Magnus og Vegard samtaler om Storbritannia og om valgresultatet i USA.
Kategori: Ukategorisert
Presidentvalget
Før valg vil kommentatorer som regel si at de ikke vet hvordan resultatet kommer til å bli, eller de spår med varierende sikkerhet et resultat. Etter valg derimot sier de som regel at det resultatet som kom var helt opplagt. Denne gangen spådde de fleste kommentatorer at det ville bli et jevnt valg, men noen spådde seier til Kamala Harris – ja, til og med den personen som hadde spådd riktig resultat i åtte av de ni siste presidentvalgene, Alan Lichtman, spådde Harris-seier: «Allan Lichtman, a historian and American University professor, who has correctly predicted nearly every presidential race since 1984 using a formula of 13 true-or-false questions, predicted Harris would win…»). Men det var også noen som spådde at Trump ville vinne.
Før valget kritiserte vi sterkt begge kandidatene, men la oss her oppsummere hvorfor det gikk så galt for Demokratene.
Demokratene tapte stort, Kamala Harris fikk langt færre stemmer enn Joe Biden gjorde for fire år siden. Joe Biden fikk cirka 81 millioner stemmer, Kamala Harris fikk cirka 71 millioner stemmer. Hmm. Donald Trump fikk innpå 75 millioner stemmer. Republikanerne gjorde også store fremskritt i valgene til Kongressen. Vi vil ikke kommentere valgene til Kongressen annet enn å si at det ser ut til at med Republikanernes fremgang vil president Trump sannsynligvis møte liten motstand der; dersom Demokratene hadde hatt flertall i Kongressen ville den kunne hindret mye av det presidenten kunne gjøre med hensyn til innenrikspolitikk; en slik situasjon – «gridlock» – er det beste man kan ha: da blir det vanskelig å foreta endringer, og endringer har som oftest negative konsekvenser.
Demokratenes store feil
Den store feilen Demokratene gjorde var at de nominerte Joe Biden som sin kandidat. Vanligvis er det slik at dersom en sittende president ønsker gjenvalg, blir han nominert som partiets kandidat. Det er svært få unntak fra dette prinsippet.
Men alle visste at Biden var sterkt redusert og alle burde forstått at Biden ikke var i stand til å gjennomføre en valgkamp. Allikevel ble Biden med stor entusiasme nominert av partiets medlemmer – 14 million Demokrater stemte på ham i nominasjonsprosessen. Og ikke bare det, andre kandidater som forsøkte å bli nominert ble av partiledelsen aktivt stengt ute fra nominasjonsprosessen. En av de som ble stengt ute var Robert Kennedy junior, og han, som kjent, gikk over til å støtte Donald Trump.
Det virker som at partiets ledelse absolutt ikke ville ha noen annen kandidat enn Biden, og at de forsto at dersom det ble en kamp mellom Demokratiske kandidater om å bli nominert ville Biden ikke klare å vinne en slik nominasjonsprosess.
Biden, sammen med sittende visepresident Kamala Harris. ble nominert. Men når Biden måtte stille opp i en debatt mot Donald Trump var det ikke lenger mulig å skjule at han var dement.
For å beholde pengene som hadde kommet inn til valgkampen hadde Demokratenes ledelse ikke noe annet valg enn å nominere Harris som sin kandidat.
Er Biden å klandre?
Flere aviser skriver nå i dagene etter valget at det er Bidens skyld at Demokratene tapte valget. Kilder i det Demokratiske partiet mener at Biden burde ha trukket seg tidligere slik at man kunne funnet en bedre kandidat. Nettavisen hadde 7/11 følgende overskrift: «Joe Biden slaktes: – En spesiell type inkompetanse», og ingressen lyder slik: «Flere plasserer skylden hos Joe Biden etter at demokratene tapte valget. … Nå mener kritikerne at Joe Bidens store ego, kan ha vært årsaken til at Det demokratiske partiet tapte. – Det krever en spesiell type inkompetanse fra demokratene for at Trump skulle vinne, skriver kommentator Dace Potas i USA Today» (link nedenfor).
På sin forside 8/11 skriver Aftenposten følgende ved siden av et bilde av Biden: «Utpekes som syndebukk etter tapet. Oppvasken i det demokratiske partiet er i full gang. -Hadde Biden trukket seg tidligere, kunne vi fått et annet resultat, mener førsteamanuensis Sofie Høgestøl».
Dagbladet 8/11: «Var Biden for sein til å trekke seg? Bommet Kamala Harris på strategien? Burde demokratene hatt et primærvalg? Teoriene er mange, og svarene er få for demokratene etter Donald Trumps knusende seier tirsdag. – Vi ble slått ned og banket opp. Så folk er sinte, og det burde de være, sier CNN-kommentator Van Jones i en sending natt til fredag. – Vi brukte en milliard dollar og Trump vant likevel. De som er på toppen må ta ansvar. Det er mange som er sinte på dem fordi de hadde forslag og stilte spørsmål om hvorfor man gjorde det ene og det andre, men svaret man fikk var at de på toppen hadde kontroll, fortsetter CNNs Jones.» (link nedenfor).
VG 9/11: «Nancy Pelosi kritiserer Joe Biden etter valgnederlaget. Den tidligere lederen for Representantenes hus mener den sittende presidenten gjorde det umulig for demokratene å velge hvem som skulle stille mot Donald Trump. – Hadde presidenten trukket seg tidligere, ville det kanskje ha vært andre kandidater med i kampen. Det sier den innflytelsesrike demokraten Nancy Pelosi.»
Vi skyter inn her at før debatten mellom Biden og Trump i juni var det ingen mainstreamkommentatorer som på noe som helst vis var villig til å innse det faktum at Biden var dement.
Ja, som vi har gitt uttrykk for flere ganger tidligere ville enhver normal kandidat fra det Demokratiske partiet ha vunnet over Trump.
Dersom Biden hadde trukket seg før nominasjonsprosessen begynte ville partiet antagelig klart å finne en normal kandidat. Men det gjorde han altså ikke. Hvorfor? Allerede før valget i 2020 var det klart at Biden var begynt å bli dement, og en person som er dement mister vurderingsevnen. Det er da denne personens nærmeste familie som må sikre at denne personen ikke kommer i situasjoner hvor han må foreta valg som kan være ødeleggende for vedkommende selv eller for hans nærmeste omgivelser. Den som var nærmest til å si ifra om dette var Bidens hustru, dr. Jill Biden. Men det gjorde hun ikke. Den som har størst skyld i at Biden ble kandidat er Jill Biden.
