Gullstandard

De siste årene er Vesten blitt utsatt for et stort antall svært skadelige politiske tiltak, blant dem tiltak for å begrense spredningen av Coronaviruset, tiltak for å motvirke klimaendringer, storstilt immigrasjon, terrorangrep – og det siste året har det toppet seg i en varm krig. Med en riktig politikk, en politikk som hadde hatt som mål å beskytte borgernes frihet, ville alle disse problemene vært unngått.  

Det er også slik at de som har hatt andre synspunkter på disse temaene enn de som har dominert i mainstream er av de store aktører ofte blitt stemplet som useriøse, som konspirasjonsteoretikere, som rasister, som islamofobe, som transfobe, som klimafornektere, og de som har et annet syn enn mainstream på krigen Ukraina er blitt stemplet som tilhengere av Russlands brutale diktator Vladimir Putin: «putinister». Disse som har avvikende synspunkter slipper sjelden eller aldri til i de store avisene og tv-kanalene, de blir ofte utsatt for scenenekt, de får ikke være med i debatter. 

Det ser altså ut som om at teorier som dominerer i mainstream er blitt så sterkt dominerende at de som har et annet syn nærmest blir utstøtt fra det gode selskap. Dette toppet seg under perioden med Corona-tiltak; da var det mange som opplevde å bli utskjelt av personer som de tilfeldigvis befant seg i nærheten av fordi de ikke hadde maske eller sto for nær andre i køen foran kassa i matbutikken.  

Nå er det vanskelig å si hvor stor andel av befolkningen som støtter de dominerende synspunktene, men at det er en betydelig andel er opplagt – men hvorvidt denne andelen er 30 % eller 70 % er umulig å si. Det man kan si er at de som støtter disse dominerende synspunktene markerer det på en ganske kraftfull måte: Dette kan man se på aksjoner som klimabrølet, på forsøkene på å blokkere alminnelig biltrafikk for å redde klimaet, på de voldelige protestene mot SIAN, etc. 

Alle som har satt seg inn i disse problemstillingene vet at det er opplagt at de opposisjonelle synspunktene kan gis en god begrunnelse, at også andre synspunkter enn de som dominerer fortjener å få oppmerksomhet og tilslutning – men likevel blir de som står for de opposisjonelle synspunktene som nevnt utstøtt, latterliggjort, utsatt for scenenekt, omtalt på en måte som innebærer at de er useriøse. 

En forklaring på hvorfor det er blitt slik blir diskutert i en nyutkommet bok, skrevet av en professor i klinisk psykologi, Mattias Desmet. Det som virkelig gjorde Desmet oppmerksom på denne problemstillingen var reaksjonene på tiltakene som ble innført under den såkalte Corona-epidemien: strenge tiltak som innebar lockdowns, isolasjon, forbud mot å gå på jobben, forbud mot å arrangere møter og fester, maskebruk, nærmest pålegg om tvangsvaksinering – tiltak som hadde stor støtte i store deler av befolkningen, men hvor de som ikke delte begrunnelsen for og støttet opp om disse tiltakene ble stigmatisert og latterliggjort.

Boken, som har fått tittelen Totalitarismens psykologi,  er nettopp utgitt på norsk av Document forlag. Vi gir først en kort fremstilling av den forklaringen boken gir på utviklingen, og forfatterens løsning, og deretter gjengir vi sitater fra boken som bekrefter fremstillingen vi gir her (vi har dog lest den engelske utgaven på Kindle, og vi siterer fra den). 

Desmets forklaring 

Desmet mener at landene i Vesten de siste tiårene har utviklet seg i stadig mer diktatorisk retning. Dette kommer av at fornuften er blitt enerådende, noe som har ført til at makteliten – som har all videnskap tilgjengelig og som skal bygge sin politikk på videnskapelige konklusjoner –  anser seg å ha rett til å tvinge det riktige synet ned over hodet på hvert enkelt individ, og at befolkningen bare har å adlyde; de som har avvikende meninger tar jo feil. De som ikke adlyder, de som har andre meninger, de fortjener ingen respekt, ingen talerstol, intet publikum – deres standpunkter er jo i strid med videnskapen.  

På grunn av denne situasjonen føler mange seg usikre, og de skaffer seg en slags trygghet ved å slutte seg til en bestemt gruppe som har en bestemt mening eller oppfatning, og mange slutter seg da til de meningene som myndighetene står for. Dette er også bakgrunnen for at så mange er kritiske – for å bruke et forsiktig uttrykk – mot de som har avvikende meninger; man kan få en følelse av styrke og trygghet ved å gå til angrep mot avvikerne. Noen slutter seg av samme grunn til mer opposisjonelle grupper.  

Desmets løsning 

Løsningen ifølge Desmet er å svekke fornuften og videnskapen, og å styrke de irrasjonelle sidene ved livet – det han egentlig sier er at vi må styrke religion. Han begrunner dette ved dels å si at videnskapen ofte tar feil (han gjengir i boken en rekke eksempler på at forskning dels er unyttig, og dels består av ren svindel på den måten at forskere jukser med sine resultater for å støtte opp om en teori de har funnet på), og ved å si at store videnskapsmenn har kommet frem til at videnskapen ikke kan gi svar. Kort oppsummert: Problemene skyldes at vi har gått bort fra Gud, og løsningen er å vende tilbake til Gud. 

Det vi skrev over var en kort oppsummering av boken. I det følgende går vi mer detaljert inn på dette, både Desmets begrunnelser og våre innvendinger. 

Først gjengir vi et sitat fra en omtale av boken på Document.no: «Når verden går kollektivt fra forstanden, er det selve samfunnet som trenger psykolog. Redningsmannen heter Mattias Desmet, en anerkjent og prisbelønt professor i klinisk psykologi ved universitetet i Gent. Han identifiserer vår tilstand som totalitær, og han finner forklaringen i moderne menneskers sinn. … Vi er fanget i et ideologisk paradigme der en mytologisert “videnskap“ har erstattet religionen og redusert menneskene og deres samfunn – ja, til og med hele planeten – til noen slags maskiner som adlyder perfekte lovmessigheter og dermed er gjenstand for menneskelig kontroll. Maskiner er det jo teknikere og eksperter som best vet hvordan man håndterer, og ethvert problem har alltid en optimal løsning som slike autoriteter finner. Hvem kan våge å bestride deres ord? Vi er altså endt opp i et teknokrati som tenderer mot det totalitære. Dette siste ordet kan virke sjokkerende, for det er ikke utryddelsesleire og nakkeskudd som gjør befolkningene lydige overfor et maktapparat som ødelegger landene deres. Men slike uhyrligheter er bare totalitarismens siste stadium, forklarer Desmet. De er punktum i en lang setning, men vi er allerede et godt stykke ute i den, selv om mennesker ikke er blitt skremt på flukt.» (link nedenfor).

Noen sitater om Desmets metafysiske grunnlag

Desmet sier at virkeligheten egentlig ikke eksisterer uavhengig av vår bevissthet, at den ikke består av ting, gjenstander, objekter, eksistenter som har en bestemt identitet. Han sier at kjente fysikere deler hans syn om at virkelighetens grunnleggende natur er ubestemt: «The great physicists of the first half of the twentieth century proved in the most rigorous way that the core of matter cannot be separated from the observing subject. They demonstrated that the observation of a material object changes the object itself (“Looking at something, changes it,” Erwin Schrödinger declared). Moreover, they relinquished the illusion that man could ever attain certainty. With his uncertainty principle, Werner Heisenberg demonstrated that it is impossible to unambiguously determine even purely material “facts,” such as the location in time and space of material particles. The great minds who followed reason and facts most rigorously came to the conclusion that, ultimately, the essence of things is beyond logic and cannot be grasped. Niels Bohr concluded that only poetry can describe the absurd behavior of elementary particles: “When it comes to atoms, language can only be used as poetry». 

Et annet sted sier Desmet følgende: «… science stumbles upon an unknowable and mysterious essence that escapes logical explanation and which can be described only in the language of poetry and metaphor…».

Videnskapen «relocated the ultimate knowledge beyond and outside itself. The ultimate achievement of science is that it finally surrenders, that it comes to the realization that it cannot be the guiding principle for man. It is not human reason that is at the heart of the matter, but man as an individual who makes ethical and moral choices, man in relation to fellow man, man in relation to the unnameable, which, at the heart of things, speaks to him.»

Desmet sier altså at fornuften (altså, det syn at fornuften er eneste vei til abstrakt kunnskap) fører til et totalitært diktatur, og at store videnskapsmenn har kommet til at fornuften er utilstrekkelig for å forstå virkeligheten. 

«Max Planck testified to that experience, in perhaps the most direct and vulnerable way: Science eventually arrives where religion once started, in a personal contact with the Unnameable…»

«The German philosopher Werner Heisenberg was awarded the Nobel Prize for his uncertainty principle—“ It’s not a matter that we’re not yet sure now; the point is that we can never be sure”—but we don’t like it. If the data don’t provide certainty yet, we’ll collect more. In this way, as a society, we are mesmerized by an endless procession of numbers and never arrive at what really matters: an open debate about the subjective and ideological frameworks from which we interpret the numbers. It is the unspoken tensions, fears, and disagreements on an ideological level that prevent the numbers from settling down and that makes society polarize. The real questions to be asked are situated at the ideological». 

Om observasjon: «It was discovered that the observer, in his subjective qualities, has an essential influence on the objects being observed.»

