Kategori: Ukategorisert

Vi har ikke kommet langt inn i dette nye året, men allerede nå har vi sett avisoppslag om innpå et halvt dusin fullstendig absurde saker, saker som pressen gir stor oppmerksomhet og som også fortjener oppmerksomhet. Imidlertid er det slik at praktisk talt alle som kommer til orde i mainstreamorganer i større eller mindre grad støtter det vi vil si er feil side i disse sakene. Med andre ord; mainstreamaktører støtter det absurde i de sakene vi kommer til å omtale nedenfor. Vi her på Gullstandard derimot, vi har et annet syn. 

Soningsforhold og menneskerettigheter

Den kanskje mest absurde saken er terroristen Breiviks søksmål mot staten. De fleste husker at Breivik 22. juli 2011 med kaldt blod drepte om lag 70 ungdommer på sommerleir på Utøya, og tidligere samme dag hadde han forsøkt å sprenge regjeringskvartalet. Han ble reelt sett dømt til livsvarig fengsel, men flere ganger har pressen skrevet om hans soningsforhold, soningsforhold som vi synes ser nokså luksuriøse ut; de er i hvert fall langt langt bedre enn denne grusomme terroristen fortjener. 

Nå har han – og ikke for første gang  – gått til søksmål mot staten fordi soningsforholdene i fengselet er for dårlige, de er ifølge Breivik i strid med menneskerettighetene!

Vi skal ikke si så mye om disse soningsforholdene, men han har i praksis en leilighet med en rekke bekvemmeligheter tilgjengelig. Dette er langt langt bedre enn han fortjener. Vårt syn er at han burde  sone under kummerlige forhold resten av livet. 

Den formelle bakgrunn for hans søksmål er noe som heter menneskerettigheter, en erklæring vedtatt av FN og som i hovedsak gir fordeler til personer som utifra sin egen innsats ikke fortjener disse fordelene – og som åpenbart også setter et minstekrav til hvordan selv grusomme terrorister skal straffes. Vårt syn på dette er at disse menneskerettighetene bør skrotes; det at en terrorist som Breivik med menneskerettighetene i hånden kan gå til sak mot staten for å få enda mer luksuriøse soningsforhold etter at han med kaldt blod drepte innpå 70 ungdommer viser bare hvor absurde disse menneskerettighetene er. 

(Teorien om individers rettigheter er noe helt annet enn det som er innholdet i disse såkalte menneskerettighetene. Teorien om individers rettigheter sier at individer har rett til å bestemme over seg og sitt, og at alle har rett til å bli beskyttet mot initiering av tvang fra andre. Menneskerettighetene derimot, som ble vedtatt av FN i 1948, inneholder paragrafer som sier at hver enkelt har rett til å få ting fra andre; dette for at alle skal ha et visst velstandsnivå uavhengig av egen innsats, og disse menneskerettighetene er da i strid med prinsippet om individers rettigheter. Vi støtter fullt og helt teorien om individers rettigheter, og vi er sterkt imot de menneskerettighetene som innebærer at man har rett til å få noe fra andre bare fordi man er til.)

Elektriske busser

En annen absurd sak er det at det har vært enorme problemer med busstrafikken i Oslo. De politiske myndigheter har vært svært opptatt av å redde klimaet; vi vil ikke si mye om akkurat denne problemstillingen her, men vi vil si at klimaet kun i svært liten grad lar seg påvirke på noe som helst vis av menneskers adferd. Bestemmelser, lover, regler som politikerne har vedtatt med klima som begrunnelse innebærer alltid til dels betydelige reduksjoner av velstand for svært mange mennesker – de er kun et slag i luften, de har ingen effekt på klimaet og de koster svært mye. Disse kostnadene er det skattebetalerne, det vil si folk flest, som på en eller annen måte må dekke. 

Et av tiltakene som ble innført i Oslo for å redde klimaet er å erstatte en rekke busser som gikk på bensin eller diesel med busser som bruker elektrisk energi som drivkraft. (Hvis meningen hadde vært å skrote de gamle bussene, de som går på diesel/bensin, så kunne de grønne si at de hadde et poeng, men disse bussene er jo solgt til andre land hvor de fortsetter å kjøre på bensin/diesel, og da har dette tiltaket ingen effekt med hensyn til å redusere utslippene av CO2. De har dog en effekt på Norges klimaregnskap, og dette er vel for klimavennene langt viktigere enn det de oppfatter som reelle tiltak.) 

«Alle bussavganger i Oslo sør innstilles etter kuldetrøbbel. Alle avganger til og fra Holmlia, Kolbotn og Hauketo innstilles mandag ettermiddag og kveld på grunn av problemer med de elektriske bussene.» (Dette er hentet fra Adresseavisen, og det er mulig de overdriver noe når de sier at alle bussavganger er innstilt. Link nedenfor.)

Allerede for 50 år siden visste jeg at batterier fungerer dårlig når det er kaldt. Ja, høyst sannsynlig er batterier blitt mye bedre på disse 50 årene, men det har vist seg at de mange elektriske bussene har fungert svært dårlig under den sterke kuldeperioden vi har hatt de siste ukene. Sjåfører kommer på jobben om morgenen og skal hente ut en buss for å kjøre sin vanlige rute, og så finner de at bussen, som har stått til lading hele natten, kun er 13 % oppladet; når det er kaldt tar det lenger tid å lade et batteri. 

Før man kjøpt inn elektriske busser burde disse har blitt grundig testet under norske værforhold, det vil si de burde også bli testet i svært kaldt vær. Det er ingenting som tyder på at dette er blitt gjort. 

Siden de elektriske bussene fungerer så dårlig i kaldt vær har dette medført at et stort antall bussavganger – kanskje så mange som flere tusen – er innstilt, noe som selvfølgelig har ført til at mange reisende er blitt stående og fryse på holdeplassene og kanskje har kommet hjem mange timer senere enn de hadde forventet. 

Politikere flest har ønsket å benytte noe som kalles «fornybar energi», det vil si sol og vind, og de vil ikke bruke energi som hentes fra olje og kull og kjernekraft. Energieksperten Alex Epstein har satt et langt bedre navn enn «renewables» på disse såkalt fornybare energitypene, han kaller dem «unreliables», dvs. «upålitelige». Dette er en meget treffende beskrivelse. 

Grenseløs frekkhet

Når vi er inne på denne problemstillingen må vi trekke frem bystyremedlem i Oslo, Abdullah Alsabeehg. Den frekkhet han har utvist i denne saken vil antakelig ikke bli slått med det første. Det han reelt sett gjorde var å legge skylden for de mange innstilte bussavgangene på den nye byrådet i Oslo, det som kun har sittet noen få uker, dette selv om beslutningen om å innføre disse bussene ble tatt av det forrige byrådet, som besto av Arbeiderpartiet og De grønne. Vi siterer fra Nettavisen: 

«Når temperaturen synker mot tjue minus, står elbussene i Oslo og Ruter må innstille flere tusen bussavganger. Nå kaller Arbeiderpartiets tidligere varaordfører i Oslo Abdullah Alsabeehg, det borgerlige byrådet inn på teppet for busskaoset. Det er en ganske sterk ansvarsfraskrivelse å legge skylden på en byråd som knapt har satt seg i stolen, for beslutninger som ble tatt av det rødgrønne byrådet [hvor Alsabeehgs parti var den største deltager]» (link nedenfor). 