Men alle som var i nærheten av Biden fra tidlig i 2020 må ha merket at han var dement, og de som er de sterkeste spillere i det Demokratiske partiet burde ha overtalt ham til å ikke stille til gjenvalg. Disse personene er Barack Obama, Hillary Clinton og Nancy Pelosi. De sa ikke fra. Disse personene var først villige til utad å erkjenne det faktum at Biden var dement etter hans katastrofale innsats i debatten mot Trump i juni.
Så de som har skylden for at Demokratene gikk på dette kolossale nederlaget er Jill Biden, og Obama, Clinton og Pelosi. Joe Biden selv har ingen skyld i dette nederlaget.
Som en filosof sa det: man kan godt ignorere viktige fakta, men man vil ikke klare å ignorere konsekvensene av å ignorere viktige fakta.
Disse personene ignorerte Bidens demens, og partiet fikk derfor det dårligste valgresultatet på mange mange år.
Harris
Harris er en lite dyktig politiker, hun er kunnskapsløs, hun er lite sjarmerende, og hun manglet den tyngde man må ha for å være «presidential material». Hun var også sterk venstreorientert, noe som ikke slår godt an blant de store befolkningsgruppene i USA. Hun og Demokratene gikk derfor på et historisk stort tap.
Det eneste som kunne hjelpe henne var at Donald Trump var en svært dårlig kandidat, men det ser ut til at svært mange velgere betraktet Harris som en enda dårligere kandidat.
Trumps seier er i hovedsak en protest mot en elite
Før corona-tiltakene ble innført var økonomien i USA (slik den fungerte overfor folk flest) relativt god. Corona-tiltakene hadde sterkt negative konsekvenser for hele økonomien, og disse slo sterkt ut i de første årene av Bidens periode. Kanskje viktigst var den store prisstigning som rammet alle forbruksvarer, og som regel er det den sittende presidenten som får skylden for det som skjer. Mange velgere husket at økonomien var bedre under Trump, dette førte antagelig til at Trump fikk en del stemmer han ellers ikke ville ha fått.
Men Trumps valgseier er fundamentalt sett et uttrykk for et berettiget folkelig opprør mot en elite som har ønsket å presse en venstreorienterter, frihetsfiendtlig politikk ned over hodet på en altså uvillig befolkning. Denne eliten dominerer i alle yrker som krever en lang utdannelse, og den dominerer i ledelsen i det Demokratiske partiet. Denne elitens politiske prinsipper i utvannet form har også en viss oppslutning hos en betydelig del av det amerikanske folk.
Denne eliten fungerer som en slags adel, den består av personer som mener seg bedre enn folk flest, og de ser ned på den vanlige mann og kvinne, og de ser ned på politikere som forsøker å representere dem. Vi gjengir et lite utvalg sitater som viser holdninger enkelte ledende politikere i det Demokratiske partiet har overfor folk flest.
Barack Obama og Hillary Clinton brukte uttrykk som «deplorables» og som «racist, sexist, homophobic, xenophobic, Islamaphobic» når de beskrev Trumps velgerbase.
Kamala Harris beskrev Donald Trump som fascist.
Donald Trump ble omtalt som USAs første rasistiske president.
Biden om Republikanerne til afroamerikanske velgere: «They will put you all back in chains»» – Biden sier her at det Republikanerne egentlig vil er å gjeninnføre slaveriet. Biden uttalte dette mens han var visepresident under valgkampen i 2012 hvor Mitt Romney ved Obamas motkandidat. .
Biden uttalte også en gang til en afroamerikansk velger at dersom han skulle stemme på Republikanerne: «If you have a problem figuring out whether you’re for me or Trump, then you ain’t black».
Barack Obama omtalte Sarah Palin – som var John McCains visepresidentkandidat ved valget i 2008 – på følgende måte: «If you put lipstick on a pig, it is still a pig». Obama har et image som en forfinet gentleman, men dette er et godt stykke fra sannheten. Han klarer dog ganske godt å skjule sin egentlige personlighet, det er bare en gang i blant at hans sanne ansikt kommer frem – noe den gjorde når han skulle kommentere Sarah Palin, som før hun ble visepresidentkandidat var guvernør i Alaska.
Michelle Obama sier at de som ikke stemmer på Harris stemmer «against women» (Michelle tenker her primært på abortspørsmålet, og selv om hun har et poeng så bruker hun en altfor sterk formulering.)
President Joe Biden omtalte rett før valgdagen Donald Trumps tilhengere som «garbage». Dette skjedde etter at en lite morsom komiker på et Trump-rally omtalte Puerto Rico som en «floating island of garbage». Biden kommentert dette på følgende måte: «“Just the other day, a speaker at his rally called Puerto Rico a floating island of garbage. Well, let me tell you something, I don’t, I don’t know the Puerto Rican that I know, the Puerto Rico where I’m fr — in my home state of Delaware. They’re good, decent honorable people … The only garbage I see floating out there is his supporters. His demonization of Latinos is unconscionable, and it’s un-American. It’s totally contrary to everything we’ve done, everything we’ve been». Det komikeren sa var meget ufint, men at presidenten reagere på denne måten er fullstendig upassende.
Trumps formuleringer
Men er Trump mindre ille? Trump har brukt sterke uttrykk om sine politiske motstandere. Han omtaler konsekvent Biden som «crooked Joe Biden», om Hillary Clinton har han sagt at hun «belongs in jail», og Kamala Harris han han beskrevet som lite intelligent. Han har også brukt sterke uttrykk om tidligere medarbeidere. Her er et lite utvalg av slike formuleringer:
Han sa om Rosie O`Donald at hun er «en feit gris», han antydet at en noe aggressiv kvinnelig intervjuer hadde mensen, han omtalte politikerkolleger som «little Marco» (Marco Rubio), «low energy Bush» (Jeb Bush), han omtalte justisminsterer Bill Barr som «a gutless pig», han omtalte sin stabssjef John Kelley som en som er «born with a very small brain», sin visestabssjef Mitch Mulvany omtalte han som «a born loser», han påstod at hans egen utenrikminister Rex Tillerson er «dumb as a rock», og han sa at general James Mattis er «the world´s most overrated general»,
Men så vidt jeg kan se snakker Trump her om bestemte personer, han snakker ikke om folk flest. Det er det de Demokratene vi har sitert ovenfor, gjør.
(At vi i det hele tatt ser oss nødt til å kommentere slike ting viser bare hvor enormt forfallet i amerikansk kultur er.)
For balansens skyld må vi her ta med at også Donald Trump har kommet med en rekke ekle uttalelser («ekkel» er kanskje ikke riktig ord å bruke, men vi vet ikke hvilket ord som passer på denne type groteske uttalelser). I januar 2016 uttalte han at «I could stand in the middle of Fifth Avenue and shoot somebody, and I wouldn’t lose any voters, OK».