Hvis det som menes i dette poenget – at observasjon påvirker det som observeres – er at dersom vi skal «se» partikler på mikronivå vil de fotoner vi bruker påvirke det vi observerer slik at partiklene vi observerer endrer sin bevegelse på grunn av fotonene vi sender på dem, har det noe for seg. Men ofte er tolkningen en helt annen enn den vi nettopp ga, ofte er tolkningen slik at vi med vår bevissthet skaper eller påvirker det vi observerer – og også at dette ikke bare gjelder på mikronivå, det skal også gjelde på makronivå. Vårt syn er at denne siste tolkningen er feil, men det er denne tolkningen Desmet bruker når han formulerer sitt syn, et syn som forøvrig er svært utbredt.  

Og: «Chaos theory showed in a truly revolutionary way that matter is constantly organizing itself in ways that cannot possibly be explained in mechanistic terms. The universe is endowed with direction and volition». 

(Desmet sier «mechanistic», det han mener med dette er «i samsvar med årsaksloven».) 

Til formuleringen om at «man can never attain certainty», vil vil bare si at mennesket opplagt ikke er allvitende, men dersom man definerer «sikker» slik at det tar hensyn til tilgjengelig bevismateriale, altså til den gjeldende kunnskapskontekst, kan man utmerket godt ha en rasjonell forståelse av «sikker» uten å påstå at mennesket er allvitende.  

Her er et annet sitat som viser at det er noe alvorlig galt med Desmets virkelighetskontakt (i boken er dette illustrert med et kart over Storbritannia): «If you measure the length of the coastline of Great Britain based on a unit of measurement of 200 kilometers, it is 2,400 kilometers long. If you measure it with a unit of 50 kilometers, it is 3,400 kilometers long. As you decrease the unit of measurement, the length of the coastline of Great Britain increases to infinity [uthevet her].The reason is simple: As the measurement unit becomes smaller, it more closely follows the irregular coastline and the border becomes longer.» 

Ja, Desmet sier faktisk dette. Men Storbritannias kystlinje har en bestemt lengde uavhengig av hvilken måleenhet man benytter, men man kan oppgi den mer presis jo mindre måleenhet man benytter, og tallet lengden oppgis i øker jo mindre måleenheten er. En bestemt lengde kan være 1,3 mil, 13 km, 13000 m, 1300000 cm, osv.- det som øker er tallet, ikke lengden: lengden er fast. (Desmet sier eksplisitt at det er lengden – altså ikke måletallet – som øker.) Vi vil si at uansett hvor liten måleenheten er vil den aldri innebære at en lengde blir uendelig. Ja, jo mindre måleenheten er, jo større blir tallet, men tallet blir aldri uendelig – «uendelig» er forøvrig ikke et tall. Siden Desmet er en profesjonell akademiker og forfatter må man regne med at han mener det han sier og at formuleringen han bruker ikke kan avskrives som en uheldig formulering. Det han sier her er egentlig absurd, og tyder på at det er noe alvorlig galt med hans forståelse av grunnlaget for all kunnskap. Ja, man kan kanskje ha en legitim diskusjon om hvorvidt universet er uendelig, men en påstand om at Storbritannias kystlinje blir lenger jo mindre måleenheten er, og at den etterhvert blir uendelig, en slik påstand er bare absurd.    

Desmets menneskesyn 

De holdninger og standpunkter vi beskrev innledningsvis er slik Desmet ser det byggestenene for en totalitær stat. Han skriver: de er «the elemtary building blocks of the totalitarian state. Totalitarianism is not a historical coincidence. In the final analysis, it is the logical consequence of  … the delusional belief in the omnipotence of human rationality. As such, totalitarianism is the defining feature of the Enlightenment tradition».  

Desmet sier altså at å basere seg på fornuften som eneste vei til abstrakt kunnskap, fører til et totalitært diktatur. (Desmet har med en formulering om «mechanistic thinking», og han snakker om «the omnipotence of rationality», men disse svekker ikke vår presisering av Desmets syn. For øvrig, opplysningstiden førte til større individuell frihet og det å påstå at «totalitarianism is the defining feature of the Enlightenment tradition» er det stikk motsatte av sannheten.

Desmet beskriver på følgende måte en kultur hvor fornuften er satt i høysetet: «Man may not realize it, but his humanity does not really matter, it is nothing essential. His whole existence, his longing and his lust, his romantic lamentations and his most superficial needs, his joy and his sorrow, his doubt and his choices, his anger and unreasonableness, his pleasure and his suffering, his deepest aversion and his most lofty aesthetic appreciations, in short, the entire drama of his existence, can ultimately be reduced to elementary particles that interact according to the laws of mechanics.»  

Men alle mennesker som eksisterer er jo individer, og det enkelte individs verdier, meninger, holdninger, erfaringer, vennskapsforhold, slektsforhold, eiendeler, etc., har jo betydning for vedkommende selv. Å beskrive denne kulturen slik Desmet gjør ved å si om enkeltpersoner at «his humanity does not really matter» og at individet «ultimately [can] be reduced to elementary particles that interact according to the laws of mechanics», er et syn som ikke har noe som helst med virkeligheten å gjøre. Jeg vil jo si at et individs verdier, meninger, osv., virkelig «matters to him!» Å tilskrive denne holdningen  – at en enkelt person «really does not matter» – til en kultur som er basert på fornuften er så feilaktig at det er kriminelt (moralsk, ikke juridisk kriminelt). 

Desmet sammenligner mennesker med flokkdyr. Denne, og en rekke andre formuleringer i boken, tyder på at Desmet har det syn at mennesker ikke har fri vilje. Universet, derimot, har fri vilje:  «Chaos theory showed in a truly revolutionary way that matter is constantly organizing itself in ways that cannot possibly be explained in mechanistic terms. The universe is endowed with direction and volition.»

Desmet sier at universet har mening (som vel er den korrekte oversettelse av «direction») og vilje. Men altså ikke mennesket. Desmet: «When people talk to one another, they sense each other very sharply because they perceive the slightest changes in intonation, voice timbre, facial expression, body position, rate of speech, and so on. Like flocking starlings, they form one organism. [Uthevet her.] They are connected with one another through a psychic membrane that transfers the slightest ripple in body and soul. In every exchange of words, no matter how trivial, people show themselves to be perfect dance partners; they are subtly united through the eternal music of language.»

Individer hører ifølge Desmet i en rasjonell kultur egentlig primært hjemme i en flokk: en psykolog «argued that the “individual soul” in the masses is completely taken over by the “group soul.” This uniformization is accompanied by an almost absolute loss of rational thinking and the ability for critical reflection, even among people who, under “normal circumstances,” are extremely intelligent and capable of well-founded criticism. It is also accompanied by a strong tendency to surrender to impulses that, under normal circumstances, would be considered radically unethical.» Man blir altså revet med inn i de holdninger som dominerer i flokken; man opplever «an almost absolute loss of rational thinking». (Her antyder Desmet at rasjonell tenkning kan være noe positivt, men vi lar denne tilsynelatende selvmotsigelsen ligge…)

Vi vil dog presisere at Desmet ikke sier eksplisitt at mennesket ikke har fri vilje, tvert imot benytter han enkelte steder ordet «choice». Allikevel, de aller fleste skribenter innen mainstream i dag godtar determinismen, men determinismen er opplagt feil, og derfor sniker det seg inn selvmotsigelser på den måten at det ofte dukker opp formuleringer som innebærer at den frie vilje allikevel eksisterer. (De aller fleste sier at mennesket er bestemt av enten arv eller miljø, eller en kombinasjon av disse to, men det som egentlig bestemmer en menneskes karakter er vedkommendes egne valg. Når man ser diskusjoner av dette temaet, vil de aller fleste ha sett at det er kun alternativene arv og miljø som diskuteres; den enkeltes valg kommer sjelden eller aldri med i diskusjonen.) 

Vi presiserer at vårt syn er at fornuften ikke er en av flere veier til kunnskap, fornuften er eneste vei til abstrakt kunnskap. Hvis man benytter fornuften pluss noe annet (åpenbaring, intuisjon, følelser, tro) har man forlatt fornuften. Fornuften, og en kultur hvor fornuften står sterkt, har ikke de elementer som Desmet tilskriver den, de negative elementer som Desmet beskriver skyldes fravær av fornuft. 

Desmet om Corona-tiltakene 

Som nevnt var det Corona-tiltakene, og reaksjonen på dem, som utløste Desmets ønske om å skrive denne boken, og han har noen nyttige observasjoner som er verdt å ta med her.   

De som ikke ønsket å følge tiltakene (bruk maske, holde avstand, ikke samle seg i grupper, ikke gå på kino eller teater, osv.), som åpenbart i stor grad var absurde, ble «typically accused of lacking solidarity and civic responsibility. This is one reason why the absurd elements in a story do not matter to the masses: The masses believe in the story not because it’s accurate but because it creates a new social bond.»

« …That is exactly why the absurdity of the coronavirus measures does not encounter any resistance from part of the population. In a sense, the more absurd and demanding the measures are, the better they will fulfill the function of a ritual and the more enthusiastically a certain part of the population will go along with it. Think, for example, of the fact that some people wear a mask when driving, even if they are the only person in the car. The ritual function of mass behavior is always present. The experts in the coronavirus crisis have also been more or less aware of this. At times, they let it slip that the measures actually have hardly any practical use. In March 2020, an expert virologist stated on Belgian national that the lockdowns would barely reduce the number of deaths; in August 2020, an expert virologist suggested that the face masks have a largely symbolic function; in October 2020, the health minister of Belgium said the same about the closure of bars and restaurants (implying that countless people saw their livelihood ruined for symbolic reasons). The message is clear: The individual must at all times show that he submits to the interest of the collective, by performing self-destructive, symbolic (ritualistic) behaviors. Ultimately, the reasons individuals participate in mass formation are rarely, if ever, rational in nature.»

