man skal reise, ha tilgang til et helsevesen som har avansert medisinsk utstyr, og så videre, er svært gode og nyttige ting og det er altså uttrykk for høy velstand. 

Dersom man skal kunne ha avanserte produkter og tjenester må disse være resultat av R&D (også på norsk bruker man ofte det engelske utrykket «research and development» når et firma skal utvikle nye produkter firmaet kan produsere og selge), og for å drive R&D må man ha kapital. Ofte mye kapital. Grunnen til dette er at R&D skaper et behov for alt fra råvarer til bruk av laboratorier og verksteder, og at de som utfører R&D må ha lønn i en periode de ikke produserer noe som kan selges: i denne perioden representerer de derfor kun utgifter og ingen inntekter. Akkumulert kapital er et resultat av at private firmaer har produsert og solgt en vare/tjeneste det har tjent penger på, og firmaet kan da bruke noe av det som er tjent til å ansette folk og bruke penger og andre ressurser til å utvikler nye og avanserte produkter. 

Du trenger ikke spesielt mye R&D for å kunne sy en bukse eller bake et brød, men det kreves mye R&D for å utvikle og produsere datamaskiner, roboter, fly, biler, MR-maskiner, etc. Hva slags produkter som kan komme i fremtiden, vel, det får vi se når dagens R&D bringer resultater….

Å utvikle datamaskiner og fly og avansert medisinsk utstyr ville ikke ha kunnet skje dersom det ikke hadde vært vært mulig for private å opparbeide stor kapital. 

Dersom staten fører politikk som innebærer at det blir vanskelig å akkumulere kapital, f.eks., ved stor kapitalbeskatning, vil dette føre til mindre R&D, og dette betyr igjen at velstandsveksten vil svekkes og etter hvert opphøre.

(Men kan ikke staten beskatte og derved opparbeide kapital og bruke dette til å investere i nyttige produkter? Staten gjør det de mest innflydelsesrike pressgruppene foretrekker. For noen tiår siden brukte staten enorme beløp på jernverket i Mo i Rana, noe som var en nokså feilslått investering, og av senere investeringer kan vi nevne batterifabrikker og havvind. For å si det forsiktig: disse investeringene har ikke vært lønnsomme, det har vært enorme pengesluk. Svaret på spørsmålet om hvorvidt staten kan investere i nyttige/verdiskapende prosjekter er Nei (selv om det kan finnes et og annet unntak)).  

Det at rike folk er rike fører altså til velstandsvekst. Å ta fra de rike vil føre til redusert velstand. Hvis man sier at man bare skal litt ta litt fra de rike så ser man bort fra dynamikken i det statlige omfordelingssystemet man da har bygget opp. Litt statlige utgifter for å hjelpe de svake eller noen viktige bedrifter/bransjer fører til at staten tar mer og mer fra flere og flere, og staten vil vokse og vokse og vokse. Og jo større staten er, jo mindre blir velstandsveksten. Og hvis staten bare fortsetter å vokse vil etter hvert velstanden synke.  

Hvis man ikke hadde hatt muligheten til å akkumulere kapital ville det ført til at folk flest bare produserte for eget forbruk og for å kunne bytte det de produserte med andre ting. Små grupper av mennesker ville da ha bakt sitt eget brød, jaktet på sitt eget kjøtt, plukket sine egne bær, bygd sine egne hus, sydd sine egne sko, laget sine egne klær, vevet sine egen tepper. De ville også kunne lage keramikkvarer (kopper og kar) og tepper og pledd og andre husflidsartikler for bytte på noe vi i dag ville ha beskrevet som et loppemarked. Men det ville ikke ha vært mulig å utvikle biler og PCer og hjerte-lunge-maskiner. Velstanden ville altså vært svært lav.  

Ja, det er dessverre korrekt at fattigdom er utbredt i betydelige deler av verden, men løsningen på dette er ikke å ta penger fra de rike og gi til de fattige. 

Fattigdom forekommer i områder hvor det ikke er mulig å akkumulere kapital, hvor det ikke er respekt for eiendomsretten, hvor det er betydelig korrupsjon i politi- og rettsapparat, og/eller hvor det å arbeide for å tjene penger for å skaffe seg et bedre liv er ansett som noe mindreverdig (alle kjenner dette sitatet: «samle eder ikke skatter på jorden»). 