Under en tale mot slutten av årets valgkamp kommenterte han det poeng at han står bak beskyttelsesglass og formulerte seg slik: «I have a piece of glass over here, and I don’t have a piece of glass there. And I have this piece of glass here, but all we have really over here is the fake news [og så pekte han over dit hvor journalistene var plassert, altså utenfor denne glassbeskyttelsen, og fortsatte] … And to get me somebody would have to shoot through the fake news. And I don’t mind that so much. I don’t mind that.»
Hvis man tolker ham på den mest velvillige måten så fleiper han med at folk blir drept. Man må ha en virkelig råtten karakter for å kunne gjøre noe slikt. De to siste formuleringene vi har sitert har kommet med åtte års mellomrom, og det finnes en rekke andre formuleringer av samme type som Trump har kommet i årene mellom 2016 og 2024.
Hvorfor Trump allikevel vinner
Donald Trump får stor oppslutning fordi mange vanlige folk betrakter han som deres talsmann, som den som på vegne av dem kjemper mot en råtten elite.
Og det her det er viktige poenget er. Eliten har andre synspunkter og andre meninger og andre idealer enn folk flest. Men dessverre er det slik at denne befolkningen, de som protesterer mot eliten, ikke ønsker frihet, den ønsket bare en annen type frihetsinnskrenkninger enn den som eliten ville presse ned over dem.
Eliten ville gi store skattefinansierte fordeler til ulovlige innvandrere, de ville i for liten grad straffe kriminelle, de ville ha kvotering på alle mulige områder, de ville la menn konkurrere i kvinneklasser i endel idretter, de ville bekjempe de fiktive problemet global oppvarming med store begrensninger på aktiviteter og fornøyelser som benyttes av folk flest mens disse tiltakene i langt mindre grad skulle ramme eliten, de ville ha flere reguleringer og høyere skatter – og flere offentlige tilbud og støtteordninger.
Men de som stemte på Trump ser altså ut til å foretrekke toll på import, sterke begrensninger på innvandring, å sende ulovlige innvandrere ut av landet. Videre, mange vil ha forbud mot kvinners rett til selvbestemt abort, mange vil redusere USAs støtte til Ukraina. (Flere delstater hadde samtidig med presidentvalget folkeavstemninger om hvorvidt abort skulle være tillatt i delstaten, og de fleste delstater stemte imot et abortforbud.)
For å illustrere vårt andre hovedpoeng er det instruktivt å se på et kart over hvordan stemmene fordelte seg over hele USA. Vi har funnet et kart som gir en finere fordeling enn over delstater.
Dette er riktignok et gammelt kart, men i det store og hele viser dette kartet fordelingen på de to store partiene over hele USA. (Rødt er Republikansk, blått er Demokratisk.)
Kartet viser en tydelig forskjell mellom sentrale urbane strøk og mer rurale strøk. I urbane strøk er det et flertall av Demokrater, mens i mer rurale strøk er det et flertall av Republikanere.
En stor del av den amerikanske befolkningen stemmer på det Demokratiske partiet og en stor del stemmer på det Republikanske partiet nesten uansett hvem kandidaten er. Men det er en gruppe som kan gå begge veier, og denne gruppen avgjør hvem som blir valgt.
Med en normal kandidat ville det Demokratiske partiet antagelig ha vunnet presidentvalget. Men Demokratene endte opp med en svak kandidat og da tapte de. (Demokratene kjørte også en sterkt venstreorientert kandidat i 1972, George McGovern, og han gikk på et kolossalt nederlag; han vant kun èn delstat: Massachusetts. Massachusetts er vel den delstaten som har flest langtidsutdannede velgere, og som regel er det slik at jo mer tid man tilbringer i utdannelsessystemet jo mer hjernevasket og venstreorientert blir man.)
Også i år valgte Demokratene en sterkt venstreorientert kandidat, og partiet gikk på et stort nederlag. Men eliten i det Demokratiske partiet er sterkt venstreorientert, og da faller det dem ganske naturlig å foreta slike ukloke valg.
Det er altså ingen store krefter i USA som står for individuell frihet, frihandel, markedsøkonomi, ytringsfrihet, begrenset stat, privatisering og deregulering. Det var visse elementer av slike verdier i det Republikanske partiet i tidligere tider, og blant de mest kjente kandidatene som sto for disse verdiene finner man Barry Goldwater og til en viss grad Ronald Reagan. Nå har Trumps nasjonalkonservatisme og proteksjonisme overtatt hele det Republikanske partiet; frihetsideer er ikke lenger å finne i det Republikanske partiet.
Hvis Trump i stor grad fører den politikken han i valgkampen sa at han skulle føre, vil dette vil ha svært negative effekter for USA og for verden. Trump sier at USA nå vil gå inn i en ny gullalder, men vi er overbevist om at dette ikke kommer til å skje.
Vårt syn er at det ikke kommer til å gå bra med USA i årene fremover. Og går det dårlig med USA går det dårlig med Vesten, og da går det også dårlig med resten av verden.
.
.
.
.
.
Podcast: hvorfor engasjere seg i politikken?
Magnus og Vegard snakker om ulike motiver for å engasjere seg i politikken.
Kamala Harris
I morgen 5. november kan Kamala Harris bli valgt til president i USA. I så fall har hennes vei til verdens viktigste jobb vært den mest uvanlige noensinne, og i tillegg til dette er hun kanskje den minst kvalifiserte personen som noen gang har fått toppjobben i Det hvite hus.
Hun forsøkte å bli presidentkandidat i 2020, men måtte trekke seg idet hennes oppslutning var noe nær null. Hun ble kvotert inn i stillingen som visepresident, og gjorde en svært dårlig jobb. Nå er det enkelte som sier at å være visepresident i USA er den minst viktige jobben som finnes, men nesten hver gang visepresident Harris uttalte seg offentlig fikk man inntrykk av at hun til tross for dette ikke var kvalifisert for stillingen. Gang på gang har hun vist at hun ikke er i stand til å svare på spørsmål som enhver politiker burde klare å si noe om; se for eksempel hvordan hun besvarer et spørsmål om inflasjon på en link nedenfor.
Før valgkampen i 2024 startet for alvor var det snakk om å skifte henne ut fordi hun var et dårlig kort. Ja, det var faktisk enkelte som hevdet at Biden burde ha en bedre parhest enn den sittende visepresidenten.
