I denne podcasten snakker sportsfanatikerne Magnus og Vegard om diverse problemstillinger knyttet til det nylig avsluttede OL i Paris.
Kategori: Ukategorisert
Visepresident (?) Tim Walz
Som sin visepresidentkandidat valgte Kamala Harris Minnesotas guvernør Tim Walz. De fleste kommentatorer holdt en knapp på at hun ville velge Josh Shapiro, og valget av Walz kom som en stor overraskelse på de fleste. Men Shapiro er jøde og ikke en sterk motstander av Israel, og en mulig grunn til at han ikke ble valgt var at Harris ikke ville å skremme anti-jødiske velgere fra å stemme på Demokratene.
I motsetning til de fleste andre politikere på toppnivå er Walz ikke jurist. Han har en relativt bred erfaringsbakgrunn, han har vært lærer og han har vært fotballtrener. Når Harris valgte ham var han guvernør i Minnesota, og før det var han medlem av Kongressen. De aller fleste har oppfattet han som en trivelig kar.
Han har også tjenestegjort i det militære, men det ser ut som om han har fremstilt sine meritter der noe mer ærefullt enn det er grunnlag for. Vårt inntrykk er dog at dersom politikere lyver om viktige ting så spiller det ingen rolle for velgerne; dersom de derimot lyver om mindre viktige ting (utroskap, bostedadresse, unøyaktigheter i regnskaper, etc.) så kan det ha store konsekvenser.
Walz er smart, men på en litt annen måte enn Republikanernes visepresidentkandidat JD Vance; Vances form er mer akademisk, Walz´ form er mer folkelig. Det skal bli meget underholdende å se disse to i en duell.
Som politiker er nok Walz svært venstreorientert. Den kanskje mest venstreorienterte guvernøren i USA er Californias Gavin Newsom som har ført en politikk som har vært en katastrofe for California, og Walz, som enkelte hevder er Newsoms politiske, men mer folkelige, tvilling, kan vise til et tilsvarende rulleblad for Minnesota. Walz har i stor grad støttet woke-hysteriet; han har motarbeidet fossilt brensel (olje, bensin, diesel); han har gått inn for store offentlige utgifter, men det offentlige tilbudet har ikke vært spesielt godt; og under hans lederskap har kriminaliteten vært stor.
Walz viste seg å være svært tolerant overfor de svært ødeleggende opptøyene som fulgte i kjølvannet av drapet på George Floyd i 2020. Han burde ha innkalt Nasjonalgarden for å stanse opptøyene umiddelbart etter at de begynte, men han somlet og det gikk flere dager før situasjonen roet seg og ødeleggelsene opphørte.
Men det er mer. En kommentator skrive følgende om utviklingen i Minnesota etter at Walz ble gjenvalgt i 2022: Walz har «established Minnesota as a mecca for abortion and a home for “trans refuge.” Minnesota “prohibits enforcing of out-of-state subpoenas, arrest warrants and extradition requests” and “bars complying with court orders elsewhere to remove children from their parents’ custody for getting gender affirming care.”» (frontpagemag, link nedenfor).
Vi presiserer det siste punktet: Walz´ syn er at barn skal ha rett til å få utført såkalt kjønnkorrigerende operasjoner også i tilfeller hvor bare én av foreldrene samtykker i dette.
Newsweek skriver om dette at Walz «has a legislative history of supporting the rights of transgender minors and gender-affirming care, …
In April 2023, Walz, who has been the state’s governor since 2019, signed a Minnesota law aimed at protecting the rights of the LGBTQ+ community to access and receive gender-affirming health care—which can include a range of medical procedures and care such as surgery and puberty blockers—without intervention of out-of-state laws. …
The law says court orders «for the removal of a child issued in another state solely because the child’s parent or guardian assisted the child in receiving gender-affirming care in this state must not be enforced in this state,» with many referring to this as a «Trans Refuge» law. It prohibits the extradition of out-of-state individuals for receiving legal case in Minnesota.
It also states if a child has been abandoned or their safety is at risk, or they are unable to obtain gender-affirming care, the «court of this state has temporary emergency jurisdiction.» …
In addition, Walz banned conversion therapy for children and vulnerable adults.» (link nedenfor)
(Vi skyter dog inn at vi støtter Walz´ syn når det gjelder kvinners rett til selvbestemt abort.)
Walz er imot ytringsfrihet; han sier at man ikke har noen rett til å spre misinformasjon: «… There is no guranatee to free speech on misinformation or hate speech and especially around our democracy …» . (link til rumble nedenfor).
Et svært viktig poeng er at Walz er Kina-venn. Etter at han var ferdig med college tok han en lærerjobb i Kina, og senere startet han et firma som arrangerte studieopphold i Kina for amerikanske studenter: Educational Travel Adventures, Inc. Firmaet var virksomt i om lag 20 år. Etter at Walz giftet seg dro han og fruen på bryllupsreise til Kina, og frem til 2003 tilbrakte paret hver sommer i Kina; han har uttalt at han aldri har blitt så godt behandlet noe sted som han ble behandlet i der. Walz hadde også jevnlige møter med tjenestemenn i Kina også etter at han ble valgt inn i Kongressen i 2007. De som sørget for at han ble så godt behandlet var selvfølgelig de kinesiske myndigheter; kommunistisdiktaturer har for vane å finne unge politiske talenter, gjøre stas på dem og dyrke dem i håp om at de en gang senere i livet får en viktig stilling.
Walz uttalte i 2016 at «I’ve lived in China, and as I’ve said, I’ve been there about 30 times … I don’t fall into the category that China necessarily needs to be an adversarial relationship. I totally disagree.»
Walz er altså sterkt venstreorientert, og har et godt forhold til kommunistdiktaturet Kina. Hvordan dette vil slå ut under visepresident Walz dersom Kina gjør alvor av sin sabelrasling overfor Taiwan kan man bare lure på.
Politisk sett virker Walz som et langt mer tvilsomt kort enn republikanernes visepresidentkandidat. Begge er ille, men på litt forskjellige måter: Vance er svært religiøs og er en sterk tilhenger av statlig styring, Walz er svært sympatisk innstilt overfor et kommunistdiktatur og er en sterk tilhenger av statlig styring.
Kandidatene er Trump, Vance, Harris, Walz. To av dem er ikke spesielt smarte, to av dem er nokså intelligente, men på forskjellige måter, og begge de to som er nokså smarte er sterkt imot individuell frihet; Vance på et religiøst grunnlag og Walz på et sosialistisk grunnlag.
Her er det absolutt ingen kandidater vi på noe som helst vis kan støtte.
.
.
.
.
https://www.newsweek.com/tim-walz-policy-transgender-minors-explained-1937598
Podcast: aktuelle politiske saker
I denne podcasten snakker Magnus og Vegard om noen aktuelle politiske saker fra USA, Storbritannia og Norge.
Podcast: Midtlivskrisen …
I denne podcasten diskuterer Magnus og Vegard midtlivskrisen og velferdsstaten.
Vil USA velge et fjols som president?
Det er redaktør Helge Lurås som stiller dette spørsmålet i en artikkel som har tittelen «– Kan USA virkelig komme til å velge et regelrett fjols til sin neste president?» (link nedenfor). Vi skal gi et 100 % korrekt svar på dette spørsmålet nedenfor, men først vil vi si at vi er i tvil om bruken av ordet «fjols» her. Et fjols er en tåpelig person, men ordet konnoterer en person som man ikke behøver å ta på alvor. Men hvem som blir president i USA er et spørsmål som man virkelig må ta på alvor; vi er altså ikke helt tilfreds med ordet fjols, men vi benytter det allikevel som en utgangspunkt for denne kommentaren.
Da Joe Biden tiltrådte som president i 2021, hadde han valgt senator Kamala Harris som sin visepresident. Hun ble kvotert inn i stillingen; Biden hadde sagt i forkant før hun ble nominert at han skulle velge en svart kvinne som sin visepresidentkandidat. I sine år som først senator og så visepresident har Harris aldri utmerket seg på grunn av sin faglig dyktighet, snarere tvert imot: hun ble betraktet som en av de minst populære visepresidentene noensinne, og hun ble kåret til den nest mest venstreorienterte senatoren i dette århundret: «Harris is the second-most liberal Democratic senator to serve in the Senate in the 21st century» (vi føyer til at den korrekte oversettelsen av det amerikanske «liberal» er «venstreorientert»). Her skal vi allikevel ikke konsentrere oss om den politikken hun står for, en politikk som slik vi ser det inneholder i hvert fall et par gode punkter, vårt poeng her er å fastslå at ved et stort antall anledninger har Harris fremstått som nokså lite kompetent.
