«Politiet og ambulanse rykket ut etter melding om en mann som blir banket opp av flere ungdommer i Sandefjord.», «Ung mann slått ned av sju utenlandske gutter i Oslo», «Vold mot to konduktører på Vestfold banen på to døgn», «Mann gikk amok med hammer på legekontor i Oslo», «Mann siktet for drapsforsøk etter voldshendelse i Oslo», «Uavklart voldshendelse i Kautokeino». Dette er en samling overskrifter vi nettopp fant på noen nettaviser i løpet av et par minutter. Dette kan tyde på at det er en betydelig økning i kriminaliteten.
På en rekke områder går utviklingen i svært negativ retning, men det kanskje viktigste område er den enorme økningen i kriminalitet. Å bli utsatt for noe kriminelt – innbrudd, ran, overfall og kanskje enda verre ting – er forferdelig for den som blir rammet. Det kan føre til at man blir fundamentalt sett utrygg i kanskje alle situasjoner man kommer ut for, og det kan føre til betydelige psykiske problemer over tid. Dette kommer selvfølgelig i tillegg til at man kan bli påført fysisk skade og blir fratatt ting man eier.
I dag opplever vi også en rekke andre negative utviklingstrekk: ting blir dyrere, man kan på en eller annen måte bli stengt ute fra arbeidslivet, men slike ting er enklere å håndtere enn det å måtte leve sitt liv etter å blitt overfalt eller å ha blitt utsatt for noe kriminelt. Noe som er enda verre enn alt dette er krig, og vi kan ikke se helt bort fra at også Vest-Europa kan bli innblandet i krig i løpet av noen få år.
Denne gangen ser vi bort fra dyrtid og krigstid, vi skal kort kommentere utviklingen i kriminaliteten. Men er økningen virkelig så stor? La oss bare gjengi noe fra nrk.no:
«Stor økning i ran- og voldsanmeldelser blant ungdom: – De blir yngre og yngre. Selv om antall anmeldelser for ungdom har gått ned, øker de mer alvorlige lovbruddene over hele landet. I Oslo har antall ran nesten doblet seg på ett år. » (link nedenfor). Ja, det står her at antall anmeldelser har gått ned, men antall ran er nesten doblet.
SSB: «Til sammen 328 000 lovbrudd er anmeldt til politiet og påtalemyndigheten i løpet av 2023. Det er 7,7 prosent flere enn året før.» (Link nedenfor).
I 1993 var antall anmeldelser 420 762, og her er tall for noen tidligere år:
1956: 27 172
1965: 47 654
1975: 98 478
Det er en 12-dobling fra 1956 til 2023, og mer enn en tredobling fra 1975 til 2023. (Selv om man korrigerer for slike ting som befolkningsøkning, befolkningens alderssammensetning, og velstandsøkning, ser man tydelig at det er en kolossal økning.)
FrP
I Norge var det for et par tiår siden noen som advarte mot en utvikling i retning av det som ble kalt «svenske tilstander», mens andre bare latterliggjorde de som påstod disse tingene. De som advarte tilhørte gjerne FrP, mens de som latterliggjorde FrPs synspunkter på dette punktet sognet til alle de andre store partiene, inkludert pressen og akademia.
FrPs nettside omtaler nå svenske tilstander slik: «»Svenske tilstander» er et samlebegrep som beskriver ulike negative konsekvenser av høy og ukontrollert innvandring og samfunnets unnfallenhet til å erkjenne og ta tak i problematikken.», og lister opp enkelte punkter [vi gjengir bare et lite utvalg]: «Høy og ukontrollert innvandring, feilet integrering, Manglende krav til innvandrerne, opptøyer, bilbranner, bombeangrep, granatangrep, skyting i gatene og henrettelser i gjengmiljøene, Politikere og media som bortforklarer eller ikke snakker om problemene… Ettergivenhet og/eller forståelse ovenfor ukultur (kulturrelativisme), innvandring- og integreringskostnader som skaper alvorlige økonomiske utfordringer for samfunnet, vanskelig debattklima hvor de som tar opp problemene blir mistenkeliggjort eller anklaget for rasisme».
FrP fokuserte på innvandring som årsak til den økende kriminaliteten, og det er, slik vi ser det, et feil fokus å ha, dette selv om visse grupper innvandrere er overrepresentert blant de kriminelle. Problemet er ikke innvandringen, problemet er hvordan vi har organisert mottaket av innvandrere (spesielt: offentlige støttetiltak, milde straffer for kriminalitet).