Vi kan oppsummere med å si at velstand er en god ting, og at velstand forutsetter respekt for eiendomsretten. Dette innebærer en fri økonomi, stabile penger, og et ukorrupt politi- og rettsapparat. Og at rike folk får beholde rikdommen de har opparbeidet ved produktivt arbeid. 

Jo mer disse prinsippene er innarbeidet i kulturen og samfunnsstrukturen (f.eks. i lovverket og i undervisningsapparatet), jo mere velstående er samfunnet. Jo mindre disse prinsippene er innarbeidet i kulturen og samfunnsstrukturen, jo fattigere er samfunnet. 

Å ta pengene fra de rike vil føre til voksende fattigdom for flere og flere. Å gi penger til de fattige vil ikke gjøre dem velstående eller rike.  

Det er kun arbeid som gir voksende velstand, og jo større mulighetene er til å akkumulere kapitaler,  jo høyere kan velstanden bli, og velstanden vil komme stadig flere til gode. Det forutsetter altså respekt for eiendomsretten, fri økonomi, og stabile penger. 

Og som alle kan se i dag: politikken som føres på disse tre punktene i alle land i Vesten er stikk i strid med de prinsippene som kan gi velstand.

Kort sagt: Hvis det blir umulig å bli rik, blir man redusert til å leve fra hånd til munn med selvberging og husflid som eneste økonomiske aktivitet, og brød og kjøtt og melk og klær og tepper og pledd og keramikk er det eneste som finnes av forbruksvarer.  

Er dette for pessimistisk? Dessverre har man en rekke ganger sett at land som har vært noenlunde velstående har ført en politikk som innebar høyt skattenivå, mye reguleringer av næringslivet, ingen frihandel – og disse landene er da blitt fattige i løpet av relativt kort tid. 

Det er selvfølgelig et godt stykke igjen til at Norge blir et fattig land, men vi ser at andelen av befolkningen med økonomiske problemer øker, og vi ser også at den økonomiske veksten er lavere enn den var for bare noen få tiår siden. 

Utviklingen går ikke i riktig retning, og det at budskapet på de to plakatene vi siterte innledningsvis har oppslutning viser at idéene som kan gi velstand dessverre ikke har så stor oppslutning som de burde ha.  .

.

.

.

Appendiks: Tall som viser utviklingen i norsk økonomi. 

Økonomisk vekst i Norge (vekst i BNP per innbygger):  

1950-1970: 4,3 % 

1970-1990: 3,6 %

1990-2010: 2,6 %

2011: 1,4% 

2013: -0,2%

2015: 0,9 %

2017: 1,5 %

2019: 0,1%

2021: 3,4%

2023: 0,7%

SSB: «Svak utvikling i norsk økonomi i 2023. Bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge økte 0,7 prosent fra 2022 til 2023, målt i faste priser. Norsk økonomi utviklet seg tilnærmet flatt gjennom 2023 og vokste kun 0,2 prosent i 4. kvartal.» 

Vi skyter inn at dette er kompliserte tall, det er mange forskjellige typer beregninger man kan bygge på – f.eks. skal man regne med oljen eller kun se på fastlandsøkonomien? BNP er også et mål som noe tvilsomt mht å måle reell velstandsøkning. Tiltakene som hadde som begrunnelse å begrense Corona-epidemien hadde også en betydelig negativ effekt på økonomien, og etter hvert som de ble opphevet fikk man en nokså sterk økonomisk vekst, dvs. i 2021.   

Hovedpoenget er dog at tallene viser en tydelig tendens: en årlig økonomisk vekst på om lag 4 % fra ca 1950 til ca 1990, og en økonomisk vekst om lag 1 % fra ca 2010 til 2020. Dette er resultat av at næringslivet i voksende grad ble rammet av offentlige reguleringer og av et stadig mer tyngende skatte- og avgiftsnivå – Som er et uttrykk for det er synd at man kan øke velstanden ved å ta fra de rike.

https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/langvarig-vekst-i-norsk-okonomi

https://fn.no/Statistikk/oekonomisk-vekst?country=42264

https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/nasjonalregnskap/statistikk/nasjonalregnskap/artikler/svak-utvikling-i-norsk-okonomi-i-2023

Norge i 2025

I år er det valgår, og per i dag er det mye som tyder på at vi får et regjeringsskifte etter valget i september. 

Årsaken til dette er at det er stor misnøye med mye av det som skjer. Ikke bare har det som tradisjonelt har vært Norges største parti, Arbeiderpartiet, nå en oppslutning på godt under 20 %, det av de store partiene som er minst likt de andre partiene, FrP, har i enkelte meningsmålinger en oppslutning på over 25 %. 

