Magnus og Vegard snakker om medier – statlige, statsstøttede og frie – i denne podkasten.
Kategori: Ukategorisert
Massakren i Örebro
Tirsdag i forrige uke opplevde Sverige noe som hittil stort sett bare har forekommet i USA (og i Finland): En mann med gevær kommer seg inn på en skole, et voksenopplæringssenter, og skyter et betydelig antall av de som befinner seg der. Han skyter visstnok ikke alle han kommer over, men han velger ut sine ofre – og i alt drepte han 10 personer; i tillegg ble mange skadet. Aksjonen endte med gjerningsmannens selvmord.
Dette er bare helt grusomt for de som ble rammet, og for deres pårørende. Man går på skolen en vanlig dag, og forventer å få undervisning og sosial omgang med klassekamerater og lærere og andre, og så kommer det inn en person inn med gevær og begynner å skyte. Å oppleve noe slikt må være helt forferdelig for alle som på en eller annen måte er blitt rammet. Selv de som ikke blir direkte drept eller skadet av skuddene blir merket for livet. En slik grusom hendelse er noe man aldri vil klare å legge bak seg.
Dette er en svært grov kriminell handling, og kanskje en terrorhandling, og myndighetene, som har som sin eneste legitime oppgave å beskytte borgernes frihet og trygghet, bør gjøre alt de kan for å hindre at slike ting skjer. Men har myndighetene her oppfylt denne oppgaven? Dette spørsmålet kommer vi tilbake til.
Hittil har politiet vært svært forsiktig med å gi ut informasjon, men det som per idag synes klart er følgende: Gjerningsmannen het Rickard Andersson, en tidligere elev ved skolen. Han var etnisk svensk, han var en einstøing som hverken hadde jobb eller inntekt eller omgangskrets; hans eneste inntekt var visstnok en form for trygd. Mye tyder på at han var psykisk ustabil, men han hadde bæretillatelse for flere våpen, også for det våpenet han brukte under aksjonen. Han skjøt ikke alle han kom over, men valgte ut sine ofre blant de som befant seg på skolen.
Motiv?
Men hva var motivet? Det finnes et nokså utydelig lydopptak, tatt opp på en mobiltelefon mens skytingen pågikk, hvor gjerningsmannen visstnok sier «Ni ska bort från Europa!». Så vidt vi kan bedømme er lydkvaliteten på opptaket ganske dårlig, så det er ikke sikkert at dette er en korrekt gjengivelse av det som ble sagt. Det kan hende at han sa: «Ni skal bort all i hopa» – eller «Jag kan inte jobba!». Hva som blir sagt på dette lydopptaket er viktig fordi det kan gi en pekepinn om hva gjerningsmannens motiv var.
La oss først spekulere i hva motivene kan ha vært, deretter vil vi kommentere hva som kan gjøres for å hindre, eller redusere sannsynligheten for, at personer med denne type motiver begår slike grusomme handlinger.
(Vi sier at vi skal spekulere, og vi gjør dette til tross for at svenske myndigheter har sagt at man ikke skal spekulere. Men å spekulere er det helt naturlig å gjøre når myndighetene ikke publiserer all den relevante informasjonen de har. Ja, pårørende må orienteres før navn publiseres, og ofrene må identifiseres før de navngis, men vårt inntrykk er at myndighetene har kunnet gått ut med mer informasjon enn de har gjort tidligere enn de har gjort. I dag, seks dager etter aksjonen, kjenner vi fortsatt ikke navnene på alle som ble drept. Navnene kan være viktige for å vurdere hva som var gjerningsmannens motiv.)
Fire typer
Vi kan dele denne typen hendelse inn i fire kategorier. Det kan være terror utført av islamister, og da er aksjonen i samme kategori som angrepet på Charlie Hebdo i Frankrike. Det kan være terror utført av anti-islamister eller innvandringsmotstandere (Breivik, Manshaus). Det kan være et angrep av samme type som vi har sett så mange av USA, hvor gjerningsmannen som regel er et mobbeoffer som skal hevne seg på (mer eller mindre) alle på skolen. (Vi vet fra USA at svært mange av de som gjennomfører angrep på skoler er personer som tidligere har vært «outsidere» eller som er mobbeofre, og disse vil hevne seg ved å drepe medelever og lærere. Hvorfor mobbeofre hevner seg ved å begå slike grusomme ting er dypere forklart i en artikkelserie av Bradley Thompson, link nedenfor.)
En artikkel på TV4.se forteller følgende om de som begår slike aksjoner mot skoler: «– De säger att de upplevt kränkningar i skolorna, de har upplevt maktlöshet. De har upplevt vad de beskriver som ondska riktat mot dem … . skolattackerna är en form av hämnd» (link nedenfor).
Den fjerde kategorien er den som klassifiseres som «gal manns verk». Et eksempel på dette siste er skytingen i Las Vegas i 2017, som på Wikipedia er omtalt slik: «On October 1, 2017, a mass shooting occurred when 64-year-old Stephen Paddock opened fire on the crowd attending the Route 91 Harvest music festival on the Las Vegas Strip in Nevada from his 32nd-floor suites in the Mandalay Bay hotel. He fired more than 1,000 rounds, killing 60 people and wounding at least 413. The ensuing panic brought the total number of injured to approximately 867. About an hour later, he was found dead in his room from a self-inflicted gunshot wound. The motive for the shooting is officially undetermined.»
Utifra det vi vet er det ingenting som tyder på at gjerningsmannen var muslim eller jihadist. (At gjerningsmannen var etnisk svensk betyr ikke nødvendigvis at han ikke var muslim; i Norge hadde vi terroraksjonen på Kongsberg i oktober 2021 hvor gjerningsmannen var etnisk nordisk, og han hadde konvertert til islam.)
Terror?
Var det en terroraksjon? Terror skjer når private aktører angriper mer eller mindre tilfeldige mål med en ideologisk begrunnelse. Angrepet på Charlie Hebdo, og angrepene utført av Breivik og Manshaus og Bråthen, var opplagt terrorangrep.
Hvis det var slik at Andersson gikk etter personer med ikke-svensk bakgrunn, er det nærliggende å slutte at dette var en terroraksjon. Den ideologiske begrunnelsen er da sannsynligvis motstand mot innvandring. Lydopptaket vi nevnte ovenfor kan også tyde også på dette.
Andersson levde visstnok på penger han mottok som sosialklient, og det er mulig at han følte en harme fordi han mente at disse innvandrerne av myndighetene, av staten, fikk en bedre/mer generøs behandling enn den han selv fikk.
Statens legitime oppgave er å beskytte borgernes frihet, og det innebærer å forhindre at slike ting som denne massakren skjer. Selvfølgelig kan ikke staten sørge for at slike ting aldri skjer, men det er mulig å føre en politikk som reduserer sannsynligheten for at slike ting skjer.
Våpen
Som nevnt brukte Andersson et gevær han hadde lov til å eie og bruke (til jakt). Personer med rent rulleblad og et stabilt psyke bør absolutt ha lov til å eie slike våpen. Men hva hvis en våpeneier utvikler psykiske problemer? Å la politiet gjennomføre regelmessige tester av personer som har våpen for å finne ut om de kan bli farlige, synes å være en umulig oppgave. Hva hvis en psykiater finner ut at en av hans pasienter er ustabil og samtidig eier våpen? Bør psykiateren da ha plikt til å melde dette fra til politiet? Kan psykiateren i det hele tatt på legitimt vis spørre sin pasient om han har våpen? Vi har vanskelig for å se at dette skal være mulig. Men dersom en psykiater kommer til at en pasient er ustabil og får vite at denne personen har våpen, da bør han absolutt varsle politiet om dette.
På den annen side bør politiet reagere dersom en person utad tydelig viser oppførsel som tyder på at han ikke er helt stabil. Da bør politiet finne ut om vedkommende har våpen, og hvis personen vurderes som farlig bør våpnene beslaglegges. (Vi snakker her om skytevåpen og tilsvarende, ikke kjøkkenkniver.)
Vi nevner dette fordi det har forekommet en rekke tilfeller USA hvor ustabile personer ikke er blitt fratatt sine våpen, og hvor de senere har benyttet disse våpnene til ulike former for angrep.
At psykisk ustabile våpeneiere bruker sine våpen i kriminell aktivitet er det umulig å forhindre dersom de skaffet seg våpnene på en lovlig måte.
Harme
Men den kanskje viktigste grunnen til at slike angrep forekommer er følgende: dersom en svenske opplever at myndighetene fører politikk som straffer svensker og belønner fremmede/flyktninger/innvandrere, kan enkelte svensker føle en harme overfor en slik politikk. (Dette kan skje i alle land, og ikke bare i Sverige.)
De som virkelig fortjener kritikk for en slik politikk er selvfølgelig ikke innvandrere og flyktninger, de som er å kritisere i såfall er politikere som fører denne politikken, og ikke bare dem, men også de som har stemt på de partiene disse politikerne kommer fra.
Men det er slik at et overveldende flertall i befolkningen i alle land i Vesten, inkludert Sverige, støtter en politikk som er svært generøs overfor innvandrere/flyktninger.
De som føler harme fordi de er av den oppfatning at flyktninger og innvandrere blir generøst behandlet bør rette den harmen mot den store delen av befolkningen som støtter denne politikken. Det er bokstavelig talt å rette baker for smed å kritisere innvandrere for en slik politikk.
Medansvar …?
På den annen side bør også de politiske myndigheter forstå at dette kan bli en reaksjon. De personer som sitter i styret og stell bør forstå at dersom de fører en politikk og gjennomfører tiltak som kan oppfattes som for generøse for innvandrere/flyktninger, kan dette føre til voldelige reaksjoner mot innvandrerne.
Dette er noe vi har sett flere ganger tidligere: Innvandrere/flyktninger er blitt trakassert av noen av landets opprinnelige borgere, sentre for asylmottak er blitt sabotert og i enkelte tilfeller påtent, enkelte innvandrere er blitt drept.
Men det som dessverre er svært utbredt er å la ønsketenkning trumfe virkeligheten, og når politikere og folk flest vil ha generøse ordninger for innvandrere/flyktninger samtidig som de bare håper at hele den opprinnelige befolkningen finner seg i dette uten videre, ignorerer myndighetene et ikke ubetydelig problem.