Vårt syn er at bensindrevne biler fungerer best, og at den som ønsker en pålitelig bil som fungerer godt hele året bør satse på bensin. Vårt syn er også at bussparken bør erstattes med kjøretøy som drives av bensin eller diesel. En bensindrevet bil starter i kulda, den har lang rekkevidde, den kan fylles på bensinstasjoner som kanskje ikke finnes på hvert eneste gatehjørne, men som er godt innenfor rekkevidde for den bensinen de fleste har i bensintanken. Fordelen med elektriske biler skal være at de ikke slipper ut CO2 der hvor de kjører og at de heller ikke på noe vis forurenser der hvor de kjører – men forurensingen som oppstår når bilen produseres er ganske kolossal. Bilenes batterier bruker også en rekke metaller som det krever svært mye innsats for å graves opp. Dessuten, moderne bensinbiler forurenser svært lite. Etter vårt syn er bensin den aller beste drivstoff som en bil kan bruke; bensin har klart mest energi i forhold til slike ting som mengde og vekt. Diesel fungerer også bra, men så vidt jeg har forstått har også dieselbiler iblant problemer med å fungere godt når det er kaldt. Biler som drives på bensin og diesel er også langt mindre utsatt for plutselig å begynne å brenne, et problem som ikke er ubetydelig når det gjelder elektriske biler. Det har vært et stort antall bilbranner som har oppstått i og med at elektriske biler har selvantent, men av en eller annen grunn så skriver ikke pressen så mye om slike ting. 

Slutte å jobbe tidlig?

En annen historie er blitt diskutert i noe lengre tid, og kanskje mer i Danmark enn i Norge. Kristin Clemet fra Civita hadde en kronikk om dette i tema i Aftenposten for noen dager siden (link nedenfor). Det saken handler om er om det er greit – eller moralsk? – å gå av med pensjon før man strengt tatt er så utslitt at man må. Clemet skriver: 

«»Flukten fra hamsterhjulet»» var overskriften på en  reportasje  i Dagens Næringsliv i julen. Der kunne vi lese om et knippe personer som ikke vil gjøre som  regjeringen sier. Mens både regjeringen og den borgerlige opposisjonen mener at vi må arbeide mer for å redde velferdsstaten, vil disse personene arbeide mindre.» Clemet spør: «Er det beundringsverdig eller usolidarisk å trekke seg tilbake fra arbeidslivet for å leve et enklere liv og være mer sammen med familien når man fortsatt er ung og arbeidsfør?» 

Tenk! – det er noen som ikke vil gjøre som regjeringen sier. Skrekk og gru!  

Det som mer enn antydes som et alternativ her er at vi nærmest skal tvinges til å ikke benytte oss av de reglene som finnes dersom de er til fordel for den enkelte og kanskje til ulempe for staten. 

Før vi går videre vil jeg nevne en ting som skjedde med en bekjent av meg: Han gikk av med pensjon så tidlig han kunne, og det var om lag 5 – 7 år før han måtte gå av. En av hans kolleger, en som var sterk venstreorientert, sa til ham at det å gå av så tidlig var usolidarisk. 

Usolidarisk med hva? Usolidarisk med velferdsstaten? Min bekjente hadde og har den velbegrunnede oppfatning at velferdsstaten er skadelig, og at den reduserer alles velstand. Akkurat på dette ene punktet – å gå av tidlig – kunne min bekjente få en bedre tilværelse ved å gå av så tidlig han kunne, men hans kollega mente altså at han skulle være solidarisk med et system som min bekjente mente hadde vært og er skadelig for ham. 

Velferdsstaten er en samfunnsmodell som ikke er bærekraftig, og noen politikere forstår dette. De forsøker derfor å skyve problemene foran seg så langt det går. Det skulle være unødvendig å si at ingen politikere fra de store partiene går inn for endringer som innebærer at samfunnsorganiseringen endres slik at vi kommer over på en bærekraftig modell. Et av de tiltakene politikerne går inn for er å få flere til å stå i jobb lenger. Dette betyr med andre ord at pensjonsalderen vil bli forsøkt hevet, og at alle oppfordres til å stå lenger i jobben. Men hvilke forpliktelser har det enkelte individ overfor dette systemet? Slik vi ser det har i hvert fall de som er imot velferdsstaten absolutt ingen forpliktelse til å stå i jobben lenger enn de selv ønsker. 

Hvis vi hadde hatt et bærekraftig pensjonssystem, et system med private pensjoner (og altså ikke et statlig pensjonssystem slik vi har i dag, hvor pensjonene bestemmes av politiske hestehandler og ikke av fakta), kunne hver enkelt bestemme selv hvor mye han ville betale inn til en pensjonsforsikring og hvor mye han da kunne få ut alt dette når han valgte å gå av med pensjon. Hver enkelt vil da selv kunne bestemme hvor mye han ville betale inn i pensjon, når han skulle gå med pensjon og hvor mye han ville få utbetalt når han var pensjonist. Et slikt system vil være fleksibelt, dette fordi forsikringsselskapene vil tilpasse seg utviklingen i slike ting som levealder og helsetilstand. Systemet vil derfor være bærekraftig, dette i motsetning til det systemet vi har i velferdsstaten. 

Mange vil kanskje si at en velferdsstat fungerer godt i en tidlig fase, men etterhvert vil problemene bli større og større og større. Dette er jo svært tydelig i denne utviklingen vi har sett også i Norge de siste årene; velstandsutviklingen de siste årene har ikke vært god for folk flest, og det er god grunn til å hevde at det som kommer til å skje i årene fremover kommer til å bli enda verre. 

Vårt syn er at det er helt moralsk å utnytte alle de goder som finnes slik at man selv får et bedre liv.  (Det skulle være unødvendig å presisere at vi mener at disse ordningene kun skal utnyttes i samsvar med gjeldende lover og regler; vi forsvarer ingen lovbrudd og vi forsvarer ingen kriminalitet.) 

Drap

Det siste punktet vi tar opp i dag er det mest alvorlige. I løpet av årets første uke ble fem personer drept i Norge. Flere av dem var kvinner, og de ble drept av tidligere partnere eller bekjente. Gjerningsmennene har tidligere vært i klammeri med rettsapparatet fordi de har vært truende eller voldelige overfor disse kvinnene, men er etter disse tidligere sakene kun blitt ilagt besøksforbud, og begreper som «fotlenke», «voldsalarm og «omvendt voldsalarm» er blitt brukt i omtalen av disse sakene.  

Før vi kommer til vår vurdering av hva som bør gjøres, vil vi sitere en overskrift fra Aftenposten: «Justisministeren til menn som begår vold: Søk hjelp. Du gjør noen andre veldig, veldig vondt» (lenke nedenfor). 