Joe Biden var 78 år da valgkampen i 2020 begynte, og allerede da var det tydelige tegn på at han var svekket, mentalt sett. Dette forverret seg utover perioden, men til tross for dette sa hele hans stab, inkludert visepresident Harris, og hele mainstreampressen, at Biden var like oppegående som han hadde vært i sine beste år. En kommentator på et populært morgenshow på TV uttalte til og med at «Now, Biden is better than he has ever been … Start your tape right now because I’m going to tell you the truth: This version of Biden … is the best Biden ever». Ja, dette ble sagt i fullt alvor på programmet Morning Joe i mars 2024. Det er kanskje vanskelig å tro på dette i dag, men se gjerne selv opptaket på linken nedenfor. Utsagnet kommer cirka 2 minutter inn i opptaket.
Kamala Harris hadde kontakt med Joe Biden omtrent hver dag, og også hun var med på å dekke over Bidens kognitive forfall.
Det var ikke bare Bidens medarbeidere som dekket over Bidens forfall, også pressen gjorde dette. Den respekterte journalisten Mark Halperin omtalte dette som en av de største presseskandalene noensinne: «I think this is the worst scandal in journalism history. The public knew what was happening, and yet the cover-up continued …. And when it became no choice that they had to get rid of him … They turn against him, they never acknowledged their participation as co-conspirators in a seven-year long cover up and the same people get to cover the new candidate… » (link nedenfor). Det er tydelig at mainstreampressen spiller på lag med Harris/Demokratene.
Til tross for at alle kunne se at Biden ble stadig mer redusert, ble han med stor entusiasme nominert av det Demokratiske partiet som kandidat ved presidentvalget i år.
Etter en TV-debatt med Donald Trump i slutten av juni var det ikke lenger mulig å benekte at Biden ikke lenger var helt oppegående, og på bakrommet i det Demokratiske partiet (hvor folk som Nancy Pelosi, Barack Obama og Hillary Clinton er de sterkeste aktørene) lette man febrilsk etter en erstatning.
Den nye kandidaten måtte bli Kamala Harris, dette fordi parhestene Biden/Harris hadde samlet inn store beløp for å finansiere valgkampen, og dersom partiet valgte en kandidat som ikke var blant disse to, ville valgkampen miste de enorme donasjonene som hadde kommet inn. På bakrommet ble det bestemt at Harris måtte bli kandidaten.
Partiet og mainstreampressen skiftet da fra å betrakte Harris som en dårlig kandidat til å betrakte henne som nesten den perfekte kandidaten.
Oppsummert: Harris ble betraktet som udugelig og uten velgertekke, hun blir kvotert inn i reservestillingen for å appellere til velgergrupper som ellers kunne være vanskelig å nå, hun ble kandidat fordi det er ikke lenger var mulig å skjule at den som ble nominert til å stille til valg var dement.
Men dette i seg selv er ikke til hinder for at hun allikevel kan være en god kandidat og bli en god president.
I tidligere tider var Kamala Harris sterk venstreorientert, men som de fleste som forsøker å nå høye politiske stillinger har hun moderert seg og inntatt standpunkter som ligger nærmere sentrum.
Blant de standpunktene hun i det siste har gitt uttrykk for finner vi f.eks. at hun mener at prisstigning/inflasjon skyldes at butikker/varehus/butikkjeder tar for høye priser. Hun har også sagt at hun vil gå inn for priskontroll for å holde prisene nede. Før vi går videre nevner vi at det var en periode under president Biden at det var en sterk prisstigning: alle typer varer ble dyrere, men det ser ut som om dette problemet er mindre nå enn det var for et par år siden. Hvis man ser på amerikansk økonomi akkurat nå så ser den ut til å gå veldig godt (hvis man ser bort fra statsgjelden …..).
Ja, i en lang periode var økonomien under president Biden betydelig dårligere enn den var under president Trump. En av de som har innrømmet dette nylig var tidligere president Bill Clinton, som under under et kampanjemøte for Harris uttalte følgende: «Trump’s economy ‘was better’» (yahoo).
Harris har også forsøkt å skissere en løsning til det problemet som består i at unge mennesker har vanskelig for å komme inn på boligmarkedet, forslaget går ut på at alle som for første gang kjøper bolig skal få et bidrag på 25.000 $: «Harris Promises $25,000 Down Payment Aid for First-Generation Homebuyers» (boundless).
Bare disse to forslagene innebærer at hennes forståelse for hvordan en økonomi fungerer er noe nær null.
Meget kort forklart: Inflasjon skyldes at den som har utstedt pengene reduserer pengenes verdi, og dette har ikke noe å gjøre med at butikkene tar høyere priser; at butikkene tar høyere priser er en virkning av inflasjon, det er ikke årsaken til inflasjon. At hus/boliger er dyre kommer av at det er hindringer for produksjon av hus/boliger. Dette kan løses ved at hindringer for produksjon av hus fjernes – for å nevne to konkrete eksempler: arbeidsmarkedet må dereguleres slik at det blir lettere for de som ønsker å jobbe med å bygge hus kan komme i arbeid, og offentlige reguleringer på eiendommer som hindrer etablering av boligfelt må fjernes. Å gi et tilskudd på 25.000 $ til nye boligkjøpere vil bare føre til at prisene på de boligene som nå tilbys på markedet øker med 25.000 $.
For bare noen måneder siden var også Kamala Harris tilhenger av å beskatte tips til personer som jobber i serviceyrker, og hun var motstander av fracking. Donald Trump var for å frita tips for beskatning og han var tilhenger av fracking, og Harris overtok disse standpunktene fra ham.
Men Harris er tilhenger av kvinners rett til selvbestemt abort, noe som er bra, og hun er muligens bedre på Ukraina enn Trump – men hun er kanskje dårligere på Israel enn Trump.
Men det som kanskje er mest urovekkende ved Harris er at hun ikke fremstår som en selvsikker, kunnskapsrik og bestemt person. Etter at hun ble nominert har hun stilt opp i svært få intervjuer med kritiske journalister, og de gangene hun har gjort det har hun klart seg svært dårlig. De fleste intervjuene hun har stilt opp på har vært lite annet enn forsiktig koseprat.
Hun har også et rykte på å være svært vanskelig å samarbeide med; hennes stab som visepresident har hatt et stort gjennomtrekk: folk har sluttet tidlig fordi hun var vanskelig å ha med å gjøre.
Hvis hun blir valgt til president vil hun antagelig ha en stab med rimelig oppegående folk rundt seg, så hvor ille disse tingene vi har nevnt kommer til å bli er det vanskelig å si.
Men hun er en svært dårlig kandidat, og det som er hennes største fordel er antagelig at hennes motkandidat er enda verre. Dette kommer også tydelig frem i hennes valgkamptaler, hun legger ikke stor vekt på hva hun kommer til å gjøre, hun bruker mest tid og krefter og ord på å fortelle hvor forferdelig Donald Trump er. På VGs forside 31/10 kunne man lese følgende overskrift: «VGs kommentator etter Harris-tale: alt handler om Trump». Men at det kommer til å bli forferdelig under Trump er en vurdering vi slutter oss til.