Vi minner igjan om at Desmet mener at dette illustrerer at fornuften har fått for stor betydning. 

Kultur og politikk

Desmet beskriver korrekt en ytterst bekymringsverdig utvikling i dagens samfunn: Det skjer en «endless proliferation of rules, procedures, and administration [, which]  usually stems from interpersonal mistrust and inability to tolerate uncertainty and risk. Both the government and the population are ever more demanding that everything be done correctly. This involves endless procedural provisions, necessary to determine who is financially and legally liable if anything goes wrong. As we will discuss in chapter 5, today’s compulsion to regulate and control is a frenetic attempt to master ever-growing anxiety.»

«Society is—it’s hard to ignore—increasingly bogged down in an endless proliferation of rules. On the one hand, such rules are imposed by the government, but on the other hand, there is also a call for more rules—a hyper-strict morality—from the population itself. Like narcissism, this is a frantic attempt to contain the surge of fear and insecurity in human relationships.»

«The regulation mania, in all its extravagance and absurdity, undoubtedly contributes to the psychological troubles of our time. The contradiction and ambiguity of so many rules creates a neurotic dog-of-Pavlov effect and its excessive nature takes away the satisfaction, spontaneity, and joy of life. There is less and less space for autonomy and freedom.» 

Det stadige behovet for nye regler «arise mainly from the pressing need among the population for an authoritarian institution that provides direction to take the burden of freedom and the associated insecurity off their shoulders. And the government is eager to fill that vacancy. Little by little, it limits the individual’s freedom of choice and makes choices for him: It imposes tobacco, sugar, and fat taxes; it determines how health and immunity should be pursued (no access to public spaces or the workplace without a vaccine); it determines how much alcohol you can consume».

Utviklingen de siste årene har ifølge Desmet «left man confused, in the darkness of his own existence; haunted by existential anxiety and unease that could not be identified. As we will see in chapter 6, this unfettered anxiety plays a crucial role in mass formation and totalitarianism.»

Han knytter den usikkerheten stadig flere føler sammen med økningen i bruk av antidepressiver, alkohol og narkotika: «This can, amongst others, be concluded from the enormous consumption of psychotropic drugs. In a small country like Belgium, with eleven million inhabitants, no fewer than three hundred million (!) doses of antidepressants are taken every year.»

Denne utviklingen skjer, men Desmet tolker den feil, den skjer fordi fornuften står svakt, fordi få baserer seg på fornuft. Fornuft bygger på prinsipper, men når fornuften og prinsippene forsvinner må man isteden ha regler, og ofte regler formulert i lover, forskrifter og rundskriv. Dessuten, dersom man har liten tiltro til fornuften, vil det føre til at man ikke forstår virkeligheten, at man ikke forstår hva som skjer og hvorfor, og dette kan være en betydelig grunn til at så mange søker tilflukt i ulike typer rusmidler. 

Desmets kapittel 5 har tittelen «The Desire for a Master» – og personer som baserer seg på fornuft og selvstendig tenkning, de trenger ingen herre og mester. 

Vi avslutter denne seksjonen med følgende to sitater: «The mechanistic ideology [en ideologi basert på fakta, logikk og fornuft] has put more and more individuals into a state of social isolation, unsettled by a lack of meaning, free-floating anxiety and uneasiness, as well as latent frustration and aggression. These conditions led to large-scale and long-lasting mass formation, and this mass formation in turn led to the emergence of totalitarian state systems.»

«In all major mass formations, the main argument for joining in is solidarity with the collective, and also refuse to participate are typically accused of of lacking solidarity and civic responsibility. This is one reason why the absurd elements in a story do not matter to the masses: The masses believe in the story not because it’s accurate but because it creates a new social bond.» 

Desmet påstår altså at dette er et fenomen som skjer i en kultur hvor fornuften står sterkt: Man slutter seg til en gruppe for å vise solidaritet og bryr seg egentlig ikke om argumenter for å slutte seg til er holdbart. Vi vil si, stikk i strid med Desmets syn, at dette skjer i en kultur hvor fornuften står svakt og hvor grunnholdningen er kollektivisme, ikke individualisme. 

Desmets løsning 

Desmet: «Albert Einstein liked to talk about the elusive mystery that he found everywhere in the universe and about the wonderful structure of reality. Niels Bohr understood that poetry has more grip on all things Real than logic. And Max Planck said that all matter is grounded in a conscious and intelligent Mind that holds the fate of the world and every human being in its almighty hand: 

[Desmet siterer her Planck, og det går klart frem at Desmet støtter Plancks syn:] As a man who has devoted his whole life to the most clearheaded science, to the study of matter, I can tell you as a result of my research about the atoms this much: There is no matter as such! All matter originates and exists only by virtue of a force which brings the particles of an atom to vibration and holds this most minute solar system of the atom together.… We must assume behind this force the existence of a conscious and intelligent Mind. This Mind is the matrix of all matter. Both religion and science require a belief in God. For believers, God is in the beginning, and for physicists He is at the end of all considerations. To the former He is the foundation, to the latter, the crown of the edifice of every generalized world view. That God existed before there were human beings on Earth, that He holds the entire world, believers and non-believers, in His omnipotent hand for eternity, and that He will remain enthroned on a level inaccessible to human comprehension long after the Earth and everything that is on it has gone to ruins; those who profess this faith and who, inspired by it, in veneration and complete confidence, feel secure from the dangers of life under protection of the Almighty, only those may number themselves among the truly religious. [Sitatet fra Planck slutter her.]

It is the rule rather than the exception that the founders of science left the rationalistic worldview behind them. Just have a look at their more contemplative works—Einstein, Werner Heisenberg, Erwin Schrödinger, Louis de Broglie, Planck, Bohr, Wolfgang Pauli, Sir Arthur Eddington, Sir James Jeans—all of them had a mystical worldview because they were confronted in their research objects with an irresolvable mystery. 6 That in no way means a minimization of the importance of rationale and logic. But it does mean that rationality is not humanity’s final destination. Humanity».

Ja, det kan hevdes at man i fysikken har kommet til et punkt eller en frontlinje hvor man ikke forstår hva som foregår. Men det Desmet og andre gjør er å slutte fra dette at man derfor må basere seg på en religiøs forståelse av virkeligheten, på at en figur – man kan vel ikke si «person» om denne figuren, Gud,  – som finnes i visse litterære verker og som der griper inn i historiens gang og som gir råd om hvordan mennesker bør leve, virkelig eksisterer, og at man bør basere sitt syn på verden og mennesket på det som denne figuren har uttalt i disse litterære verkene. 

Det syn som Desmet gir uttrykk for er bokstavlig talt uten forankring i virkeligheten, det han gjør er å basere seg ikke på fakta og logikk, men på fantasi og oppspinn. 

Den virkelige løsningen

Desmet er som nevnt psykolog, og hans tilnærming til problemstillingen tar da utgangspunkt i psykologi. Før vi går videre minner vi om hva psykologi er. Vi henter følgende definisjon fra SNL: 

«Psykologi er studiet av atferd og mentale prosesser.  Atferd  er et omfattende begrep som omfatter reaksjoner på påvirkninger,  intensjonelle  handlinger og kroppslige prosesser av psykologisk interesse (som for eksempel aktivering under stress). Med  mentale prosesser  sikter man både til slike som bestemmer menneskers oppfatning av seg selv og omgivelsene (kognitive  prosesser), og til dem som ligger til grunn for hva man føler og hva man vil (emosjonelle og motivasjonsmessige prosesser).» 

I faget psykologi studerer man altså adferd, og egentlig ikke det som ligger til grunn for adferden. Mitt poeng her er at en persons adferd er en følge av hans verdier, og det faget i hvilket man studerer verdier er ikke psykologi, det er filosofi.  

Psykologi bygger da på et bestemt fundament – noe forøvrig alle derivative fag gjør. Som alle andre fag tar psykologi visse premisser, visse verdier, et visst grunnlag, for gitt. Det faget hvor man diskuterer dette fundamentet, dette grunnlaget, det er altså filosofi. 

Det som er fundamentet, det som er basis for alle handlinger, er altså verdier. (En verdi er noe som man handler for å oppnå og/eller beholde.)

Det man burde diskutere er hvilke verdier et individ har, og hvilke verdier som dominerer i en kultur eller i en befolkning. Hvis man går direkte på å studere adferd, og ignorerer verdiene som ligger til grunn for adferden, blir det man sier i stor grad helt verdiløst. Desmet legger ikke hovedvekten på dette (bortsett fra feilaktig å ta utgangspunkt i at fornuften dominerer i alle land i Vesten); ordet «value» forekommer ikke i boken i denne filosofiske betydningen.  

Mitt syn er at de verdier og prinsipper som dominerer i dag er kollektivisme og irrasjonalitet, og  selvoppofrelse/altruisme som etisk ideal. Det er dominansen av disse verdiene i kulturen som fører til de virkelige problemene som Desmet beskriver. 

Desmets utgangspunkt er altså ikke primært fundamentet, han diskuterer implikasjoner av fundamentet. Han kommer til at de dominerende holdningene vi skisserte helt innledningsvis er implikasjoner av et fundament som han i utgangspunktet tar for gitt, men han kommer allikevel til en konklusjon som innebærer at det bør etableres et helt nytt fundament. Dette nye fundamentet er ifølge Desmet altså at vi må begrense fornuften og åpne for religion. (Dette er for øvrig nærmest identisk med en formulering som man finner hos vår tids aller mest innflydelsesrike filosof: Immanuel Kant. Han skrev (oversatt til engelsk): «I have found it necessary to deny knowledge in order to make room for faith».)