Man kan få inntrykk av at myndighetene presser igjennom den politikken de står for fordi dette er det riktige, og ikke legger stor vekt på at en slik politikk kan være direkte farlig for de innvandrere som de ønsker å behandle så generøst.
Heldigvis har det ikke vært mange aksjoner av den typen Andersson sto for, og vi håper inderlig at det ikke blir flere.
Fordeling
Helt til slutt: noen avsnitt over skrev vi følgende: «… dersom en svenske opplever at myndighetene fører politikk som straffer svensker og belønner fremmede/flyktninger/innvandrere, kan enkelte svensker føle en harme overfor en slik politikk». Alle land i Vesten bedriver en fordelingspolitikk, en politikk som innebærer at en andel av borgerne oppnår fordeler på bekostning av en annen andel av borgerne. Praktisk talt hele befolkningen finner seg i dette uten å mukke, og ikke bare det, de støtter aktivt og intenst de partiene som fører denne politikken. Dette er altså en politikk som går ut på å belønne noen av landets borgere og å belaste andre – og kriteriene for hvem som belønnes og hvem som belastes avhenger av hvilken gruppe de ulike partiene hevder å representere.
Praktisk talt alle godtar en slik omfordeling når det gjelder landets egen befolkning, men noen reagerer altså (med trakassering, kriminalitet og vold) dersom de som belønnes kommer fra et annet land.
Dette er et uttrykk for en grunnholdning som kalles kollektivisme, og som innebærer at man støtter noen grupper, men er imot andre grupper. Nasjonalisme og rasisme er konkrete utslag av en kollektivistisk grunnholding.
Et annet utslag av av kollektivisme er at man primært betrakter tilfeldige individer som representanter for den gruppen de tilhører, og ikke primært som selvstendige individer. Terrorisme er også et utslag av kollektivisme: en terrorist går etter mer eller mindre tilfeldige personer som representanter for en gruppe (gruppen kan være en nasjon, tilhengere av en ideologi eller en religion, personer med en bestemt hudfarve).
Det som er den eneste kuren mot slike holdninger holdninger som altså kan resultere i drap på tilfeldige mennesker, er individualisme.
Dersom individualisme grunnlag for politikken betyr det at det ikke vil være noen statlige overføringer i det hele tatt. Individualisme innebærer at hver enkelt bestemmer over seg og sitt, og da kan hver enkelt bruke så mye han eller hun vil på å gi til andre, enten det er personer som bor i eget land eller personer som bor i andre land – eller «fremmede» i eget land. Under en gjennomført individualisme spiller slike ting som hudfarge og religion ingen rolle. Aktører som fremmer en individualistisk holdning har dessverre praktisk talt i dag ingen oppslutning; alle store aktører er kollektivistiske. Derfor vil heller ikke i overskuelig fremtid være noe løsning på det problemet som massakren i Örebro er et utslag av.
Den fundamentale årsak til den grusomme aksjonen i Örebro er altså kollektivisme. Den sitter dypt i befolkningen og preger derfor både individer som Andersson og den politikken som føres med bred oppslutning i befolkningen. Òg så lenge denne oppfatningen sitter godt fast, vil vi fortsette å se grusomme aksjoner av den typen vi så i Örebro i forrige uke. .
.
.
https://www.vg.no/nyheter/i/KMXeq4/skoleskytingen-i-orebro-i-sverige-dette-har-skjedd
https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/kilder-til-aftonbladet-massemorderen-skanet-enkelte/17426112/
Thompson: Our Killing Schools
https://www.theredneckintellectual.com/p/our-killing-schools-part-1?s=w
Vår omtale av terrorangrepet på Kongsberg
Vår omtale av terrorangrepet på Bislett
Podcast: er det mulig å bli for rik?
1971
Ifølge en nettside vi nylig kom over (wtfhappenedin1971) representerer 1971 et vannskille i historien. Dette året innledet en utvikling i negativ retning, en utviklingen som har fortsatt nærmest kontinuerlig siden da. Vi, det vil si Vesten, er altså rammet av en nærmest kontinuerlig forverring på en rekke områder, en forverring som altså har pågått i mer enn 50 år. Hva var det som skjedde? Før vi går inn på dette skal vi se på bakgrunnen – hvordan så verden ut i perioden fra 1945 til 1970. (I hovedsak henter vi eksemplene fra Norge og USA, men man kan finne tilsvarende eksempler fra alle land i Vest-Europa.)
Vekst fra 1945
I 1945 var store deler av Europa lagt i ruiner. Tyskland så nærmest ut som en branntomt; de fleste store byene var redusert til «rubble» (noe som var nødvendig for fullt og helt å overbevise tyskerne om at de måtte forlate den aggressive og barbariske ideologien de hadde sluttet opp om, nasjonalsosialismen). Store deler av Frankrike og Storbritannia var også ødelagt som resultat av krigshandlinger eller av tysk bombing; til godt ut på 60-tallet kunne man i sentrale deler av Europa se ruiner av bygninger som ikke var helt revet eller bygget opp igjen. Totalt hadde innpå 20 millioner mennesker mistet livet i annen verdenskrig (offisielle tall for Europa ligger mellom 15 og 20 millioner, det var også mange som mistet livet i Asia. I tillegg til dette kommer flere titalls millioner russere som også ble drept i denne krigen). Europa og USA var da ikke spesielt velstående rett etter krigens avslutning.
Men så kom det en kolossal velstandsvekst. Tyskland liberaliserte sin økonomi under finansminister Ludwig Erhardt, en økonom som var inspirert av Ludwig von Mises, og den økonomiske vekst som skjedde etter dette ble unisont beskrevet som et mirakel: «Wirtschaftswunder», «Miracle on the Rhine», «det tyske mirakel». (Ikke-liberalister forstår ikke hva som gir økonomisk vekst, og når vekst skjer kan de ikke annet enn beskrive/forklare det som som skjer som et mirakel, som noe som er umulig å forstå.) En sterk økonomisk vekst fikk man også i de andre landene i Europa og i USA: «Jevnt over ble reallønnen fordoblet fra 1945 til begynnelsen av 1970-årene, men det private forbruket ble nesten tredoblet» (norgeshistorie.no, link nedenfor) – reallønnen økte altså cirka 5 % hvert år, mens forbruket økte med innpå 8 % per år. «Perioden fra slutten av 1940-tallet og fram til 1973/74 var en tid med høy økonomisk vekst i hele den industrialiserte verden» (ssb).
De som husker så langt tilbake, og de som har fulgt med på kulturuttrykk som filmer og TV-serier som ble laget i denne tiden (altså mellom 1945 og 1970), kunne observere denne sterke velstandsveksten, den kom til uttrykk på alle mulige områder. Flere kunne ta lengre utdanningsløp, flere kunne kjøpe større og finere leiligheter (til og med med innlagt vann og klosett!), flere kunne kjøpe TV, flere kunne kjøpe bil, flere kunne reise på lange ferieturer med fly (å reise til Syden på ferie ble mulig og populært for en stadig større andel av befolkningen) – og de første reiser til verdensrommet skjedde på sekstitallet. (Jeg minner om at vi snakker om Vesten, og at vi maler med bred pensel.) USA gjennomførte et svært vellykket romfartsprogram, et program som til tross for noen alvorlige ulykker kulminerte med månelandingen i 1969.
Men på 60-tallet begynte også en del problemer å vise seg. USAs forsøk på å hindre at Sør-Vietnam ble kommunistisk ble møtt med anti-amerikanske demonstrasjoner i store byer over hele den vestlige verden; disse demonstrasjonene var i hovedsak finansiert og organisert av den sovjetiske etterretningstjenesten KGB. I mange storbyer var det store studentdemonstrasjoner, mot «systemet»; vi fikk hippie-tiden som hyllet hedonisme, narkobruk og fri sex; det var enorme raseopptøyer i USA, og flere politiske ledere ble skutt og drept: John F. Kennedy, Robert Kennedy, Malcolm X, Martin Luther King. I 1972 ble guvernør George Wallace utsatt for et attentat, men han overlevde. Grupper som IRA og RAF gjennomførte tidlig på 70-tallet terroraksjoner i Storbrittania og Tyskland.
Altså: Perioden fra 1945 til 1960 var en periode med stor økonomisk vekst, deler av veksten fortsatte utover 60-tallet og videre, men på 60-tallet var det også antydninger til endel viktige problemer. Disse problemene ble større utover 70-tallet.
Intellektuelle trender fra 1960
Det er ideer som driver historien, og ideer fremsettes i bøker – bøker som Bibelen, Koranen, The Wealth of Nations, Das Kapital, Elementer, Philosophiæ Naturalis Principia Mathematica, On the Origin of the Species har endret historiens gang.
Fra omkring 1960 kom det ut en rekke bøker som nærmest umiddelbart fikk stor innflytelse på kulturen i Vesten: Silent Spring av Rachel Carson (1962), The Feminine Mystique av Betty Friedan, 1963, The Affluent Society av John Kenneth Galbraith (1958), Der eindimensionale Mensch av Herbert Marcuse (1964), To Kill a Mockingbird av Harper Lee (1960), Catch-22 av Joseph Heller (1961), The Death and Life of American Cities av Jane Jacobs (1961), The Golden Notebook av Doris Lessing (1962), A Clockwork Orange av Anthony Burgess (1962), Tropic of Cancer av Henry Miller (1961), Lady Chatterley’s Lover av D.H. Lawrence (1960), Lolita av Vladimir Nabokov(1958, opprinnelig 1955). Noe tidligere ble de såkalte Kinsey-rapportene om menneskelig seksualitet utgitt (1948,1953). Alle disse bøkene solgte svært godt og fikk stor oppmerksomhet og omtale – og altså innflydelse.