Vi kan dessverre ikke si noe annet enn at dette viser at justisministeren har en helt infantil holdning til dette enorme problemet. Å tro at en desperat, voldelig mann vil avstå fra vold etter en oppfordring om at han bør søke hjelp og at han ikke bør utsette andre for noe som er veldig veldig vondt, er bare fullstendig urealistisk. 

Dessverre er det slik at mange kvinner er utsatt for trusler, trakassering og vold og det som verre er fra nåværende eller tidligere partnere. Dette er bare grusomt. Men hva kan man gjøre med det? 

Vårt syn er at dersom en person bruker vold mot en annen så fortjener vedkommende å komme i fengsel. 

Vi er ikke tilhengere av slike ting som voldsalarm og besøksforbud – det finnes jo utallige eksempler på at slike tiltak overhodet ikke beskytter den svake parten i denne type saker. (Noen vil kanskje innvende at de kanskje har god effekt i 80 % eller 90 % av de sakene hvor de blir brukt, men dette betyr at de ikke har noen effekt i 10 % til 20 % av sakene. Dette er etter vårt syn mer enn tilstrekkelig som begrunnelse for at slike ting – besøksforbud, voldsalarm, fotlenke –  aldri bør brukes; som vi sa over: de som bruker vold fortjener å komme i fengsel. Da vil noen muligens innvende at da er det synd på de 80 til 90 % som vil følge bestemmelsene, men til det vil vi si at dette burde de ha tenkt på før de brukte vold mot sin tidligere eller nåværende partner.)  

Aftenposten hadde en artikkel om denne saken fredag 12. januar, og overskriften er som følger: «250 har brutt besøksforbudet minst 10 ganger». Artikkelens ingress sier at «De verste er anmeldt til sammen nesten 4000 ganger». Det er vanskelig å trekke noen annen konklusjon av dette enn at slike ting som besøksforbud i mange tilfeller ikke har noen som helst effekt for å beskytte de som trenger beskyttelse.  

Voldelige personer hører hjemme i fengsel. Å tro at slike ting som besøksforbud og oppfordringer om å søke hjelp vil ha noen effekt på voldelige personer, er bare grenseløst naivt, og det at man satser på slike ting setter dessverre et betydelig antall kvinner i stor fare. 

Avslutning

Vi har snakket om innpå et halvt dusin saker, og vårt syn er helt annerledes enn det som er utbredt blant folk flest. Men det er de synspunktene som er utbredt som har ført til til dels enorme problemer. Den politikken som føres er i det store og hele i samsvar med hva folk flest mener. 

Det mest sentrale punktet her er det som anses som moralsk riktig, og det som ansees av folk flest som moralsk riktig i dag er å ofre seg: å ofre seg er å gi avkall på ting som er goder for en selv til fordel for andre. En slik etikk innebærer at man gir avkall på ting som er til fordel for en selv, og innebærer ettergivende overfor onde mennesker. 

Det er denne etikken – som heter altruisme – man ser implikasjoner av i alle sakene ovenfor. Denne etikken er ødeleggende både for de individer som praktiserer den, og fordi samfunn hvor den etikken står sterkt. Vi støtter ikke denne etikken. Den etikken vi står for kalles rasjonell egoisme, og den innebærer at man skal gjøre sitt beste for å få et godt liv. Et av de viktigste elementene i denne etikken er vektleggingen av verdiskapning, produktivt arbeid. Et annet prinsipp som denne etikken vektlegger er at man ikke har noen rett til å initiere tvang mot andre mennesker. Denne etikken innebærer da næringsfrihet, frihandel, og en sterkt begrenset stat som har som eneste oppgave å beskytte borgernes frihet.  

Vi får ikke rettet på politikken, altså den politikken som fører til slike ting som vi har diskutert over, før rasjonell egoisme er like dominerende i kulturen som altruismen er i dag. 

At terrorister bør ha luksuriøse soningsforhold, at man ikke skal sette voldelige menn i fengsel, at kriminelle skal behandles på en mild og ettergivende måte, at man skal jobbe lenger for å redde et ubrukelig samfunnssystem, at man skal satse på busser som ikke fungerer i kulda for å redde klimaet – disse tingene er alle konsekvenser av en selvoppofrelsesetikk.  

Det absurde Norge er en opplagt implikasjon av det altruistiske i Norge.  

.

.

.

https://www.adressa.no/nyheter/innenriks/i/Knwqz4/alle-bussavganger-i-oslo-soer-innstilles-etter-kuldetroebbel

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/satser-alt-pa-at-velgerne-er-dumme-og-har-mistet-hukommelsen/o/5-95-1569920

https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/BW8x8g/en-historie-om-hamsterhjulet-og-velferdsstaten

https://www.aftenposten.no/norge/i/y6PyKg/justisministeren-til-menn-som-begaar-vold-soek-hjelp-du-gjoer-noen-andre-veldig-veldig-vondt

I denne podcasten snakker Magnus og Vegard om konspirasjonsteorier.

I denne podcasten samtaler Magnus og Vegard om noe av det som skjedde i 2023, og de kommer med noen av vurderinger av ting som kan skje i 2024.

Vi har tidligere her på Gullstandard kommentert hvordan det står til med de mest ivrige på venstresiden i USA, de som går under betegnelsen «woke»: de mener at vi står foran en menneskeskapt klimakatastrofe, at kloden koker, og at vi må stoppe bruken av fossilt brensel umiddelbart: slagord er «just stop oil!». De mener at menn som føler at de er kvinner virkelig er kvinner, at de skal få bruke dametoaletter, at de skal få anledning til å delta i kvinneklassen i alle idrettsgrener, og at hvis de begår en forbrytelse skal de kunne sone i kvinnefengsler. De mener at småjenter og smågutter som sier at de heller vil tilhøre det annet kjønn skal få behandling, inkludert operasjoner, uten at foreldrene skal informeres om dette. De mener at fordi afroamerikanere ofte har  dårligere resultater i matematikk enn hvite, så er matematikk rasistisk. De mener at vold utført av venstreorienterte grupper som for eksempel Black Lives Matter er ytringer og derfor er beskyttet av lover om ytringsfrihet, men at ytringer fra konservative er vold og derfor må konservative hindres i å ytre seg ved tiltak av typen scenenekt. De mener også at rasisme er en form for undertrykkelse, og at personer som tilhører en undertrykt gruppe ikke kan være rasister. Sagt på en annen måte: alle hvite er rasister, og ingen farvede er eller kan være rasister. 

Ironisk nok betyr betegnelsen «woke» «våken», og betegner en som har våknet opp og virkelig forstår hvordan verden fungerer. Den opplagte sannheten her er dog at de som har standpunktene vi nevnte over fullstendig har forlatt virkelighetens verden og har forsvunnet langt inn i ønsketenkningens fantasiverden.  

På den politiske arena er det de konservative som er en slags motpol til disse venstreorienterte, og man kan jo spørre seg om det står bedre til blant dem enn blant de som er «woke». 

Hvis vi begynne med de republikanerne som nå forsøker å bli nominert som partiets kandidat ved presidentvalget i november, så finnes det en god del eksempler som tyder på at det ikke står så bra til. 