Et av de aller viktigste elementene i opplysningstiden var at fornuften ble satt i høysetet, fornuften erstattet da religiøs tro som kunnskapskilde og som veiledning for handling. Fornuften er evnen mennesket har til å analysere og systematisere det som blir observert. Alle mennesker har denne evnen, men det er opp til den enkelte selv å benytte den eller å la være. (Alle må benytte den til en viss grad, men spørsmålet er om man har fornuften som eneste vei til abstrakt kunnskap eller om man noen ganger ikke baserer seg på rasjonell tenkning – og å ikke basere seg på den er å ignorere relevante fakta. Hvis man ignorerer relevante fakta kan man ikke fungere godt i virkelighetens verden.)

Fornuften er en egenskap mennesker har, en egenskap individer har, og derfor henger fornuften riktig forstått intimt sammen med individualisme. Det er denne koblingen Desmet ikke ser; han tar kollektivisme for gitt. Kollektivisme innebærer alltid diktatur, men individualisme pluss fornuft gir frihet. Individualisme innebærer per definisjon at det enkelt individ skal styre seg selv med sin egen fornuft. 

Løsningen på det problemet Desmet skisserer er altså ikke å svekke fornuften, løsningen er å helst eliminere eller i størst mulig grad å svekke kollektivismen og irrasjonaliteten slik at disse kreftene ikke blir så sterke at de ødelegger både individer og samfunn. 

Desmet har gjengitt en rekke sitater fra anerkjente videnskapsmenn, sitater hvor de sier at virkeligheten ikke har uavhengig eksistens og at fornuften ikke er tilstrekkelig til å forstå virkeligheten. Disse videnskapsmennene tar feil på dette punktet. 

Det er man kan si på grunnlag av de eksperimenter og måleresultater man har (og som disse videnskapsmennene altså henviser til), er at vi ennå ikke forstår fullt ut hva som skjer på mikronivå. En slutning av typen «vi forstår ikke det som skjer og derfor kan det ikke skje i samsvar med årsaksloven/logikkens lover, og derfor må Gud finnes», er altså helt uholdbar. 

Desmet har rett i at i dagens kultur er det mange som slutter seg til dominerende eller opposisjonelle standpunkter for på denne måten å sikre en slags tilhørighet eller trygghet. Dette kommer av at evnen til selvstendig rasjonell faktabasert logisk tenkning står svakt, og løsningen er da å lære opp folk til å tenke rasjonelt. Det er dette som er løsningen, løsningen er ikke fornekte rasjonalitet og si at Gud finnes.

Hvis man ikke er villig til eller i stand til å tenke rasjonelt, blir det gjerne slik at det som blir viktigst for en er å tilhøre en bestemt gruppe, en bestemt stamme, et bestemt miljø, og da også godta de ideer og holdninger som dominerer eller kanskje er enerådende i dette miljøet. Hvis holdningene som dominerer i dette miljøet da blir kritisert eller utfordret har man lett for å bli enda mer ivrig i sin oppslutning om de dominerende holdningene, og man er ikke i stand til å forholde seg til andre standpunkter på en rasjonell måte, og man reagerer kanskje med sinne eller vold. Typisk for denne måten å tenke på er det vi ser hos enkelte muslimer når de ser noe som etter deres mening krenker Muhammed: de blir hysteriske og endog voldelige. 

Helt til slutt

Desmet tar opp reelle problemer, men gir en feil løsning. Desmet sier at problemene skyldes for stor tro på fornuften, han sier reellt sett at de som forvalter fornuften har rett til å tvinge alle andre til å adlyde det som deres fornuft har kommet frem til. Men fornuften er en egenskap som individer har, og å vektlegge fornuften betyr at hvert individ skal tenke selv. Hvert individ skal selv sette seg inn i fakta, vurdere ulike teorier, forklaringer, løsninger, og så velge det som han selv med fornuften  finner er riktig. 

Et viktig element her er at den enkelte skal styre seg selv, det vil si han skal følge sine verdier, sine prinsipper. Dette vil innebære igjen at han ikke har noen plikt til å adlyde andre uten å tenke gjennom om dette er riktig for ham selv. Grunnen til at så mange adlød Corona-tiltakenen var at det enerådende moralsk ideal i alle samfunn i Vesten i dag er selvoppofrelse, altruisme. 

Desmet tar kollektivisme og altruisme for gitt, og kommer til at implikasjonene av disse, sammen med en feilaktige forståelse av fornuft, til at vi må forlate fornuften. 

Det som er den reelle løsningen er å basere seg på en riktig forståelse av fornuften, det vil si at det er en egenskap individer har og som setter den enkelt i stand til å forstå og vurdere virkeligheten, og at man må basere seg på individualisme og på den enkeltes rett til å leve sitt slik slik han selv finner er riktig (dog slik at han ikke initierer tvang mot andre): det vil si rasjonell egoisme. 

Desmets løsning vil bare føre til at de menneskefiendtlige verdiene blir ytterligere styrket og at problemene derfor vil bli enda større hvis Desmets teori får noen innflytelse. 

Skal vi unngå de virkelig store problemene som Desmet tar opp, og som vi ga noen eksempler på innledningsvis, må man få en politikk som fullt ut er basert på fornuft, individualisme, rasjonell egoisme, dette er en politikk som innebærer den enkeltes rett til å bestemme over seg og sitt, og at ingen har noen rett og initiere tvang mot andre. Desmets ønsker går i en retning som er stikk motsatt av dette. .

.

.

Enkelte av de problemstillinger vi har diskutert her, har vi også diskutert i andre artikler her på Gullstandard: 

«Interessante momenter om klima, politikk og etikk fra en mainstream-bok»

Interessante momenter om klima, politikk og etikk fra en mainstream-bok

«Er ateismen død?»

Er ateismen død?

Psykoterapi for en gal verden: «Totalitarismens psykologi» av Mattias Desmet

Et videoopptak som viser en person som blir slått gjentatte ganger med både knyttnever og batong av flere politifolk har vakt stor oppmerksomhet i mediene, både i avisene og på TV, den siste uken. 

Praktisk talt alle fremstillingene forteller at personen ble utsatt for overdreven vold, og det virker også som om politiets interne etterforskningsenhet er av samme syn; representanter for politiet mer enn antyder at voldsbruken var overdrevet, og polititjenestemennene er midlertidig suspendert fra sine stillinger. 

Vi siterer fra Nettavisens omtale av saken: «30. oktober i fjor ble S… (26) utsatt for vold av politiet på Kongsberg. Videoen av hendelsen har fått stor oppmerksomhet de siste dagene. …. Kameraten N … (26) ble sammen med S… kastet på glattcelle, og siktet for vold mot politiet etter det som skjedde. Overvåkingsvideoen [som nå er blitt tilgjengelig] snudde derimot saken på hodet. Etter å ha blitt nektet inngang til utestedet «Privaten», oppstod det en kaotisk situasjon hvor S…  ble kastet i bakken. Bildene viser slag fra en politimann med knyttet hånd og teleskopbatong. Videoen viser kaotiske scener, hvor flere politifolk, en Securitasvakt og flere andre er involvert. Spesialenheten for politisaker har tiltalt en politimann i 30-årene for vold. I tiltalen heter det at han slo S… i hodet med knyttet neve gjentatte ganger. Politimannen er også tiltalt for grovt uaktsomt brudd på tjenesteplikten.»

Det virker som om mange av de som har kommentert saken, både profesjonelle aktører som advokater og polititjenestemenn i de store mediene, og det som vi kan kalle vanlige folk på sosiale medier, tar sterk avstand fra politiets voldsbruk. 

Nå skal vi innledningsvis ikke si noe om denne konkrete saken, vi skal først si noe om det er prinsipielle. 

Dersom en politimann finner at en person må arresteres, har den arresterte ingen rett til å motsette seg arrestasjon. Dersom han motsetter seg en arrestasjon med vold har politimannen, eventuelt politimennene, all rett til å bruke vold i det omfang som er nødvendig for å bringe arrestanten til ro. 

Hvis den arresterte mener at arrestasjonen er urettferdig er den rette måten å besvare en arrestasjon på å ta dette opp når han er brakt inn til arresten; han har altså ingen rett til å motsette seg arrestasjon ved å bruke vold. 

Dersom en arrestant motsetter seg arrestasjon med vold, setter han politimannen/politimennene i en vanskelig situasjon. Politifolk skal være trent til å håndtere slike situasjoner, men allikevel kan en slik situasjon bli svært vanskelig: politimannen kan bokstavelig talt være i livsfare, og han må foreta vanskelige valg, valg som innebærer bruk av vold uten noen som helst betenkningstid – han må handle der og da for å fullføre det oppdraget han har påbegynt, et oppdrag som innebærer at en person som nå er blitt voldelig, skal arresteres. 

For utenforstående som ser et opptak av en slik hendelse kan det svært ofte se ut som om politiet bruker overdreven vold. Det er da svært lett for utenforstående, som aldri har vært i en slik situasjon, i ettertid å kritisere politifolkene. 