Her er det både romaner og fag-bøker, og alle disse bøkene utfordret det som da – etter annen verdenskrigs avslutning – var dominerende og konvensjonelle holdninger. På grunn av oppmerksomheten de fikk ble kulturen derfor i stadig større grad preget av idéene som kom til uttrykk i disse bøkene. Bøkene tok opp feminisme, antirasisme, miljøproblematikk, og noen hadde et direkte politisk budskap. De bøkene som hadde et direkte politisk budskap var alle sterkt venstreorienterte, det vil si de forfektet ideer om statlig styring og kontroll og var imot individualisme, den enkeltes ansvar for seg og sitt, markedsøkonomi, velstand.
(Det kom også ut bøker som hadde en motsatt ideologisk tendens, viktigst av disse var Ayn Rands Atlas Shrugged (1957) og Milton Friedmans Capitalism and Freedom (1962). Disse bøkenes korrigerende innflytelse vil bli kort omtalt nedenfor.)
Innflytelsesrike bevegelser
I hovedsak kan man si at To Kill a Mockingbird ga en ny giv til bevegelsen for å gi afroamerikanere fulle rettigheter (i store deler av USA var Jim Crow-lovene fortsatt en del av lovverket, og afroamerikanere ble ofte diskriminert i en rekke sammenhenger). The Feminine Mystique startet den moderne feministbevegelsen, Silent Spring startet miljøbevegelsen, bøkene av Kinsey, Miller, Lawrence, Lessing og Nabokov påvirket sterkt den såkalte seksuelle revolusjon; og et viktig element her var også p-pillen, som kom i 1960. Bøkene av Marcuse og Galbraith skjøt fart i den venstreradikale bevegelsen som utover sekstitallet sto stadig sterkere blant studenter.
Over hele Vesten ble det en sterkt økende interesse blant intellektuelle for det som skjedde i Kina. (Borgerkrigen i Kina endte i 1950 med seier til kommunistene, mens de mer vestlig orienterte nasjonalistene flyktet til øya Formosa/Taiwan). Til tross for at Kina var et kommunistdiktatur var det en rekke personer som fremhevet Kina som et ideal. Kommunistbevegelsen i Norge var opprinnelig en støttespiller for kommunistdiktaturet i Russland/Sovjetunionen, og Norges kommunistiske parti, NKP, var finansiert av Sovjet. Utover sekstitallet var det ikke lenger mulig å benekte at Sovjet var blitt et grusomt og fattig diktatur, og kommunistene så etter nye idealer og fant dem i Kina og Cuba. (Cuba var blitt kommunistisk etter en kort borgerkrig som endte med seier til Fidel Castros styrker i 1959. Castros kommunistdiktatur avløste militærdiktaturet som ble ledet av Fulgenico Batista.)
Kina-lojale kommunister i Norge startet avisen Klassekampen i 1969, og noen få år senere dannet de partiet Arbeidernes kommunistparti (dette partiet skiftet navn en rekke ganger, og nå heter det Rødt).
Interessen for Karl Marx skjøt fart, og en ikke uviktig pådriver her var (senere Høyre-statsråd) Lars Roar Langslets bok Den unge Karl Marx og menneskets fremmedgjørelse, som kom i 1963.
Pax forlag ble etablert i 1964 for å utgi pro-sosialistisk litteratur. Forlaget Oktober ble startet i 1970, navnet var en hyllest til kommunistene som i oktober 1917 gjennomførte et kupp som stanset de inntil da noe famlende forsøkene på å gjøre Russland til et demokrati. (De aktørene som etter revolusjonen i februar 1917 forsøkte å innføre demokrati var dog ikke spesielt dyktige politiske spillere.)
Antirasisme-bevegelsen og feministbevegelsen hadde i utgangspunktet som formål å arbeide for likestilling for alle mennesker uansett hudfarve og kjønn; og miljøbevegelsens utgangspunkt var å bekjempe forurensning. Disse bevegelsene sto altså i utgangspunktet for gode verdier og ideer. Men den politiske bevegelsen som skjøt fart på 60-tallet var sterkt venstreorientert. (Å være venstreorientert er å være tilhenger av statlig styring av økonomien, av inflasjonspolitikk, av statlig gjennomført utjamning, av et høyt skatte- og avgiftsnivå, av flere gratistilbud fra det offentlige innen helse, skole, forskning, kultur, etc.)
Til tross for at disse bevegelsene hadde nokså forskjellige utgangspunkter, viste det seg at det var en del fellespunkter mellom dem, og det ble en del overlapping. Når de i tillegg kunne finne solid forankring i verdier som hadde hatt en betydelig oppslutning i Vesten i innpå et par tusen år (kollektivisme, selvoppofrelse som ideal, motstand mot individuell frihet), kan man si at disse bevegelsene raskt vokste slik at de reellt sett ble forskjellige hoder på det samme trollet. Dette trollet fikk derfor stadig større innflytelse fra tidlig 70-tall.
Fra 1971
De bøkene og de intellektuelle trendene vi har omtalt ovenfor preget et stort antall langtidsutdannede personer, og når disse etterhvert kom inn i viktige stillinger i politikken, i pressen, i media, i byråkratiet, i akademia, i NGOer, fikk de store muligheter til å direkte påvirke utviklingen.
Som nevnt lå disse personenes politiske orientering et godt stykke til venstre, men de andre bevegelsene vi har nevnt – miljøbevegelsen, antirasisme-bevegelsen, feminismen – vokste til å engasjere seg i langt mer enn å fokusere på et rent miljø og likestilling.
Miljøbevegelsen, som mange fortsatt tror arbeider med å sikre et rent miljø, ble gradvis endret til en bevegelse som arbeidet mot menneskers bruk av naturen for å skape bedre liv for mennesker til å bli en bevegelse som hevdet at vi står overfor enorme problemer – slutt på jordens ressurser, hull i ozonlaget, befolkningseksplosjon, global oppvarming – og som derfor ville redusere menneskers velstand for å redde kloden. Dog, ingen av de problemene som denne miljøbevegelsen peker på er reelle. Men folk med bakgrunn fra miljøbevegelsen sitter i en rekke maktposisjoner, og fortsetter å bruke sin makt for å løse disse fiktive problemene, problemet som de hevder kun kan løses ved en kraftig nedsettelse av menneskers levestandard – dette for å hindre at kloden koker, for å ikke bruke opp jordens ressurser, etc. Men det må også nevnes at vi nå har slike ting som langt renere luft enn vi hadde for 30 og 50 år siden.
Antirasisme-bevegelsen utviklet seg til å bli en bevegelse som hevder at rasisme er en form for undertrykkelse, eller at all undertrykkelse er en form for rasisme (formuleringen «sosial rasisme» illustrerer dette). De som sogner til denne holdningen mener at de som er velstående nødvendigvis har vært og er undertrykkere og at de som ikke er så velstående mangler velstand fordi de har vært og er undertrykt. Antirasismebevegelsen støtter derfor en rekke tiltak som er rent rasistiske, f.eks, kvotering på basis av rase, men slik at de favoriserer individer som tilhører raser som er underrepresentert eller ligger noe etter i velstandsutviklingen. (Egentlig er det feil å snakke om forskjellige raser når det gjelder mennesker, men det vanlige er å dele mennesker i inn i raser etter hudfarge.) Når antirasismebevegelsen krever kvotering på grunn av rase er den selv blitt rasistisk – denne antirasismebevegelsen er da virkelig antirasistisk fordi den ønsker at rase i enhver sammenheng skal være relevant for ansettelser, forfremmelser, opptak til studieplasser, etc.
Feministbevegelsen utviklet seg fra en bevegelse som arbeidet for likestilling for kvinner, til å bli en bevegelse som kjemper imot menn. Ja, menn tjener i snitt noe mer enn kvinner, og menn er overrepresentert i enkelte høytlønnede stillinger, men dette er fordi kvinner oftere ikke tar de jobbene som krever lang utdannelse og lange arbeidsdager, og at kvinner også i blant tar noen års avbrekk mens de er relativt unge for å oppdra barn. Til tross for at kvinner lever lenger, ikke har de farlige eller de tyngste eller de minst prestisjefylte jobbene, sjeldnere sitter i fengsel, sjeldnere begår selvmord, og som regel kommer bedre ut med ved skilsmisse og ved barnefordelingssaker, mener feministbevegelsen at kvinner er undertrykt. Deler av feministbevegelsen krever at kvinner skal kvoteres inn i viktige stillinger, men de krever overraskende nok ikke at kvinner skal kvoteres inn som oljearbeidere, søppeltømmere, snekkere, elektrikere, murere, sjåfører, sjauere, etc.
Feministbevegelsen har fått gjennom at enslige mødre blir tatt godt vare på av staten, noe som har medført at kvinner som skaffer seg barn uten å ha en mann som de kan etablere en hel familie med, i hvert fall økonomisk klarer seg rimelig godt. Et av de viktigste resultatene av feministbevegelses innflytelse er da en sterk svekkelse av familien. Dette har ført til at et betydelig antall gutter vokser opp uten å ha daglig omgang med sin far. Og også: Fra 70-tallet ble det slik at flere er skilt, flere er barnløse, flere bor alene.
Det siste utslag av feministsbevegelsen er en ideologi som hevder at kjønn ikke er medfødt, men at det er sosialt konstruert.
Vi vil si det slik at de verdier og ideer som ble formulert i bøker av den typen vi nevnte over, bøker som altså utkom rundt 1960, var sterkt menneskefiendtlige, og at etter at disse ideene hadde fått feste i eliten som satt i alle viktige stillinger, kunne de fra tidlig på 70-tallet prege kulturen i stadig større grad.
Det som skjedde fra ´71 var altså at et stort knippe menneskefiendtlige ideer, ideer som hadde fått en moderne og aktuell formulering, ble anvendt på aktuelle problemstillinger, og at at disse idéene kom til å prege kulturen og politikken fra omkring 1970. Man kan også si at disse idéene og verdiene var sterkt irrasjonelle. (Rasjonelle ideer er ideer som har virkelighetskontakt, og rasjonelle verdier er verdier som fremmer menneskers liv. Irrasjonelle ideer og verdier er motsatt: de har ingen virkelighetskontakt og de fremmer ikke menneskers liv.)