Mainstream
Til tross for utviklingen er det fortsatt noen som i dag benekter denne negative utviklingen. Statsminister Jonas Gahr Støre mener at dersom FrP får politisk makt, for eksempel ved å komme inn i regjering etter neste stortingsvalg, vil problemene bli enda større, og også at FrP er medskyldig i de problemene vi har i dag: «Støre: Frp vil skape «svenske tilstander» i Norge. Statsministeren gir Sylvi Listhaug ansvaret for å ha bidratt til at de kriminelle gjengene har fått fotfeste i Norge.» (VG).
Som man kunne forvente er det også enkelte forskere som mener at problemene er langt mindre enn de virkelig er. «Ungdoms kriminaliteten i Norge er langt unna «svenske tilstander». Trenger vi strenge reaksjoner og tøffe tiltak for ungdom som er i risikosonen for kriminalitet? Min egen forskning tyder på at noe annet er atskillig viktigere. [Har vi fått]»Svenske tilstander» [i Norge]? Mange snakker og skriver om en «volds- og ungdomskriminalitetsbølge» i Norge, gjerne med en advarende pekefinger mot nabolandet Sverige. Ofte fremstilles det som at politiet har liten oversikt og kontroll over situasjonen også her i landet. Det stemmer ikke. [Det utføres] mye bra politiarbeid. Ungdomskriminaliteten i Norge er ikke på bristepunktet. En av grunnene er at det allerede gjøres mye forebyggende politiarbeid. I min ferske doktorgradsavhandling tar jeg for meg politiets metoder mot ungdomskriminalitet. Her har jeg sett på hvordan politiet arbeider på Oslo øst, i et område som kan minne om de som har problemer i Sverige. Etter nærmere 1000 timer med observasjon av politiets arbeid og oppdragsløsning er funnene tydelige: Det gjøres veldig mye bra politiarbeid. Sammen med annet forebyggende arbeid bidrar politiet her i landet til å holde ungdomskriminaliteten nede….» (Publisert 12. februar i år på forskersonen.no).
Statsministeren legger skylden på FrP, og en forsker sier at problemene i Norge er små – «ungdomskriminaliteten holdes nede» – i forhold til det vi ser i Sverige, og at politiet ser ut til å ha en rimelig god kontroll på situasjonen. Men hva sier politiet selv?
Politiet
Nylig publisert Aftenposten en artikkel skrevet av lederne for de fem største politiforbundene i Norden. Tittelen var: «Svenske tilstander er i ferd med å bli nordiske tilstander». Vi har tillater oss å gjengi hele artikkelen nedenfor, men her siterer vi bare innledningen.
I Danmark har sikkerhetssituasjonen vært alvorlig og trusselnivået høyt gjennom lang tid. Gjenger bestiller drap og attentater fra unge kriminelle i Sverige. Dansk politi legger store ressurser i etterretning, samtidig som innbyggerne utsettes for vold og trusler. Kriminelle nettverk fra Sverige og Baltikum er aktive i Finland. Tidligere i år gjorde finsk politi et historisk høyt beslag av amfetamin som var smuglet inn fra Sverige sammen med mengder av våpen og sprenglegemer.
På Island er antallet drap rekordhøyt. I Sverige dreper barn andre barn, og landet opplever mye grov kriminalitet som bomber, og den systemtruende kriminaliteten vokser frem.
Her i Norge ser vi en negativ utvikling når det gjelder tilfeller av kriminalitet blant unge, herunder vold og trusler – også mot politiansatte. Kriminelle nettverk, også svenske kriminelle gjenger, er til stede i hele landet og er involvert i blant annet narkotikakriminalitet, vold, kidnappinger og bedragerier.
Som man kunne forvente inneholder artikkelen også forslag om hva som må gjøres for å bedre situasjonen: «mer politi, tettere samarbeid, involverer fagforeningene, sats forebyggende».
Også i skolen
Men det er ikke bare i samfunnet generelt at kriminaliteten øker sterkt. Som kjent har antall tilfeller av vold i skolen også økt kraftig de siste årene. I alle år har det vært tilfeller av mobbing, det vil si at noen bøllete elever har mobbet andre elever. Men nå er situasjonen langt verre enn dette, nå er det slik at enkelte elever bokstavelig talt går til fysisk angrep ikke bare på andre elever, men også på lærere.