Politifolk har et svært vanskelig og krevende og ikke minst viktig jobb; de beskytter oss mot kriminelle. De bør ha et betydelig handlingsrom når det gjelder å håndtere kriminelle, inkludert mistenkte kriminelle. Hvis politifolk regelmessig blir kritisert når de bruker vold for å bringe voldelige kriminelle til ro, vil dette føre til at de ved senere anledning blir mer tilbakeholdne med å gripe inn  overfor mistenkte kriminelle, og dette vil direkte føre til at kriminelle får et enda større spillerom/handlingsrom enn de allerede har i dag. Resultatet av dette blir enda mer kriminalitet, og kriminalitet ødelegger liv og det ødelegger samfunn. 

Dersom en politimann arresterer en person kan han ikke bare gi seg dersom arrestanten ikke er villig til å la seg arrestere. Hvis arrestanten sier «Nei, jeg vil ikke la meg arrestere, jeg synes ikke jeg har gjort noe galt, og hvis du prøver å holde meg fast så slår jeg tilbake!», er det vel ingen som mener at i en slik situasjon skal politimann si omtrent følgende: «Javel, du vil altså ikke arresteres. Da får du vel bare fortsette med det du holder på med da. Takk og farvel.» 

Altså: Dersom en politimann som innleder en arrestasjon blir møtt med vold og så gir seg, er dette intet annet enn å gi et frikort til kriminelle, et frikort som på sikt vil ha svært negative konsekvenser for alle fredelige borgere. 

Når det gjelder denne konkrete saken er det hevdet at politimannens rapport gir en fremstilling av det som skjedde som ikke stemmer overens med det som vises på videoopptaket. Det er også hevdet at en politimann slettet et videoopptak av hendelsen. I så fall er dette ikke bare kritikkverdig, det er kriminelt. 

Før vi avslutter det prinsipielle vil vi bare si at pressen og andre kommentatorer i slike saker svært ofte fremstiller saken feil; de blir som regel fremstilt som om politiet alltid har handlet feil. 

Det mest kjente eksemplet på en slik sak er Rodney King-saken (en sak er fra USA i 1991). En mye sett video av arrestasjonen av Rodney King, som var afroamerikaner, viser fire politifolk som slo løs på King; han hadde kjørt bil i ruset tilstand, brutt alle tenkelige fartsgrenser (han hadde fått bilen opp i hastighet på innpå 200 km/t), og når han endelig ble stoppet av politiet motsatte han seg arrestasjon. Etter at politiet hadde fått King ut av bilen forsøkte de å få ham i ro, men King slo vilt rundt seg, og fire politimenn slo ham med batonger inntil han falt sammen. Etter kort tid reiste han seg opp og fortsatte å slåss mot politifolkene, og da begynte de igjen å slå ham. 

Politifolkene ble stilt for retten for overdreven bruk av vold, og ble frikjent. Etter frifinnelsen brøt det ut store opptøyer i flere byer i USA, opptøyene som førte til at mer enn 60 personer ble drept: frifinnelsen ble, både av mange afroamerikanere og av de aller fleste som kommenterte saken i pressen, sett på som et uttrykk for ren rasisme: oppfatningen var at politiet uten videre kunne banke opp afroamerikanere uten noen som helst negativ reaksjon fra rettsapparatet.  

Men det som virkelig skjedde var noe annet. Rodney King var en stor og kraftig og tung mann (over 190 cm, 115 kg), han var sterkt ruset og kjørte bil i en kolossal fart (som nevnt innpå 200 km/t). Bilen han kjørte ble endelig stoppet av politiet, og når han gikk ut av bilen begynte han å slåss med de fire politimennene. Siden han var stor og tung og ruset hadde de fire politifolkene store vanskeligheter med å få ham passivisert. De slo ham med batonger og sa slike ting som «ligg ned og ligg i ro!». Hver gang han falt om på bakken sluttet politifolkene å slå, men han reiste seg igjen og fortsette å slåss mot politiet. Politifolkene forsøkte også bruke en taser på ham, men denne hadde ingen effekt – muligens fordi King var stor og tung og sterkt ruset. Når han lå nede og det så ut som han var passivisert, ble han ikke slått av politifolkene. Politiets voldsbruk var i det store og hele innenfor reglene som gjaldt i slike situasjoner, hvis man tar hensyn til det slingringsmonn som man må akseptere i slike akutte situasjoner.

Den første rettssaken endte som nevnt med at politifolkene ble frikjent. Dette viste seg på grunn av opptøyene å være en dom som politisk sett var uholdbar, så i strid med all sivilisert rettspraksis ble politifolkene stilt for retten enda en gang, og da ble de dømt. Det er dog ingen tvil om at politifolkene handlet innenfor gjeldende retningslinjer. 

Jeg må ta med en personlig betraktning her: Den kvelden opptøyene begynte så jeg på svensk TV en reportasje om opptøyene. I denne reportasjen ble det intervjuet to personer som hadde amerikanske politimetoder som fagområde, og de sa klart og tydelig at voldsbruken som politifolkene benyttet var innenfor gjeldende regler. Opptøyene fortsatt i flere dager, og det var en rekke reportasjer om dem, men jeg så aldri noe mer til noen av disse to ekspertene eller andre som ga uttrykk for tilsvarende synspunkter; det de fortalte passet vel ikke inn i det narrativ som journalistene ville dytte på seerne. 

Vi kan også nevne at i bilen som King kjørte var det to passasjerer, også afroamerikanere; disse gjorde ikke motstand mot politiet, og de ble heller ikke utsatt for vold av politifolkene. 

Beskrivelsen av denne saken på Wipikedia utelater som man forvente viktige fakta, fakta som er nevnt ovenfor. Beskrivelsen på Wikipedia er, på samme måte som de fleste andre fremstillinger i mainstreammedia, vinklet slik at den fremstiller politiet på en negativ måte. 

Wikipedia: «Den  3. mars  1991  kjørte Rodney King en bil med to passasjerer i. De tiltrakk seg oppmerksomhet fra to betjenter i  California Highway Patrol  som opptok en politijakt i høy hastighet da King nektet å stanse. King, som var løslatt på prøve etter et ran han begikk i 1989, forklarte senere at han ikke ville stanse fordi han hadde drukket og var redd kjøring i beruset tilstand ville bli ansett som brudd på vilkårene for prøveløslatelse. Etterhvert ble flere politibiler og et helikopter involvert. Da politiet etterhvert fikk stanset bilen, men King nektet å gå ut, ble han dratt ut av bilen og banket opp av fire politikonstabler, mens flere politimenn så på. I politirapporten etter hendelsen hadde politiet skrevet at King hadde angrepet politiet, og at politibetjentene hadde handlet i selvforsvar. Hendelsen ble videofilmet av et tilfeldig øyenvitne, George Holliday. Videoopptaket ble vist på fjernsyn, og vakte stor oppstandelse, spesielt blant svarte amerikanere. Videoopptaket viste at Rodney King var ubevæpnet, at han ikke gjorde motstand, og at politivolden virket uprovosert.»

Videoen med opptak av arrestasjonen og voldsbruken som alle har sett og som som regel blir vist på TV når denne saken omtales, er redigert slik at den fremstiller saken slik at politifolkene fremstår som overgripere. At politimennene som var involvert i Rodney King saken ble frikjent i den første rettssaken, var en riktig dom. At myndighetene gikk med på å sette politimennene for retten en gang til er som nevnt i strid med enhver sivilisert rettspraksis. Det som reelt sett skjedde var at mobben krevde uskyldige personer satt i fengsel, og myndighetene lot seg presse av mobben. Det er svært ille at kulturen i samfunnet er blitt så usivilisert at mobben reagerer på denne måten, og at myndighetene gir etter for mobben.   

Det er dog ingen tvil om at det altfor ofte forekommer at politifolk bruker overdreven vold mot arrestanter. Det var slik overdreven vold som førte til at George Floyd døde mens han var i politiets varetekt våren 2020. George Floyds død førte til enorme opptøyer over hele USA. Så vidt vi kan se er dommen mot en politimann (Derek Chauvin) i denne saken, en riktig dom. 

For å oppsummere: Man har ingen rett til å motsette seg en arrestasjon. Dersom en arrestant bruker vold mot politiet har politiet all rett å bruke vold i den grad som er nødvendig for å bringe arrestanten til ro. Er man uenig i grunnlaget for arrestasjonen må man ta dette opp i rettsapparatet på et senere tidspunkt. 

Politifolk er,  hvis vold oppstår, i en meget farlig og vanskelig situasjon, og i en slik situasjon må de   treffe viktig valg, valg som kan innebære bruk av sterk vold; de må treffe disse valgene med meget kort betenkningstid mens de bokstavelig talt kan være i livsfare. De bør ha et godt handlingsrom i og med den vanskelige situasjonen de er i. Politifolkene beskytter oss mot kriminelle, og hvis de stadig blir angrepet i pressen og av kommentatorer for det som er eller er i nærheten av legitim voldsbruk, vil deres innsats mot de kriminelle svekkes. Det vil være farlig for oss alle. 

Dersom en politimann rapporterer usant om noe som har skjedd er dette svært ødeleggende for tilliten til og respekten for politiet. 

Helt til slutt vil vi bare også si at det selvsagt forekommer at politifolk begår overgrep og slikt er helt forkastelig. Men ofte blir politifolk kritisert på feil grunnlag, og det er også helt forkastelig. .