Nikki Haley sier hun er tilhenger av ytringsfrihet, men hun vil også gjøre det forbudt å ytre seg anonymt på Internett. Nylig ble hun spurt om årsakene til den amerikanske borgerkrigen, og hun nevnte ikke slaveriet som den viktigste faktor i hvorfor krigen ble utkjempet (link nedenfor). Kanskje hun formulerte seg slik for å ikke skremme bort rasistiske velgere, men dette gjør jo ikke saken noe bedre. Nikki Hailey er også motstander av kvinners rett til selvbestemt abort, men hun er såpass generøs at hun ikke vil gå inn for straff for kvinner som har fått utført en abort. En kritisk kommentator formulere hennes standpunkt på følgende måte: «Nikki Haley Generously Declares She Wouldn’t Have Women Executed for Getting an Abortion».

Ron DeSantis ønsker å forby TikTok (TikTok er en Internett-tjeneste hvor man kan legge ut alle mulige typer videoer, og den har flere titalls millioner abonnenter i USA. Det som påstås å være problemet er at siden eierne er kinesiske, og siden Kina er et kommunistdiktatur, innebærer dette at kinesiske myndigheter gjennom den appen som TikTok-brukerne har lastet ned kan hacke brukernes mobiltelefoner og skaffe seg alle mulige opplysninger om brukerne: kort sagt appen kan brukes til å spionere på amerikanere.) 

De Santis ønsker selvfølgelig også å regulere næringslivet. Vi kom også over dette avisoppslaget: «It’s a good day for auto dealers in the Sunshine State, and not so great for motorists who’d prefer a more direct route for buying a new coupe, sedan or SUV. Gov. Ron DeSantis   signed a measure (HB 637) Tuesday banning most direct-to-consumer vehicle sales, solidifying the future viability of car-selling operations across the Sunshine State … That restriction, which goes into effect July 1, was considered a direct threat to the business model of   Tesla, an electric vehicle (EV) manufacturer that — unlike other car companies — sells its vehicles online and through retail locations rather than third-party dealers.» (link nedenfor). Dette ser ikke ut til å være et tiltak som går i retning av større næringsfrihet, det ser ut til at formålet er å beskytte tradisjonelle, det vil si gammeldagse, måter å selge biler på mot konkurranse fra nye salgskanaler. De tradisjonelle bilforretningene er også blant de betydelige økonomiske støttespillerne for de politiske partiene i Florida (selvfølgelig støtter de næringsdrivende begge de politiske partiene; de må jo holde seg inne med det partiet som får den politiske makten).

Vivek Ramaswamy høres enkelte ganger ut som en god klassisk liberalist. Men han er mot ytterligere amerikansk hjelp til Ukraina, og han ønsker også at USA skal gå militært til verks for å få tatt knekken på narko-kartellene i Mexico. Narkotikapolitikken er en enorm katastrofe, men enhver liberalistisk innstilt person forstår at det eneste som kan ta knekken på narkokartellene er en legalisering av narkotika. 

Slik situasjonen er nå er de tre kandidatene vi har nevnt over de eneste som kan utfordre favoritten Donald Trump til å bli nominert som republikanernes kandidat. Trump er karismatisk og god på markedsføring, men som politiker er han en fullstendig håpløs person. Han er ufin, han er primitiv, han er vulgær, han er prinsippløs, han beundrer diktatorer, og han har null innsikt i hvordan en økonomi fungerer. Til tross for dette ligger han soleklart best an blant de Republikanske kandidatene, det vil si at han er en av kandidatene som har klart størst oppslutning blant Republikanere. 

Hvis vi nå fortsetter nedover i hierarkiet kan vi nevne mannen som mange betrakter som USA fremste journalist, den konservative Tucker Carlson. Han har uttalt at han vil forby førerløse biler, dette fordi førerløse biler innebære økt arbeidsløshet i og med at mange sjåfører vil miste jobben hvis slike biler blir tillatt. Dette er det klassiske argumentet som er blitt brukt i hundrevis av år mot alle typer maskiner: maskiner erstatter menneskelig arbeidskraft og bør forbys fordi de skaper arbeidsløshet. Sannheten er at det at maskiner overtar arbeid som utføres av mennesker er en kolossal fordel i og med at det både øker velstanden i og med at produktiviteten øker, og at det opprettes nye arbeidsplasser (nye maskinene må lages, de må vedlikeholdes, de må installeres, og dette er jobb for mennesker – inntil videre).  

På sin tidligere TV-kanal (Fox) har Tucker Carlson også beskrevet det som gjør USA til verdens beste land – og det er at USA er vakkert og at så mange amerikanere tror på Gud. (Det var litt vanskelig å lage et kort sammendrag av det Carlson sa, men dette var det beste jeg fikk til – se gjerne klippet selv, det er å finne på en link nedenfor) Det som gjør USA stort er altså ifølge Carlson ikke at nasjonen eksplisitt ble dannet på basis av prinsipper som innebar individuell frihet, og at det i den perioden disse prinsippene i størst grad ble respektert (1865-1929) fikk en kolossal velstandsvekst. 

Tucker Carlson har også nå sagt at han er åpen for den teorien om at jorda er flat. Hans begrunnelse for dette er at myndigheter og autoriteter har løyet så mye til befolkningen at man ikke kan ta noe så helst av det de sier for gitt, og derfor er det altså mulig ifølge Tucker Carlson at jorden er flat.

«In an interview with Blaze TV personality Alex Stein on Thursday, Carlson was asked about his thoughts on the flat Earth theory. The debunked theory claims that the world is a flat disc, instead of a spherical globe. «What do you think of flat Earth theory, Tucker?» Stein asked. Carlson responded by stating he is «open to anything. How could I not be open to anything at this point? I mean, there’s been so much deception that you can’t trust your preconceptions.» (link nedenfor). 

(Til påstanden om at jorden er flat vil vi bare si at flat jord-tilhengerne iblant kan komme med spørsmål som det kreves noe avansert fysikk for å besvare, men måten man må forholde seg til dette spørsmålet på er å sette seg inn i den nødvendige fysikken, ikke å slutte seg til den fullstendig absurde påstanden om at jorden er flat.)    

Vi fortsetter nedover i hierarkiet og ser på hva enkelte konservative aktører har gjort i skolestyrer de er medlemmer av. Flere steder har de gått inn for å hindre skoleelever i å ha tilgang til visse bøker, noe som har ført til at i enkelte skolebiblioteket er hyllene nesten tomme. 

«In July 2022, Florida Governor DeSantis signed  Florida House Bill 1467. It requires all schoolbooks to be reviewed by a district employee holding an educational media specialist certificate, to ensure the books are grade level appropriate and free of pornography. Shortly after the bill went into effect, videos started popping up on social media of empty school bookshelves.» (link nedenfor). 

En rektor ved en skole i Tallahassee ble tvunget til å gå av fordi foreldre klaget over at Michelangelos statue David ble vist frem i en klasse – og statuen viste en naken mann og statuen var derfor pornografisk. Ironisk nok var skolens navn Tallahassee Classical School.’