En artikkel på Utdanningsforbundets nettsider begynner slik: «Lærere blir slått, sparket, lugget, og får gjenstander kastet etter seg. … .»
Hvor ofte forekommer slike ting? Vi siterer fra en artikkel på nrk.no: «Mer vold enn noensinne i Oslo-skolen. I fjor [2023] var det 5623 tilfeller av vold og trusler mot ansatte i Oslo-skolen. «Svært alvorlige hendelser» mot lærere i Oslo-skolen økte fra 2022 til 2023 med 21 prosent, viser Utdanningsetatens årsrapport om vold og trusler. Tallene er de høyeste noensinne registrert, ifølge Dagsavisen. – Vi har altfor mange voldshendelser i Oslo-skolen. Det var over 650 svært alvorlige hendelser i 2023. Og enhver hendelse er en for mye, sier leder Marianne Lange Krogh i Utdanningsforbundet i Oslo til avisen. Av de svært alvorlige hendelsene ble det registrert 652, av de alvorlige var det 2137, og av lite alvorlige hendelser var det 2835.» … Vi tar også med dette: «Trusler og trakassering. I 2018 oppga hver tredje lærer i grunnskolen at de hadde opplevd å bli truet eller trakassert en eller flere ganger de siste 12 månedene. Nå har denne andelen økt til nesten tre av fire.» (link nedenfor).
Skolen er, eller burde, primært sett være et sted for læring, og mange av de som går der tar med seg det de lærer videre i samfunnet når de er blitt voksne. Kanskje lærer elevene nå i mindre grad enn før slike ting som rettskrivning, grammatikk, historie, matematikk og geografi, men til gjengjeld lærer de kanskje at vold ikke har spesielt negative konsekvenser for de som utøver vold.
Forslag til løsning
De fleste mainstreamaktører har som nevnt bare ignorert problemet, eller latterliggjort de som har forsøkt å gjøre publikum oppmerksom på det. Men noe de (aktører i mainstream) har gjort for å forsøke å løse problemet på et område er å kjøre kampanjer: Hvor mange anti-mobbe-kampanje er skolen ble utsatt for de siste 30 årene? – vi har ikke tall for det, men det er ganske mange, og resultatet er som man ser fra rapporten om Oslo-skolen vi omtalte ovenfor: problemet er bare blitt større, betydelig større.
Men en som har kommet med konkrete forslag er lederen i partiet Konservativt, Erik Selle. I en artikkel med tittelen «Gjør den norske skolen trygg og god igjen» skriver han blant annet følgende:
Skolens oppdrag er læring. Foreldrenes oppdrag er omsorg og oppdragelse. Politiets oppdrag er å etterforske og arrestere kriminelle og utøvere av lovbrudd. Psykologer skal hjelpe med og behandle psykisk helse. Det sier seg selv at hvis alt dette forventes av læreren, samtidig som hele verktøykassen er tømt så blir resultatet katastrofalt. Ingen vil ha en slik hverdag hvor vold, trusler, bråk, rot og støy har tatt over det som skulle være et varmt, disiplinert og læringsfremmende klasserom. …
Konservativt mener at vi i for stor grad har forlatt de verdier som bygde og beskyttet landet. Kristendommens verdier og respekt for foreldre, øvrighet og Gud, har blitt fjernet. Man kan ikke oppfostre en fungerende generasjon i et ideologisk vakuum. Først vil det bli kaos, som vi nå ser, deretter vil en annen ideologi fylle tomrommet. Konservativt vil derfor gjeninnføre kristendomsfaget som et eget fag i skolen, som verdifag og identitetsfag for nasjonen….
Videre må vi straks etablere egne institusjoner med militær disiplin for voldelige elever. [uthevet her.] Struktur og mening er viktig i et ungt menneskes liv. Disse skolene skal ikke komme på rullebladet til elevene, og endring av adferd kan gi reintegrering til vanlige skoler. Disse skolene skal kunne snu en negativ kurs som kan fort ende i kriminalitet og ødelagte liv for dem det gjelder.