.

https://www.nettavisen.no/nyheter/politivold-sjokkerer-urovekkende/s/5-95-1065880

https://www.dagbladet.no/nyheter/politiet-hevder-de-ble-drapstruet/79147989

https://no.wikipedia.org/wiki/Rodney_King-saken

Vi mangler ord for å beskrive den grusomme og tragiske utviklingen som skjer i USA. Utviklingen har gått i negativ retning siden Hoover (som ble innsatt i 1929) – den ble dog noe bremset under Reagan og Clinton, men har skutt fart under Bush junior, Obama, Trump og Biden. Man kan dog ikke si at disse politikerne (og deres meningsfeller innen politikken) alene har skylden for det som har skjedd, disse politikerne er uttrykk for de idemessige og politiske holdninger som dominerer i befolkningen i de periodene de er valgt. Man må heller ikke glemme at politikken som føres blir den som folk flest i landet ønsker: det er sant som det heter at «et folk får de politikere de fortjener».

De tydeligste tegn på denne utviklingen de siste måneder er plyndringen som en enkelte store (og mange små) butikker er utsatt for; flere butikker i Walmart-kjeden er plyndret: unge menn har stormet inn i butikkene med plastsekker, fylt dem med alle mulige varer og stormet ut, og som kronen på verket har de ofte ramponert interiøret. Dette har ikke bare rammet Walmart, også andre butikker og endog bensinstasjoner er rammet. Til og med varebiler fra Amazon er stanset og plyndret. At slike ting kan skje henger intimt sammen med det faktum at politiet i liten grad griper inn overfor denne type forbrytelser, og at gjerningsmennene svært sjelden eller aldri bli straffet for slike ugjerninger. Dette er igjen et resultat av politiske føringer som igjen er et resultat av hvilke politikere som velgerne har valgt til besette viktige stillinger i den politiske administrasjonen både på lokalt og føderalt nivå. Det finnes en rekke videoer på YouTube som viser slik plyndring, og vi linker bare til én her: 

«Wild video shows mob of looters bum-rushing Compton gas station, stealing thousands in goods»

Betydelige arealer langs viktige innfartsveier, og i gater og parker i de store byene er fylt opp med uteliggere og deres handlevogner og telt og pappesker. 

Bilder her: 

https://duckduckgo.com/?q=homeless+people+in+usa+2023&t=h_&iar=images&iax=images&ia=images

Dette er bare de mest opplagte, synlige tegn på at noe er alvorlig galt i USA. 

Politikken i Washington er blitt slik at dersom en representant eller senator ikke følger den politiske linjen som de langtsittende politikerne ønsker, en linje som innebærer at politikerne skal få stadig mer makt (dette gjelder begge partier), får han ingen ekstra pengestøtte, ingen viktige posisjoner, ingen innflytelse, og svært liten hjelp til å bemanne og drive sitt kontor. Dette er meget utførlig beskrevet i boken Vår mann i Washington: mine år som stabssjef for en amerikansk kongressmann av Hans D. Høeg; Høeg arbeidet for det nyvalgte kongressmedlemmet Thomas Massie, en Tea-party konservativ, i Kongressen fra 2012. (Informasjon om boken er å finne på en link nedenfor.)

Politikken som føres innebærer ikke bare økt makt til det offentlige, dvs. til politikere og byråkrater, og en reduksjon av individuell frihet og av næringsfrihet og av frihandel, men også en slags ideologisk indoktrinering overfor alle borgere, inkludert barn. Her er et eksempel på det siste: En Youtuber besøker barneavdelingen i bokhandelen på flyplassen i San Francisco, og der finner han  blant annet følgende bøker: The Anti-racist kid, The Anti-racist kid workbook, This book is gay, How to be a (young) anti-racist, Sex is a funny word, mm. 

https://www.youtube.com/shorts/xQCBNu2Tvh8

OPPDATERING: Videoen er fjernet fra YouTube, men er inntil videre å finne her:

https://www.tiktok.com/@desilvio13.0/video/7220752023468248363

Pressen er blitt et propagandaapparat; rettsapparatet er ikke å stole på; akademia, som skulle bedrive sannhetssøkende forskning og undervisning, svikter og bedriver propaganda for de siste motetrender på venstresiden («woke»); forbud, avgifter og subsidier innføres i voksende omfang for å løse det innbilte problemet global oppvarming; offentlige tilbud til vanlige borgere er ineffektive,  samtidig som tilbud til ulovlige innvandrere styrkes; makthaverne bruker politi og rettsapparat for å trakassere politiske motstandere, osv.  

Kommentatoren Huck Davenport beskriver utviklingen i en artikkel som vi siterer noen linjer fra  her: 

$$$

What makes today’s revolution different is the unholy coalescence of inconceivable powerful, yet wholly corrupt institutions; unimaginable technological capability; and the systematic indoctrination of the most depraved ideology the world has ever known.

That our institutions are corrupt and untrustworthy is beyond doubt. The CDC [Centers for Disease Control and Prevention] brazenly lied about natural immunity, masks, gain-of-function research, vaccine effectiveness, and safety; the same DOJ [Department of Justice] that eviscerated immigration law, repeatedly manufactured false allegations against a sitting president and raided his home. A New York City attorney general has indicted a former president, all while actual criminals, both on the streets and in the White House, pillage with impunity.

Never before has resistance been so futile. Protestors, without trial, are simply swept away into the D.C. Gulag Archipelago. Bank accounts are summarily closed. Wrong speech, if not censored, will cost you your job, or buy you an armed pre-dawn raid to help get your thinking right.

With a $175 billion annual budget, the Department of Homeland “Security” has established the greatest surveillance state ever to have existed outside of the telescreen in Orwell’s dystopian novel  1984.

If this weren’t enough, Uniparty functionaries have embedded their pernicious and radical ideology in every classroom, every boardroom, and every newsroom with the express purpose of creating a new generation of subjects stripped of any sense of justice, any knowledge of history, and, most appallingly, any ability to reason

Public schools have stopped teaching. Instead, children are denigrated for their skin color. They are terrorized by predictions of an imminent climate apocalypse taught as science by a death cult. Their innocence is stolen by debauched drag shows where every conceivable sexual act is simulated.

And their heads are filled with the tribal nonsense of multiculturalism, diversity and, now, transgenderism. The absurd notion that you can change your gender, which would be laughable if not for the monstrous surgical mutilations that, reportedly, have Josef Mengele blushing in Hell…

Hele artikkelen er å finne her: 

WITH THE BARBARIANS IN THE GATES, WE MAY NEED OUR OWN BARBARIANS

$$$

Vi siterer følgende fra historikeren Victor Davis Hanson: 

[… in the universities,] free speech is nonexistent; racist and hate speech is protected if voiced by the “marginalized.”

University admissions increasingly have little to do with talent. Or rather talent is described not so much as the ability to think analytically and computationally, to have mastery of language, spoken and oral, or some acquaintance with the referents, historical, scientific, and literary, of our civilization. Instead, qualifications are becoming more a matter of “life experiences,” or “community service,” or “activities,” or commitments to hopey-and-changey “diversity, equity, and inclusion” as the traditional one-third of the application packet absorbed the other two-thirds of grades and test scores.

Courses are watered down, grades inflated. The D and F grades have all but disappeared. The A? It’s become inflationary to the point of being utterly meaningless

The tax code is socialist. About one percent of households pay 50 percent of federal income taxes—and are damned as greedy for it. That asymmetry is true of most state income tax schedules as well. The antithesis of Reagan’s “Starve the Beast”—limiting revenues to force cuts in superfluous spending—is now “Gorge the beast”: spend so much indiscriminately, run up such astronomical multitrillion budget deficits, and inflate debt to GDP to over 130 percent, that redistributionist higher and higher taxes become perpetually necessary.

Voting is now socialist inspired. The old idea that each citizen chooses or not to participate in democracy by showing up to vote and presenting identification is considered discriminatory. The socialist answer in many states is to require no identification, and fast-track same-day voter registration, automatically mailed out ballots, and ballot harvesting and curing. The common theme is that if not enough of those deemed oppressed, victimized, and marginalized choose to vote, then the system must be warped to ensure somehow with minimum or no effort their ballots are cast. 

The law is socialist, or worse in the sense of Lavrentiy Beria’s “show me the man, and I’ll find the crime.” It now operates on the “critical legal theory” idea that most American laws are the manifestations of the powerful and wealthy.

Thus smash-and-grab, looting, shoplifting, and even violent assault increasingly either do not lead to arrest, or to indictment or to conviction or to incarceration. The socialist mind insists laws do not represent natural and ancient ideas of morality—such as thievery is always wrong and assault endangers society—but simply a particular value system of the oppressive rich and increasingly in America the so-called rich white population.

One key element of socialism we often forget is its innate corruption. The Castro family, the Chavezes of Venezuela, or the Ortegas of Nicaragua all became rich by taking large bites out of the transfer of money from the rich to the poor, taking bribes from the rich to win exemptions, or doling out concessions of the “people’s resources.” In other words, they were self-appointed gatekeepers. Socialists are often the very rich or at least become the wealthy when they achieve power; paradoxically, they despise those who make money legally apart from the mechanisms of the state.

Not a moment goes by that Joe Biden does not demagogue about “those who don’t pay their fair share”—even as the Biden syndicate is emerging as one of the most corrupt political families in U.S. history, specifically in gathering millions of dollars that apparently were not reported to the IRS. The family leveraged Biden’s vice presidency and future likely presidency to win lucrative payoffs from foreign governments, the majority of them hostile to the United States.

Popular culture from publishing to Hollywood to awards are now T-ball socialist in nature. Thousands of gifted authors are denied book contracts because they are deemed a part of the oppressive white male class. Ditto movies as well. Few believe that the Tonys, the Oscars, the Emmys, or the Pulitzers reward the most talented achievement, but are rather predicated on spreading the awards around to the underrepresented and do not necessarily represent the merit of a song, play, film, or book.  