Vi kan også ta med følgende eksempel på hvordan aktører på den konservative siden handler. Elon Musk overtok som kjent Twitter  – han skiftet navn på tjenesten til X – og lovet at ytringsrommet skulle bli større enn det var før han overtok. (Enkelte konservative Twitter-brukere og enkelte typer poster ble fjernet av Twitters redaksjon før Musk overtok.)

Men også Musk fjerner poster og brukere med visse meninger. «Elon Musk bans several prominent journalists from Twitter, calling into question his commitment to free speech» (link nedenfor). 

Musk har også videreformidlet meldinger som har vært antisemittiske: «White House slams Elon Musk’s ‘abhorrent’ promotion of anti-Semitism. ‘Actual truth’: Musk voiced support for post that accused Jews of weakening the West through support for immigration.» (link nedenfor).

Vi kan også ta med følgende oppslag som hverken fortjener eller trenger noen kommentar: «Elon Musk steers X into deeper controversy with conspiracy theorist Alex Jones. Musk reinstated Jones and held a public conversation with him and presidential candidate Vivek Ramaswamy.» (link nedenfor). 

Vi avslutter med å si at det kan se ut som om mange amerikanere er tilhengere av ulike former for kreasjonisme, det vil si at de benekter evolusjonsteorien, og mange amerikanere er også vaksinemotstandere. Så vidt vi kan se er Republikanere overrepresentert i disse gruppene. Hvis vi også her gjentar at det ser ut til at en del konservative flørter med rasisme, og at enkelte er åpne for flat-jord-absurditeten, og at ingen fremtredende konservative politikere er tilhenger av individuell frihet, ytringsfrihet og markedsøkonomi, kan vi bare konkludere med at det kan se ut som om mange konservative ikke er villige til å godta resultater av det som vitenskapen har frembrakt av kunnskap. Dette er egentlig ikke uventet hos personer hvor kristendommen står sterkt, noe den gjør i den konservative delen av USA befolkning. 

Vi bare oppsummerer dette ganske kort ved å si at venstresiden – de som er «woke» – er svært ille, og at den konservative siden ikke er vesentlig bedre. 

Dette kommer av at de konservative deler de samme fundamentale verdier og ideer som de venstreorienterte gjør: både sosialister og konservative er kollektivistiske, irrasjonelle, altruistiske, og motstandere av individuell frihet, markedsøkonomi og frihandel.

Hverken de venstreorienterte eller de konservative kommer da til å føre en politikk som vil innebære at USA vil oppleve en positiv utvikling i årene fremover. 
.

.

.

Nikki Haley om borgerkrigen 

https://www.newsweek.com/tucker-carlson-open-flat-earth-theory-1853087?utm_source=substack&utm_medium=email

https://www.wbur.org/onpoint/2023/03/03/first-person-the-book-bans-leaving-florida-school-bookshelves-empty

https://edition.cnn.com/2022/12/15/media/twitter-musk-journalists-hnk-intl?utm_source=substack&utm_medium=email

https://www.aljazeera.com/news/2023/11/17/white-house-slams-elon-musk-abhorrent-promotion-of-antisemitic-tweet?utm_source=substack&utm_medium=email

https://www.nbcnews.com/tech/internet/elon-musk-alex-jones-account-x-twitter-conspiracy-rcna129008?utm_source=substack&utm_medium=email

Tucker Carlson om det beste ved USA

I denne episoden snakker Magnus og Vegard om ulike sider ved julen:

Vi er nå inne i en spesiell tid: Det er krig ikke så langt fra oss; et av våre naboland gikk i februar 2022 til en fullskala militær invasjon av et av sine andre naboland. Krigen har nå pågått i innpå to år, og den pågår for fullt. Den er grusom, spesielt for de som er angrepet, men også for de som er tvunget til å kjempe på angriperens side.

Også i Midtøsten har krigen blusset opp igjen. I alle storbyer i Vesten, også i Oslo, har det vært store demonstrasjoner til støtte for den siden som ønsker å utslette Israel. Dette er grusomt, men kanskje ikke så overraskende i og med at venstreorienterte ideer har fått stadig større oppslutning i befolkningen. 

Vi er også inn i en periode med en meget sterk prisstigning, noe som dels skyldes politikerbestemte hindringer for energiproduksjon, og som dels skyldes en politikerbestemt reduksjonen av pengeverdien. Men folket slutter dessverre opp om denne politikken, dvs. de støtter ikke disse resultatene av politikken, men de støtter den politikken som nødvendigvis må føre til slike resultater. Denne politikken gjør tilværelsen mye vanskeligere for stadig flere mennesker. 

Men nå er det jul, og til tross for det som skjer kan de aller fleste i Norge ha en god og fin jul. Da er det viktig at man ikke glemmer julens virkelige budskap.

Julen er en tid for å fokusere enda mer enn vanlig på feiring, på å være sammen med familie og venner, på å gi hverandre gaver, på velvilje overfor andre mennesker.

Julen kommer på slutten av året, og man tar seg en velfortjent ferie for å hvile ut og samle krefter til et nytt år. Man tilbringer tid sammen med familie, man reiser og besøker slektninger man ikke har sett på en stund, man snakker sammen og utveksler minner om viktige og uviktige ting som har skjedd i slekten og i vennekretsen det året som er gått, og man deltar i forseggjorte måltider med spesielt utvalgte retter. Og man drikker gode drikker av mange slag.

Man pynter sine hjem, og barn i alle aldre gleder seg over vakre juletrær og andre dekorasjoner – alt fra nisser til pepperkakehus.

Det som barn liker best er antagelig at man gir hverandre gaver – de fleste har vel på en eller annen måte satt opp en ønskeliste og får kanskje noen gaver man har ønsket seg.

Det vesentlige ved julen at det er en tid for ferie og samvær med slekt og venner, og for å dele sitt overskudd med dem. Julen kommer bare en gang i året, så man bør gjøre mest mulig ut av den. Vi håper inderlig at det kommende året blir langt bedre enn det året som vi nå er i ferd med å legge bak oss, men dessverre, vi kan ikke se at det er noe grunnlag for stor optimisme på dette punktet.

Vi ønsker allikevel alle en god jul og et godt nytt år.

I denne podcasten snakker Magnus og Vegard om skolen:

De siste årene har flere nokså primitive aktører protestert mot islam ved å brenne eksemplarer av Koranen – dette har skjedd både i USA, i England, i Danmark og i Sverige. Ifølge islam er dette strengt forbudt, Koranen er et hellig bok som må behandles med den ytterste respekt. Mange muslimer føler seg derfor krenket når noen brenner en Koran, og en rekke ganger hvor Koranen er blitt brent har det vært store og tildels voldelige demonstrasjoner fra muslimer rettet mot de som har satt fyr på et eksemplar av Koranen. 

Å brenne en Koran er som vi sa over en primitiv måte å protestere på, men også primitive mennesker har rett til ytringsfrihet. Å brenne Koranen bør derfor være tillatt. 