En negativ utvikling 

Men hvorfor? På en rekke områder har vi sett i det siste sett en negativ utvikling: kriminaliteten øker, det er problemer i skolen (både mht. dårlige resultater og vold fra elever mot lærere), andelen av befolkningen som er på en eller annen form for trygd heller enn i arbeid øker – noe som også har sammenheng med at befolkningens gjennomsnittsalder øker, noe som igjen har sammenheng med at antall barnefødsler i en lang periode har vært nedadgående. Videre, strømprisene har i enkelte perioder vært svært høye (selv om de over tid ikke er så mye høyere enn de var for en god del år siden), statsbudsjettets utgifter øker – og staten bruker langt mer enn den tar inn i skatter og avgifter (ca 400 mrd kr hentes fra oljeinntektene), og skattetrykket har økt kraftig for enkelte skatteytere. 

Vi nevnte at antall barnefødsler er sterkt nedadgående. Omkring 1970 var fruktbarhetstallet 2,5 per kvinne, fra ca 1980 til ca år 2005 lå det på ca 1,8, og i dag er det ca 1,4. Som kjent må dette tallet være ca 2,1 for at befolkningen skal opprettholdes. Vårt syn er at dersom en befolkning ikke klarer å opprettholde seg gjennom fødsler så er det noe alvorlig galt med kulturen. Et viktig element her er fremtidsoptimisme: dersom befolkningen ser positivt på fremtiden er det grunn til å anta at fruktbarhetstallet vil være høyere enn dersom befolkningen har et pessimistisk syn på fremtiden. Når fruktbarhetstallet synker drastisk er det et tegn på at folk flest ikke ser lyst på fremtiden.  

Men tilbake til økonomien. «Konkurstallet i Norge er nå tilbake på nivået fra før pandemien. Konkursene vokser også i omfang og rekkevidde. I 2024 gikk totalt 3954 bedrifter konkurs i Norge – en økning på fem prosent fra i fjor … Det er det høyeste antallet konkurser siden 2019 – det siste året før coronapandemien. I snitt gikk 16 bedrifter konkurs hver eneste virkedag i 2024. I desember i år [2024] gikk 328 bedrifter konkurs, noe som er en økning på sju prosent sammenliknet med samme måned i fjor… – Året har vært preget av et høyt konkursomfang, og vi har sett at stadig større bedrifter går konkurs. Økonomisk usikkerhet skaper betydelige utfordringer for mange norske bedrifter…» (børsen, link nedenfor).

Og det er mer: «- Norge bruker dobbelt så mye av bruttonasjonalprodukt på sykdom og uførhet, enn land nummer to, ….det danske helsevesenet,  som … er på nivå med det norske, …koster 150 milliarder kroner mindre å drifte i året… Produktivitetsveksten [i Norge] er også rekordlav. Etter å ha ligget i snitt på rundt tre prosent årlig, da vi bygde vår formue frem til 2013, har den falt til rundt 0,2 prosent årlig siden, og trolig vil det fortsette å synke i årene fremover. For å snu denne trenden trenger Norge mer investeringer og kapital fra både norske og utenlandske aktører. Dessverre har norsk økonomi liten tillit fra utlandet, noe som reflekteres i en rekordsvak krone» (fra et intervju med Martin Bech Holte, link nedenfor). 

Skatt

At skattetrykket har økt har resultert i at enkelte næringsdrivende har sett det som sin eneste mulighet å rett og slett flykte fra Norge. Dette viser at det ikke er spesielt lønnsomt å drive næringsvirksomhet i Norge – skattetrykket er for kraftig. 

Angående skatt: Det er på en måte forståelig hvis staten sier omtrent følgende: «Dersom du selger noe skal vi ha en viss prosent av salgsbeløpet, og dersom du utfører jobb og får lønn for dette skal vi også ha en viss prosent av det du tjener.» 

Hvis beskatning skjer på denne måten er det slik at dersom Ola betaler 100 kr. for noe han kjøper – en vare eller en tjeneste –  vil mottageren få la oss si 80 kr. dersom skatten er 20 %.  

Men det finnes en helt annen form for beskatning, og den skjer på følgende måte: Staten sier: «Du eier noe som er verdt 10 millioner kr. Da betrakter vi dette som som formue. Vi vet at du ikke har noen inntekt på denne formuen, men vi skal allikevel ha 2 % av denne formuen». 