Hele Hansons artikkel er å finne her: 

Do We Even Know We Are All Socialists Now?

$$$

Det amerikanske forsvaret ser ut til å legge svært stor vekt på likestilling, ikke bare mellom menn og kvinner, men mellom menn og kvinner og transer av et utall ulike slag. Det er ikke vanskelig å si sikkert hvordan dette vil påvirke stridsevnen, og man vet at rekrutteringen til det amerikanske forsvaret er lavere enn den noen gang har vært. I tillegg er det slik at en svært stor andel av amerikanske ungdommer ikke er fysisk og psykisk i stand til å tjenestegjøre i forsvaret – de har dårlig fysisk form, de er overvektige, de har psykiske problemer, de har rusproblemer, etc.

Vi nevner også her at de siste krigene USA har vært involvert i har vært fiaskoer. Det ble uavgjort i Korea tidlig på femtitallet, USA tapte i Vietnam, krigen i Irak var ikke vellykket (USA hadde seieren inne da president Obama altfor tidlig trakk at de amerikanske styrkene ut; maktvakuumet som da oppsto førte til at IS oppsto som en betydelig terroristorganisasjon), og i dag er landet noe nær å være i en boregrkrig. Krigen i Afghanistan endte med en total katastrofe for USA, en katastrofe som var resultat av forhandlinger mellom president Trump og Taliban (Trump trodde åpenbart at islamistiske Taliban ville overholde en avtale), og en ytterst pinlig tilbaketrekning under president Biden. Denne militære svakheten var et klarsignal til folk som Putin om at dersom de gikk til angrep ville ikke møte effektiv motstand. Ukraina lider nå under dette.  

Amerikanske politikere svekker forsvaret på en rekke forskjellige måter og herre enda en: Energiminister Jennifer Granholm foreslår å erstatte alle militære kjøretøy som nå går på diesel med elektriske kjøretøy. Denne ideen er muligens utklekket av de samme som mente at det var en god idé å etterlate militært utstyr for 80 milliarder dollar til terroristene som nå leder Afghanistan. 

Kunnskapsnivået hos befolkningen synker og synker: etter å ha gått gjennom en offentlig skole preget av progressiv pedagogikk, en pedagogikk som ikke primært fremmer faktabasert rasjonell tenkning, men tilpasning til den gruppen man tilhører,  har man oppdaget blant annet følgende: svært mange amerikanske unge er i tvil om månelandingen virkelig skjedde, mange tviler på at jorden er rund, og mange tviler på at evolusjonsteorien i det store og hele er korrekt. Kunnskapsnivået innen STEM-fagene (science, technology, engineering, mathematics) er synkende, kort sagt: de som fullfører det amerikanske skolesystemet er altså som regel svært dårlig utdannet. 

Som antyder til noen av sitatene ovenfor er det slik at politiet ikke griper inn overfor det som ble oppfattet som småkriminalitet, altså nasking, tyverier etc. Dette innebærer at de som kalles hverdagskriminelle ikke blir møtt med noen reaksjoner overhodet fra rettsapparatet. I tillegg har vi kampanjer som går inn for å «defund the police», kampanjer som førte til at politiet ble langt mindre i stand til å gripe inn overfor det som ble betraktet som mindre alvorlige forbrytelser. Resultatet ble at kriminaliteten skjøt i taket, et resultat av dette er de groteske eksemplene vi innledet med: Gjenger plyndrer butikker ved høylys dag. I enkelte områder er politikken på akkurat dette området snudd 180 grader – men vi må her også vektlegge følgende poeng: på kort sikt går det meste i bølger, men det finnes allikevel langsiktige trender.  

En sak det har vært snakk om i mange år, men som nå virkelig har fått vind i seilene, er erstatning til etterkommere av slaver. Vi minner om at slaveriet ble opphevet etter borgerkrigen i 1865, en krig som i hovedsak ble ført for å få slutt på slaveriet, og at ingen tidligere slaver lever i dag og at ingen slaveeiere lever i dag. Riktignok hadde en rekke av sydstatene fra 1876 til 1965 de såkalte Jim Crow-lovene; de påla blant annet at offentlige områder hvor svarte og hvite kunne ferdes skulle holdes adskilt. Dette gjaldt skoler, sykehus, offentlig transport, restauranter og hoteller – men disse ble altså opphevet for 60 år siden. Ja, det er allikevel fortsatt en del rasisme i USA i dag, men dette rettferdiggjør allikevel ikke generelle utbetalinger til Afro-amerikanere i dag. 

Vi siterer fra en amerikansk kilde om erstatning til svarte pga. slaveriet: «San Francisco supervisors have backed the idea of paying  reparations to Black people, but whether members will agree to lump-sum  payments of $5 million  to every eligible person or to any of the more than 100 other recommendations made by an advisory committee won’t be known until later this year.»

https://www.pbs.org/newshour/nation/what-are-the-next-steps-for-black-reparations-in-san-francisco

En annen kilde sier følgende: «Some New York lawmakers are renewing the push for a state law that would lay the groundwork to  pay reparations to black residents  whose ancestors were enslaved. Proponents gained steam after a task force in California last week recommended that the  Golden State shell out $569 billion in reparations  to slaves’ descendents there, or $223,200 apiece, because of lingering housing discrimination practices.»

https://nypost.com/2022/12/05/ny-lawmakers-push-for-slavery-reparations-for-black-residents/

Dette er enda et eksempel på den idag utbredte oppfatning at penger er ikke noe man får ved å produsere noe som man selger til villige kunder eller til en arbeidsgiver, penger får man fra det offentlige fordi man tilhører en gruppe som fortjener å få penger. 

Det er også kommet en ny vri på dette punktet: Fordi politiet i sin jakt på mistenkte i kriminalsaker i større grad har etterforsket Afro-amerikanerere heller enn hvite, er det nå snakk om å utbetale erstatning til Afro-amerikanere: «The leader of California’s first-in-the-nation reparations task force on Wednesday said it won’t take a stance on how much the state should compensate Black residents whom economists estimate may be owed more than $800 billion for decades of over-policing, disproportionate incarceration and housing discrimination.   The $800 billion is more than 2.5 times California’s $300 billion annual budget and does not include a recommended $1 million per older Black resident for health disparities that have shortened their average life span. Nor does the figure count compensating people for property unjustly taken by the government or devaluing Black businesses, two other harms the task force says the state perpetuated.»

https://apnews.com/article/california-black-reparations-racism-e7377631044ef6325b042ea56456d81b

Men nå er det jo slik at Afro-amerikanere er sterkt overrepresentert blant kriminelle. Dette har gjøre med at de i langt mindre grad enn andre amerikanere har gått i private skoler, de går i offentlige skoler og har derfor altfor ofte fått en dårlig utdannelse. (De private skolene er neppe mye bedre når det gjelder innholdet i undervisningen, men det vil ikke overraske noen om de er mye bedre på orden og disiplin, og et eksamenspapirer fra en privat skole vil antakelig telle mer enn et eksamenspapirer fra en offentlig skole.) Dette gjør at de får større vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet. Barn vokser ofte opp i familier uten fedre tilstede, noe som ofte fører til at gutter blir mer uregjerlige. Siden narkotika er forbudt er det mange som tror at det er store penger ved å gå inn i narkotikabransjen, men siden som sagt narkotika er forbudt blir dette lett forbundet med reell kriminalitet. Svært mange av Afro-amerikanske menn blir skutt og drept, men gjerningsmannen er som regel en annen svart mann. 

«Gun violence generally reduces the overall life expectancy of Black Americans by  four years. The CDC  reports  that the firearm homicide rate among Black males 10–24 was 20.6 times as high as the rate among White males of the same age in 2019, and this ratio increased to 21.6 in 2020. Homicide is a leading cause of death for Black males aged 1-19 and 20-44, says the Centres for Disease Control and Prevention. Overall, homicide is the 5th leading cause of death for Black males of all ages.» 

https://www.blackmenshealth.com/one-big-thing-the-leading-cause-of-death-in-young-black-males/

Vi kunne nevnt mange flere eksempler: Tragiske skoleskytinger forekommer altfor ofte, utøverne er ikke sjelden gutter som inntil de gikk amok med skytevåpen var stille og forsiktige mobbeofre som av sine lærere er blitt fortalt at egne følelser er utgangspunkt for alle verdier, en grunnholdning som kan lede til ren nihilisme. (Vi har skrevet utførlig om akkurat dette tema i en tidligere artikkel her på Gullstandard så vi sier ikke mer om dette her nå).  I det siste har det også kommet episoder hvor transpersoner har gått til angrep på kristne skoler: siden kristne ofte er imot å respektere transpersoners rett til å «skifte kjønn» mener enkelte åpenbart at de derfor har rett til å skyte barn på en kristen skole. I enkelte tilfeller har FBI nektet å offentliggjøre manifestet som disse skyterne skriver før de begår sine ugjerninger; dette er enda et eksempel på at også FBI fungerer som en politisk aktør ved å etter ideologiske skillelinjer å sile den informasjonen de publiserer om aktuelle kriminalsaker. 

USA er også blitt et svært korrupt land. Hvorfor er USA blitt så korrupt? USAs økonomi er blitt mer og mer regulert fra 1929; og mengden nye reguleringer økte sterkt i intensitet fra president Nixons periode omkring 1970. En regulert økonomi må bli mer og mer korrupt, dette fordi de som rammes av reguleringene gjerne vil enten kjøpe seg fri fra restriksjoner, eller direkte kjøpe seg til fordeler av de etatene som står for reguleringene. Denne korrupsjonen skjer gjerne ved at firmaet gir støtte til de politiske partiene, eller ved at slektninger av politikere – brødre, sønner – får stillinger som innebærer lite jobb og høye godtgjørelser. Firmaet tror da, med stor rett, at de da vil få kontrakter fra det offentlige, eller at nye reguleringer vil være tilpasset akkurat dem.   