Et kort avbrekk
Den sterke negative utviklingen som altså begynte rundt 1970 har fortsatt frem til i dag. Det kom imidlertid til et kort og ikke spesielt dyptgående avbrekk i perioden fra slutten 70-tallet til cirka 2000, dette var den såkalte høyrebølgen (som over store deler av verden førte til privatiseringer, deregulering og økt frihandel) og den hadde enorm positive resultater – vi bare nevner at den over hele verden løftet et kolossalt antall mennesker ut av fattigdom. Men idéene som lå til grunn for denne bevegelsen var ikke godt forankret hverken i befolkningen eller i intellektuelle eliter, og høyrebølgen varte bare til cirka år 2000 og den negative tendensen fortsatte med stadig større tyngde fra da. De viktigste bøkene som inspirerte denne bevegelsen var bøkene av Rand og Friedman nevnt ovenfor.
Hva var det som skjedde i 1971?
Det som skjedde fra 1971 var at de idéene som kom til uttrykk i de bøkene vi har nevnt over begynte å få stadig større innflytelse på kulturen og politikken.
Fundamentet i de idéene som kom til uttrykk i disse bøkene var kjent fra tidligere og hadde en viss forankring og oppslutning i kulturen – men det var i disse bøkene de ble formulert på en måte som innebar at de kunne omformes til praktisk politikk – innen kvinnefrigjøring/likestilling, innen antirasisme, innen miljø, innen økonomisk politikk, etc.
De idéene som kommer til uttrykk i disse bøkene var i strid med prinsippet om individuell frihet, og derfor fikk de stadig mer negative konsekvenser etterhvert som tiden gikk.
Det er mange grafene som er publisert på nettsiden vi henviste til innledningsvis illustrerer tydelig den negative utviklingen på en rekke forskjellige områder. (De fleste av grafene viser utviklingen i USA, men den er tilsvarende i resten av den vestlige verden.)
Den som ønsker det kan besøke nettsiden og se disse grafene klart og tydelig, og her vil vi bare gjengi noen få eksempler.
Fra 1972 har produktiviteten økt 246 %, mens lønninger bare har økt 115 %, de mest velstående har hatt en bedre lønnsutvikling enn folk flest. Fra 1895 til 1970 var det liten inflasjon, mens fra 1971 har det vært stor inflasjon. Å kjøpe hus er blitt vesentlig dyrere i forhold til inntekt, tiden det tar å spare opp nok kapital til å kjøpe et hus er blitt vesentlig lenger. Antall land med bankkriser økte dramatisk. Statlig gjeld har økt kolossalt. Politiske taler er blitt mindre innholdsrike (!). Antallet reguleringer av økonomien har økt kolossalt (i USA målt i antall sider i «the Federal Register»). Alder ved første ekteskapsinngåelse har steget kraftig. Antall husholdninger med kun én voksen har økt kraftig, antall ugifte mødre har økt sterkt, antall barn per kvinne har sunket drastisk, antall tilfeller av overvekt blant barn og unge voksne har økt dramatisk, helsevesenets utgifter er økt kolossalt, antall leger i helsevesenet har økt noe mens antall administratorer i helsevesenet har økt kolossalt. Antall tilfeller av selvskading blant unge og antall tenåringer med depresjoner har også økt sterkt. Disiplinen i skolen er langt mindre enn den var tidligere. I de siste årene stadig flere blitt mer eller mindre avhengig av sosiale medier, og bruker enorm tid på sider som Facebook og Instagram og Snapchat og TikTok og of – både foran og bak kameraet. Det ser også ut til at jo mer tanketomme en type programmer er jo mer populære blir de: toppen eller bunnen her er de såkalte reality show som det finnes svært mange av.
Men heldigvis har voldelig kriminalitet gått kraftig ned siden cirka 1990 (en graf som viser dette er å finne på researchgate, link nedenfor). Vi vil dog poengtere at voldskriminalitet ikke omfatter all kriminalitet.
Finnes det en enkelt faktor som illustrerer dette kursskifte?
Vi ville vært heldige hvis vi kunne finne én enkelt ting som illustrerer dette skiftet som altså skjedde i 1971. Ja, en slik faktor finnes (selv om den ikke dekker 100 %, og selv om finnes andre faktorer): Richard Nixon. Nixon var president i USA fra 1969 til 1974. Vi minner om at politikken som føres, ikke i detalj, men i store trekk, alltid et utslag av holdninger i befolkningen. Vi siterer fra kapitlet om Richard Nixon i boken USA: Fra frihetsideal til bananrepublikk.
(Sitat begynner:) I 1971 hadde USA en inflasjon på noe under 6 % og en arbeidsløshet på noe over 6 %. For å prøve å hjelpe på disse problemene innførte president Nixon (1969-74) i august 1971 lønns- og priskontroll, og samme år tok han de siste skritt som opphevet koblingen mellom dollar og gull, noe som endelig fjernet den eneste sikring som kan gi stabile penger over tid: gullstandard. I mange år hadde dollaren vært verdt 7 kroner, pundet verdt 20 kr, og den tyske marken verdt 4 kroner, men etter at Nixon lukket det såkalte gull-vinduet, ble alle disse valutaene ustabile – når gullvinduet var lukket kunne sentralbankene redusere pengeverdien, noe som de styrende da som nå mener er en god ting. Overbevisningen om at lønns- og priskontroller og ustabil valuta er gode ting for en økonomi er basert på økonomiske teorier som er feil, noe den høye arbeidsløsheten og inflasjonen som kom utover syttitallet, bekreftet. Tiltaket ble kjent som «the Nixon shock»….
Denne omleggingen var en sterkt medvirkende årsak til den perioden med store økonomiske problemer som kom i årene etter, en tilstand som fikk navnet «stagflasjon» – en kombinasjon av «stagnasjon» og «inflasjon».
Nixon åpnet også USAs forhold til kommunist-diktaturet i Kina ledet av tyrannen Mao Zedong, noe som førte til at Kinas diktatur på en rekke områder og av en rekke nasjoner ble akseptert som et legitimt regime. Det var også Nixon som startet «The War on Drugs», en «krig» som førte til at alle problemer forbundet med narkotika ble enda større, og at også utenforstående begynte å bli rammet av den reelle kriminalitet som forbudet førte med seg.
Han etablerte også et stort antall offentlige organer: EPA (Environmental Protection Agency), CSPC (Consumer Product Safety Commission), OSHA (Occupational Safety and Health Administration), BNDD (Bureau of Narcotics and Dangerous Drugs). Han utvidet det som kalles «affirmative action», ordninger som innebar at enkelte grupper – afroamerikanere – skulle prioriteres i visse sammenhenger.
Antall sider i Federal Register, som lister opp alle reguleringer som næringslivet må rette seg etter, vokste med 121 % under Nixon. Til sammenligning vokste antall sider kun med 19 % under Nixons forgjenger, Lyndon Johnson. Alle disse reguleringene la store hindringer i veien for det som er næringslivets oppgave: å produsere velstand, og for det som er politiets oppgave: å beskytte borgerne mot kriminelle. Nå skulle næringslivsfolk i enda større grad bruke tid og krefter på å sette seg inn i offentlige regler og fylle ut skjemaer, og politiet skulle forfølge folk som brukte andre rusmidler enn de som var akseptert. Begge disse viktige samfunnsinstitusjonene – rettsapparatet og næringslivet – ble pålagt å utføre oppgaver som gjorde det vanskeligere å skape og beskytte velstand. Vi kan også nevne at siden narkotika, på grunn av kulturens begredelige tilstand, er ettertraktet i betydelige grupper, vil et forbud føre til en sterk økning i reell kriminalitet. (sitat slutt).
USA er verdens sterkeste nasjon både kulturelt, økonomisk og militært, og det som skjer der påvirker resten av verden. Den politikken som Nixon førte i USA, ble i en viss grad, og kanskje i et annet tempo, også ført i de fleste land i Vesten.
Nixons politikk innebar ustabile penger/inflasjon, kvotering, byråkrati, etc. – og en voksende statsgjeld. De fleste av de grafene vi finner på nettsiden om hva som skjedde i 1971 kan spores tilbake til tiltak som Nixon innførte og som ble fulgt opp av alle presidenter etter ham (dog unntatt Reagan).
Vi kan også nevne en svært innflytelsesrik bok som oppsummerte mange av de trendene som kom til uttrykk i bøkene ovenfor, og som støttet dem: John Rawls´ A Theory of Justice. Den ble utgitt i 1971.
Oppsummering
Det har vært en velstandsøkning i Vesten etter 1970, men utviklingen på en rekke områder er sterkt negativ. Den nettsiden vi henviste til innledningsvis viser dette på en rekke forskjellige områder.
Det er ideer som styrer historien; fundamentale filosofiske ideer preger kulturen, og bestemmer dermed hvordan kulturen vil utvikle seg. Dersom kulturen preges av irrasjonelle ideer som kollektivisme, selvoppofrelse, ønsker om statlig styring og kontroll av det meste og et negativt syn på individuell frihet og markedsøkonomi, vil samfunnet bli rammet av en negativ utvikling – og med en negativ utvikling mener vi en utvikling som gjør at det blir vanskeligere å leve gode liv. Hvis kulturen i samfunnet domineres av irrasjonelle ideer, vil befolkningen ta til seg disse idéene, og den som er utstyrt med irrasjonelle metoder og prinsipper og verdier vil ha problemer med å forså verden – noe som vil føre til en øking depresjon og psykiske problemer.
Man bør ha velstand, og en utvikling som gjør at velstanden blir stadig større og omfatter flere og flere. Man dette forutsetter rasjonelle ideer som individualisme, selvrealisering/rasjonell egoisme som etisk ideal, respekt for eiendomsretten og markedsøkonomi, dvs. velstand forutsetter at disse rasjonelle idéene står stert i kulturen, at de har stor oppslutning blant folk flest og i eliten.
Dessverre har disse ideene i dag svært liten oppslutning, og det er derfor utviklingen går i negativ retning. Som sagt, vi har fortsatt en velstandsøkning, men som dataene på nettsiden vi henviser til viser har denne utviklingen for folk flest vært langt dårligere enn den kunne og burde ha vært.
Velstand forutsetter individualisme, individuell frihet, markedsøkonomi og rasjonell egoisme. Jo svakere disse verdiene står i kulturen, jo dårligere blir velstandsutviklingen og tilværelsen for folk flest.