Denne typen beskatning er absurd; den innebærer ikke sjelden at den som eier det som er verdt 10 millioner må selge det han eier for å kunne betale skatten!

I virkeligheten er selvfølgelig skattereglene langt langt mer komplisert enn dette, men i praksis er det slik at enkelte næringsdrivende må selge noe de eier for å betale skatten. Dette er ødeleggende for oppbygging av kapital, og oppbygging av kapital er en forutsetning for velstandsvekst.   

Essensielt sett er det slike forhold som har ført til at en rekke næringsdrivende rett og slett har måttet flykte fra Norge og til land med enklere skatteregler, ofte Sveits.  

Vi har sett en beregning som antyder følgende: nylig ble formuesskatten økt, og målet var å øke skatteinntektene med 1,4 mrd kr hvert år. Denne skatteøkningen førte til at et stort antall personer flyktet fra Norge – mange til Sveits, og det er anslått at formuen disse personene representerte var over 600 milliarder kr. Resultatet ble at de offentlige inntektene på denne type skatt ble redusert med 5,9 mrd kr. Intensjonen var å øke skatteinntektene med 1,4 milliarder, resultatet ble at skatteinntektene ble redusert med 4,5 mrd kr. Prinsippet er at dersom skattene blir det mange anser som urimelig høye, vil skattegrunnlaget bli mindre og skatteinntektene vil synke. Men så lenge staten driver det meste vil skattenivået nødvendigvis øke og øke, og andelen av befolkningen som driver produktivt arbeid, vil gå ned. Dette resulterer i at velstanden blir stadig blir mindre i forhold til hva det kunne ha vært. 

En næringsdrivende kommenterer politikken som føres på denne måten: «– Hva i blåsvarte granskauen er det vi driver med i dette landet?  spør Kjetil Bøhn… – Skatten for folk med en formue på over 20 millioner – gitt at de må ta ut utbytte for å betale formueskatten – har økt med 108 prosent under deres regjeringstid. –  Hvor mye mer tror dere at alle vi andre må betale i skatt om de 10 prosent rikeste flytter ut? Siden ingen av dere kan matematikk skal dere få svaret – 61,29 prosent. Tror dere virkelig at folk er så «kørka» at de ikke forstår det? …. 

  • Vi er faktisk det eneste landet på planeten som diskriminerer nasjonalt eierskap. Ifølge dere er alle «rikinger» nullskatteytere og landssvikere. Men faktum er at de 10 prosent rikeste står for 38 prosent av all personbeskatning. De 20 prosent rikeste står bak 56 prosent av all personbeskatning.
  • Videre reagerer Bøhn på at Arbeiderpartiet sendte tidligere næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) i den  famøse NRK-debatten  i november.

– Det verste er at han åpenbart ikke vet hva skjermingsfradraget er. Nei, det regnes ikke på hva man har – men på hva man investerte. Og – dere er jo for skjermingsfradraget. Så hvorfor i helvete stå på TV og late som om dette er et smutthull for «rikinger»? Det gir jo ingen mening.

– For dere kunne jo ikke sende nåværende næringsminister, Cecilie Myrseth (Ap), for hun har jo ikke kunnskap til å kunne delta i en eneste debatt. Som  hun selv gjorde et stort poeng av ved innsettelsen  – hun kan absolutt ingenting om verken næringslivet eller økonomi.» (Finansavisen, link nedenfor)

Hvor mye skatt betaler vi? 

Enkelte har regnet seg frem til at den vanlige nordmann betaler opp i mot 60 % av sin inntekt i skatt; dette inkluderer direkte skatt, indirekte skatt i form av avgifter, og arbeidsgiveravgiften på 14%. Men dette varierer med slike ting som forbrukmønster og hvor mye gjeld man har (gjeld gir rentefradrag i skatten).  

Hvis vi ser på et enkelt eksempel for en bedrift så er det slik at dersom bedriften går med overskudd betaler den 22 % skatt på resultatet. Hvis eieren tar ut dette resultatet, beskattes dette med en sats på 37,84 %. Men bedriften representerer også en formue for eieren – bedriften har gjerne lokaler og maskiner og utstyr – og da kommer det også en formuesbeskatning på 1 % dette. Hvis eieren bruker utbyttet går ca 20 % av dette med i avgifter til staten. (Den generelle satsen for merverdiavgift er 25 %, noe som innebærer at 20 % av det man betaler for en vare er moms til staten.)