Uten teleprompter er hun så vidt vi kan bedømme ut i fra det vi har sett ikke i stand til å fremføre et eneste innsiktsfullt resonnement. (Det sies at hun gir et inntrykk av å være intelligent når hun snakker til små grupper, men at hun fryser til når hun har et stort publikum foran seg. Det er vanskelig for oss å vite om dette er korrekt eller ikke.) Det finnes et stort antall eksempler som bekrefter dette, men det kanskje mest kjente eksemplet er følgende om krigen mellom Russland og Ukraina: «Ukraine is a country in Europe. It exists next to another country called Russia. Russia is a bigger country. Russia is a powerful country. Russia decided to invade a smaller country called Ukraine. So basically that’s wrong.»
Dette kom riktignok som et svar på et spørsmål hvor hun ble bedt om å forklare situasjonen «in layman´s terms», altså på en måte som folk flest ville forstå, men allikevel: det viser en mangel på innsiktsfullhet som en tiåring ville vært flau over å fremføre.
Enkelte tidligere presidenter har vært svært intelligente, opplagte eksempler er Bill Clinton og Barack Obama, og hvis de hadde blitt bedt om å forklare situasjonen i Ukraina ville de sagt noe helt annet enn det Kamala Harris fremførte; de ville aldri brukt en så infantil forklaring som den Harris brukte.
Et annet typisk element ved Harris´ retorikk er at hun har fått en fiks formulering fra sin taleskriver og så bruker hun den om igjen og om igjen og om igjen. Vi siterer fra independent: «Kamala Harris repeats same expression four times in speech loop. “The governor and I and we were all doing a tour of the library here and talking about the significance of the passage of time. Right? The significance of the passage of time,” Ms Harris said. …“So, when you think about it, there is great significance to the passage of time in terms of what we need to do to lay these wires, what we need to do to create these jobs,” she told an audience in a speech about expanding broadband coverage. … “And there is such great significance to the passage of time when we think about a day in the life of our children and what that means to the future of our nation,” said Ms Harris, “depending on whether or not they have the resources they need to achieve their God-given talent.”» (independent, link nedenfor).
Det finnes en rekke andre uttalelser fra Kamala Harris av samme type, og det er ikke nødvendig for oss er å gjengi flere her.
Det er altså vanskelig å se at det mye galt med Lurås´ antydning om at Kamala Harris er «et regelrett fjols».
Men hvem er det som stiller som motkandidat til Kamal Harris? Jo det er Donald Trump, og hvordan står det til med ham?
Han tror at toll på import til USA vil være bra for amerikansk økonomi, noe som er helt feil. Han vil sette opp en mur for å hindre migrasjon fra Mexico, noe som også vil være skadelig for amerikansk økonomi. Han vil ikke privatisere eller deregulere offentlige ordninger som reelt sett er konkurs: Medicare, Medicaid, Social Security.
Hans eneste prinsipp, om man kan kalle det det, er at alle problemer skal løses ved å «make a deal». Hans ghostwriter har til og med skrevet en bok med tittelen The Art of the Deal. Han har inngått avtaler med tyranner og diktatorer, uten å forstå at tyranner og diktatorer overhodet ikke bryr seg om avtaler. Det var han som inngikk en avtale med Taliban, en avtale som etterhvert førte til at USA under president Biden måtte trekke alle amerikanske styrker seg ut fra Afghanistan med halen mellom bena. Dette skjedde etter at USA hadde brukt enorme ressurser på å forsøke å gjøre Afghanistan til et sivilisert land, et land hvor islamistisk ideologi ikke lenger var den styrende ideologien.
Trump har også snakket pent om diktatorer og tyranner, mens han samtidig har gitt svært ufine karakteristikker både av partifeller, politiske motstandere, filmstjerner og andre. Han har også sagt slike ting som at dersom han skulle skyte noen på Fifth Avenue og så ville ingen bry seg om det.
Hvis man skal finne et ord som karakteriserer en slik person, hvilket ord er det? Jo, vi synes at ordet fjols også passer på Donald Trump.
Per i dag er det slik at Demokratenes kandidat er et fjols, og Republikanernes kandidat er et fjols. Dette betyr at hvis det er disse to som stiller til valg i begynnelsen av november, så kommer USA til å velge et fjols som president uansett hvem som blir valgt.
Ja, det finnes en kandidat til. Robert Kennedy junior. Vi går ikke inn på hans meninger her, det har vi gjort tidligere her på Gullstandard, men spørsmålet nå er om også han kan kalles et fjols. Og svaret på det er et utvilsomt Ja, absolutt.
Lurås spør om USA virkelig er i stand til å velge et fjols som president. Svaret på dette spørsmålet er Ja.
Men det interessante spørsmålet er ikke hvorvidt USA kommer til å velge et fjols som president, det interessante spørsmålet er hvordan har USA havnet i en slik situasjon.
Dette har å gjøre med utviklingen blant de intellektuelle i USA. Det heter at politikk er nedstrøms fra kultur, det vil si de ideer som dominerer i akademia vil etter hvert prege kulturen, og så vil de trenge inn i politikken.
Etter borgerkrigen, som sluttet i 1865, begynte en utvikling som innebar at visse typer ideer ble stadig mer dominerende i det amerikanske universiteter. Disse idéene var stikk i strid med de ideer som USA opprinnelig var grunnlagt på; disse nye ideene var i hovedsak hentet fra tysk filosofi, og disse idéene støttet opp om kollektivisme, ufrihet, relativisme; de var imot individuell frihet og støttet politisk styring. Fra tidlig på 1900-tallet ble politikken i stadig sterkere grad preget av disse idéene.
Disse idéene fører altså til at mer og mer ble makt blir konsentrert i politikernes hender, og dette innebærer også at partiene blir maktsentre for de som klarte å komme seg til topps i partiene. For å gjøre karriere i et parti må man være på lag med de som sitter i ledelsen i partiet, og dette betyr at partiene blir apparater som har som funksjon å styrke makten til de som allerede er i ledelsen i partiet. Det kan være forskjellige klaner som kjemper om makten – for eksempel var Obama og Biden ikke helt på lag – men disse klanene fører omtrent samme politikk. Demokratenes maktsenter består nå av folk som Obama, Pelosi og Clinton, og det var disse som sørget for at Biden ble presset ut etter at hans sterkt svekkede kognitive evner ikke lenger var mulig å skjule etter debatten mot Trump i slutten av juni.
Blant Republikanerne har det siden tidlig på 1900-tallet kun vært tre presidenter som i betydelig grad har støttet økt individuell frihet (Harding, Coolidge, Reagan). Alle andre har vært svært tilfreds med å øke statens makt, og den som nå har all makt i det Republikanske partiet er Donald Trump. Alle betydelig aktører i det Republikanske partiet nå har erklært sin lojalitet mot Trump selv om de tidligere var sterkt kritiske; men kanskje viktigst av disse er Nikki Haley.
Det finnes allikevel en gruppe Republikanere som har erklært at det er sterkt imot Trump, blant disse finner man en rekke personer som var med i Trumps forrige administrasjon (John Bolton, William Barr), og folk som George Bush jr, Dick Cheney (Bush jrs visepresident), Liz Cheney, Mike Pence (Trumps visepresident), men disse er ikke sentrale i det Republikanske partiet i dag.
At amerikanerne nå må velge mellom Kamala Harris og Donald Trump er litt annet enn en farse. Men utviklingen er helt logisk ut i fra de ideer som har infisert amerikanske eliteinstitusjoner de siste 100 – 150 år.
Hvem av disse to vil bli valgt? Begge kan bli valgt. Harris er god på kvinners rett til selvbestemt abort, men hun er svært dårlig på ting som energi, klima, individuell frihet. Trump er god på energi og klima, men svært dårlig på generell økonomisk politikk.
Det beste man kan håpe på er at man får «deadlock», det vil si at det ene partiet får presidenten og at det andre partier får flertall i kongressen. Da vil en rekke skadelig forslag bli stoppet før de blir gjennomført. Det verste som kan skje er at samme parti får både presidenten og flertallet i kongressen. Da er vi virkelig ille ute – og jeg sier «vi»: USA er verdens sterkeste makt og verdens sterkeste økonomi, og det som skjer i USA preget resten av verden. Går det dårlig i USA går det også dårlig for resten av Vesten.