Amerikanere må velge mellom to håpløse kandidater, og hvis vi kunne stemme vil vi ikke stemt på noen av dem.
Vi slutter oss til følgende fra en kommentator vi kjenner: Donald Trump vil bli en dårlig president, og Kamala Harris vil bli en dårlig president. Forskjellen mellom dem er at Harris vil bli dårlig innenfor normale parametre, mens det er umulig å si hvordan en ny presidentperiode med Donald Trump vil arte seg.
Den som antagelig er farligst av de som nå er på valg – Harris, Waltz, Trump, Vance – er Vance. (Se gjerne vår artikkel om Vance linket til nedenfor.) Det er store muligheter for at Vance vil bli Republikanernes presidentkandidat i 2028, og sannsynligheten for at han vil bli valgt er kanskje minst hvis Trump blir valgt som president denne gangen.
Vi bare minner om at politikk er ikke er det primære, det som skjer i politikken er et utslag av det som foregår i kulturen. Når kulturen forfaller vil også politikken forfalle, og forfall i politikken vil man se på kvaliteten på kandidater og i hvilken grad de følger rasjonelle prinsipper eller ikke følger rasjonelle prinsipper.
Vi vil si at en politikk basert på rasjonelle prinsipper innebærer individuell frihet, frihandel, begrenset stat, rettssikkerhet, skille kirke/stat. På alle disse punktene går alle land i Vesten, inkludert USA, i feil retning.
Når temaer som hvorvidt innvandrere spiser katter og hunder og om hvorvidt Kamala Harris er svart eller ikke og hvorvidt man liker Taylor Swift er blitt temaer i valgkampen, da er det noe alvorlig galt med kulturen og politikken. At den enorme og stadig voksende statsgjelden (se link nedenfor) ikke er tema i valgkampen, er også et tegn på at det er noe alvorlig galt med USA.
Uansett, USA er i en noe nær håpløs situasjon, og vi ser ingen tegn på at det vil komme en positiv utvikling i årene fremover.
For den som vil lese mer grundig om årsaken til USAs negative utvikling vil vi anbefale to bøker av Leonard Peikoff, og vår bok om USA: The Ominous Parallells: The End of Freedom in America, The DIM Hypothesis: Why the Lights of the West Are Going Out, og USA: Fra frihetsideal til bananrepublikk (linker nedenfor)
.
.
.
Harris om inflasjon:
https://www.tiktok.com/@teamtrump/video/7432835776129387822?_r=1&_t=8r5LR2bGspK
Morning Joe:
Mark Halperin:
https://vm.tiktok.com/ZGdLLNk5p/
VG om debatten:
https://www.vg.no/nyheter/i/JbxP7b/biden-og-trump-i-debatt-katastrofe-for-presidenten
Clinton om økonomien under Trump:
https://www.yahoo.com/news/bill-clinton-says-ok-vote-193649994.html
USAs gjeld per nå (denne siden blir oppdatert kontinuerlig)
Vance:
Bøker
Podcast: FN
FN er temaet for dagens podcast. Magnus og Vegard samtaler om dette temaet. Helt til slutt kommer de også med sine spådommer om hvem som vil bli USAs neste president.
Trump
Vi var nok for optimistiske da vi for nesten fire år siden – 9/11-20 – skrev en artikkel med tittelen «Siste kommentar om president Trump» (link nedenfor). Trump er fortsatt med i politikken, og slik det ser ut nå har han store muligheter for enda en gang å bli valgt til president i USA ved valget 5. november. (Det kan dog gå noen dager, kanskje endog noen uker, før valgresultatet er endelig avgjort. Hvis det blir et «close race» vil det komme et stort antall rettssaker for å avgjøre hvilke avgitte stemmer som var lovlige/gyldige og hvilke som ikke var gyldige. Det vil i så fall ikke bli første gang noe slikt skjer. Etter valget i år 2000 mellom George Bush og Al Gore tok det mer enn en måned før resultatet i Florida var klart, og da var det blitt så ille at Høyesterett måtte sette sluttstrek for stadig gjentatte krav om nye om- og fintellinger.)
Trump har en viss sjarm og karisma, han er slagferdig, og på en overfladisk måte går han imot de mest ekstreme standpunkter som venstresiden har. Han er god på markedsføring. Derfor er det blitt slik at svært mange såkalt vanlige folk føler at han representerer dem, noe den langtidsutdannede eliten som dominerer i det man i mangel av et bedre ord må kalle intellektuelle miljøer (presse, akademia, byråkrati, kunst, etc.) ikke gjør.
Men Trump er en forferdelig person og han er en forferdelig politiker. Han vil muligens føre en bedre energipolitikk enn den politikken Demokratenes kandidat Kamala Harris vil føre dersom hun blir valgt. Trump vil også, i motsetning til Harris, muligens gjennomføre dereguleringer og skattelettelser (i et egentlig nokså ubetydelig omfang). Det er også mulig at Trump er en sterkere støttespiller for Israel enn Harris vil bli.
Men på alle andre områder er Trumps politikk svært skadelig. Han vil innføre omfattende toll på mesteparten av det som USA importerer, han vil deportere kanskje så mange som 10 millioner ulovlige innvandrere, han har truet med å innføre begrensninger på ytringsfriheten overfor aviser og Internett-plattformer som han mener omtaler ham på en negativ måte.
Trump er også åpen for å sette inn militære styrker mot politiske motstandere. I en artikkel etter et intervju med Fox News kan man lese følgende: «Earlier this month, Trump ominously told Fox News’ Maria Bartiromo that members of the “radical left” represent “an enemy within” America that he said should be met by force. … “We have some very bad people,” Trump continued. “We have some sick people, radical left lunatics. And I think they’re the—and it should be easily handled by, if necessary, by National Guard, or if really necessary, by the military, because they can’t let that happen.”» (sitert fra Yahoo, link nedenfor).
Trump tror han er en smart person, men han er ikke spesielt intelligent. Praktisk talt alle som arbeidet nært ham i hans første administrasjon har sagt dette. En rekke av disse personene har også sagt at de aldri vil stemme på ham; dette gjelder folk som William Barr, John Kelly, Rex Tillerson, John Bolton, James Mattis, H.R. McMasters, personer som under Trump tjenestegjorde som justisministere, sikkerhetsrådgivere, forsvarsministre, utenriksministre, etc. Også hans visepresident Mike Pence har sagt at han ikke støtter Trump.