Noen av de skattesatser vi har nevnt ovenfor ble økt av regjeringen Støre. Utbytteskatten ble økt fra 31,68 % til 37,84 %, og formuesskatten ble økt fra 0,85 % til 1 % eller 1,1 % (satsen er avhengig av størrelsen på formuen). I tillegg ble skattegrunnlaget for formuesskatten utvidet.  

Og hvis du flykter fra Norge så finnes det noe som kalles «exitskatt»: Dette er «en skatt som pålegges personer som har hatt skattepliktig bosted i et land, og som flytter til utlandet med urealiserte gevinster på aksjer eller andre verdipapirer. Hensikten med exitskatten er å hindre at personer unngår skatt ved å flytte til et land med lavere skatteregler før de selger slike verdipapirer» (hentet fra dagbladet).  

Alt dette gjør det lite fristende å etablere og drive næringsvirksomhet og verdiskapning i Norge, og det er næringsvirksomhet og verdiskapning og produksjon som er velstand.  

OK, vi – staten – kan bruke fortsatt bruke mye oljeinntekter som vi får ved å beskatte oljeselskapene (noe som bare fører til at oljeproduktene blir dyrere enn de ellers ville vært), og dette innebærer i praksis at en stadig større del av befolkningen havner direkte på trygd eller i uproduktive jobber i det offentlige, og uproduktive jobber i det offentlige er lite annet enn en indirekte form for trygd. 

En endring? 

Det er dog ikke helt umulig at de styrende politikerne har tatt til seg noe av den omfattende kritikken som har kommet de siste månedene, men det gjenstår å se om det vil få noen resultater for det som skjer i månedene fremover. 

Staten bruker også enorme beløp på prosjekter som alle burde forstått er helt meningsløse, og her inkluderer vi ikke bare u-hjelp, men også klimatiltak og satsing på vindmølleprosjektet, havvind, og batterifabrikker. Disse tingene koster kolossale beløp, men det som er brukt på denne type tiltak er nærmest fullstendig bortkastet. 

(Norge gir u-hjelp til mer enn 100 land i verden, og det beløp Norge bruker i forhold til folketallet er størst i verden. Norge betaler per innbygger dobbelt så mye som for eksempel Sverige. En ikke helt fersk artikkel fra Nettavisen forteller følgende: «Norge har [over mange år] brukt 280 milliarder på bistand – mer enn 52.000 kroner for hver eneste innbygger…Rapport om bistand vekker oppsikt: Når pengene utbetales, stikker rike eliter av med enorme summer.» I 2023 ga Norge 58,6 milliarder kr. i bistand. Sverige: «Riksrevisionen har granskat om regeringens och Sidas uppföljning och utvärdering av biståndets resultat är effektivt utformad. Sveriges internationella bistånd uppgår till 56 miljarder kronor per år och riksdagen har återkommande betonat vikten av att följa upp biståndets resultat.» Link nedenfor.) 

Hvis vi antar at Norge gir 50 milliarder kr. i u-hjelp hvert år, og hvis vi dividerer dette på 5 millioner nordmenn, så gir dette 10.000 kr. per person. 

Statsminister Støre sa i sin nyttårstale at problemene er blitt mindre i løpet av fjoråret, og at det vil bli bedre for folk flest i månedene fremover: «… i år 2000 var renta høyere enn den er nå. Men, renta gikk ned – og det vil også skje nå. I fjor steg lønningene for første gang på flere år mer enn prisene i Norge. Og i år regner Norges Bank med rentekutt: Vi har nådd et vendepunkt i økonomien. Folk vil få bedre råd.»

Vi siterer noe mer fra statsministerens nyttårstale: «For mulighetene våre som nasjon, de ligger ikke på bunnen av Nordsjøen eller midt i Oljefondet. «Fremtiden sitter på skolebenken», skrev den engasjerte læreren Olav Storstein, for 80 år siden. Og jeg tror at det gjelder fortsatt. På skolen skal vi utdannes som folk og vi dannes som nasjon. Det skal være et sted som både skaper rom for alle barn og unge og samtidig klarer å ha et blikk for hver og en, den enkelte. Da må læreren få være sjefen i klasserommet. Da må elevene få være mer fysisk aktive – og få lære mer, med både hode og hender. Og akkurat nå sørger vi for at vanlige bøker, verktøy og annet nødvendig utstyr kommer tilbake i skolen. Og når noe kommer inn, så skal noe annet ut: Mobiltelefonen. Nå er de fleste skoler blitt mobilfrie. Det fikk vi til sammen med elever, lærere og foreldre i fjor. Her kan alle være gode forbilder – og ta ut øreproppene, legge vekk skjermene. Og la meg da få si: Det gjelder også meg – og alle oss voksne, vi må også gjøre den innsatsen. I år øker vi aldersgrensen for å bruke sosiale medier, og vi arbeider for å flytte russetiden til etter eksamen og skape en mer inkluderende avslutning på skoleløpet.»