Miljøbevegelsen førte til at det ble innført en rekke tiltak som begrenset produksjon og dermed velstandsveksten. Tiltakenes begrunnelse hadde ingen forankring i fakta. Antirasisme-bevegelsen førte til at det ble innført diskriminerings- og kvoteringsordninger som hadde som formål å favorisere visse grupper og dermed å straffe andre grupper. Dette begrenset produktiviteten og dermed velstandsveksten. Feminist-bevegelsen førte til svekkelse av familien, dermed til vanskeligere oppvekst forhold for et stort antall barn, noe som igjen førte til at de fikk ulike typer problemer når de ble voksne. Den direkte venstreorienterte politiske orienteringen førte til mindre individuell frihet, flere reguleringer av økonomen, mindre innovasjon, og dermed til redusert velstandsvekst.
Og disse bevegelsene fikk direkte politisk innflytelse fra tidlig på 70-tallet. Så på spørsmålet om hva i helvete det var som skjedde i 1971 kan man svare at det som skjedde var at irrasjonelle og dermed menneskefiendtlige bevegelser sto så sterkt i kulturen at de fikk så stor innflytelse at deres verdier kunne bli direkte forankret i lovverket – og dermed i meget stor grad kunne bestemme politikken.
.
.
.
https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/okonomisk-utvikling-og-verdiskaping
Kriminalitet i USA
https://www.researchgate.net/figure/Crime-rate-trends-in-the-US-1970-2010_fig4_313334646
https://www.statista.com/statistics/191219/reported-violent-crime-rate-in-the-usa-since-1990/
Podcast: EU-regler, regjeringskriser…
Trump 47
For noen få dager siden ble Donald Trump igjen innsatt som USAs president, den 47. i rekken.
At han ble valgt til president, og reaksjonene på ham i mainstream-media, illustrerer tydelig det kolossale forfall som Vesten nå er dypt inne i.
I dag skal vi ikke skrive noe om Trumps politikk, det har vi gjort utallige ganger tidligere her på gullstandard, det vi skal gjøre er kun å gjengi et par av hans Twitter meldinger (vi kaller dem twittermeldinger selv om de ikke er publisert på Twitter, de er publisert på hans egen plattform TruthSocial), vi skal gi en etter vårt syn treffende karakteristikk, og vi skal sitere et markant poeng fra en kronikk nylig publisert i Aftenposten.
Det eneste vi skal si om hans politikk er at jo mindre han får gjennomført av den (innføring av toll, deportering av ulovlige innvandrere, mm.), jo bedre kommer det til å gå. Unntatt fra dette er hans energipolitikk, som ser ut til å være nokså bra.
Her er han melding han skrev 10. oktober i fjor – den er som så mange slike fra Trump i «all caps»:
I WON THE LAST TWO DEBATES, ONE WITH CROOKED JOE, THE OTHER WITH LYIN’ KAMALA. I ACCEPTED THE FOX-NEWS INVITATION TO DEBATE KAMALA ON SEPTEMBER 4TH, BUT SHE TURNED IT DOWN. JD VANCE EASILY WON HIS DEBATE WITH TAMPON TIM WALZ, WHO CALLED HIMSELF A KNUCKLEHEAD! I AM ALSO LEADING IN THE POLLS, WITH THE LEAD GETTING BIGGER BY THE DAY – AND LEADING IN ALL SWING STATES. THE FIRST THING A PRIZEFIGHTER DOES WHEN HE LOSES A FIGHT IS SAY THAT HE “DEMANDS A REMATCH.” IT IS VERY LATE IN THE PROCESS, VOTING HAS ALREADY BEGUN – THERE WILL BE NO REMATCH! BESIDES, KAMALA STATED CLEARLY, YESTERDAY, THAT SHE WOULD NOT DO ANYTHING DIFFERENT THAN JOE BIDEN, SO THERE IS NOTHING TO DEBATE. THANK YOU FOR YOUR ATTENTION TO THIS MATTER! DONALD J. TRUMP
Her er en fra 16. januar i år:
«As of today, the incoming Trump Administration has hired over 1,000 people for The United States Government. They are outstanding in every way, and you will see the fruits of their labor over the coming years. We will MAKE AMERICA GREAT AGAIN, and it will happen very quickly! In order to save time, money, and effort, it would be helpful if you would not send, or recommend to us, people who worked with, or are endorsed by, Americans for No Prosperity (headed by Charles Koch), “Dumb as a Rock” John Bolton, “Birdbrain” Nikki Haley, Mike Pence, disloyal Warmongers Dick Cheney, and his Psycho daughter, Liz, Mitt Romney, Paul Ryan, General(?) Mark Milley, James Mattis, Mark Yesper, or any of the other people suffering from Trump Derangement Syndrome, more commonly known as TDS. Thank you for your attention to this matter!»
En man kunne forvente ville ordlegge seg på denne måten er en umoden, bøllete tenåring.
Vi vil bare forklare en formulering som Trump har brukt: «Americans for No Prosperity (headed by Charles Koch)». Dette refererer til Americans for Prosperity, en organisasjon assosiert med brødrene Koch. Brødrene Koch har svært mye penger, og har gjennom mange år gitt enorme beløp til ulike konservative og liberalistisk organisasjoner. Inntil nylig var de også relativt populære i deler av det Republikanske partiet. På sitt vanlige infantile vis omtaler Trump denne organisasjonen som «Americans for No Prosperity».
Når dette er sagt om Trump må vi også si at hans motkandidat ved valget i fjor var ganske dårlig, og at mesteparten av den kritikken mot Trump som kommer i mainstreammedia ofte er på et like infantilt nivå som mye av det Trump selv presterer.
En av de tingene Trump har gjort etter innsettelsen er å fjerne den statlige beskyttelsen som enkelte tidligere tjenestemenn på høyt nivå har mottatt. En av dem er John Bolton, som i en kort periode var Trumps sikkerhetsrådgiver forrige gang han var president. Bolton har uttalt seg meget kritisk om Trump, og nå har altså Trump fjernet den beskyttelsen Bolton har hatt inntil nå, en beskyttelse som har vært og er nødvendig fordi han er utsatt for trusler fra regimet i Iran. Også dette tyder på at Trump er en hevngjerrig, primitiv, smålig og umoden person.
Helt til slutt vil vi nevne at professor Bernt Hagtvedt hadde en rekke gode poenger i en kronikk publisert i Aftenposten 19/1 (link nedenfor). Han avslutter dog kronikken på denne måten: «USA minner mer og mer om en mellomamerikansk bananrepublikk. Hvem skulle trodd det?»
Ja, hvem skulle trodd det? For de som har satt seg godt inn i USAs utvikling etter borgerkrigen (1861-65), og som forstår hvilke krefter som egentlig styrer historien, er denne utviklingen ikke overraskende i det hele tatt.
.
.
.
.
.
.
.
https://www.ark.no/produkt/boker/dokumentar-og-faktaboker/usa-9788291106151
Podcast: varslere
Biden
I dag, 20. januar 2025, går Joe Biden av som USAs president. Vi har skrevet om ham en rekke ganger tidligere, men her skal vi kun meget kort oppsummere hans presidentperiode. Før han var president var han mangeårig senator, og visepresident for Obama. Han ble dog ikke funnet verdig til å bli Obamas etterfølger; som Demokratenes kandidat da Obama måtte gå av etter to perioder ble den svært usympatiske Hillary Clinton valgt. Ved valget i 2016 tapte hun mot outsideren Donald Trump, som i etablerte politiske miljøer var svært upopulær. Demokratene hadde store problemer med å finne en egnet motkandidat ved valget i 2020, de fant ingen som var egnet, men den som var minst uegnet var altså Joe Biden.
Valget 2020
Til tross for at han praktisk talt ikke drev valgkamp (dette var i den perioden hvor det var nærmest forbudt å arrangere møter på grunn av corona-hysteriet) fikk Joe Biden et rekordstort antall stemmer. (Her er tall for vinnerne i presidentvalgene fra og med år 2000 i millioner stemmer: Bush: 50,5; Bush 62,0; Obama: 69,5; Obama: 66,0; Trump: 63,0; Biden: 81,3, Trump: 77,3 – Biden fikk altså i 2020 15 millioner flere stemmer enn da Obama ble gjenvalgt åtte år før).
Til tross for at han var sterkt svekket på grunn av alder allerede før han ble innsatt som president i 2020 og at han viste stadig sterkere tegn på demens i hele presidentperioden, bestemte han seg for å søke gjenvalg i 2024. Hele partiapparat sluttet opp om dette, og i nominasjonsprosessene i det Demokratiske partiet fikk han mer enn 14 millioner stemmer. I juni ´24 var det ikke lenger mulig for noen å benekte at Biden åpenbart var dement, og han ble presset til å trekke seg fra valgkampen. Partiet hadde da ingen annen mulighet enn å la den ikke spesielt dyktige og ikke spesielt sympatiske visepresidenten Kamala Harris bli det Demokratiske partiets kandidat. Selv om hun fikk cirka 75 millioner stemmer ved valget tapte hun altså klart mot Republikanernes Donald Trump.
Bidens beslutning om å stille til gjenvalg var åpenbart en avgjørende årsak til at Demokratene ikke stilte med en brukbar kandidat ved valget. Hadde Biden innsett at han ikke ville blitt gjenvalgt, eller hadde hans nærmeste fortalt ham at han ikke var i stand til å stille til valg, ville partiet hatt tid til å finne en egnet kandidat. Å stille til gjenvalg var en av Bidens mange dårlige beslutninger.
Dårlige presidenter
Historikere har nærmest latt det gå sport i å kåre USAs dårligste president, og en nokså kjent bok – Star-Spangled Men – har plassert Jimmy Carter på øverst på denne ikke spesielt ærefulle seierspallen. Men denne boken kom i 1999. Hvis jeg skulle skrevet en bok nå ville jeg nok plassert en gruppe øverst på seierspallen sammen med Carter: Nixon, Obama og – Biden.