Man kan se av dette at Trump i sin (første?) administrasjon benyttet enkelte dyktige folk, og det var muligens derfor at han oppnådde en del gode resultater. Men alle disse dyktige folkene tar nå avstand fra Trump, og nå har han omgitt seg med Ja-menn. Det er derfor liten grunn til å tro at en ny administrasjon under president Trump vil få til like gode resultater som han fikk til i sin første periode.
Trump tror har kan løse ethvert problem ved å «make a deal». Vi nevner bare et eksempel på at dette er en feil tilnærmingsmåte: det var han som inngikk en avtale med Taliban, en avtale som førte til at hans etterfølger Joe Biden trakk alle styrker ut av Afghanistan og overlot landet til det grusomme Taliban-regimet – det samme regimet som hadde makten i landet før krigen som fulgte etter Al Qaidas angrep på USA 11. september 2001. (Grunnen til at USA invaderte Afghanistan var at Al Qaida hadde baser i Afghanistan og at Taliban valgte å beskytte disse. Invasjonen av Afghanistan hadde full støtte både av NATO og FN.)
Som nevnt, Trump tror han er smart, men egentlig kan utspekulerte tyranner som Putin snurre ham rundt lillefingeren.
Trump sier at han dersom han blir valgt vil skape fred i Ukraina, og han sier til og med at han vil klare dette før han blir innsatt som president (hvis han blir valgt 5. november skal innsettelsen skje 20. januar 2025). Hvis han forsøker på noe slikt vil det skje på bekostning av Ukraina. Dette vil ha som resultat at Russland har oppnådd noe med sin aggressive invasjonskrig, og etter en fredsavtale initiert av Trump vil Russland kunne slikke sine sår, ruste opp igjen og bli en ny trussel for landene i Europa om noen år.
Trumps politikk overfor Ukraina er spesielt kritikkverdig. Vi nevner bare at han sørget for at Republikanerne i kongressen fikk utsatt støtten til Ukraina, dette ved å forsøke å koble støtte til Ukraina til vedtak om å intensivere kontrollen ved grensen mot Mexico. Dessuten: «Trump threatens to cut US aid to Ukraine quickly if reelected … » (politico).
For kort tid siden kom det frem at Trump etter at han gikk av som president har hatt en rekke samtaler med Putin, og Trump har flere ganger sagt at han har et svært godt forhold til Putin. Det lover ikke godt for Ukraina dersom Trump blir president.
Trump visepresidentkandidat J.D.Vance kanskje enda verre enn Trump på dette punktet. Han har sagt at han «don’t really care what happens to Ukraine one way or another», og også at «I won’t even take calls from Ukraine.» (washington post).
Det er også slik i USA at presidenten har relativt liten kontroll på innenrikspolitikken, der må mye av det han ønsker å gjøre godkjennes av Kongressen. Men presidenten har stor kontroll på utenrikspolitikken.
Enkelte har forsøkt å koble merkelappen fascisme til Donald Trump, og det er ikke bare hvemsomhelst: «Thirteen former Trump White House officials signed an open letter backing up former Trump chief of staff John Kelly, who told the New York Times that Trump fits the definition of a fascist.» (nbc, link nedenfor).
Slik vi ser det er dette feil. Trump er fullstendig uideologisk; han styrer etter innfallsmetoden og kan snu 180 ° fra en dag til den neste. Med andre ord: Man kan ikke knytte Trump til noen som helst ideologi; hvis man skal koble ham opp mot en ideologi må det være den fullstendige prinsippløse og egentlig anti-ideologiske pragmatismen.
Enkelte definerer fascisme som det å ha en beundring for sterke menn og en forakt for svakhet, og det er korrekt at Trump i betydelig grad oppfyller disse to kriteriene. Det er velkjent at han har snakket pent om påstått sterke menn som Vladimir Putin, Kim Jong Il og Viktor Orban, og han har også ved flere anledninger uttrykt seg negativt om personer han har omtalt som «losers» – for eksempel personer som deltok som soldater i krig og ble tatt til fange og fienden (!). Dette er bare et av svært mange ekle trekk ved Trumps personlighet, men å koble dette til fascisme viser kun en meget overfladisk forståelse av hva fascisme er. Slik jeg ser det er Trump ikke mer fascistisk enn andre ledende amerikanske politikere: Barack Obama, Michelle Obama, Hillary Clinton, Nancy Pelosi, Elisabeth Warren, Joe Biden og Kamala Harris. Men Trump viser i langt større grad enn disse sin ekle og lite fine personlighet.
Joda, disse har flere ganger vist hvor lite fine personligheter de har. Barack Obama omtalte Sarah Palin på følgende måte: «If you put lipstick on a pig, it is still a pig». Barack Obama og Hillary Clinton beskrev Trumps velgerbase som «deplorables» og som «racist, sexist, homophobic, xenophobic, Islamaphobic». Biden om Republikanerne: «They will put you all back in chains»» – Biden sier her at det Republikanerne egentlig vil er å gjeninnføre slaveriet. Michelle Obama sier at de som ikke stemmer på Harris stemmer «against women» (Michelle tenker her primært på abortspørsmålet, og selv om hun har et poeng så bruker hun en altfor sterk formulering.)
Men den som er virkelig farlig i dette løpet er Trumps visepresidentkandidat, J. D. Vance. Vance er i motsetning til Trump en meget intelligent person. Vance er også svært religiøs, og han er langt fra å være en tilhenger av frihet og kapitalisme. Slik det er mulig å se det nå er det mye som tyder på at Vance vil bli Republikanernes kandidat ved neste presidentvalg, og han kan føre USA langt nærmere et totalitært regime. Slik jeg ser det nå er det én ting som kan redusere Vances sjanser til å bli president, og det er hvis Trump blir valgt og sitter perioden ut. Vances sjanser til å bli valgt som president i 2028 vil da være små fordi Trumps periode vil ha ført til negative resultater for USAs velstand og posisjon, og da vil velgerne foretrekke opposisjonens kandidat ved valget i 2028.
Da Trump ble valgt til president i 2016 var han 70 år gammel, nå er han 78, og man kan se tegn på at han er blitt gammel. De fleste blir mentalt svekket når de kommer litt opp i åra; dette var tydelig hos Joe Biden (som nå er 82) allerede før valgkampen startet i 2020, men nå er det også kommet slike tegn hos Donald Trump.
Det er altså ikke usannsynlig at Trump kan bli valgt. Utviklingen under Biden har vært negativ, både i USA og på den internasjonale scene: mange oppfatter den store ulovlige innvandringen til USA som et problem, mange oppfatter det som om kriminaliteten har steget, prisstigning var høy, rentene ble høyere, det var kom pålegg om å gå over til elektriske biler, «woke» (=ekstremt venstreorienterte standpunkter) ble påtrengende, personer født som menn kunne konkurrerte i kvinneklassene i diverse sportsgrener. Det ble krig både i Øst-Europa og i Midtøsten, og Kina rasler med sablene overfor Taiwan. På alle disse punktene var det langt bedre under Trump.