$ $ $
En grundig og dyptgående analyse av USAs utvikling er å finne i Leonard Peikoffs bok fra 1982 The Ominous Parallells, mens boken USA: Fra frihetsideal til bananrepublikk kommenterer viktige elementer av politikken som er ført i USA fra borgerkrigens slutt og frem til de innledende fasene av den pågående presidentvalgkampen.
.
.
.
.
https://www.independent.co.uk/news/world/americas/kamala-harris-speech-loop-repeat-b2041329.html
https://www.bokkilden.no/amerikansk-historie/usa-vegard-martinsen/produkt.do?produktId=126402285
Podcast: lyver politikerene kanskje ikke så mye som man skulle tro
I dagens podcast snakker Magnus og Vegard om politikere og deres forhold til sannhet og usannhet.
Politikernes hovedoppgaver
Politikerne (de som har makt, dvs. de som sitter i regjering) har to hovedoppgaver. Den ene av disse oppgavene er at de skal sørge for at samfunnet fungerer, det vil si at folk flest har jobb, at de har en inntekt de kan leve av, at de ikke blir utsatt for kriminalitet, og at de som ikke er i stand til å jobbe på en eller annen måte blir forsørget av de som jobber. (Barn skal bli forsørget av sine foreldre, gamle og syke som ikke kan jobbe skal bli forsørget gjennom forsikringsordninger.)
Alle land i Vesten har i dag en betydelig velstand, og det betyr at folk flest har det bra, i hvert fall i forhold til hvordan folk flest hadde det i tidligere tider og hvordan folk flest har det i områder utenfor Vesten.
Men det ser ut som om tilstanden på disse to viktige områdene – velstand og trygghet – er i ferd med å utvikle seg i en svært negativ retning. Vi siterer noen overskrifter fra diverse presseorganer:
«Seriekriminell 16-åring fra Afghanistan viftet med machete i Drammen – løslatt umiddelbart»
«Ran av Norway Cup-deltagere: Gjerningspersoner identifisert. Politiet gjør nå tiltak mot personene.»
«Ber ungdom på Oslo-besøk «droppe merkeklær og gå samlet»: – Er det egentlig trygt her?»
«Vipps-raner sluppet fri fra varetekt. 16-åringen som er siktet for tolv Vipps-ran i Oslo er løslatt fra varetekt.»
«Mobbingen øker – skolens tiltak hjelper ofte ikke»
«I 2023 kom det inn 5624 avviksmeldinger om vold og trusler mot ansatte i Oslo-skolen. Av disse er det 652 hendelser som betegnes som alvorlige. 28 av dem ble anmeldt. I Bergen kom det inn 5199 meldinger, men der er det nesten halvparten så mange elever»
Langt alvorligere forbrytelser enn dette skjer i de landene som står oss nærmest: Sverige, Storbritannia og USA.
«I Southport i England ble tre små jenter drept og flere andre er såret etter at en 17-åring med kniv angrep dem på et dansearrangement for barn denne uken. Denne hendelsen stiller seg i en lang rekke voldshendelser utført av barn de siste uken»
«Opptøyene i Southport: Over 50 politibetjenter skadd»
«Opptøyer i flere byer i Storbritannia. Demonstranter har støtt sammen med politiet i flere britiske byer. Politiet melder om «alvorlig uorden» i Liverpool, der flere politifolk er blitt skadet.»
«Det har vært en svært voldelig helg i Storbritannia. Minst 150 personer er så langt pågrepet etter opptøyer siden lørdag kveld.»
Sverige: «Antalet sprängningar slår rekord 2023 i Sverige: För antalet skjutningar ser totalen ut på följande sätt, redovisat per år. 325 år 2018, varav 43 avlidna och 140 skadade; 360 år 2019, varav 45 avlidna och 126 skadade; 379 år 2020, varav 47 avlidna avlidna och 119 skadade; 344 år 2021, varav 45 avlidna och 115 skadade. 391 år 2022, varav 62 avlidna och 107 skadade»
«Svensk politi: 62.000 personer i Sverige er knyttet til kriminelle nettverk. Rundt 14.000 personer i Sverige anses å være aktive i kriminelle nettverk i Sverige, melder svensk politi i en rapport.»
USA ble det våren og sommeren 2020 omfattende opptøyer etter at den småkriminelle George Floyd drept av en politimann under en arrestasjon: «George Floyd Riots Caused Record-Setting $2 Billion in Damage, New Report Says. … the True Cost Is Even Higher».
Allikevel, kriminaliteten i USA, både voldelig kriminalitet og slike ting som tyveri, har gått ned de siste årene. I enkelte områder har det vært slik at enkelte butikker har måttet legge ned på grunn av av omfattende tyverier, og i enkelte områder er det slik at politiet ikke etterforsker tyverier.
Vi kunne ha gjengitt mange flere overskrifter enn dette, men bildet er tydelig: selv om vi bare har snakket om fire land er det tydelig at mange land i Vesten har enorme problemer på et svært viktig område. Det er en voldsom økning i kriminalitet, og dette betyr at folk flest stadig føler seg mindre trygge.
Vi har ikke gjengitt noen sitater om velstandsutviklingen, men det er tegn som tyder på at den vil være langt mindre positiv i årene fremover enn den var for noen tiår siden.
Denne utviklingen er et uunngåelig resultat av den politikken som er blitt ført, og en annen politikk ville ha unngått denne økningen av kriminalitet. (Vi skal ikke her kun henge ut politikerne; politikerne er valgt av folket, og politikerne fører den politikken som velgerne har bedt dem om å føre. Sagt på en annen måte: politikken som er ført er den som politikerne/partiene har lagt frem før hvert valg i sine partiprogrammer, og som velgerne har sagt Ja til ved å stemme på disse partiene.)
Rent konkret: denne sterke økningen i kriminalitet er resultat av spesielt fire forhold. Den er et resultat av milde straffer for kriminalitet. Den er resultat av en ordning som innebærer at de som ikke kan eller vil jobbe automatisk blir forsørget på statens/skattebetalernes bekostning (at de får ulike former for trygder og støtteordninger). Den er resultat av at mange gutter vokser opp uten en far i familien (gutter er ofte mere utagerende enn jenter, og noen gutter må da ha en mann nært tilstede i sin oppvekstperiode for å unngå at de skal ført inn på en uheldig utvikling.) Den er resultat av forbudet mot narkotika.
Milde straffer for kriminalitet, og en svært høy kriminell lavalder: Milde straffer betyr at kriminelle enten ikke straffes eller straffe svært mildt nå som ikke vil avskrekke dem fra en fremtidig karriere som vanekriminelle. En høy kriminell lavalder betyr at de som er yngre enn den alderen i realiteten kan det gå alvorlige forbrytelser uten å bli straffet.
«Størst er økningen av gjerningspersoner under 15 år. Sammenlignet med 2019 har antall barn som blir mistenkt, siktet eller domfelt økt med 1207 unike gjerningspersoner… Selv om antall gjerningspersoner under 15 år øker mest, øker det også blant 15-, 16- og 17-åringene..» (desember 2023, tv2, link nedenfor)
Å kunne leve på trygd uten å jobbe betyr at man har masse tid til rådighet, og som det heter: lediggang er roten til alt ondt. Dessuten, dersom man jobber får man en struktur på livet sitt, man får kolleger man forhåpentligvis vil få et godt forhold til og man må holde forholde seg til arbeidsgiver og kunder. Dette er en god ting de aller flestes liv, men hvis man kan leve og ha en grei inntekt uten å måtte gjøre dette er det enkelt å henfalle til kriminalitet.
Med diverse støtteordninger har staten reelt sett subsidiert familieoppløsning, og som vi nevnte over; for gutter kan det være spesielt utfordrende å vokse opp i en familie uten en far. Forebyggende arbeid mot kriminalitet er viktig, men den desidert viktigste arenaen for slikt forebyggende arbeid er familien. Forebyggende arbeid på andre arenaer er svært lite effektivt, noe det er mengdevis med erfaring som bekrefter.