Ut ifra disse skolene skal det komme suksess historier om alt fra advokater, leger, lærere, sykepleiere, offiserer, politi, oljearbeidere til grundere og alle andre konstruktive livsverk i mellom, som fikk skikk på livene sine i tide….
Deretter skal lærernes verktøykasse som klasseleder og autoritet fylles. Elevene skal ikke være i tvil om hvem som er autoritet. Dette vil skape trygghet og læring.
Foreldre og elever skal selv kunne bestemme over sin hverdag, ikke byråkrater og skolepolitikere. Derfor skal vi legge til rette for valgfrihet med flere privatskoler hvor pengene følger eleven, og strukturert hjemmeundervisning med oppfølging av elever hvor også pengene følger eleven. …
Volden skal fjernes fra norske skoler og klasserom. Læring skal i førersetet. Foreldrenes selvtillit og autoritet skal styrkes, og norske elever skal være blant de beste i verden.
Skal dette skje må det endring til. Den endringen er det kun konservativ politisk tenkning som kan levere. Det oppdraget er vårt. Din stemme ved stortingsvalget i 2025 kan utgjøre forskjellen.» (link nedenfor)
Selle skal i hvert fall ha honnør fordi at han virkelig griper tak i problemet, og at han kommer med et nokså konstruktivt forslag til løsning.
Løsningen
De verdier og holdninger som fester seg hos de unge vil i stor grad preget dem resten av livet. Hvis de kan begå kriminalitet, eller observerer kriminalitet i sitt nærmiljø (skolen) uten at det får negative konsekvenser for gjerningsmennene (eller kanskje vi i dag skal si gjerningspersonene), vil dette føre til at de blir i større grad som voksne aksepterer kriminalitet.
Sagt på en annen måte: mye vold i skolen, vold som ikke bli møtt med passende reaksjoner, vil føre til mer kriminalitet i samfunnet.
Det som reelt sett skjer er at enkelte unge mennesker i skolen blir kriminelle, og at dette ikke har noen som helst konsekvenser for dem. Vi sier at de blir kriminelle, og mener med dette at når de mobber og trakasserer andre elever og lærere, så er dette reell kriminalitet. (Det er selvfølgelig kun en liten andel av elevene som driver mobbing, men det ser ut til at denne andelen øker. Og det skal ikke mange kriminelle til før tilværelsen blir uutholdelig for store deler av samfunnet. )
Vårt syn er at i første omgang må de som begår slike ting fjernes fra skolen.
Med dagens lovverk, og med de holdninger i samfunnet som dette lovverket er en implikasjon av, er dette et tiltak som ikke kan gjennomføres.
Vi mener også at de elever som har overfalt andre elever eller lærere må straffes, og med straff mener vi soning i fengsel. Som nevnt over er lærere blitt utsatt for slag, spark, lugging, etc. I slike tilfeller bør gjerningsmennene i første omgang få en advarsel, men hvis det gjentar seg bør vedkommende få en fengselsstraff.
Hva er alderen på disse gjerningspersonene? Hvis dette foregår i ungdomsskolen eller i videregående skole så er elevene mellom 13 og 20 år. Den kriminelle lavalderen i Norge i dag er 15 år (I tidligere tider var den noe lavere; på attenhundretallet var den 10 år, i 1896 ble den hevet i 14 år og i 1987 ble den vedtatt TV til 15 år). Dette betyr at de eldste elevene i ungdomsskolen ikke er under den kriminelle lavalder. Vi vil ikke ha noe imot å senke den kriminelle lavalderen til 14.
Hvis det blir ført en politikk som innebærer at 15- og 16-åringer som utfører vold i en skolesammenheng, enten mot elever eller mot lærere, bli satt i fengsel, vil dette føre til at problemene med vold og at kriminalitet i skolen forsvinner nærmest fra en dag til neste.
Slik vi ser det er straffens formål primært å være et uttrykk for rettferdighet, men sekundært er det å virke preventivt. (Det preventive aspektet er altså ikke det primære.) Dersom noen få skoleelever blir satt i fengsel fordi de har overfalt en lærer, vil antall overfall på lærere synke til null på svært kort tid.
Men som sagt, med de holdninger som finnes i kulturen i dag er dette er dessverre ikke en realistisk løsning. Hvorfor? Det er fordi i dagens kultur står dyden tilgivelse langt sterkere enn dyden rettferdighet.
Finnes det noen reelle løsninger?