Vi har skrevet et stort antall artikler om amerikanske presidenter her på Gullstandard, og et par av dem er linket til nedenfor, men det vi skal kort se på nå er noe av det Biden har gjort i sin presidentperiode.
Økonomi
La oss først kort se på økonomien. Bill Clinton er kjent for flere ting, men en av dem er uttrykket «It´s the economy, stupid», et uttrykk som er ment å si at de som har størst innflytelse på velgerne når de skal stemme er tilstanden i økonomien.
Det er noe sannhet i dette uttrykket, men kun den første fasen av Bidens fire år var preget av den dårlige økonomien, noe som først og fremst kom til uttrykk i en betydelig prisstigning. Økonomien var altså nokså dårlig, men det korrigerte seg etterhvert. De siste par årene har økonomien i USA vært relativt god: lav arbeidsløshet, liten prisstigning. Allikevel tapte Demokratene: Folk husket det som hadde skjedd de første årene under Biden, og ville derfor ikke stemme på ham igjen: Folk flest liker ikke at prisene stiger, og den som er president når dette skjer blir sjelden gjenvalgt. Det var noe slikt som skjedde med Carter: på slutten av 70 tallet-var det stor prisstigning og stor arbeidsløshet i USA, og han ble ikke gjenvalgt i 1980. Etter dette burde både Biden og hans nærmeste rådgivere forstått at sannsynligheten for gjenvalgt var liten.
Biden har også en rekke ganger foreslått å ettergi studielån. Dette innebærer at personer som har søkt og fått studielån og som er forskjellige grunner ikke har betalt tilbake får sine studielån betalt av skattebetalerne. Dette er et kolossalt støttebeløp som da gis til personer som har oppført seg uansvarlig; de som selv har betalt ned sine studielån vil ikke nyte godt av denne støtteordningen. Dette er enda et eksempel på at støtteordninger belønner de uansvarlige og straffer de ansvarlige. Dette var ikke populært hos de som hadde betalt ned sine studielån, og heller ikke hos de som har en sans for rettferdighet i den økonomiske politikken. Biden forsøkte å gjennomføre dette ved et såkalt «executive order», men han hadde ikke myndighet til å gjøre dette, og forslaget ble stoppet i Høyesterett.
Biden var heller ingen frihandelstilhenger; stort sett beholdt han de tollsatser som hans forgjenger Donald Trump har innført. Biden var også imot at utenlandske aktører skulle få kjøpe amerikanske selskaper; det mest kjente eksemplet er antagelig at japanske Nippon Steel ikke fikk anledning til å kjøpe US Steel. Begrunnelsen for disse standpunktene var å henvise til USAs strategiske interesser, men verdens viktigste produsent av chips er Taiwan, og Nippon er japansk, og både Taiwan og Japan er nære alliert av USA. Det er all grunn til å anta at den reelle begrunnelsen var annerledes enn det som var den formelle begrunnelsen, dvs. ulike former for direkte statsstøtte til amerikanske bedrifter.
Utenriks
Etter at president Trump hadde inngått en avtale med Taliban om å trekke amerikanske styrker ut Afghanistan, ble den gjennomført under president Biden. Men tilbaketrekningen var så totalt inkompetent utført at Taliban ble sittende igjen med enorme mengder amerikansk militært utstyr inkludert våpen og ammunisjon, og 13 amerikanske tjenestemenn mistet livet. Du også all grunn til å regne med at afghanere som hadde samarbeidet med amerikanerne ble tatt av dage på grusomme måter. Aftenposten oppsummerte dette slik en overskrift: «Alt gikk galt da USA trakk seg ut av Afghanistan.»
Denne tilbaketrekning viste også USAs svakhet, og var åpenbart en sterkt medvirkende til at tyranner og terrorister fikk blod på tann. Etter dette ble det kraftige opptrapping av krigene mot Israel og Ukraina. Bidens svakhet og inkompetanse førte altså til at kriger ble utløst.
Biden har også forsøkt å presse Israel til å være mer ettergivende overfor terroristgrupper som Hamas og Hezbolla, men Israels statsminister Netanyahu har etter det som skjedde 7. oktober 2023 vært villig til å stå imot presset. (Men når Donald Trump kom på banen i januar ´25 la han ytterligere press på Israel for å få dem til å oppgi krigen før Hamas var knust. Når Israels myndigheter ble presset både av president Biden og av president Trump, ble presset så stort at de inngikk våpenhvileforhandlinger med Hamas. En rekke Hamas-sympatisører, blant dem Norges utenriksminister, var svært tilfredse med at denne våpenhvileavtalen ble inngått.)
Biden har også vært alt for ettergivende overfor Iran.
Biden har heller ikke støttet Ukraina i den grad han burde; Ukraina har fått verbal støtte og en god del våpen og en god del penger, men det har vært sterke restriksjoner fra USAs side på hvordan Ukraina kunne bruke de våpnene de har fått fra USA. Dette har dessverre gjort det vanskeligere for Ukraina å bekjempe Russlands invasjon.
Den militante islamistiske gruppen som går inn navnet Houtiene (og som holder til vest i Yemen) har fra november 2023 angrepet skipsfarten som passerte Adenbukten. Dette førte til at en rekke rederier endret rutene for sine skip, noe som innebar at transportene tok svært mye lenger tid. USA kunne ha eliminert Houtienes angrepsmuligheter etter en meget kort militær aksjon, men det har Biden valgt å ikke gjøre. Houtienes motivasjon var å delta i krigen mot Israel; de hevdet innledningsvis at de kun angrep israelske skip, noe som ikke var korrekt. (Etterhvert valgte Israel å iverksette kraftige angrep mot Houtiene.)
Transer
Tunge aktører i det Demokratiske partiet presset Biden til å være ettergivende overfor det mest ytterliggående venstreorienterte woke-hysteri. (Biden selv var antagelig nokså moderat på dette punktet, men han var svak og lot seg presse.) Blant annet innebar dette for det amerikanske forsvaret at kvinner og transer og personer som hører inn i lignende kategorier skulle anses som likeverdige som soldater i hæren. Dette førte naturlig nok til at rekrutteringen til hæren sank drastisk. (En annet grunn som kan nevnes her er at mange lot være å verve seg pga. pålegget om å bli vaksinert mot corona, et pålegg som også førte til at mange måtte slutte i det militære.)
Biden støttet også at menn som gjennomgikk såkalte kjønnsskifteprosesser skulle få stille i kvinneklassen i ulike idrettsgrener.
Ytringsfrihet
Bidens administrasjon presset aktører som Facebook til å ikke publisere visse opplysninger om corona-epidemien og corona-vaksinene. Lederen for Facebook, Mark Zuckerberg, innrømmet dette for noen få dager siden.
Under størstedelen av Bidens presidentperiode har det vært snakk om å forby TikTok. TikTok har et langt større ytringsrom enn plattformer som Facebook og YouTube, men den formelle begrunnelsen for et forbud har vært at kinesisk eide TikTok kunne brukes til å overvåke amerikanske brukere. Sterke aktører i USA har krevd at TikTok enten må forbys eller selges til amerikanske eiere. Nå, helt mot slutten av Bidens periode, er det ikke avklart hva situasjonen vil bli med hensyn til TikTok, men som man kunne forvente har Donald Trump snudd 180 grader på dette spørsmålet: han var opprinnelig for et forbud, men nå ser han ut til å mene at TikTok skal få fortsette å operere slik de har gjort.
Et av de viktigste prinsippene i USAs konstitusjon er vernet om ytringsfriheten («Congress shall make no law … abridging the freedom of speech, or of the press», fra Bill of Rights), og at Bidens regime har krenket ytringsfriheten så grovt som de har gjort her er enda et tegn på at det er noe alvorlig galt med Bidens politikk.
Rettsapparatet
Under Biden har både FBI, CIA og politiet trakassert enkelte av Bidens politiske motstandere, og dette inkluderer ikke bare politiske motstandere som Donald Trump og noen av hans allierte, men også kristne menigheter og abortmotstandere. Dette er en skandale. Det er ikke uvanlig at IRS – Det amerikanske ligningsvesenet – viser stor interesse for aktører som tilhører den politiske opposisjonen, og dette har vært vanlig både under Republikanske og Demokratiske presidenter. Men at FBI, CIA, politiet og rettsapparatet har operert på den måten de har gjort under Biden, er, så vidt vi kan se, unikt i amerikansk historie. (Det er ventet at et meget stort antall dømte og fengslede personer vil bli benådet av president Trump umiddelbart etter hans innsettelse.)
Det er vanlig at presidenter, spesielt mot slutten av sine presidentperioder, benåder utvalgte personer som sitter i fengsel eller som kan dømmes til ulike type straff. På Wikipedia finnes det en liste over antall benådninger som ulike presidenter har gjennomført, og vi gjengir tallene for de seks siste:
Bush sr: 77,
Clinton: 459,
Bush jr: 200,
Obama: 1927,
Trump: 237,
Biden: 8064.
En av de som ble benådet av Biden var hans sønn Hunter Biden. Vi skal ikke gå inn på Biden jr. forbrytelser, men Biden og hans pressesekretær ble gjentatte ganger spurt om Biden kom til å benåde sin sønn, og svaret var hver gang at han ikke kom til å gjøre dette. Men i desember 2024 snudde Biden 180 grader på dette spørsmålet.
Grensen mot Mexico
Det finnes et omfattende lovverk som legger hindringer i veien for de som vil komme til USA for å skape seg et bedre liv ved å jobbe og leve som et normalt, fritt menneske. Men dette lovverket blir liten grad overholdt, og det er beregninger som tyder på at det finnes om lag 10 til 11 millioner ulovlige innvandrere i USA. De siste årene er det også kommet et stort antall ulovlige innvandrere over grensen fra Mexico, det er bare kommet inn uten å følge noen som helst av de lover og bestemmelser som gjelder. (Enkelte delstater har allikevel gitt ulovlige innvandrere full rett til slike ting som skolegang og helsetjenester på skattebetalernes regning.) Dette har opprørt svært mange i USA.