Og sist: det er en etterspørsel etter narkotika, og siden det er forbudt kan det se ut som om det er store penger å tjene på å forsyne dette illegale markedet med ulike typer narkotika. En stor grad av de problemene som man ser i Sverige skyldes krig mellom narkotikabander; en krig som ikke ville vært der hvis narkotika var lovlig.
Oppsummert: den økende kriminaliteten er dyrket frem av en politikk som innebærer milde straffer for kriminalitet, muligheten til å leve på trygd uten å jobbe, støtte til familieoppløsning, og forbud mot narkotika.
Men dette er prinsipper som praktisk talt alle velgere støtter, og da er det veldig enkelt å kunne konstatere følgende: den sterkt økende kriminaliteten vi ser er et resultat av en politikk som politikere ut her og som folk flest ønsker.
Disse prinsippene er en sentral del av velferdsstaten, den politiske organiseringen av samfunnet som praktisk talt alle ønsker.
Helt til slutt: vi nevnte at politikere hadde to hovedoppgaver. Den ene er å sørge for at samfunnet fungerer, og det gjør politikerne ikke. Dette kommer av at de baserer seg på en modell som nødvendigvis må gi de resultatene vi ser.
Den andre hovedoppgaven er en som vi er for, men som de aller fleste er uenig: Den andre hovedoppgaven er at de burde arbeide for å øke borgernes frihet. Men politikerne gjør det stikk motsatte, det som skjer er at det hele tiden blir innskrenkninger i borgernes frihet: Det kommer stadig flere reguleringer, det blir stadig mer overvåking og kontroll, det blir stadig økende skatter og avgifter, osv. Dette er hovedårsaken til at man har en negativ velstandsutviklingen, dette er hovedårsaken til at velstanden for mange ikke vokser, og at den for stadig flere er synkende. Politikerene har ikke bare sviktet oppgaven om å gi befolkningen trygghet, de har også sviktet sin oppgave som innebærer at de skal sørge for at flere og flere får det stadig bedre.
Og nå er det til og med fare for at det kommer alvorlige kriger (krigen i Ukraina kan utvide seg til å omfatte flere land, krigen mellom Israel og Iran (Hamas og Hizbollah er i stor grad proxyer for Iran) kan utvikle seg, og vi er ikke trygge på hva som vil skje mellom Kina og Taiwan): Krig er det tydeligste tegn på at politikerne har styrt svært dårlig. Hvis politikerne har styrt riktig har de sørget for at man er en tilstand hvor det ikke blir krig!
Det er svært lite som tyder på at det er grunn til å være optimistisk med hensyn til utviklingen i årene som kommer. Dette er altså fordi politikerne med støtte fra folk flest har ført en politikk som nødvendigvis må føre til de forferdelige resultater som vi nå ser de første tegn til.
.
.
.
https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/her-fotfolges-ungdommene-for-a-hindre-kriminalitet/16321312/
Podcast: visepresidenter
I denne podcasten snakker Magnus og Vegard om amerikanske visepresidenter.
Visepresident (?) JD Vance
Som sin visepresidentkandidat nominerte Donald Trump senator JD Vance. Selv om Vance bare er 39 år gammel har han en lang, imponerende og variert CV. Hans barndom var nok ikke spesielt god; han vokste opp i fattigdom i Ohio med en enslig rusmisbrukende mor. Moren kunne ikke ta seg godt av ham, og han ble oppdratt av sine besteforeldre. Senere skiftet han navn fra James Donald Bowman til James David Vance, dette for å distansere seg fra sin biologiske far; Vance er hans morfars etternavn. Han vervet seg til US Marines, og etablerte etter hvert en karriere som forretningsmann og familiefar etter juss-studier ved prestisjeinstitusjonen Yale. Om sin oppvekst og tidlige voksenliv skrev han boken Hillbilly Elegy (2016), som ble en bestselger som også ble filmatisert. Budskapet i boken er klokt, og for en bok som er skrevet i vår tid i vår kan man kanskje kunne si at det er originalt: man bør være ambisiøs, ha pågangsmot og gjøre det beste ut av det livet man har, og samtidig bør man ikke ha noen form for beundring for de som bare velger å resignere og å leve et kjedelig liv på trygd, og hvor det enste som kan motvirke kjedsomheten er ulike former for rus. (Jeg har ikke lest boken, men jeg så første halvpart av filmen for noen måneder siden.)
Etter først å ha vært svært negativ overfor Donald Trump (han skrev en privat melding i 2016 at han var ikke sikker på om Trump bare bare var et «asshole» eller kunne bli Amerikas Hitler), snudde han 180 grader. Det kan være flere forklaringer til dette. Det er mulig at han virkelig har skiftet syn; det er jo ofte slik at etterhvert som man blir eldre og klokere og lærer mer så tar man avstand fra ting man mente når man var, som det heter, ung og dum. Men det kan også hende at han skiftet mening bare fordi han ville bli populær eller ville innynde seg i de riktige kretsene. Hvis det var dette siste som skjedde så er Vance rett mann for Trump: Trump selv er en mann uten prinsipper, og han vil antakeligvis at hans nærmeste medarbeidere skal være av samme type. Etter Vances kursomlegging fikk han, når han kastet seg inn i politikken, Trumps velsignelse før han stilte til valg til senatet fra Ohio i 2022. Han tiltrådte som senator i januar 2023.
Vance er helt åpenbart en svært intelligent og ambisiøs person, han er enormt kunnskapsrik og klarer seg svært godt i debatter. Det vil bli svært underholdende å se debatter mellom ham og Demokratenes visepresidentkandidat, hvem nå det enn blir.
Før vi går videre vil vi nevne følgende punkter: vanligvis velger presidentkandidaten en visepresidentkandidat som skal supplere presidentkandidaten, det vil si appellere til andre velgergrupper enn de velgergrupper som presidentkandidaten selv appellerer til. Vi tror det er derfor ville vært klokest dersom Trump hadde valgt en kvinne eller en afroamerikaner – for eksempel Tulsi Gabbard eller Byron Donalds; dette ville ført til at flere ville stemt på Trump. Mitt syn er at valget av Vance var lite klokt fra Trumps side, men på den annen side er dette ikke spesielt overraskende i og med at Trump ikke er en veldig smart person. Det går rykter om at valget falt på Vance etter at Trump sønn Donald jr. insisterte på det, men denne sønnen er til og med mindre smart enn Trump selv. Det går også rykter om at Trump, etter at Biden trakk seg fra presidentvalgkampen, egentlig ønsker å skifte ut sin visepresidentkandidat, men dette er antagelig for sent nå.
Trump regnet antakelig med at han ville få en lett valgseier over Biden, og at han derfor ikke trengte en visepresidentkandidat som ville sanke ekstra stemmer. Men med Kamala Harris som motstander er bildet blitt et annet.
Men tilbake til Vance.
Ikke frimarkedstilhenger
Vance er ikke en frimarkedstilhenger. En gang uttalte han at «People on the left, who´s politics I am open to….». Han er altså åpen for å støtte en venstreorientert næringspolitikk. Vance sier at økonomer ikke har særlig greie på toll; Vance menet at toll kan være en god ting. Vance har rett i at mange økonomer kan svært lite om viktige elementer innen økonomifaget, men så og si alle økonomer er enige om at toll og handelsbegrensninger mellom land er skadelig for begge land. Toll gjør varer dyrere, og de reduserer mulighetene for internasjonal arbeidsdeling, det vil si mulighetene til å utnytte komparative fordeler. Toll gjør importerte varer dyrere, og det er spesielt masseproduserte ting produsert i utlandet (ofte Kina) som blir dyrere, og det er folk som har dårlig råd som i størst grad kjøper slike produkter. Innføringen av toll vil derfor føre til redusert levestandard for amerikanere flest.
Han sier også at økonomer ikke kan mye om slike ting som statlige krav om minstelønn, og han støtter statlige krav om høyere minstelønn. Også her er praktisk talt alle økonomer enige om at slike tiltak er skadelige, de mener at høyere minstelønn vil stenge flere arbeidstagere ute fra arbeidsmarkedet, dette fordi enkelte arbeidstageres produksjon er mindre verd enn det som minstelønnsreglene krever at arbeidsgivere må betale dem. (Dersom en persons arbeidsinnsats er verdt 100 kr. timen, vil han ikke bli ansatt dersom regler om minstelønn sier at han må betales 150 kr. timen.) Krav om minstelønn fører til at enkelte ikke kommer inn i arbeidslivet, men å komme inn i arbeidslivet er en forutsetning for å kunne lære seg ferdigheter som er nyttige i alle arbeidsforhold, for deretter å avansere innen en bedrift eller i arbeidsmarkedet som helhet.