Allikevel, vårt syn er at det Republikanske alternativet ved valget 5. november er svært ille. Det som er tragisk er at det Demokratiske alternativet er omtrent like ille.
USA er da kommet i en situasjon hvor befolkningen må velge mellom to presidentkandidater som begge er forferdelig ille. Hvor ille er Kamala Harris? Vi vil muligens komme tilbake med en tilsvarende artikkel som denne om Demokratenes kandidat Kamala Harris om noen få dager.
Hvorfor og hvordan er USA kommet i denne situasjonen? Vi har skrevet om denne utviklingen her på gullstandard flere ganger tidligere, og mesteparten av det materialet, sammen med en god del nytt materiale, er samlet i boken USA: fra frihetsideal til bananrepublikk (link nedenfor) .
.
.
.
https://www.yahoo.com/news/trump-goes-full-dictator-threat-134419639.html
https://www.bokkilden.no/amerikansk-historie/usa-vegard-martinsen/produkt.do?produktId=127338631
Podcast: skolenedleggelser, exitskatt
I denne podcasten snakker Magnus og Vegard om skolenedleggeler og exitskatt.
Podcast: hvordan få slutt på krigen
I denne podcasten snakker Magnus og Vegard om hvordan krigen kan avsluttes.
Hvordan står det til?
Blar man igjennom en avis får man et inntrykk av hvordan det står til. Man ser overskrifter og artikler som visstnok skal dekke de viktigste saker og problemstillinger denne dagen, men egentlig får man servert de saker som journalister og redaktører mener at befolkningen skal være opptatt av – og med vinklinger som redaksjonene mener er nødvendige for å fortelle leserne det som redeaksjonene mener de bær høre/lese, samtidig som de dekker over saker og fakta som de mener leserne bør skjermes mot. Allikevel kan man få et godt inntrykk av hva som skjer ved å lese en avis.
I dag skal vi ta for oss Aftenposten for 11. oktober og se hvilke saker som folk flest er/skal være opptatt av denne dagen.
Førstesideoppslaget handler om en ingeniør som har mistet jobben i en batterifabrikk. «Skulle være Norges fremtid. Så mistet han jobben. Batteribransjen har fått 1,1 milliarder kr. i støtte, men sliter i motvind. Nå er Ole …. arbeidsledig, og i Mo i Rana står en tom gigafabrikk».
Det Aftenposten forteller er at staten har bidratt med enorme beløp til et prosjekt som ikke hadde livets rett. Dette er egentlig ingen nyhet, dette har staten gjort utallige ganger tidligere, men allikevel finner Aftenposten det viktig nok til å publisere det på halve forsiden. Og selvfølgelig uten å sette denne saken i en større sammenheng.
På førstesiden ser vi også en notis om at Nav-sjefen har «Brukt hundretusener på å bli kvitt direktører».
Ja, direktør i offentlige virksomheter er ofte udugelige, og de er vanskelig å bli kvitt. Slike saker har vi hørt om mange ganger hallo de er egentlig «business as usual».
På side tre leser vi følgende en artikkel om økningen i psykisk uhelse: «Denne uken slo arbeidsminister Tonje Brenna alarm. De økte utgiftene til sykepenger vil utgjøre 8,2 milliarder ekstra på neste års statsbudsjett….. Det er ventet at den totale kostnaden vil bli på 64,2 milliarder kr.» Ved å lese Aftenposten får man et inntrykk av at denne økningen i dårlig psykisk helse er noe som bare skjer, uten at man kan få noe inntrykk av hvorfor.
På side 6 leser vi overskriften: «Antallet anmeldte butikktyver øker, flest er jenter».
Hva annet å vente er det i en kultur med stadig redusert respekt for eiendomsretten, og hvor man samtidig i liten grad straffer kriminelle?
Overskrift på side 10: «Israels ambassadør pakket og reiste for godt». Den sittende regjeringens politikk om det som ofte kalles «konflikten i Midtøsten» innebærer reellt sett støtte til Irans forsøk, via sine proxyer Hizbollah, Hamas (og Houtiene), på å sørge for at Israel opphører å eksistere og å jage jødene vekk fra det ekstreme muslimer oppfatter som islamsk land. Det er lite annet Israel kan gjøre for å protestere mot Norges politikk enn å hente hjem sin ambassadør. Ingen mainstream aktører, heller ikke Aftenposten, forteller hva denne såkalte konflikten, egentlig krigen, reellt sett handler om.
På side 12: «Svenske tenåringer kan ha bidratt til å heve trusselnivået i Norge.» To personer, altså omtalt som svenske tenåringer, er arrestert for å ha stått bak eksplosjoner – angrep mot jødiske mål – i København og Stockholm. Artikkelen forteller at «PST har hevet trusselnivået for terror i Norge, og særlig er trusselen mot israelske og jødiske mål økt». Aftenposten forteller ingenting om gjerningsmennenes mulige ideologiske bakgrunn, men antyder at de kan være tilknyttet gjenger som reelt sett fungerer som proxyer for Iran: «I slutten av mai gikk svensk politi for første gang ut og sa at de mener svenske gjengkriminelle blir brukt av Iran». Hva slags regime som sitter i Teheran, et regime som tyranniserer Irans befolkning, nevnes ikke.
På side 14 lyder en ingress slik: «Forbud mot AfD kan skape enda mer radikalisering», Men Aftenpostens reporter er klok nok til å skrive følgende: «Prosessen for å forby Alternativ for Tyskland (AfD) kan snart starte. Men er det en klok strategi?»
Når man begynner å forby politiske partier står det dårlig til.Ja, enkelte politiske partier kan være farlige, og det er grunn til å være urolig over det som AfD står for. Men problemet er da den sterkt negativ utvikling som den politikken som er blitt ført har resultert i, og som har gjort at mange velgere ser det som en løsning å opprette og å stemme på et parti som AfD. AfD er et nasjonalistisk og innvandringsfiendtlig parti, og dersom det får makt vil det føre en politikk som er ødeleggende både for innvandrere og for Tyskland. Men altså, grunnen til at et slikt parti dukker opp er den skadelige politikken som de tradisjonelle partiene har ført.
På forsiden sto det som nevnt en liten notis om at det var vanskelig – og dyrt – å bli kvitt sjefer i det offentlige. På side 16 brukes det to sider på denne saken, og overskriften inneholder blant annet følgende: «Hemmelige avtaler om høyere lønn …». Tre ganger har Nav-sjefen «gitt ansatte avtaler som gjorde at de sluttet som direktører. I Skatteetaten måtte direktøren holde munn om avtalen».