De fleste i mainstream ignorerer fortsatt dette store og voksende problemet; og med dette mener vi at ikke at de ikke er oppmerksomme på problemet eller later som at det ikke finnes, det vi mener er at de ikke er villig til å treffe tiltak som kan ha en reell mulighet til å fjerne problemet.
Det aktører i mainstream vanligvis gjør når det dukker opp et problem – eller når de ikke lenger kan fornekte at problemet finnes – er å sette ned en komite eller starte kampanjer. Angående mobbing har de gjort dette mange ganger tidligere, men de forslag som har kommet har ikke hatt noen positiv effekt, snarere tvert imot. Hvorfor har du ikke hatt noen positiv effekt? Det er fordi de holder seg innenfor de verdier som dominerer kulturen, og for å si det kort: så lenge dyden tilgivelse står langt langt enn dyden rettferdighet, og så lenge individer ikke holdes ansvarlige for sine handlinger, finnes det ingen løsing på problemet.
Vi gir honnør til Selle, som i hvert fall har kommet med forslag som i en ikke ubetydelig grad har muligheter for å kunne ha en positiv effekt hvis de kan bli gjennomført. Men det han foreslår – det må straks etableres «egne institusjoner med militær disiplin for voldelige elever» – er neppe realistisk i Norge i dag, og heller ikke i de nærmeste 15-20 årene.
Men vi er også i tvil om Selles grunnleggende verdier har de implikasjoner han påstår at de har. Han sier at problemene i dag i betydelig grad skyldes at «vi i for stor grad har forlatt de verdier som bygde og beskyttet landet. Kristendommens verdier og respekt for foreldre, øvrighet og Gud, har blitt fjernet.»
Men mer fundamentalt i kristendommen enn de verdier Selle nevner finner man verdier som reelt sett er aksept for kriminalitet. Vi siterer noe Jesus sier i Bergprekenen:
«Dere har hørt det er sagt: ‘ Øye for øye og tann for tann.’ Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, så la ham få kappen også. Om noen tvinger deg til å følge med én mil, så gå to med ham. Gi til den som ber deg, og vend ikke ryggen til den som vil låne av deg. Dere har hørt det er sagt: ‘ Du skal elske din neste og hate din fiende.’ Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere. Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen.»
Det Jesus gjør her er å protestere mot dyden rettferdighet (som han formulerer som «øye for øye og tann for tann»); han ønsker heller tilgivelse og ettergivenhet overfor alle syndere, åpenbart også kriminelle.
Hvordan dette kan være et grunnlag for å bekjempe kriminalitet er nokså uklart.
Den reelle løsningen
Men det finnes en reell løsning på dette store og voksende problem. Utgangspunktet er den dyden Jesus tar avstand fra: rettferdighet. Kriminelle må straffes. Hvis man setter kriminelle i fengsel også hvis de er kun 14-15 år gamle, vil dette føre til at kriminaliteten raskt blir borte.
Men det er flere tiltak som må til. Mye av den kriminaliteten som finnes handler om at gjenger slåss om narkotikamarkeder; hvis narkotika legaliseres vil denne kriminaliteten forsvinne.
Hvis narkotika legaliseres vil også enorme muligheter for korrupsjon bli borte. Politiet vil også få en betraktelig redusert arbeidsmengde, og soningskøene vil bli borte: det vil bli nok av ledige plasser i fengslene for personer som begår reell kriminalitet.
Enkelte krever også mer politi, men dette er helt feilslått. Man kan si at det er en riktig løsning dersom man lar kriminelle gå løs i samfunnet, men dersom de kriminelle blir satt i fengsel vil det vært svært lite behov for politi. Kravet om mer politi her altså sammen med den holdningen som innebærer at kriminelle skal få gå løse i samfunnet.
For å oppsummere: sett personer som begår reel kriminalitet i fengsel, legalisere narkotika. Hvis man virkelig gjør dette vil kriminaliteten bli praktisk talt null på svært kort tid,
Hvor realistisk er dette forslaget? Dessverre er det svært lite realistisk.
Folk flest mener at man kan løse narkotikaproblemene ved forbud, og folk flest mener også at tilgivelse er en høyverdig dyd – og da er den reelle løsningen på dette problemet, den som vi kort har skissert over, ikke mulig å gjennomføre i praksis.