Innvandring
Vance vil ha begrensinger på innvandring, og han og hans mange meningsfeller i det Republikanske partiet begrunner dette med at det vil redusere arbeidsløshet blant amerikanere. Også dette er feil, nyankomne innvandrere tar som regel jobber som landets egen befolkning ikke vil ha. Statistikker viser også at det ikke er høyere arbeidsløshet i land som fører en liberal innvandringspolitikk enn i land som fører en restriktiv innvandringspolitikk.
De siste årene har det kommet et svært stort antall innvandrere til USA, mange av dem er ulovlige innvandrere, men arbeidsløsheten i USA er per i dag ca 4 %, som er et lavt tall (selv om det egentlig burde vært en god del lavere, noe det ville vært hvis man hadde ført en fullstendig frimarkedspolitikk). Bortsett fra perioden med coronatiltak har arbeidsløsheten i USA sunket jevnt og trutt fra slutten av 2009, da arbeidsløsheten var ca 9 %.
Innvandring fører til at det blir flere som arbeider, det vil si flere som produserer, og dette øker velstanden for alle.
Et stort antall delegater på Republikanernes konvent holdt opp masseproduserte plakater med teksten “Mass Deportation Now”. Dette er forferdelig ille. En slik politikk innebærer at personer som har oppholdt seg i USA i lang tid, kanskje i flere år, rett og slett blir kidnappet av politiet og sendt tilbake til et land de forlot for kanskje to eller fem eller ti år siden. Det er også sterk grunn til å tro at de aller fleste av disse er i produktivt arbeid. Ja, de skulle ikke ha blitt fått anledning til å komme ulovlig inn i landet, men dette problemet bør løses på annen måte enn å sende folk tilbake til et land de kom fra for mange år siden. Det bør løses ved at det innføres en ordning hvor de kan få lovlig opphold; dette gjelder de som er i jobb og som ikke har begått kriminalitet.
Det som er svært kritikkverdig, og så mange med god grunn reagerer på, er at mange innvandrere, selv ulovlige innvandrere, automatisk får rett til å nyte godt av offentlige tilbud, for eksempel skole, trygder, helsevesen. Men den riktige reaksjonen på dette er å gå inn for at innvandrere ikke har rett til å nyte godt av de offentlige tilbudene, ikke å stoppe innvandringen. På lengre sikt er det også riktig å gå inn for at det ikke skal finnes slike offentlige tilbud. Men Republikanerne ønsker overhodet ikke å gå i den retningen, de vil bare stoppe innvandringen.
Og hva er så forferdelig med immigrasjon? Kriminalitet? Statistikken viser at de aller fleste som kommer ikke kriminelle, de kommer for å jobbe, og at de er underrepresentert i kriminalstatistikkene.
Fremmed religion? De fleste som kommer er kristne. Fremmed kultur? Ja, de har vel med seg sine egne matvaner og spiser kanskje ikke erkeamerikanske retter som pizza og tacos.
Reguleringer
Vance har et blandet syn på reguleringer av næringslivet; han er mot noen reguleringer, men for andre reguleringer. Han er altså ikke en prinsipiell tilhenger av fritt næringsliv. En avisoverskrift fra juli 2023 omtaler «The new Washington DC power couple taking on Wall Street». Dette nye maktparet – to politikere som samarbeider for å innføre ytterligere reguleringer av spesielt Big Banks – består av to personer som samarbeider godt og som i stor grad deler syn på næringslivet, og disse to er den sterkt venstreorienterte senatoren Elisabeth Warren og JD Vance.
Nettavisen har fått med seg dette. En artikkel 18. juli hadde følgende overskrift og ingress: «Wall Street grøsser over Trumps visepresident», og «JD Vance angrep Wall Street fra scenen i Milwaukee. Administrerende direktører opplever han som fiendtlig mot bedrifter.»
Etter at Donald Trump nominerte senator Vance som sin visepresidentkandidat brukte Newsletteret The Dispatch Følgende treffende overskrift «Vance Is In, Reaganism Is Out». Poenget er at Ronald Reagan i sin retorikk var tilhenger av en mindre stat, friere marked, frihandel, deregulering, privatisering, skattelettelser. Senator Vance står for en helt annen politikk enn den Reagans retorikk impliserte.
Reagan gjorde allikevel noe som gikk i den retningen som gikk i retning av mer markedsøkonomi, en politikk som for øvrig startet for alvor under Reagans forgjenger Jimmy Carter. Denne ikke spesielt store dreiningen i retning av mer markedsøkonomi førte til en velstandsvekst som varte til godt ut på 2000-tallet. Denne velstandsveksten fortsatte under Reagans etterfølger George Bush senior, og under hans etterfølger, Demokraten Bill Clinton. Bill Clinton uttalte til og med at «The era of big government is over». Etter Clinton, under Bush junior, ble politikken en annen – hans slagord var «compassionate conservatism», en politikk som innebar flere støtteordninger og flere reguleringer, og dette førte blant annet til finanskrisen i 2007/08.
Du ser ut til at Trump og Vance har forskjellig syn angående beskatning av «corporations»: Trump vil ha lavere skatt, Vance vil ha høyere skatt. Hvis det blir et strid mellom disse to på dette punktet vil vi tippe at det er Vance som går av med seieren.
Utenriks
Vi bør også nevne at Vance er sterk tilhenger av amerikansk støtte til Israel, men han er sterk motstander av støtte til Ukraina. Angående Ukraina mener han at det bør bli fred nå og at Russland bør få beholde de områdene av Ukraina de har erobret hittil. En nyhetssending på en amerikansk TV kanal gjenga nylig følgende sitat fra Vance: «I gotta be honest with you, I don’t really care what happens to Ukraine one way or the other». Dette gjelder et land som kjemper for sin frihet mot et aggressivt diktatur, et diktatur som under varierende regimer i hundrevis av år har hatt for vane å invadere sine naboland. At Vance ikke bryr seg om hva som skjer der er en skremmende holdning.
Vances syn på Ukraina har ført til at han har fått en anbefaling fra Russlands utenriksminister Sergej Lavrov: «He’s in favor of peace, he’s in favor of ending the assistance that’s being provided, and we can only welcome that because that’s what we need—to stop pumping Ukraine full of weapons and then the war will end». Vi vil si at krigen vil avsluttes så snart Russland trekker sine styrker tilbake fra Ukraina, og da vil også Ukrainas borgere nyte godt av en langt større frihet enn de vil ha under russisk okkupasjon eller overherredømme. Vesten bør absolutt støtte Ukraina, hvis Ukraina helt eller delvis faller, vil dette gi Putin og andre tyranner og diktatorer blod på tann og de vil intensivere sine angrep mot Vesten.
Religion
Vance er kristen – han var opprinnelig ateist, men konverterte i voksen alder til å bli katolikk, og ikke nok med det, han er assosiert med noe som kalles integralisme. Et Google-søk på «integralist» gir følgende forklaring: «In politics, integralism, integrationism or integrism (French: intégrisme) is an interpretation of Catholic social teaching that argues the principle that the Catholic faith should be the basis of public law and public policy within civil society, wherever the preponderance of Catholics within that society makes this possible.» (wikipedia).
Vance er influert av tenkere som René Girard og Augustin. Franskmannen Rene Girard (1923-2015) hevder at mennesket i altfor stor grad er opptatt av materielle ting og å gjøre unyttige og/eller skadelige ting for å bli sett eller respektert av andre. Augustins (354-430) livssyn kan oppsummeres slik: Uten Guds nåde er mennesket råttent, dets tenkeevne er hjelpeløs, kroppen er full av synd og lyst, og livet er en eneste lidelse. Man må gi opp alle forsøk på å oppnå egne verdier, man må tilstå sin uverdighet og være ydmyk. Det eneste formål med livet er å tjene Gud, og for å få til dette må man gi opp fornuften og ha full tillit til tro og åpenbaring. Man må gi opp all søken etter jordiske gleder og bare tjene Gud (og de trengende). Man oppnår ikke frelse ved egen innsats, men må kun stole på Guds nåde.
(Nedenfor linker vi til en artikkel i Politico som omtaler tenkere som har influert Vance, og til Yaron Brooks show, hvor temaet er tenkere som har influert Vance.)