Islam derimot setter ikke ytringsfrihet høyt, snarere tvert imot – blasfemi skal straffes med døden, og det å brenne Koranen ligger svært nær å være blasfemi. Det er kommet krav fra både muslimer, og fra en rekke politiske aktører som i større eller mindre grad sympatiserer med islam, om å innføre et forbud mot slik koranbrenning. 

Det land hvor det antagelig har vært flest tilfeller av slike koranbrenning er Sverige, men svenske myndigheter har beundringsverdig nok stått sterkt imot kravet om å innføre forbud mot slike koranbrenning; svenske myndigheter har sagt at denne formen for protest ligger innenfor de rammer som ytringsfriheten setter. Dette er spesielt beundringsverdig i og med at dette kan skape komplikasjoner for Sveriges prosess om å bli fullt medlem i NATO – som kjent setter Tyrkia kjepper i hjulene for denne prosessen; Tyrkias president Erdogan ser ut til å ønske å føre en politikk som ligger så nær opp til islam/sharia som mulig.  

Men et land som har sviktet her er Danmark. Vi siterer fra nrk.no: «Danmark forbyr koranbrenning. Danmark har vedtatt en ny lov som forbyr koranbrenning. Det skriver danske medier. Det blir også forbudt å skjende Koranen, eller andre hellige skrifter. … Ifølge  Danmarks Radio  blir det straffbart å blant annet brenne Koranen. Det gjelder imidlertid alle religiøse skrifter, for eksempel også Bibelen og Toraen. Det blir også ulovlig å søle til, trampe på eller klippe i stykker de religiøse skriftene.

Loven ble vedtatt etter en avstemning torsdag, med 94 stemmer for og 77 stemmer mot. De tre regjeringspartiene Socialdemokratiet, Venstre og Moderaterne, samt De Radikale, stemte for. Resten av opposisjonspartiene stemte mot» (link nedenfor). 

De partier som stemte for dette forbudet har åpenbart fryktet at voldelige muslimer/islamister skal skape så mye kaos at liv kan gå tapt og at det blir utført omfattende vandalisme dersom noen forsøker å brenne en Koran.  Måten de har gjort dette på er å være ettergivende overfor de voldelige demonstrantene. Antagelig har de hatt den britiske statsministeren Neville Chamberlain som ideologisk ledestjerne på dette punktet; han fikk jo i 1938 til en avtale med Hitler, en avtale som innebar at Nazi-Tyskland ikke skulle iverksette flere angrep i Europa og at avtalen skulle gi Europa det Chamberlain stolt hevdet var «fred i vår tid». 

Men den leksen alle burde lært av dette var at ettergivenhet overfor barbarer og tyranner bare gjør dem enda mer aggressive og pågående.   

På slutten av 70-tallet var holdningen i Danmark en helt annen enn den er i dag, og den episoden vi tenker på er det som skjedde i forbindelse med en bestemt spillefilm. Spillefilmen «En prinsesses død» hentet sin handling fra en reell hendelse: en prinsesse i et arabisk land (Saudi-Arabia) hadde forelsket seg i sin sjåfør, en mann hun ikke fikk lov til å gifte seg med. Allikevel rømte hun med kjæresten til et annet land, men myndighetene fikk tak i dem og kvinnen ble hentet tilbake til hjemlandet. Hun ble henrettet ved halshugging i all offentlighet. Filmen ble vist i alle land i Vesten, og i Norge var det NRK som viste den. Flere arabiske land protesterte mot visningen av filmen og truet med handelsboikott. Før visningen av filmen i Danmark møtte en stor delegasjon fra Saudi-Arabia opp hos regjeringen  for å få den til å hindre at filmen ble vist. Myndighetene viste ingen ettergivenhet, og delegasjonen måtte returnere med uforrettet sak. 

Det at alle land i Vesten viste denne filmen fikk ingen konsekvenser på noen som helst måte. Dette var omkring 1980, og islam sto langt svakere da enn den gjør i dag. (Dette skjedde omtrent samtidig med at islams styrke begynte å vokse; man kan si at to utløsende hendelser som førte til at islam ble en stadig sterkere kraft var at islamistene fikk overtatt Iran (etter at president Carter trakk støtten til sjahens regime i Iran), og etter at at flere arabiske land hadde tapt flere kriger mot Israel; disse tapene ble tolket slik at Allah sendte disse landet et signal om at de ble påført nederlag fordi de hadde vendt seg for langt bort fra islam. Vi går dog ikke dypere inn på dette på denne problemstillingen her.) 

At islamsk innflytelse i Vesten er blitt sterkere kan man også se på en rekke andre områder. Et eksempel er det store antall deltagere i de siste ukenes demonstrasjoner som har hatt som formål å støtte islamistene i Hamas. Titusener av mennesker har stått bak slagord med innhold som «Fritt Palestina, fra elven til havet», og «Avslutt okkupasjonen nå», utsagn som sier at Israel skal opphøre å eksistere. 

(Enkelte har kanskje trodd at slagordet «Avslutt operasjonen nå» betyr at Israel skal avslutte sin okkupasjon av Gaza, men Israel avsluttet sin okkupasjon av Gaza for cirka 15 år siden. Fra da, og inntil for noen uker siden, da Israel invaderte Gaza fra nord etter å ha anmodet borgerne i Gaza om å trekke sørover, kan man betrakte Gaza som en palestinsk stat ledet av det demokratisk valgte Hamas. Formålet med Israels invasjon var å ødelegge mest mulig av de baser og den infrastruktur og de våpenlagre som Hamas hadde bygget opp og som ble brukt nærmest daglig for å angripe Israel. Svært mye av den infrastrukturen og disse lagrene er plassert i eller i nærheten av sykehus, skoler og barnehager – Hamas benytter sivile palestinere som levende skjold.)  

Mange demonstranter har også skrevet at det skal innledes en våpenhvile i krigen mellom Israel og Hamas, men en slik våpenhvile vil bare føre til at Hamas får anledning til å slikke sine sår, restrukturere, bringe frem nye forsyninger til sine soldater, legge nye feller, etc. Ja, mange sivile blir drept i denne krigen, men dette er ene og alene Hamas´ansvar. Den opptrapping av krigen som skjedde 7. oktober var forårsaket av et omfattende angrep fra Hamas på Israel, og Israel har all rett til å forsvare seg, dvs. Israel har rett til å eliminere Hamas´ muligheter til å iverksette flere angrep på Israel. 

Til sammenligning, da annen verdenskrig nærmet seg slutten, i første halvdel av 1945, var det ingen som krevde at det måtte innledes en våpenhvile mellom de allierte og Nazi-Tyskland fordi de alliertes krigføring førte til store tap, inkludert sivile lidelser, i Tyskland. Dette var fordi det var ingen i Storbritannia eller USA som støttet nazistene. De som nå ber om en våpenhvile mellom Israel og Hamas, de støtter reelt sett Hamas. 