Og det er til og med en viss mulighet for at det alvorligste som kanskje vil skje. Statsminister Jonas Gahr Støre sa på fjorårets oppsummerende pressekonferanse før jul følgende: «Vi må fremover være forberedt på alvorlige hendelser, også på norsk jord.» Med alvorlig hendelse mener han selvfølgelig krig – kanskje ikke invasjon, men ulike former for sabotasje som kan resultere i alt fra alvorlige ulykker til hacking av nettjenester.  

Liten grunn til å tro på reelle endringer 

Vi lever i svært urolige og farlige tider, og årsaken er at alle land i Vesten de siste tiårene har ført en svært dårlig politikk. 

Nedrustningen av det militære, ettergivenhet overfor tyranner og terrorister (Putin, Hamas, mfl.), det grønne skiftet, klimatiltak, stadig flere skatter og avgifter, flere offentlige støtteordninger, og en større skattebyrde, har ført har til at hverdagen for Ola og Kari er blitt stadig vanskeligere. Dette kan man for eksempel se på at køene til Fattighusene rundt omkring i landet er blitt lenger. Dagbladet i november ifjor: «Fattighuset fortviler:- Må nekte folk mat. Fredag sto flere hundre mennesker i kø utenfor Fattighuset i Oslo. Men maten stoppet lenge før køen gjorde». TV2.no: «Står i fire timer for å få mat: – Hadde ikke klart oss uten.Prisveksten i samfunnet har sunket betraktelig det siste året. Det synes ikke på matkøene i hovedstaden.»

Politikken som føres er ødeleggende for velstand, men på den annen side har Ola og Kari stemt for denne politikken, og de har ikke villet høre på oss som har hatt gode forslag om en helt annen politikk enn den som er blitt ført. 

Det er alltid slik at folk får den politikken og de politikere de fortjener, så de problemene som Norge (og det samme gjelder alle andre land i Vesten) nå er havnet i er forårsaket av at Ola og Kari ikke har villet lytte til politikere og kommentatorer som har kontakt med virkeligheten og som har forstått hva som har foregått og som foreslår en politikk som vil gi fred og velstand.   

Alle land i Vesten fører en ødeleggende politikk, og det er den som er årsaken til at vi nå står foran enorme problemer, og at vi i den nærmeste tiden kan oppleve katastrofale tilstander. 

Men som det heter, politikk er nedstrøms fra kultur. Kulturen i alle land i Vesten er sterkt dominert av irrasjonelle verdier, verdier som i praksis er ødeleggende. Blant disse verdiene er kollektivisme, selvoppofrelse/altruisme som etisk ideal, en overbevisning om at stadig flere har rett til å nyte godt av en stadig mer tettvokst jungel av støtteordninger fra det offentlige, og en overbevisning om at en stadig mer omfattende statlig styring av økonomien er en god ting. 

Sannheten er at gode, velstående, harmoniske samfunn kun kan oppnås dersom de er basert på rasjonelle verdier som individualisme, selvrealisering/rasjonell egoisme som etisk ideal, en overbevisning om at de ytterst få som ikke kan klare seg selv må hjelpes med frivillige, private støtteordninger, og en overbevisning om at markedsøkonomi/kapitalisme er den eneste måten å oppnå velstående, harmoniske samfunn på. Dessverre er det langt igjen til at disse verdiene står sterkt i befolkningen, og det betyr at utviklingen vil fortsette i et stadig raskere tempo i negativ retning. 

Å bruke statlige penger på klimatiltak og u-hjelp har stor støtte i befolkningen, dette selv om slik pengebruk ikke har noen som helst positive effekter; klimatiltak påvirker ikke klimaet, og penger brukt på u-hjelp går i hovedsak med til å bygge opp ineffektive systemer og rutiner i mottagerlandene (og en betydelig andel går også inn på korrupte politikeres private bankkontoer). De fleste innser at statlig u-hjelp og statlige klimatiltak ikke har noen positiv effekt, men de har allikevel stor støtte i befolkningen. Antakelig kommer dette av at de mener at det er intensjonen bak en handling som er viktig, ikke effekten i virkelighetens verden. En slik holdning er sterkt irrasjonell.