Donald Trump lovet å sette en stopper for denne ulovlige innvandringen, og han fikk et betydelig antall stemmer bare på grunn av dette. Det kan være legitime grunner til å protestere mot ulovlig innvandring, men det er all grunn til å tro at mye av motstanden skyldes utbredt fremmedfrykt og rasisme i USAs befolkning. Dessverre er USAs kultur spesielt de siste 20-25 årene er blitt mer og mer kollektivistisk, og kollektivisme resulterer i rasisme og fremmedfrykt.
Det er dog sant at enkelte ulovlige innvandrere har begått forbrytelser, i enkelt tilfeller svært grove forbrytelser, men de fleste ulovlige innvandrere er i normale jobber og lever normale liv. Totalt sett er det også slik at voldskriminaliteten har gått ned de siste årene.
Energi
«On his first day in office, President Biden canceled a presidential permit for the Keystone XL pipeline…». Like rask som dette reverserte Biden Trumps klimapolitikk -Trump ønsket ikke å prioritere meningsløse og kostbare forsøk på å forhindre global oppvarming/klimaendringer ved å legge restriksjoner og avgifter på bruk av fossilt brennstoff. Biden har altså kjørt klimahysteriet for fullt, og har lagt store restriksjoner på produksjon av pålitelig energi. En overskrift sier følgende: «Biden cancels last oil and gas leases in Alaska’s Arctic Refuge, overturns sales held by Trump».
Bidens energipolitikk førte bla. til at bensin steg kraftig i pris. I juni 2022 var prisen over 5 dollar per gallon, men etterhvert landet den på ca 3,5 dollar. Hvis vi går tilbake til cirka år 2000 var prisen ca 2 dollar per gallon. Under Trump lå prisen på 2,5 dollar. (Langt mer info om dette er å finne på en link fra Forbes nedenfor. ) Men dollaren har altså også sunket noe i verdi….
Flere delstater fikk også problemer med strømforsyningen; årsakene var slike ting som satsing på sol- og vindenergi, og at strømnettet ikke ble vedlikeholdt i den grad som det burde. (Ansvar for strømforsyningen i ligger på delstatene, men mange delstater fører en politikk som er i samsvar med den president Biden står for.)
Det siste
Noen få dager før han skulle gå av som president holdt Biden en siste tale, og VG oppsummerte hovedpoenget slik: «Joe Biden med avskjedstale: Advarer mot oligarki i USA. Kort tid før Donald Trump tar over som president, advarer Biden mot for mye makt i hendene på noen få, superrike personer.»
Men det er slik det blir – må bli – når økonomien blir mer og mer regulert. Jo flere reguleringer som blir presset ned over en økonomi, jo mer rigid blir den, jo mindre fleksibel blir den, og jo vanskeligere blir det å komme seg opp og jo vanskeligere blir det også å bevege seg ned på velstandsstigen (for å kalle det det).
(Reguleringer er statlige begrensninger på hva private kan gjøre med det de eier. Reguleringer går på alt fra hva man kan bygge, hvor man kan bygge, hvilke arbeidsbetingelser man kan ha for sine ansatte, hvilke lønninger de ansatte skal ha, hvilke tilbud de ansatte skal få fra arbeidsgiveren, hvilke aktører som kan selge og produsere hva og hvor, hvilke firmaer som kan transportere var mellom hvilke områder, hvilke betingelser banker må sette for å låne ut penger, hvilken sammensetning styret kan ha, og så videre. Jo flere det reguleringer der, jo vanskeligere blir det å drive virksomheter, og det er virksomheter som bedriver verdiskapning).
I en regulert økonomi vil mer og mer makt blir samlet på færre og færre hender, og de rike vil forbli rike og de mindre rike vil ha stadig større vanskeligheter med å bli rike.
Presidentene Carter og Reagan lettet noen på de utallige reguleringer som fantes, men etter at Reagan gikk av i 1989 er den amerikanske økonomien blitt mer og mer og mer regulert – noe som altså har ført til at den økonomiske veksten er blitt svak, til at samfunnet er blitt mer og mer rigid, og til at vanlige folk har hatt en langt dårligere velstandsutvikling enn de kunne og burde ha hatt. Og selvsagt også til at de som er kommet høyt opp på den økonomiske rangstigen i stor grad forblir der.
Biden påpeker et reelt problem, men løsningen er å frislippe økonomien – en politikk som er stikk i strid med den som Biden – og også Trump – står for.
Dement
Og som nevnt innledningsvis: Biden var åpenbart sterkt mentalt redusert allerede før han ble innsatt som president, og hans nærmeste stab og nærmeste medarbeidere og nærmeste familie gjorde sitt beste for å dekke over dette.
Daily Mail 19/12-24: «White House Biden health cover-up blown wide open in bombshell report: Joe was senile from day one of presidency».
Daily Mail 20/12-24: «The Biden Administration launched an extensive, deliberate and years-long cover-upin attempt to hide his ailing mental state, a new explosive investigation by The Wall Street Journal has exposed. The bombshell report revealed how Biden’s team hired a vocal coach, put other officials into roles usually occupied by the president, scrapped meetings on his ‘bad days’, and kept him at arm’s length from his own Cabinet members.» (link nedenfor).
Det er vanskelig å si hvilken innflytelse på fiendtlige aktører det har hatt at Biden gang på gang viste seg som en meget forvirret person ved en rekke anledninger der statsledere møttes.
Har dette hatt en betydning for politikken som er blitt ført? «Speaker» Mike Johnson forteller følgende: Selv om land i Europa ønsket å kjøpe LNG fra USA (noe de ville gjøre heller enn å kjøpe energi fra Russland), hadde Biden iverksatt en «executive order» som forbød forbød bygging av nye terminaler for slik eksport fra USA. Johnson forsøkte å få til et møte med Biden hvor han ville diskutere dette, men Bidens stab gjorde sitt beste for å hindre at et slikt møte kom i stand («Beklager Mr Speaker, presidenten har ikke tid til å treffe deg»). Når Johnson omsider fikk arrangert et møte med Biden dette spurte han hvorfor presidenten hadde forbudt slik eksport, og da benektet Biden at han hadde gjort dette; Biden hevdet at han ikke hadde forbudt eksport av LNG, kun at han hadde utstedt en «executive order» om å studere effekter av bruk av LNG. Johnson sier at han er overbevist om at Biden ikke løy, Johnson mener at Biden virkelig trodde at han kun hadde utstedt en ordre om å studere effekter ev LNG. (Johnsen forteller om dette på en link nedenfor.)
At et betydelig apparat dekket over Bidens demens er en skandale og en forbrytelse av historiske dimensjoner. Man kan diskutere hvorvidt Biden selv er ansvarlig for dette – en person som er dement mister forståelsen av sin egen situasjon, men uansett er det Biden selv som er formelt ansvarlig for det hans stab gjør.
Trump
Dette er høyst sannsynlig det siste vi skriver om president Biden. Fra og med i dag skal altså Donald Trump igjen være USAs president og det mest optimistiske vi kan håpe på er at han i svært liten grad vil gjennomføre det han har sagt han skal gjøre.
Vi er svært lei av Donald Trump vi har skrevet svært mange artikler om ham og vi har svært liten respekt for han som person og som politiker. Han er god på energipolitikk, men er forferdelig dårlig på alt annet.
Vi holder det som mest sannsynlig at det kommer til å bli svært vanskelig for både verden og USA med Trump som president.
.
.
.
.
https://www.vg.no/nyheter/i/nyXndB/joe-biden-med-avskjedstale-advarer-mot-oligarki-i-usa
Mike Johnson
Podcast: sløsing, branner og Trump
Hva består rikdom av?
Spørsmålet i overskriften kan tolkes på flere forskjellige måter, men her skal vi kun se på en av dem. Vi skal ta utgangspunkt i et par plakater som spres på ulike sosiale medier. Disse plakatene tyder på at de som sprer dem, og som åpenbart slutter opp om budskapet i dem, har svært liten forståelse for hva rikdom består i.
Den ene plakaten har følgende tekst: «If a monkey hoarded more bananas than it could eat, while most of the other monkeys starved, scientists would study that monkey to figure out what the heck was wrong with it. When humans do it, we put them on the cover of Forbes». Over denne teksten er plassert et fotografi av Elon Musk.
Den andre plakaten har denne teksten: «Hvis Elon Musk delte sin enorme formue med de 8 milliarder mennesker som finnes ville all fattigdom blitt eliminert» (formuleringen er antagelig satt noe på spissen, men poenget skulle være rimelig klart).
Det er flere punkter man kunne kommentere her, men la oss begynne med apekatten. Apekatten har bananer, og bananer kan i hovedsak kun brukes til mat. Videre, denne maten blir ødelagt hvis den lagres for lenge.
Det er lett å være enig i at dersom en apekatt hadde mange bananer og mange apekatter sultet, så vil det være riktig at apekatten ga noen bananer til sine artsfrender. (Vi ser bort fra den utfordring det ville være å overtale en apekatt til å gjøre noe slikt.) Tilsvarende, dersom en person har langt mer mat enn han kan spise og mange rundt ham sulter, er det helt rimelig at han deler det han har av mat med de som er omkring ham. (Vi ser bort fra årsakene en slik situasjon: at én er rik og at mange sulter, etc.)
Men hvordan kan formuleringen på plakaten overføres til en rik person representert ved Elon Musk? Det en rik person eier er ikke mat som blir uspiselig etter kort tid, det er en rik person eier er i all hovedsak heller ikke penger/kontanter (sedler og mynter). Det er en rik person eier er slike ting som bygninger, fabrikker, transportmidler (biler, båter, fly), satellitter, produksjonsanlegg, datamaskiner, produksjonsmetoder, patenter, plattformer, systemer for distribusjon, spesielle dataprogrammer, aksjer, verdipapirer, obligasjoner, og så videre.
Verdien av disse tingene blir vurdert, og en persons formue blir anslått til å være summen av disse verdiene. Dersom en person er verdt én milliard så har han neppe en milliard kr. i banken (og heller ikke gjemt i madrassen); det han har er eiendommer (av den typen vi ramset opp over) som til sammen vurderes til å være verdt én milliard.
Hvis denne milliardæren skal dele ut penger må han da som regel selge en del av det han eier.