Som katolikk er han antagelig sterk motstander av kvinners rett til selvbestemt abort. Nå har Trump forstått at sterk motstand mot abort er svært skadelig for Republikanerne, så det han og antageligvis også Vance nå vil gå inn for er at dette spørsmålet skal avgjøres av delstatene slik det er i dag (etter at Høyesterett for et par års tid siden opphevet den kjennelsen som innebar at kvinner over hele USA hadde rett til å få utført selvbestemt abort). Men det er mulig at når de krefter som Vance representerer får større makt vil de innskrenke ytterligere kvinners rett til selvbestemt abort også i delstater hvor abort nå er tillatt. Restriksjoner på kvinners rett til selvbestemt abort er et kolossalt inngrep i individets frihet.
Vi nevner også at Vence under valgkampen for å bli valgt til senator fra Ohio kom med en spesielt ufin karakterisering av visepresident Kamala Harris og andre i hennes kategori: «“we are effectively run in this country via the Democrats,” and referred to them as “a bunch of childless cat ladies who are miserable at their own lives and the choices that they’ve made and so they want to make the rest of the country miserable, too.” He said that included Harris, U.S. Transportation Secretary Pete Buttigieg and U.S. Rep. Alexandria Ocasio-Cortez, a New York Democrat» (apnews, link nedenfor).
Valget
Dersom Trump blir valgt, noe som ser sannsynlig ut vil skje per i dag, vil dette antageligvis innlede en utvikling i USA med stadig mindre individuell frihet, og hvor religion får en stadig større plass i hele kulturen. Dette er en sterk negativ utvikling, dette er en sterk innskrenkningen av individuell frihet, og det vil ikke føre til noe annet enn økende fattigdom og et økende generelt forfall.
Det Demokratiske partiet har spilt sine kort så dårlig som det er mulig å gjøre, de valgte for det første i 2020 en dement mann som sin kandidat, og når de skulle velge denne kandidatens innbytter, la de vekt ikke på kvalifikasjoner eller dyktighet, de valgte å kvotering inn en farvet kvinne, og hun ble nominert til tross for at hun var både usympatisk, upopulær og udugelig.
Men i det kommende valget i november er det svært mange som primært ikke stemmer for en kandidat de liker, de stemmer mot en kandidat de misliker. Det er svært mange som misliker Trump, og da er det fortsatt mulig at Demokratene kan vinne presidentvalget i november. Demokratenes valgkampanje har fått en skikkelig vitamininnsprøytning i og med at den senile Joe Biden er erstattet med den unge, vakre og dynamiske Kamala Harris. (Ung? Ja, hun er omtrent 20 år yngre enn sin motkandidat Donald Trump.) Er Harris kvalifisert til å bli president? Overhodet ikke, men kvalifikasjoner og egnethet spiller som regel liten rolle når folket skal velge mellom kandidater i demokratiske valg.
.
.
.
.
.
https://www.bls.gov/charts/employment-situation/civilian-unemployment-rate.htm
https://apnews.com/article/jd-vance-kamala-harris-childless-trump-0a37e991097b66c52bff5bf7ecf8de7b
https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/Rzz4vA/vance-til-landsmoetet-i-natt-harde-angrep-mot-biden
https://www.nettavisen.no/nyheter/wall-street-grosser-over-trumps-visepresident/s/5-95-1920610
Noe av materialet over er hentet fra Yaron Brook show:
https://en.wikipedia.org/wiki/Integralism
Yaron Brooks om JD Vance
Politico om syv tenkere som har influert JD Vance
https://www.politico.com/news/magazine/2024/07/18/jd-vance-world-view-sources-00168984
Biden trekker seg
I dag 21. juli gjorde president Biden det klart at han trekker seg fra valgkampen. For oppegående og ærlige observatører har det vært klart i lang tid at noe slikt ville komme til å skje.
Men når vi setter som krav at observatørene må være ærlige og oppegående, så blir dette en svært liten gruppe det er snakk om. Praktisk talt alle mainstreamkommentatorer har inntil nylig fremstilt Biden som en normalt oppegående person, riktignok litt oppi åra, men ikke spesielt redusert. Noen har dog nevnt at han har gjort en del tabber, men de har ikke tolket dette som et uttrykk for en tydelig redusert kognitiv tilstand.
Vi her på Gullstandard så det annerledes enn de aller fleste mainstreamkommentatorer. I mars 2021, to måneder etter at Biden var innsatt som president, skrev vi følgende:
«Allerede våren 2020 var det klart at Biden var dement. Allikevel ble han nominert, og grunnen til dette nevnte vi over: han var i motsetning til alle de andre kandidatene en likandes fyr, og derfor den eneste som var valgbar. Men dette betyr at ledere i det Demokratiske partiet – med personer som Barack Obama og Hillary Clinton og Kamala Harris i spissen, og Bidens familie, inkludert hans hustru Jill, som forøvrig har en doktorgrad i pedagogikk – med viten og vilje plasserte en dement mann i verdens viktigste jobb, en jobb han opplagt ikke ville kunne utføre på en ansvarlig måte. Også Biden selv må ha visst at han ikke var helt med. Allikevel gikk han inn for å ta denne jobben. Vi har ikke sett en eneste journalist eller kommentator i mainstream-pressen som har kommentert dette på noe vis. …. Vi avslutter her, men regner med at det ikke er umulig at vi om kort tid vil komme tilbake med flere kommentarer om president Harris….» (link nedenfor).
Vi skrev «kort tid», men der var vi altså noe for optimistiske. Vi undervurderte i hvilken grad Bidens stab og mainstreampressen var villig til å lyve for å dekke over Bidens mentale forfall. Det tok mer enn tre år før manistreamkommentatorer ikke lenger kunne lyve om den tilstand Biden var i, og da ble presset på Biden så stort at hans familie og stab ikke hadde noe annet valg enn å få ham til å trekke seg.
Men han har foreløpig kun trukket seg som kandidat, han har ikke trukket seg fra presidentembedet. Han er altså ikke i god nok form til å være kandidat til å bli valgt som president, men han skal altså visstnok være i god nok form til å være president i et halvt år til. Ok …..
Pressen
Mainstream-pressen har systematisk dekket over Bidens demens fra før han ble innsatt. Dette foregikk inntil debatten mot Trump 27. juni viste for all verden at Biden ikke var helt oppegående.
Før debatten gikk ledende kommentatorer ut og sa at slike ting som at «den Biden vi har nå er den beste Biden vi noen gang har hatt». De hevdet også at påstander om at Biden var redusert eller endog dement bare var løgnpropaganda fra Bidens politiske motstandere. Etter debatten ble det umulig å opprettholde slike løgner, presset ble større og større, og ikke bare journalister med et stort publikum, men også ledende aktør i det Demokratiske partiet, gikk ut og sa at Biden ikke kunne fortsette.
De aller fleste aktørene i mainstreampressen hadde inntil debatten 27. juni oppført seg som komiske Ali. Her er en kort notis fra om Ali fra Dagbladet (siden dette er fra Dagbladet finner vi det nødvendig å eksplisitt bekrefte at det er korrekt): «Komiske Ali [var]… Iraks informasjonsminister Muhammad Saeed al-Sahhaf som under Irak-krigen hver dag kunne fortelle hvor bra de irakiske styrkene gjorde det – samtidig som USA hadde inntatt Bagdad» (link nedenfor). Man kunne se ham på TV eksplisitt benekte at det var amerikanske styrker i nærheten samtidig som man i bakgrunnen kunne høre skudd fra amerikanske militære enheter.
Tirsdag 11. juli – to uker etter den famøse debatten hvor Bidens demens ble avslørt for all verden – brukte Dagbladet hele tre sider på å fortelle sine lesere om «Trumps groteske løgner». Her kunne Dagbladet skrevet noe om Trump virkelige løgner, som det er svært mange av, men de benyttet plassen til å si at Trumps påstander om at Biden kom til å trekke seg var løgn. Vi siterer:
«Donald Trumps valgkampapparat har sendt ut en rekke e-poster der det insinuerer at Joe Biden kommer til å gi seg. Trump lurer sine egne velgere, mener ekspert.»