For noen år siden fikk en norsk politiker  – Siv Jensen – sterk kritikk av flere virkelighetsfornektende politikere fordi hun hadde brukt uttrykket «snikislamisering» om den utviklingen som da så vidt hadde begynt og som innebar en voksende ettergivenhet overfor krav fra muslimer om at vi alle skal rette oss etter deres religiøse regler. Den som antakelig var sterkest i sin kritikk av Jensen var Venstre daværende formann Trine Skei Grande; hun skrev til og med en kronikk i Aftenposten med tittelen «Stueren rasisme», en kronikk som bla. inneholdt følgende: «Islamofobi er i ferd med å bli en stueren form for rasisme, og ikke la noen fortelle deg at dette er religionskritikk. Islamofobi handler ikke om kritikk av religiøse dogmer. Islamofobi handler om kunnskapsløshet, fordommer og skremselspropaganda, og om å framstille muslimer som fremmede og farlige…. Islamofobi er et samfunnsproblem. Islam er det ikke.» 

Kronikken er fra 2011, og det er vel ikke helt umulig at Skei Grande og hennes mange meningsfeller er kommet på noe bedre tanker etterhvert.

Vi nevner også at uttrykket «islamofobi» er konstruert for å gi inntrykk av at motstand mot en ideologi som har dødsstraff for frafall, dødsstraff for blasfemi, og som er sterkt kvinnediskriminerende, og hvis grunnleggende dokument inneholder formuleringer som «drep de vantro hvor dere enn måtte finne dem», er laget for å fremstille motstand mot denne ideologien som så irrasjonelt at det er å sammenligne med sykdom. 

(For eksempler fra USA på Islams voksende innflytelse, se vår artikkel her på Gullstandard 20. november: «USA og den islamske verden».)

Det som skjer er ikke en snikislamisering, det som skjer er en islamisering, og den skjer over hele Vesten.  

Men det er også motstand. Islamkritiske parti har gjort det bra i valget i det siste, et eksempel er Gert Wilders parti i Nederland. Vi vil dog si at vi mener at den motstand mot islam som Gert Wilders og hans parti, og en rekke andre partier i andre land i Europa står for, er feilslått. I disse kretsene er det noen som vil sende  muslimer ut av Europa, noen vil innskrenke ytringsfriheten, og noen vil begrense bevegelsesfriheten. Dette er en helt feilslått politikk, og den vil ikke ha positive virkninger på sikt. Heller ikke den politikk som mange i mainstream følger, en politikk som innebærer ettergivenhet overfor krav fra islamister, vil ha positive resultater på sikt. Muslimer flest er fredelige, anstendige mennesker, og de har ikke noe ønske om å innføre sharia i Europa slik de ekstreme islamistene ønsker. Den politikken som de nasjonalkonservative og som mainstrem står for vil bare føre til at andelen ekstreme islamister øker. Det som er den rette politikken er å stå fast på full individuell frihet, inkludert bevegelsesfrihet og ytringsfrihet, men også å gå inn for strenge straffer overfor de som utfører reell kriminalitet.

Det ser altså ut til at islam blir stadig mer innflytelsesrik og har stadig større oppslutning, men man finner også motstanden mot islam, en motstand man finner i nasjonalkonservative partier, er så primitiv at vi er meget urolige for den utvikling som vil skje i tiden som ligger foran oss. .

.

.

https://www.nrk.no/urix/danmark-forbyr-koranbrenning-1.16669679

https://www.venstre.no/artikkel/2011/05/13/stueren-rasisme/

I denne episoden samtaler Magnus og Vegard om klima-toppmøtet i Dubai, Donald Trump, Peter Schiffs sak mot 60minutes, statsbudsjettet 2024, og de avslutter med noen ord om objektivitet og nøytralitet. 

Det er en god stund siden vi her på Gullstandard skrev om krigen i Ukraina, og det ser også ut til at mainstreammedia heller ikke er så veldig opptatt av denne krigen lenger. Mainstreamskribenter er blitt mer opptatt av å støtte Hamas´ gjenopptatte krig mot Israel, en krig som mange sier startet med det grusomme angrepet mot Israel 7. oktober, men egentlig er dette en krig som har pågått med varierende intensitet siden 1948. Vi har nylig skrevet flere artikler om denne krigen, men tema i dag er krigen i Ukraina. 

Hva er det egentlig som skjer i Ukraina? Vi har sett enkelte stemmer hevde at det går dårlig for Ukraina, og at Russland, siden Russland er langt større enn Ukraina, kommer til å vinne denne krigen. Vi er ikke så sikre på det. Her er noen momenter som gjør at vi fortsatt tror – og selvsagt håper – at den russiske diktator Putins angrep på Ukraina vil ende med nederlag for Russland og Putin. (Ja, Putin er demokratisk valgt og en stor del av befolkningen støtter ham, men hans regime er så undertrykkende at det er helt korrekt å omtale ham som en diktator.)

Størrelse

Enkelte hevder at Russland vil vinne denne krigen fordi Russland er så mye større enn Ukraina: Russlands befolkning er mer enn 140 millioner, Ukrainas befolkning er noe over 40 millioner. Russland kan da stille med langt flere soldater enn Ukraina kan. 

Men hvis man ser på nylig historie så ser man at det er ofte slik at store land taper kriger mot mindre land. Noen eksempler: Finland klarte å stoppe angrepet fra Stalins Sovjetunionen omkring 1940, Frankrike tapte i Algerie på 60-tallet, Israel klarte å stoppe et angrep fra et halvt dusin arabiske land i 1967, USA tapte i Vietnam på 70-tallet, og Sovjetunionen tapte mot Afghanistan på 80-tallet. Så det er ikke automatisk slik at store land vinner mot mindre land. 

Motivasjon

Motivasjon er kanskje den viktigste faktor som avgjør hvem som vil gå seirende ut av en krig. Ukrainere vet hvorfor de kriger, de kriger for å bevare sin frihet og sin selvstendighet. 

Russerne, derimot, vet ikke hvorfor de kjemper. Det vil si, i et essay publisert sommeren 2021 (og linket til nedenfor) har Putin eksplisitt gitt uttrykk for hvorfor: Putin betrakter land som tidligere lå under Sovjetunionen, men som ble selvstendige i forbindelse med kommunismens sammenbrudd, som deler av Russland. Denne krigen handler om å få et av disse landene tilbake under Russland. (Det Putin egentlig er mest redd for er at de frihetlige idéene som har begynt å få en innflytelse i Ukraina skal spre seg videre østover til Russland, men akkurat dette punktet har vi skrevet om flere ganger tidligere her på Gullstandard så vi tar ikke dette poenget opp igjen her.) 

For mange år siden uttalte president Putin at Sovjetunionens sammenbrudd var en av de store politiske katastrofer i det 20. århundre, og han har hele tiden hatt som mål å gjenopprette Russland som stormakt. Et element i dette er at de lydrikene som Russland måtte gi slipp på da kommunismen brøt sammen skal tilbake under Moskvas ledelse. 

Dette er dog ikke veldig populært hos den vanlige russer. Frihetsideer har aldri stått spesielt sterkt i Russland, og det betyr at det ikke er naturlig for russere å protestere dersom staten krever at de skal ofre seg for en eller annen sak, og derfor er det relativt enkelt for russiske myndigheter å kalle inn menn til tjenestegjøring i krigen. Vi kan også nevne at de få som våger å protestere mot krigen som regel enten bli satt i fengsel eller omkommer i en eller annen ulykke (viktige personer i denne gruppen har ofte falt ut av et vindu i en høyblokk).