Løsningen er da ikke å få inn nye/andre politikere i styre og stell, løsningen er å organisere samfunnet på en halt annen måte, det vil si at velferdsstaten må erstattes med et helt en helt annen modell: kapitalisme. Men for å få til dette må først de verdiene som dominerer i befolkningen i dag endres fra irrasjonelle verdier til rasjonelle verdier. 

Og med frihet og en rasjonelt kultur kommer innovasjon og økende verdiskaping: kort sagt økende velstand for alle. 

Kort sagt: for å komme over på en bedre kurs er det langt mer som må til enn et regjeringsskifte.

.

.

.

.

https://borsen.dagbladet.no/nyheter/urovekkende-trend-spesielt-alvorlig/82451476

https://www.finansavisen.no/politikk/2024/12/31/8224789/kjetil-bohn-totalslakter-regjeringen-i-nyttarshilsen?zephr_sso_ott=C78deq

(Takk til Per Arne Karlsen som gjorde meg oppmerksom på denne artikkelen.) 

Intervju med Martin Bech Holte 

https://www.nettavisen.no/okonomi/tidligere-mckinsey-sjef-roper-varsku-norge-bruker-dobbelt-sa-mye-pa-sykdom-og-uforhet-enn-land-nummer-to/s/5-95-2213903

ttps://borsen.dagbladet.no/nyheter/ma-komme-deg-ut-av-landet/82073612

U-hjelp

https://www.nettavisen.no/nyheter/norge-har-brukt-280-milliarder-pa-bistand-mer-enn-52-000-kroner-for-hver-eneste-innbygger/s/12-95-3423922192

https://www.nettavisen.no/nyheter/rapport-om-bistand-vekker-oppsikt-nar-pengene-utbetales-stikker-rike-eliter-av-med-enorme-summer/s/12-95-3423928953

https://www.riksrevisionen.se/granskningar/granskningsrapporter/2024/sveriges-internationella-bistand—uppfoljning-utvardering-och-rapportering.html

h

Podcast: Rasjonalitet

Tema for denne podcasten var Vegard Martinsens nye bok Rasjonalitet vs. irrasjonalitet.

Magnus og Vegard diskuterte ulike problemstillinger som ble tatt opp i boken.

Her er bokens vaskeseddel:

«Meninger påvirker ikke fakta, men fakta bør påvirke meninger, og gjør det for den som er rasjonell». Dette ble sagt av komikeren Ricky Gervais, og det er i fullt samsvar med budskapet i denne boken. 

Men hva er rasjonalitet? «Å tenke riktig» vil mange si, men hva betyr dette? Å være rasjonell er å være virkelighetsorientert og logisk, men det er også langt mer å si enn dette. Denne boken går grundig inn på det fundamentale ved rasjonalitet, og hvorfor den er nødvendig for å forstå og fungere godt i virkelighetens verden. 

Menneskeheten har i de siste tiårene oppnådd store goder: vi har nedkjempet sykdommer, vi har reist til månen, vi benytter avanserte maskiner og produkter – alt fra industriroboter og droner til vaksiner og nettbrett: uten rasjonalitet ville vi ikke hatt disse godene. 

Til tross for våre enorme suksess på en rekke områder er det allikevel flere viktige områder hvor det fortsatt er store problemer: kriger bryter stadig ut, kriminaliteten øker, selv om noen sykdommer er borte vokser andre frem, antall mennesker med psykiske utfordringer øker. På flere områder føres med bred folkelig støtte en ødeleggende politikk. Denne boken hevder at årsaken til det gale som skjer er fravær av rasjonalitet. 

I boken finner man artikler som i betydelig detalj forklarer hva rasjonalitet er, og den analyserer flere innflytelsesrike tenkere og ideologier ut i fra et rasjonelt utgangspunkt. Kristendommen, islam, femininitet og maskulinitet, antisemittisme og transeproblematikken er gjenstand for egne artikler. 