Dagbladet hentet altså en såkalt ekspert som siteres på følgende: «Det er grotesk hvordan Trump kampanjen lyver sine egne velgere opp i ansiktet, for Biden fortsetter valgkampen. Men Trumps team vet de kan snurre fansen rundt lillefingeren». Den akademikeren som sa dette ti dager før Biden trakk seg var Hilmar Mjelde, som Dagbladet beskriver USA-ekspert og professor ved høgskolen på Vestlandet.
I artikkelen omtaler professoren Trumps påstander om at Biden kom til å trekke seg som desinformasjon: «Det Trump kampanjen sender ut her, er jo desinformasjon».
Men det som var desinformasjon her er jo det Dagbladet skrev, og slik vi ser det burde alle som er ansatt i Dagbladet slå følge med Biden og trekke seg.
Det Trump sa var bare noe som alle visste ville skje – eller burde vite ville skje– i løpet av noen få dager, men Dagbladet presenterer dette som desinformasjon og groteske løgner.
Dagbladets fremstilling av denne saken er representativ for hvordan mainstreampressen har behandlet dette før presidentdebatten 27. juni. Men det som er spesielt med Dagbladet at de fortsetter akkurat samme kurs etter debatten, altså etter at det ble klart for alle – og altså ikke bare for ærlige og oppegående personer – at Biden var sterkt redusert.
Det er mulig å finne bokstavelig talt hundrevis av kommentatorer som frem til debatten 27. juni hevdet at Biden var helt oppegående, og at han bare var ubetydelig redusert pga. høy alder, og at det ikke var noe alvorlig galt med ham.
En kommentator som burde vite bedre skrev følgende i juli 2023: «Jeg husker påstandene om senilitet og demens fra primærvalgene i 2019. Jeg så et av Townhallmøtene og påstandene var åpenbart feil den gang. Det er de samme politiske kreftene som påstår det samme nå. Det man gjorde var å ta videoklipp ut fra sin kontekst….». Denne kommentatoren så altså ett opptak, henviser til hvor påstandene kom fra, og hevdet feilaktig at videoklipp som viste at Biden var klart redusert var tatt ut av kontekst – og slutter fra dette at påstandene om demens var «åpenbart feil». Det er et velkjent faktum at en person som er dement allikevel i perioder kan virke helt normal og fullstendig oppegående. Og med hensyn til videoklipp «ut fra kontekst»: det som virkelig skjedde var at mainstreammedier klippet vekk alle episoder som viste at Biden var bortreist. Det denne kommentatoren baserte seg på var det stikk motsatte av sannheten.
Det ser ut til at mange har dannet sine meninger på basis av følgende prinsipp: «hvis min motstander mener én ting så skal jeg mene det stikk motsatte. Alt hva mine meningsfeller sier er korrekt, alt mine meningsmotstandere sier er feil». Dette er en gal metode; den riktige metode er å basere seg på fakta, og ikke på andres meninger.
Jeg vil også bare si at jeg har ingen respekt for noen av de andre såkalte USA-eksperter som mainstreampressen trekker frem for å kommentere det som skjer i USA; enten er de svært dårlig orientert eller så lyver de helt åpent. Det er også en tredje mulighet, men den vil jeg ikke nevne eksplisitt.
Ti dager etter Dagbladets oppslag (21/7) kunne man i VG lese en artikkel som ga det stikk motsatte bilde av det Dagbladet ga uttrykk for. I et intervju forteller norskamerikaneren Thomas Selzer at det er en «–»No-brainer» at han trekker seg. Thomas Seltzer fikk gåsehud da en «150 år gammel» Joe Biden ble geleidet ned fra scenen. Nå tror han at presidenten kaster inn håndkleet» (link nedenfor).
Staben
På direkte spørsmål har president Biden selv, og hans pressesekretærer, eksplisitt benektet at han er mentalt redusert.
Vi har også sett videoopptak hvor utenriksminister Blinken under en kongresshøring bli spurt om hvem det er som egentlig styrer president Biden. Den som spør er senator John Kennedy, og han henviser til at det har skjedd en rekke ganger at videooverføringen av Bidens pressekonferanser plutselig blir stoppet uten at det ser ut til at det er Biden som gir ordre om dette eller at han gir inntrykk av at pressekonferansen er avsluttet. Blinken bare avviser at dette skjer; Blinken sier at Biden styrer seg selv og at alle som kjenner Biden vet at han ikke lar seg styre av andre. Dette videoopptaket, som vi altså har sett, er ikke lenger tilgjengelig, men nedenfor linker vi til et videoopptak hvor Bidens forestilling plutselig bare blir avbrutt av hans stab.
Bidens nærmeste medarbeidere har altså fullt ut benektet at det er noe alvorlig galt med hans mentale tilstand. Vi kan på en måte sette pris på at en stab er lojal mot sin leder, men det er allikevel visse grenser. Nå i de siste dager er det også kommet frem at personer i Bidens stab i lang tid har vært klar over at Biden har vært redusert – og at de utad har benektet dette.
En artikkel i Wall Street Journal begynner slik: «How Bidens Inner Circle Worked to Keep Signs of Aging Under Wraps. Aides kept a tight rein on the president’s travel plans, news, conferences, public, appearances, and meetings with donors, while Bidens stumbles became increasingly obvious». Videre: «Senior White House advisers for more than a year have aggressively stage-managed President Biden’s schedule, movements and personal interactions, as they sought to minimize signs of how age has taken a toll on the oldest president in U.S. history. The White House has limited Biden´s daily itinerary and shielded him from impromptu exchanges. Advisers have restricted news conferences and media appearances…..» (lik nedenfor).
En annen artikkel samme sted inneholder blant annet dette: «Biden’s Frailty and the Political Price of Insincerity. When people said he seemed unwell, Democrats called it a Republican ploy. That was a costly mistake. The question remains unanswered: How did they let it get this far? How did Democratic power brokers and progressive media personalities—groups not known for their indifference to winning elections—wait until July 2024 to urge President Biden not to run for re-election?
Any mildly observant person could see four years ago that Mr. Biden had declined further than a commander in chief should. These pages noted Mr. Biden’s diminished state during and after his 2020 campaign [uthevet her]. In the 2012 debate with Paul Ryan, the editorial board remarked on Nov. 19, 2020, Mr. Biden “was aggressive and confident. In 2020, in the rare times he speaks off the cuff without a teleprompter, he looks more tentative, as if grasping for an argument or words that he knows are around here somewhere.”
Democrats disregarded this and 10,000 similar observations because they took them to be insincere, and the political left has become so accustomed to insincerity as not to recognize its opposite. [uthevet her] On the left—particularly in the New York Times and other elite outlets—substantive complaints are routinely presented as procedural or ethical ones. Rather than make a straightforward argument that a person or policy is wrong on the merits, elected Democrats, following the media’s lead, typically raise technical or otherwise secondary objections they plainly don’t care about.» (link nedenfor).
De journalister og kommentatorer som har dekket over Bidens mentale tilstand fra, som Wall Street sa det, valgkampen 2020, har gjort noe som er om ikke juridisk så i hvert fall moralsk er kriminelt. Det er også gode grunner til å hevde at det de i Bidens nære familie og hans nærmeste stab har gjort, virkelig er kriminelt.
Bidens nære familie
«If I have to be the only one to stand up for Joe Biden here, to protect him from the cruelest form of elder abuse I’ve ever been forced to watch, well then that’s what I’ll do».
Den som sa dette var den sterkt venstreorienterte filmskaperen Michael Moore, og det samme har vi sagt flere ganger. Vi siterer fra Gullstandard for noen dager siden: «Enkelte har sagt at Joe Biden selv er medskyldig i dette [at han påtok seg presidentembedet til tross for at han ikke var mentalt i stand til å utføre den jobben dette innebærer]. En av de som sier dette er Aftenpostens Christina Pletten. I en artikkel publisert 3. juli med overskriften «Det er ikke synd på Joe Biden» skriver hun følgende: «Presidenten har selv valgt å ta på seg verdens tyngste ansvar en svært høy alder. Det innebar en stor risiko, ikke bare for Biden selv, men for hele nasjonen. Det må presidenten og hans familie har forstått allerede for fire år siden.»