Men som det heter: et folk får den politikken de fortjener, og den voksene kriminaliteten er direkte forårsaket av de bokstavelig talt menneskefiendtlige verdiene som dominerer i befolkningen. (Ja, vi mener at tilgivelse er en menneskefiendtlig dyd, og også at forbud mot narkotika fører til at det blir enorm økning i reell kriminalitet.)
Forebyggende arbeid
Helt til slutt tar vi det som kanskje er det viktigste poenget for å få redusert kriminaliteten: forebyggende arbeid. Dette er noe de fleste tar med i vurderingen dette problemet. det ble til og med såvidt nevnt i artikkelen fra politifolkene som vi siterte ovenfor. Men de fleste aktører i mainstream angriper dette problemet helt feil. Med forebyggende arbeid mener de kampanjer rettet mot barn og ungdom, og styrking av tiltak som fritidsklubber.
Effekten av forebyggende arbeid på slike arenaer er svært liten – noe vi ser bekreftet i og med at til tross for at betydelige ressurser er satset på forebyggende arbeid over mange år, så går utviklingen fortsatt i negativ retning.
For å si det kort: Effektivt forebyggende arbeid skjer ikke på arenaer som fritidsklubber, effektivt forebyggende skjer kun på en arena: i familien.
Når barn vokser opp med sine foreldre, er det foreldrenes jobb å lære barna å forstå det mest grunnleggende når det gjelder å forholde seg til verden omkring, å oppfører seg på en vennlig og høflig måte overfor andre, og å fungere godt i samfunnet. Men hvis familien ikke fungerer godt, hvis et barn ikke vokser opp sammen med sine foreldre, blir denne prosessen vanskeliggjort.
Gutter som opp vokser opp i familier uten far er overrepresentert i alle kriminalstatistikker.
Men når myndighetene har ført en politikk som innebærer subsidiering av familieoppløsning (ved ordninger som barnetrygd og subsidiering av barnehager), så har dette reelt sett at den effekten at man nærmest har belønnet en organisering av barneoppdragelse som er langt mindre effektiv i å gi barn en oppvekst hvor de kan bli gode, harmoniske og velfungerende voksne.
Kort sagt: forebyggende arbeid skjer mest effektivt i familien, og i mange tiår er det ført en politikk som nærmest har belønnet familieoppløsning.
Vi nevner også kort at den kriminelle ikke har respekt for andre personer og andre personers eiendom, og et viktig element i å holde kriminaliteten på et lavt nivå er at kulturen har verdier som innebærer respekt for eiendomsretten og respekt for andre personer. Dagens kultur er dessverre slik at respekten for eiendom og respekten for andre mennesker, er svært liten.
Helt til slutt
Det er svært liten sannsynlighet for at de tiltakene vi har skissert over, tiltak som virkelig kan løse problemet økende kriminalitet, vil bli gjennomført med det første. Derfor er det dessverre all grunn til å tro at kriminaliteten vil fortsette å øke i årene fremover.
Vi tar det opp med det forbehold at på kort sikt går det mest i bølger, men det kan allikevel på lang sikt være trender, og den trenden vi ser her på lang sikt vil er slik at den vil føre til mer kriminalitet i årene fremover. .
.
.
https://www.vg.no/nyheter/i/W0ovEg/stoere-frp-vil-skape-svenske-tilstander-i-norge
https://www.forskersonen.no/kriminalitet-kronikk-meninger/ungdomskriminaliteten-i-norge-er-langt-unna-svenske-tilstander/2419482
https://www.nrk.no/stor-oslo/mer-vold-enn-noensinne-i-oslo-skolen-1.16779392
https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/kriminalitet-og-rettsvesen/statistikk/anmeldte-lovbrudd-og-ofre/artikler/okningen-i-anmeldte-lovbrudd-fortsetter-i-2023
https://www.ssb.no/statbank/table/08484/tableViewLayout1/
https://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/8-8-4t.txt
.
.
Svenske tilstander er i ferd med å bli nordiske tilstander
- Lederne for de fem største politiforbundene i Norden
Uttrykket «svenske tilstander» som beskrivelse av den grove kriminaliteten i Sverige benyttes i debatten i flere land, men utviklingen treffer hele Norden. Vi må se på dette som «nordiske tilstander».