Problemstillinger knyttet til sansenes gyldighet, begrepsdannelse, uendelighet og hvorvidt fornuften er begrenset eller ikke, blir diskutert. Egne artikler er også viet filosofene Immanuel Kant, Arthur Schopenhauer, Friedrich Nietzsche og Karl Popper, men en rekke andre tenkere blir også omtalt: Heraklit, Zenon, Sokrates, Platon, Aristoteles, Thomas Aquinas, Francis Bacon, David Hilbert, George Cantor, Alan Turing og Ayn Rand.

Boken kan bestllles her:

https://www.ark.no/produkt/boker/dokumentar-og-faktaboker/rasjonalitet-vs-irrasjonalitet-9788291106175

Vegard Martinsen igjen på Sidelinja

I dag ble det publisert et nytt avsnitt av podcasten Sidelinja, også denne gangen med Vegard Martinsen som gjest. Sidelinja er en podcast som drives av Vegard Nøtnes, Trond Sørensen og Arne Eidshagen, og i dette avsnittet ble flere aktuelle temaer omtalt – blant dem Milei, Isreal og Ukraina – men hovedvekten ble en diskusjon om kapitalisme vs. anarkisme.

https://sidelinja.transistor.fm/42

God jul og godt nytt år!

Vi er nå inne i en spesiell tid: Det er krig ikke så langt fra oss; et av våre naboland gikk i februar 2022 til en fullskala militær invasjon av et av sine andre naboland. Krigen har nå pågått i innpå tre år, og den pågår for fullt. Den er grusom, spesielt for de som er angrepet, men også for de som er tvunget til å kjempe på angriperens side. 

Også i Midtøsten har krigen blusset opp igjen. Det ser ut til at Israels resolutte svar på angrepene 7. oktober 2022 har ført til en kolossal svekkelse for islamistiske aktører som Hamas, Hizbollah og Iran. Diktaturet i Syria er falt, men hva som vil erstatte Assads regime gjenstår å se.

Vi er også inn i en periode med en meget sterk prisstigning, noe som dels skyldes politikerbestemte hindringer for energiproduksjon, og som dels skyldes en politikerbestemt reduksjonen av pengeverdien. Men folket slutter dessverre opp om denne politikken, dvs. de støtter ikke disse resultatene av politikken, men de støtter den politikken som nødvendigvis må føre til slike resultater. Denne politikken gjør tilværelsen mye vanskeligere for stadig flere mennesker. 

Men nå er det jul, og til tross for det som skjer kan de aller fleste i Norge ha en god og fin jul. Da er det viktig at man ikke glemmer julens virkelige budskap.

Julen er en tid for å fokusere enda mer enn vanlig på feiring, på å være sammen med familie og venner, på å gi hverandre gaver, på velvilje overfor andre mennesker.

Julen kommer på slutten av året, og man tar seg en velfortjent ferie for å hvile ut og samle krefter til et nytt år. Man tilbringer tid sammen med familie, man reiser og besøker slektninger man ikke har sett på en stund, man snakker sammen og utveksler minner om viktige og uviktige ting som har skjedd i slekten og i vennekretsen det året som er gått, og man deltar i forseggjorte måltider med spesielt utvalgte retter. Og man drikker gode drikker av mange slag.

Man pynter sine hjem, og barn i alle aldre gleder seg over vakre juletrær og andre dekorasjoner – alt fra nisser til pepperkakehus.

Det som barn liker best er antagelig at man gir hverandre gaver – de fleste har vel på en eller annen måte satt opp en ønskeliste og får kanskje noen gaver man har ønsket seg.

Det vesentlige ved julen at det er en tid for ferie og samvær med slekt og venner, og for å dele sitt overskudd med dem. Julen kommer bare en gang i året, så man bør gjøre mest mulig ut av den. Vi håper inderlig at det kommende året blir langt bedre enn det året som vi nå er i ferd med å legge bak oss, men dessverre, vi kan ikke se at det er noe grunnlag for stor optimisme på dette punktet.

Vi ønsker allikevel alle en god jul og et godt nytt år.

Vegard Martinsen besøker Sidelinja

For noen dager siden var Foreningen Gullstandards formann Vegard Martinsen invitert til å delta i innspillingen av to episoder av podcasten Sidelinja. På denne podcasten diskuterer vertene Vegard Nøtnes, Arne Eidshagen og Trond Sørensen ulike aktuelle spørsmål med hverandre eller med en invitert gjest. Podcastene er virkelig verdt å få med seg. Denne gangen var altså Vegard Martinsen den inviterte gjesten. Den første av de to innspilte episodene er å finne på linken nedenfor:

https://sidelinja.transistor.fm/37