I det offentlige finnes det altså hemmelig avtaler om lønn, avtaler som ikke tåler dagslys. Ok …..
Aftenpostens Christina Pletten skriver på side 24 om de siste dagers orkaner og tornadoer som har rammet deler av USA: «Løgnene om ekstremvær er latterlige og livsfarlige». I artikkelen skriver hun at «Klimaendringer skaper mer dødelig ekstremvær».
Men dette er ikke første gangen Florida er rammet av uvær, og slike hendelser må sees i et langt historisk perspektiv. Gjør man det finner man følgende: «Climate-related disaster deaths down 98% over the last century….». Dette er stikk i strid med det Aftenpostens kommentator forsøker å gi inntrykk av.
Klimaendringer er helt naturlige, de har pågått så lenge jorden har eksistert i sin nåværende form: de er naturlige fenomener. Det er ingenting som tyder på at det som har skjedd de siste årene er utenom de naturlige svingningene. Orkanene og tornadoene som har rammet Florida er kraftige, men på 30-tallet ble Florida rammet av orkaner og tornadoer som var kraftigere enn de som har rammet Florida de siste ukene. I 1928 ble Florida ifølge guvernør Ron deSantis rammet av en orkan som drepte mer enn 4000 mennesker. Reuters forteller at de siste orkaner i Florida har ført til 10 dødsfall.
De materielle ødeleggelsene nå er kolossale, men det har å gjøre med at det er flere mennesker enn det var for 50 og 100 og 200 år siden, og at det er flere bygninger, flere hus, flere installasjoner som kan bli ødelagt. (linker nedenfor).
Pletten tar også for seg de vanvittige påstandene fra enkelte amerikanske politikere, politikere som hevder at uværet som rammet den Republikansk-dominerte delstaten Florida er forårsaket av politikere fra det Demokratiske partiet: «I stedet verserer det er nå en flom av løgner som gjør redningsarbeidet vanskelig. For eksempel at president Joe Biden har skapt orkanene på kunstig vis og styrt min over republikansk området med vilje». Det Christina Pletten sier her er faktisk sant. Den fremste av de Republikanske politikere som sier dette er kongressmedlem Marjorie Taylor Green. Taylor Green er en skrulling («a nut case»), men hun har allikevel fått plass i den amerikanske kongressen. Hun er også en profilert Trump-supporter. Ja, USA har forfalt så mye at slike personer kan bli valgt inn i landets nasjonalforsamling.
På side 25 leser man en god nyhet: «Kunstige sjåfører dobbelt så dyktige som mennesker… selvkjørende biler har langt færre alvorlig ulykker en biler med menneskelig sjåfører.»
Side 26: «Bydel [i Oslo] begikk regelbrudd, bestilte tur gjennom leders samarbeidspartner. I stedet for å hente inn flere tilbud – slik loven krever – bestilte bydel St. Hanshaugen en pakkereise til 190.000 kr. gjennom kommunikasjonssjefens Samarbeidspartner.»
Det er dessverre mye som tyder på at korrupsjonen i det offentlige øker på alle nivåer også i Norge.
På side 28 leser man en vanvittig påstand: «FN anklaget Israel for utryddelse i Gaza. Krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og utryddelse, lyder konklusjonen fra FNs granskingskommisjon». Dette bare bekrefter enda en gang hvor usaklig og korrupt FN er. Vi går ikke mer inn på dette her; vi viser til flere artikler her på gullstandard om hva som egentlig skjer i krigen mellom Israel og Hamas, Hizbollah og reelt sett den makten som står bak: Iran.
Side 29: «Nve: Klimatiltak kan gi dyrere strøm».
Ja, selvfølgelig kan de det. Vi vil si enda en gang at alle klimatiltak er fullstendig bortkastet, de er intet annet enn å fyre for kråka eller å kaste penger ut av vinduet.
Side 30: «Nå faller matprisene» – Dette er faktisk korrekt, men Aftenposten forsøker heldigvis ikke å skjule at prisene gikk kraftig opp før den lille reduksjonen som kommer nå: «Nå faller matprisene – men fra et høyt nivå».
Kronikken på side 34 har følgende overskrift: «Jente anmeldte faren sin for overgrep. Politiet ba henne feire jul med ham». Nå kjenner vi ikke hele saken, men vi regner med at det er all grunn til å mene at dette er grusomt, og en enorm feil fra politiets side.
Side 36: «Mørke skyer over Vikingtidsmuseet». Alle som lever på offentlige midler klager ved fremleggelsen av hvert eneste statsbudsjett at over at de ikke får nok penger. Å organisere samfunnet slik at et meget stort antall institusjoner lever på statlige penger er en absurd måte å organisere samfunn på.
Vi stopper her, men det er helt tydelig fra avisen at det ikke står så bra til.
Men vi må også si at slik kulturen er så har ikke bare aviser, men også folk flest, mest interesse av å fokusere på dårlige nyheter.
Dette er en implikasjon av de verdiene som dominerer i samfunnet. Visse kulturelle verdier fører til optimisme og fremtidstro, og da blir man mer opptatt av de gode og nyttige ting som skjer. Hvis man derimot har verdier og ideer som innebærer at det er vanskelig å skape gode samfunn og leve gode liv, blir man mer opptatt av dårlige nyheter.
Dette er en implikasjon av det som heter bekreftelsesbias, og det er noe som veldig mange blir preget av. Man er mest interessert i å lese om de tingene som bekrefter det synet man allerede har. Er man pessimist liker man dårlige nyheter, er man optimist liker man gode nyheter.
Med de tingene som skjer nå, eller som folk tror skjer nå – klimakrise, dyrtid, økende mengde psykiske problemer, barnløshet, økende fattigdom, kriger – er det ikke det minste overraskende at avisene fokuserer på dårlige nyheter. Dette blir også selvforsterkende: Utbredt pessimisme i kulturen fører til at det skjer flere negative ting, og det at det skjer flere negative ting fører til at man blir mer pessimistisk.
Dessverre er det svært få som har et optimistisk syn og som tror at det virkelig er mulig at det kan komme bedre tider, men med de verdiene som dominerer i dagens kultur er det vanskelig å se at vi har en lys fremtid foran oss.
.
.
.
Floridaguverør Rod DeSantis om uværet i Florida
https://www.tiktok.com/@hygonews/video/7424369649157967135?_r=1&_t=8qTWMdI69IG
Reuters
Om dødelighet på grunn av uvær
https://alexepstein.substack.com/p/the-climate-safety-denial-movement
Podcast: om statsbudsjettet
I denne podcasten snakker Magnus og Vegard om statsbudsjettet og om den nye loven om retten til å betale med kontanter.