Det en rik person eier er som regel ting som brukes i produksjon av varer og tjenester som det er etterspørsel etter, dvs. ting som folk ønsker å kjøpe, ting som gjør disse kjøpernes liv bedre enn det ellers ville ha vært.
Dersom en rik person blir presset til å selge noe han eier, betyr dette at det han selger blir overlatt til personer som er mindre dyktige til å disponere denne eiendommen. Da blir produksjonen som eiendommen står bak mindre effektiv, noe som innebærer at varene blir dyrere og dårligere.
Dersom en rik person selv velger å selge noe han eier, betyr det at han har kommet til at det han selger vil bli bedre disponert av andre aktører.
Per i dag skal Elon Musk visstnok være verdt mer enn 400 milliarder dollar, men dette er da ikke kontanter – mynter, sedler – han har på en bankkonto eller i en pengebinge, dette er anslått verdi av de tingene han eier og som er av den typen vi ramset opp over. (Hva han er verdt kan variere sterkt: hvis for eksempel flere innser hvor uegnet elbiler egentlig er, vil verdien av Tesla synke drastisk.)
Et Google-søk på hva Elon Musk eier sier blant annet følgende: «Han grunnla SpaceX, Neuralink og The Boring Company, er investor og direktør i Tesla, eier av X (tidligere Twitter) og medgrunnlegger i nettbanken X.com som senere fusjonerte med Confinity som står bak blant annet PayPal. Han var også den største eieren og styremedlem i SolarCity, som ble kjøpt av Tesla i 2016.»
Å sammenligne Elon Musk med en som eier mat og som ikke vil dele når andre sulter, er da fullstendig meningsløst. De tingene som Elon Musk og andre rike eier må eies av noen, og dersom de er eid av dyktige folk blir disse ressursene bedre utnyttet enn dersom de eies av mindre dyktige folk.
Firmaer som representerer mye kapital er blitt store fordi de produserer varer/tjenester som mange finner nyttige og som mange derfor er villig til å betale for å kjøpe/benytte. Å kunne benytte tjenester fra store firmaer er uttrykk for velstand. Å ha mulighet til å kjøpe en fin bil, benytte Internett, benytte flyselskap når man skal reise, ha tilgang til et helsevesen som har avansert medisinsk utstyr, og så videre, er svært gode og nyttige ting og det er altså uttrykk for høy velstand.
Dersom man skal kunne ha avanserte produkter og tjenester må disse være resultat av R&D (også på norsk bruker man ofte det engelske utrykket «research and development» når et firma skal utvikle nye produkter firmaet kan produsere og selge), og for å drive R&D må man ha kapital. Ofte mye kapital. Grunnen til dette er at R&D skaper et behov for alt fra råvarer til bruk av laboratorier og verksteder, og at de som utfører R&D må ha lønn i en periode de ikke produserer noe som kan selges: i denne perioden representerer de derfor kun utgifter og ingen inntekter. Akkumulert kapital er et resultat av at private firmaer har produsert og solgt en vare/tjeneste det har tjent penger på, og firmaet kan da bruke noe av det som er tjent til å ansette folk og bruke penger og andre ressurser til å utvikler nye og avanserte produkter.
Du trenger ikke spesielt mye R&D for å kunne sy en bukse eller bake et brød, men det kreves mye R&D for å utvikle og produsere datamaskiner, roboter, fly, biler, MR-maskiner, etc. Hva slags produkter som kan komme i fremtiden, vel, det får vi se når dagens R&D bringer resultater….
Å utvikle datamaskiner og fly og avansert medisinsk utstyr ville ikke ha kunnet skje dersom det ikke hadde vært vært mulig for private å opparbeide stor kapital.
Dersom staten fører politikk som innebærer at det blir vanskelig å akkumulere kapital, f.eks., ved stor kapitalbeskatning, vil dette føre til mindre R&D, og dette betyr igjen at velstandsveksten vil svekkes og etter hvert opphøre.
(Men kan ikke staten beskatte og derved opparbeide kapital og bruke dette til å investere i nyttige produkter? Staten gjør det de mest innflydelsesrike pressgruppene foretrekker. For noen tiår siden brukte staten enorme beløp på jernverket i Mo i Rana, noe som var en nokså feilslått investering, og av senere investeringer kan vi nevne batterifabrikker og havvind. For å si det forsiktig: disse investeringene har ikke vært lønnsomme, det har vært enorme pengesluk. Svaret på spørsmålet om hvorvidt staten kan investere i nyttige/verdiskapende prosjekter er Nei (selv om det kan finnes et og annet unntak)).
Det at rike folk er rike fører altså til velstandsvekst. Å ta fra de rike vil føre til redusert velstand. Hvis man sier at man bare skal litt ta litt fra de rike så ser man bort fra dynamikken i det statlige omfordelingssystemet man da har bygget opp. Litt statlige utgifter for å hjelpe de svake eller noen viktige bedrifter/bransjer fører til at staten tar mer og mer fra flere og flere, og staten vil vokse og vokse og vokse. Og jo større staten er, jo mindre blir velstandsveksten. Og hvis staten bare fortsetter å vokse vil etter hvert velstanden synke.
Hvis man ikke hadde hatt muligheten til å akkumulere kapital ville det ført til at folk flest bare produserte for eget forbruk og for å kunne bytte det de produserte med andre ting. Små grupper av mennesker ville da ha bakt sitt eget brød, jaktet på sitt eget kjøtt, plukket sine egne bær, bygd sine egne hus, sydd sine egne sko, laget sine egne klær, vevet sine egen tepper. De ville også kunne lage keramikkvarer (kopper og kar) og tepper og pledd og andre husflidsartikler for bytte på noe vi i dag ville ha beskrevet som et loppemarked. Men det ville ikke ha vært mulig å utvikle biler og PCer og hjerte-lunge-maskiner. Velstanden ville altså vært svært lav.
Ja, det er dessverre korrekt at fattigdom er utbredt i betydelige deler av verden, men løsningen på dette er ikke å ta penger fra de rike og gi til de fattige.
Fattigdom forekommer i områder hvor det ikke er mulig å akkumulere kapital, hvor det ikke er respekt for eiendomsretten, hvor det er betydelig korrupsjon i politi- og rettsapparat, og/eller hvor det å arbeide for å tjene penger for å skaffe seg et bedre liv er ansett som noe mindreverdig (alle kjenner dette sitatet: «samle eder ikke skatter på jorden»).
Vi kan oppsummere med å si at velstand er en god ting, og at velstand forutsetter respekt for eiendomsretten. Dette innebærer en fri økonomi, stabile penger, og et ukorrupt politi- og rettsapparat. Og at rike folk får beholde rikdommen de har opparbeidet ved produktivt arbeid.
Jo mer disse prinsippene er innarbeidet i kulturen og samfunnsstrukturen (f.eks. i lovverket og i undervisningsapparatet), jo mere velstående er samfunnet. Jo mindre disse prinsippene er innarbeidet i kulturen og samfunnsstrukturen, jo fattigere er samfunnet.
Å ta pengene fra de rike vil føre til voksende fattigdom for flere og flere. Å gi penger til de fattige vil ikke gjøre dem velstående eller rike.
Det er kun arbeid som gir voksende velstand, og jo større mulighetene er til å akkumulere kapitaler, jo høyere kan velstanden bli, og velstanden vil komme stadig flere til gode. Det forutsetter altså respekt for eiendomsretten, fri økonomi, og stabile penger.
Og som alle kan se i dag: politikken som føres på disse tre punktene i alle land i Vesten er stikk i strid med de prinsippene som kan gi velstand.
Kort sagt: Hvis det blir umulig å bli rik, blir man redusert til å leve fra hånd til munn med selvberging og husflid som eneste økonomiske aktivitet, og brød og kjøtt og melk og klær og tepper og pledd og keramikk er det eneste som finnes av forbruksvarer.
Er dette for pessimistisk? Dessverre har man en rekke ganger sett at land som har vært noenlunde velstående har ført en politikk som innebar høyt skattenivå, mye reguleringer av næringslivet, ingen frihandel – og disse landene er da blitt fattige i løpet av relativt kort tid.
Det er selvfølgelig et godt stykke igjen til at Norge blir et fattig land, men vi ser at andelen av befolkningen med økonomiske problemer øker, og vi ser også at den økonomiske veksten er lavere enn den var for bare noen få tiår siden.
Utviklingen går ikke i riktig retning, og det at budskapet på de to plakatene vi siterte innledningsvis har oppslutning viser at idéene som kan gi velstand dessverre ikke har så stor oppslutning som de burde ha. .
.
.
.
Appendiks: Tall som viser utviklingen i norsk økonomi.
Økonomisk vekst i Norge (vekst i BNP per innbygger):
1950-1970: 4,3 %
1970-1990: 3,6 %
1990-2010: 2,6 %
2011: 1,4%
2013: -0,2%
2015: 0,9 %
2017: 1,5 %
2019: 0,1%
2021: 3,4%
2023: 0,7%
SSB: «Svak utvikling i norsk økonomi i 2023. Bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge økte 0,7 prosent fra 2022 til 2023, målt i faste priser. Norsk økonomi utviklet seg tilnærmet flatt gjennom 2023 og vokste kun 0,2 prosent i 4. kvartal.»
Vi skyter inn at dette er kompliserte tall, det er mange forskjellige typer beregninger man kan bygge på – f.eks. skal man regne med oljen eller kun se på fastlandsøkonomien? BNP er også et mål som noe tvilsomt mht å måle reell velstandsøkning. Tiltakene som hadde som begrunnelse å begrense Corona-epidemien hadde også en betydelig negativ effekt på økonomien, og etter hvert som de ble opphevet fikk man en nokså sterk økonomisk vekst, dvs. i 2021.
Hovedpoenget er dog at tallene viser en tydelig tendens: en årlig økonomisk vekst på om lag 4 % fra ca 1950 til ca 1990, og en økonomisk vekst om lag 1 % fra ca 2010 til 2020. Dette er resultat av at næringslivet i voksende grad ble rammet av offentlige reguleringer og av et stadig mer tyngende skatte- og avgiftsnivå – Som er et uttrykk for det syn at man tror man kan øke velstanden ved å ta fra de rike.