Ja, familien må ha forstått det, men Biden selv er i stor grad unnskyldt. En som er dement er ofte ikke i stand til å utfordringer han kommer ut for. En av de tingene som skjer når man blir dement er at man mister evnen til å forstå sin egen situasjon. Joe Biden selv har flere ganger sagt at han er i god nok form til å klare presidentjobben. Han tar feil i dette, men på grunn av av hans demens kan man ikke klandre ham for å mene dette. Et norsk ord som brukes i denne sammenhengen «samtykkekompetanse»: den som blir dement kan miste det som heter «samtykkekompetanse». I Norge blir det da utnevnt en verge som får juridisk rett til å foreta alle disposisjoner for den personen det er snakk om. Denne personen er da gjerne en i den dementes nære familie.
De som har skylden er da Bidens nærmeste familie. Hans barn og hans hustru burde påtatt seg den oppgaven det er å si ifra til Joe Biden at «Dessverre kjære pappa/ektemann, du er ikke i stand til å ha en jobb med ansvar». Det vil antagelig kreve noe mot å si dette til en nær slektning, men livet er iblant slik at det krever vanskelige valg. Her har Bidens nærmeste familie sviktet totalt. Det som har skjedd er at Bidens nære familie har utsatt ham for det som på engelsk altså heter «elder abuse», det er ikke noe annet enn mishandling av en gammel person. Samme kritikk kan man rette mot ledelsen i det Demokratiske partiet; de må ha visst at de i 2020 nominerte en dement person som sin presidentkandidat. Men de som hadde hovedansvaret for å hindre dette var familien. Hvorfor gjorde de ikke dette? Kanskje fordi de gjerne vil nyte godt av de «perks» som presidentembedet innebærer for presidentens nære familie. Bidens hustru Jill har virkelig nydt godt av den kolossale kjendisstatus hun har hatt som «first lady», og Bidens bror og sønn er, antagelig med svært god grunn, mistenkt for å ha hatt svært betydelige økonomiske fordeler av det faktum at Joe Biden har vært president.
Demokratene valgte å se bort fra fakta når det gjaldt Bidens mentale tilstand. Å se bort fra fakta kan og ofte vil føre til katastrofale konsekvenser. Dette gjelder ikke bare valget av Biden som kandidat i 2020, men også at partiet har ført en politisk kurs som ligger så langt til venstre at de fleste av de fremtredende personene i partiet er så lite populære i befolkningen at de ikke er valgbare.
Valget
Det ser ut til at presidentvalget til i november vil stå mellom Donald Trump og Kamala Harris. Det er ikke umulig at Harris kan vinne dette valget – hun vil sterkt øke sine sjanse til å vinne hvis hun velger en god visepresidentkandidat.
Men det kan hende at Demokratenes konvent velger en annen kandidat enn Harris.
Joe Biden har gitt inntrykk av at han ikke vil anbefale at Kamala Harris erstatter ham som Demokratenes kandidat. Også dette er grotesk (vi føyer til at på dette punktet har Biden ikke tatt beslutninger alene): Her har man da hatt en visepresident som de ledende aktører i det Demokratiske partiet mener ikke er kvalifisert til å bli president.
Dersom Demokratene på konventet velger en annen toppkandidat enn Harris kan utløse store problemer fordi de enorme bidragsbeløp som er gått inn i Demokratenes presidentvalgkamp kan kun gå til en «ticket» med Biden og/eller Harris på stemmeseddelen. Kommer det andre kandidater enn Biden/Harris er det mulig at disse pengene ikke vil være tilgjengelig i valgkampen.
Biden uttalt en gang for ikke for lenge siden at det var minst 50 kandidater fra det Demokratiske partiet som kunne slå Trump i valget i november, men den klare favoritten er Michelle Obama. Hun har sagt klart og tydelig at hun ikke er interessert i politikk og absolutt ikke vil stille som kandidat, så på nåværende tidspunkt er det eneste man kan si at det er lite sannsynlig at hun blir kandidat.
Slik det ser ut på meningsmålingene nå ligger Trump godt foran, men de som har en stor del av skylden for dette er at Demokratene i forrige runde valgte en dement mann som sin kandidat, dette fordi de kandidatene som var mer mentalt oppegående var for langt til venstre til å være valgbare, og som visepresident valgte de å kvotere inn farvet kvinne selv om hun var udugelig.
Hvis Trump vinner kommer det til å ha forferdelige konsekvenser på svært mange områder. Han ønsker å innføre omfattende toll på all import USA, han ønsker å deportere hundretusener, eller kanskje millioner, mennesker som oppholder seg i USA etter å ha kommet ulovlig inn i landet, og han vil antakelig presse Ukraina til å inngå en fredsavtale med Russland, en avtale som innebærer at Russland og Putin om noen få år vil få enda større lyst til å fortsette sine aggressive kriger i Øst-Europa. Dette vil også gi Kina blod på tann overfor Taiwan. Han har også uttalt at dersom han blir valgt forventer han at alle amerikanske gisler som holdes av ulike terroristgruppe rundt om i verden må være tilbake i USA før han ble innsatt som president i januar neste år – hvis ikke vil gisseltakerne angre bittert på at de ikke gjorde som Trump sa. Når det gjelder innenrikspolitikken er det mulig at kongressen vil stoppe noen av de mest ødeleggende planene, men presidenten har svært mye å si når det gjelder utenrikspolitikk så det er rimelig sikkert at dersom Trump blir valgt vil det være en katastrofe for Ukraina og derved for Europa. Når det gjelder innenrikspolitikk har Trump sagt en del gode ting, blant annet om klima og energi og deregulering, men alle som kjenner Trump vet at hans uttalelser og meninger kan snu 180 grader fra dag til dag.
Presidentvalget i USA om fire måneder vil altså stå mellom Donald Trump og en person som man per i dag ikke vet hvem er. Dette er lite annet enn en farse, og dette skjer altså i verdens mektigste og rikeste land. Noe er alvorlig galt. USA er ganske nær ved å være en bananrepublikk.
Bananrepublikk?
Er det for sterkt å bruke uttrykket bananrepublikk om dagens USA? La oss gi en kort oppsummering av noe av det som har skjedd de siste årene. Etter at en småkriminell ble drept av en politimann under en arrestasjon var det opptøyer, hærverk, ødeleggelser og drap i flere storbyer i USA. 6. januar 2021 ble kongressen stormet av personer som mente at valgresultatet ikke var korrekt, og en av de ubevæpnede demonstrantene (en kvinne som var tidligere soldat) ble drept av en politimann. Den fremste politiske motstanderne til den sittende presidenten ble utsatt for en rekke rettssaker basert på tynt grunnlag, og han er blitt dømt for en regnskapsfeil. Han ble utsatt for et attentat og var bokstavelig talt millimeter fra å bli drept. En annen fremtredende kandidat ble nektet Secret Service-beskyttelse av den sittende presidenten, dette til tross for at denne kandidatens onkel John F Kennedy ble drept i et attentat mens han var sittende president, og at hans far, tidligere justisminister Robert F Kennedy ble drept i et attentat men han forsøkte å bli nominert som Demokratenes presidentkandidat i 1968.
Det er kommet svært mange ulovlige innvandrere inn i USA, det er omfattende kriminalitet av typen tyveri og nasking, svært mange amerikanere dør av overdoser av narkotika, overvekt er en epidemi, og …. nei vi slutter her….
Noe er alvorlig galt i USA. En svært innsiktsfull tenker har trukket paralleller mellom det som som skjer i USA nå og det som skjedde i Tyskland på 20- og 30-tallet, og den går dypt inn på den historisk bakgrunn for utviklingen. Vi anbefaler denne boken til alle. Den heter The Ominuos Parallells, og er skrevet av Leonard Peikoff (link nedenfor).
$ $ $
I tillegg kan vi nevne følgende bøker:
Leonard Peikoff: The DIM Hypothesis. Why the Lights of the West are Going Out. Her går Peikoff grundig inn på de filosofiske årsaker til den utviklingen som man nå ser i alle land i Vesten.
USA: fra frihetsideal til bananrepublikk inneholder flere artikler som er skrevet om amerikansk politikk og historie her på Gullstandard, og en god del nyskrevet materiale som setter dette materialet inn i en historisk kontekst.
.
.
.
https://www.vg.no/nyheter/i/1MMGeW/joe-biden-trekker-seg
https://www.wsj.com/politics/policy/joe-biden-age-public-election-campaign-343a47bf
https://www.tiktok.com/@thesun/video/7277563683352464672?_r=1&_t=8nxOKuGaplJ
https://www.bokkilden.no/amerikansk-historie/usa-vegard-martinsen/produkt.do?produktId=126402285