Dette innebærer at mange relativt unge russiske menn bare kommer til å dø på slagmarken i Ukraina. (Det er dog slik at en betydelig andel av soldatene som kjemper Ukraina ikke kommer fra de mest sentrale russiske områdene, men kommer fra områder litt lenger vekk fra Moskva, områder hvor andelen etniske russere er relativt liten.) 

Det er også slik at mange av de russiske soldatene er kriminelle som har sluppet ut fra fengsel mot et løfte om at dersom de overlever en periode på slagmarken i Ukraina så vil de slippe å sone resten av straffen. Enkelte kilder hevder at antall innsatte i russiske fengsler har gått ned fra 420.000 til 260.000 siden denne krigen startet for halvannet år siden. Ukraina hevder å ha drept mer enn 300.000 russiske soldater. Vi vil dog si at alle slike tall må tas med mange klyper salt, men at tapstallene på begge sider er enorme er det ingen grunn til å betvile. 

Vernepliktige versus frivillige

De russiske soldatene blir tvunget ut i krigen, mens en betydelig andel av de ukrainske soldatene er frivillige. Ukrainske offiserer legger også stor vekt på å ikke sløse med sine soldaters liv, mens det er all grunn til å tro at holdningen på den russiske siden er stikk motsatt. Den russiske kulturen er nokså primitiv, og dette innebærer blant annet at respekten for det enkelte menneske og dets rett til å styre sitt eget liv er svært liten. 

Beregninger tyder på at Ukraina har omkring 800.000 soldater, både kvinner og menn, mens Russland har noe mer enn 400.000 soldater som direkte eller indirekte deltar i kampene om  Ukraina. 

Det er overveiende sannsynlig at de ukrainske soldatene har bedre offiserer, bedre utstyr, bedre våpen og er langt mer motivert enn de russiske soldatene. 

Våpen

Ukraina har fått store forsyninger av våpen og utstyr fra Vesten, og dette utstyret og disse våpnene er langt bedre enn de våpnene som de russiske soldatene bruker. 

SIPRI (Stockholm International Peace Research Institute) har publisert noen interessante tall om Russlands våpeneksport: den har gått ned fra 7,2 milliarder $ i 2018 til 2,8 milliarder $ i 2022. Det er antakelig to grunner til dette: den ene er at Russland selv trenger flere våpen, men den andre er at de fleste som har kjøpt disse våpnene tidligere nå har innsett at disse våpnene er av dårlig kvalitet 

En rekke opplysninger som er kommet som er blitt tilgjengelig det siste halvannet året viser at det russiske militæret i betydelig grad er udugelig og korrupt, men som antydet over, de har svært mange soldater de kan sende inn i det som med en viss rett kan kalles den ukrainske kjøttkverna. 

Hva må gjøres i Ukraina? 

Vi har ingen militær ekspertise, men allikevel vil vi si følgende. Krim er svært viktig for Russland. Som kjent, Russland annekterte Krim i 2014 uten at det kom noen reaksjon fra Vesten, noe som ga Putin et klarsignal til å fortsette sin ekspansive politikk. Hvis Ukraina klarer å isolere Krim ved å stenge all transport (skip, tog, bil) mellom Russland og Krim, vil Krim bli sultet ut. Dette vil være et betydelig skritt på veien til seier for Ukraina og tap for Russland. 

Den største fare

Den største fare for Ukraina er at Vesten på en eller annen måte lar være å følge opp sin støtte til Ukraina. Economist formulerte for noen dager siden dette poenget slik: «Ukraine’s new enemy: war fatigue in the West. Congress holds up military aid as unsupportive populists make gains in Europe.» (link nedenfor)

De fleste vil huske at rett etter at krigen brøt ut i 24. februar 2022 var det stor støtte for Ukraina blant alle Vestens politikere, og de samme holdninger kunne man se blant folk flest i alle vestlige land. Men etter at krigen hadde vart noen måneder så det ut til at interessen sank; de fleste hadde håpet på en rask seier for Ukraina, men når denne uteble ble også interessen mindre. 

Enkelte krefter i Vesten har også i stadig sterkere ordelag ønsket at krigen skulle slutte og at det skulle bli en forhandlingsløsning, en løsning som nødvendigvis vil innebære at Putin får innlemmet deler av Ukraina i sitt Stor-Russland. 

Hvis dette skjer vil det bli en relativt kort periode med fred, og så vil Russland ta opp igjen krigen og forsyne seg med enda flere deler av Ukraina. En forhandlingsløsning vil ikke gi fred, den vil bare gi Russland en pause slik at den russiske bjørn kan slikke sine sår, samle sine krefter, ruste opp og så fortsette krigen på et senere tidspunkt. (Slik er det alltid med aggressive makter: når de møter motstand ber de om våpenhvile; formålet med våpenhvilen er å reorganisere og regruppere for å styrke sin aggressive innsats. Det er svært naivt å gå inn for våpenhvile i krig mot aggressive makter. Det var en slik holdning som preget Vestens politikk ovenfor Hitler på slutten av 30-tallet.)  

Det tydeligste tegn på at politikere høyt opp i Vesten er i ferd med å miste interessen for å støtte Ukraina ser man i det Republikanske partiet i USA. Donald Trump ser ut til å være den som er minst interessert i å hjelpe Ukraina, og Vivek Ramaswamy er også lunken til å støtte Ukraina. Den Republikanske kandidaten som i størst grad er klar på sitt ønske om å hjelpe Ukraina er Nikki Haley.

Hvis Trump blir nominert som Republikanernes kandidat, og det er per i dag det mest sannsynlige resultat av Republikanernes nominasjonsprosess, og hvis han også vinner presidentvalget i november 2024, noe som er mest sannsynlig hvis man skal vurdere ut fra situasjonen i dag, ser det ut til at Russland vil vinne denne krigen, og i første omgang, som antydet over, forsyne seg med en bit av Ukraina. Da vil det bli fred en kort periode, og så vil  denne krigen bli tatt opp igjen på et senere tidspunkt. 

Ukraina burde absolutt vinne denne krigen, men det er en nødvendig forutsetning for dette, og det er at Vesten støtter Ukraina. Hvis Vesten mister interessen for denne krigen vil Ukraina etterhvert opphører eksistere som selvstendig land, og diktaturet Russland vil ha øket sitt areal og ledelsen vil ha fått et langt større befolkning den kan undertrykke. Og ikke minst: faren for at Russland da vil fortsette enda lenger vest i Europa vil bli langt langt større. 

Så, for Vesten er krigen i Ukraina en forsvarskrig mot det aggressive diktaturet som Russland er blitt under Putin. 
.

.

.

https://www.economist.com/europe/2023/11/27/ukraines-new-enemy-war-fatigue-in-the-west

Putins artikkel om forholdet mellom Ukraina og Russland: 

http://en.kremlin.ru/events/president/news/66181

SIPRI

https://armstrade.sipri.org/armstrade/page/values.php