En stadig mer presset situasjon
I Danmark har sikkerhetssituasjonen vært alvorlig og trusselnivået høyt gjennom lang tid. Gjenger bestiller drap og attentater fra unge kriminelle i Sverige. Dansk politi legger store ressurser i etterretning, samtidig som innbyggerne utsettes for vold og trusler.
Kriminelle nettverk fra Sverige og Baltikum er aktive i Finland. Tidligere i år gjorde finsk politi et historisk høyt beslag av amfetamin som var smuglet inn fra Sverige sammen med mengder av våpen og sprenglegemer.
På Island er antallet drap rekordhøyt. I Sverige dreper barn andre barn, og landet opplever mye grov kriminalitet som bomber, og den systemtruende kriminaliteten vokser frem.
Her i Norge ser vi en negativ utvikling når det gjelder tilfeller av kriminalitet blant unge, herunder vold og trusler – også mot politiansatte. Kriminelle nettverk, også svenske kriminelle gjenger, er til stede i hele landet og er involvert i blant annet narkotikakriminalitet, vold, kidnappinger og bedragerier.
Dette er noen eksempler på hva våre medlemmer i de nordiske politiforbundene må håndtere i en stadig mer presset situasjon.
Stadig nye områder
Dagens organiserte kriminalitet inntar stadig nye områder med handel av narkotika og våpen, menneskesmugling og prostitusjon, grov økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet. Ingen av de nordiske landene er forskånet. Kriminaliteten har nådd slike dimensjoner at vi umulig kan jobbe slik vi har gjort tidligere.
Vi som representerer politiet i Finland, Sverige, Danmark, Island og Norge, ser flere tiltak som må på plass for å bekjempe kriminaliteten:
1. Mer politi
Alle landene i Norden trenger flere politiansatte. Det er knapphet på ressurser både blant dem som jobber ute i førstelinjen, og dem som har støttefunksjoner. Dessuten må politiet ligge i forkant for å analysere hvilken kompetanse politiet trenger i tiden fremover. De kriminelle nettverkene er tilpasningsdyktige og endrer raskt teknikk og måte å jobbe på. Politiet må ligge foran dem for å beholde muligheten til å redusere og hindre deres virksomhet.
2. Tettere samarbeid
Om politiet skal henge med i kriminalitetsutviklingen, må vi utarbeide flere systemer for informasjonsdeling og et nærmere samarbeid for å forhindre, pågripe og straffeforfølge. Nå blir det bygget en politistasjon på grensen mellom Sverige og Norge. Finsk og svensk politi skal jobbe sammen i Tornedalen. Og den danske og svenske regjeringen er blitt enige om et nærmere politisamarbeid. Men dette holder ikke. Mer må gjøres for å forsterke politisamarbeidet i Norden.
3. Involver fagforeningene
For å kunne utvikle nye arbeidsmetoder i kampen mot den grenseoverskridende kriminaliteten må politimyndighetene i alle de nordiske landene samarbeide, og her må fagforeningene involveres. Vi er vant til å jobbe over grensene og vet hva politiet i de ulike virksomhetene kan og trenger å få for å gjøre en god jobb.
4. Sats forebyggende
Politiet kan gjøre mye, men ikke alt og ikke alene. Alle land – uansett regjeringer – må gjøre mer for å stoppe rekrutteringen til kriminelle nettverk. Velfinansierte skoler og sosialtjenester samt muligheten for jobb og til å bli integrert i samfunnet er svært viktige faktorer for å gi fremtidstro til barn og unge og for å styrke de voksnes rolle. Flere må gjøre mer for at Norden skal bli en sikrere og tryggere plass.
Politiet og politikere må fatte beslutninger for at våre nordiske politietater med felles krefter skal kunne sette en stopper for «nordiske tilstander». Den eneste taperen med en slik satsing vil være kriminaliteten.
Innlegget er underskrevet av lederne for alle de fem største politiforbundene i Norden:
Unn Alma Skatvold, Politiets Fellesforbund, Norge
Heino Kegel, Politiforbundet, Danmark
Jonne Rinne, Suomen Poliisijärjestöjen Liitto, Finland
Fjölnir Saemundsson, Landssamband Lögreglumanna, Island
Katharina von Sydow, Polisförbundet, Sverige
https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/Rz4lr5/svenske-tilstander-er-i-ferd-med-aa-bli-nordiske-tilstander