Statlige føringer på næringslivet kan også skje på følgende måte: Hvis for eksempel presidenten sier: «Vi vil at flere skal eie egne boliger», slik president Bush gjorde i 2002 («[We will use] the mighty muscle of the federal government» for å sørge for at flere kunne eie sine egne boliger:), er dette et press på bankene til å innvilge flere lån til å lånesøkere som ikke er kredittverdige. De banker som ikke følger dette pålegget vil da kunne merke at de får  vanskeligheter når de søker om løyver og tillatelser og godkjenninger for for eksempel å utvide sin virksomhet. 

I tillegg til alt dette er det blitt slik at de som sitter med den politiske makten bruker rettsapparatet for å trakassere politiske motstandere og å dekke over egen kriminalitet. Det finnes en rekke eksempler på dette, men vi henviser bare til ett: 

President Joe Bidens sønn Hunter hadde på sin bærbare datamaskin en rekke filer som avslørte kriminalitet og korrupsjon i hans nære omgangskrets. Rett før presidentvalget i 2020 ble denne historien publisert av New York Post, men ingen andre medier publiserte historien. Linker til historien publisert på Facebook og Twitter ble slettet. Men ikke nok med det, 51 toppfolk innenfor forsvaret og etterretningen gikk ut og sa at historien om denne datamaskinen var russisk desinformasjon. Etter valget ble det klart at historien var sann. En fersk artikkel i Wall Street Journal forteller at «The House Judiciary and Intelligence committees released portions of a deposition transcript exposing the origins of the statement from 51 former U.S. spies declaring that Hunter’s laptop had “all the classic earmarks of a Russian information operation.” The admission came from  Mike Morell, former deputy CIA director under  Barack Obama. The letter served its political purpose of giving the media and  Joe Biden  the opening to dismiss the New York Post’s laptop scoop as Russian disinformation. (The  letter  and the names of the 51 signers can be read nearby.) It turns out the Biden campaign was behind the letter. [uthevet her] Mr. Morell told Congress under oath that he received a phone call from  Antony Blinken on Oct. 17, 2020—three days after the Post published emails from Hunter’s laptop. Mr. Blinken was then a senior adviser to the campaign and is now secretary of State.»

https://www.wsj.com/articles/joe-biden-and-the-51-spies-of-2020-hunter-laptop-new-york-post-russia-disinformation-73072839?st=7dm44aokdrvzvka&reflink=desktopwebshare_permalink

Pressen, militære og etterretningen ble altså brukt av Biden i et politisk spill som innebar at man fornektet åpenbare fakta, fakta som bekreftet omfattende korrupsjon i Bidens nærmiljø. 

Vi nevnte over på innbilte problemet global oppvarming. Vi kan nevne at politikken i USA i stor grad legger vekt på å forhindre dette innbilte problemet, en politikk som blant annet innebærer nedleggelse av effektiv energiproduksjon og satsing på svært ineffektiv energiproduksjon som sol og vind. Resultatet av dette er at strømnettet i enkelte delstater har brutt sammen og at i perioder har store områder vært uten strøm. I enkelte delstater skal bensindrevne biler forbys. «California bans the sale of new gas-powered cars by 2035.»

https://www.cnbc.com/2022/08/25/california-bans-the-sale-of-new-gas-powered-cars-by-2035.html

Det vi har gjengitt over er bare noen få punkter, og de er ment å supplere fremstillingen man finner i mainstreammedia. Det bildet man får ved å lese kun mainstreammedia er svært ufullstendig; man kan med god grunn si at mainstreammedia har som sin primære oppgave å formidle venstreorientert løgnpropaganda, og som sekundær oppgave å skjule eller dekke over de negative virkningene som en venstreorientert politikk nødvendigvis medfører, eller å dekke over årsakene til at problemene oppstår.  (For ordens skyld tar vi med definisjonen av «venstreorientert»: en venstreorientert politikk innebærer å øke statens makt, å gi flere offentlige tilbud, å øke skatter og avgifter og reguleringer, og å innskrenke individets frihet, dvs. individers mulighet til å bestemme over seg og sitt. Alle de store partiene i alle vestlige land befinner seg da på venstresiden, dette gjelder også de som kalles konservative eller borgerlige.) 

En venstreorientert politikk handler om å presse virkelighetsfjern ønsketenkning ned over virkeligheten – og noe slikt kan aldri ha gode resultater i virkelighetens verden. Men det er dette så si alle velgere ønsker og som jeg nevnte over: et folk får de politikere det fortjener. 

Som Ayn Rand så treffende sa det (noe fritt oversatt): «Man kan godt ignorere virkeligheten, men man vil aldri slippe unna de ødeleggende konsekvensene som oppstår når man ignorerer virkeligheten».  

Vi har i en rekke artikler her på Gullstandard beskrevet utviklingen i USA, og vi lenker til noen av dem nedenfor. Ut i fra de premissene som er gitt er den utviklingen vi ser i USA, og som vi altså har gitt en del eksempler på over, helt opplagt og uunngåelig. 

Men hva vil skje videre? Et land som USA kan ikke i en lang periode finne seg i omfattende plyndring av vanlig butikker, av et utdanningssystem som i meget stor grad kun driver med indoktrinering, av en økonomisk politikk som gjør flere og flere fattigere og fattigere, og som gjør at staten disponerer mer og mer av den verdiskapningen som tross alt foregår. 

Man kan også se at det ser ut som om den amerikanske befolkningen er delt i to langs politisk ideologiske linjer. Den ene delen består av – her maler vi med en svært bred pensel – de som er langtidsutdannede og de som bor i byene. (Årsaken til at disse er blitt så sterk venstreorienterte har vi beskrevet i artikkelen «Den fundamentale årsaken til det som skjer i USA» linket til nedenfor.) Den andre delen består av de som ikke er langtidsutdannede og de som bor i mer rurale strøk. De rurale er stort sett kristne, mens de langtidsutdannede forakter alle religioner unntatt islam. 

Denne todelingen av befolkningen innebærer at den ene delen ikke har tillit til landets myndigheter, til landets presse, til landets akademiske elite, til politikerne, til rettsapparatet, til politiet, til Hollywood. 

La oss gi ett konkret eksempel på akkurat dette: Noen betrakter det som skjedde 6. januar 2021 (demonstrasjonene og opptøyene foran og i Kongressbygningen) som et forsøk på et statskupp, mens andre betrakter det som skjedde som et forsøk på å hindre et statskupp. 

Man kan se denne todelingen i holdningen til Donald Trump. De langtidsutdannede mener med betydelig rett at Trump er en primitiv klovn og en løgner, mens de rurale mener at Trump er omtrent på nivå med Jesus. 

Man kan også se denne delingen i holdningen til at Tucker Carlson sluttet/ble sagt opp i Fox News. Carlson, som hadde det mest populære og mest sette nyhetsshowet på amerikansk TV, har ofte gjengitt påstander som har vært feil og som han måtte ha visst har vært feil, og han har kommet med vurderinger som etter vårt syn er langt fra en rimelig tolkning av fakta. Svært mange ble sjeleglade da det bla kjent at han ikke lenger var tilknyttet Fox News, mens andre hevdet at han var den eneste som talte makta midt imot – de mente at han fortalte sannheten om krigen i Ukraina, om Big Pharma, om valgjukset i 2020, om opprøret 6. januar 2021 – og at det var derfor han måtte slutte/fikk sparken. 

En nasjon hvor befolkningen er delt langs det man må kalle ideologiske linjer på den måten som er  beskrevet over, er ikke liv laga. 

Vi har tidligere her på Gullstandard sitert følgende om et slikt skille i USA: «A house divided against itself, cannot stand». Dette er fra en tale Abraham Lincoln holdt i 1858. Vi gjengir også resten av sitatet selv om det ikke direkte er relevant for dagens situasjon: «I believe this government cannot endure permanently half slave and half free. I do not expect the   Union   to be dissolved — I do not expect the house to fall — but I do expect it will cease to be divided. It will become all one thing or all the other. Either the opponents of slavery will arrest the further spread of it, and place it where the public mind shall rest in the belief that it is in the course of ultimate extinction; or its advocates will push it forward, till it shall become lawful in all the States, old as well as new — North as well as South.»

Hvordan blir utviklingen i USA da blir fremover? Hvis det skillet vi har beskrevet over fortsetter vil USAs befolkning bestå av to store grupper som overhodet ikke forstår hverandre. Dette kan føre til at det blir bråk og da mener vi voldelig bråk og uro – vi så dette allerede for et par år siden da en grupper tilknyttet Black Lives Matter og Antifa gikk til angrep på offisielle bygninger (rådhus, politistasjoner), og satte dem i brann. Slike ting kan blusse opp igjen. Men nå kan det også komme motstand; de som vi over beskrev som tilhørende de rurale kan også ty til våpen for å beskytte seg selv, sine eiendommer, og offisielle bygninger og til og med butikker som er i fare for å bli plyndret. 

Dette vil da ikke være så langt fra å være en slags geriljaborgerkrig. 

Hvis vi ser på historien så ser vi land som tidligere har vært i kaos-tilstander: de tre mest kjente eksemplene i dag er vel Frankrike etter revolusjonen, Tyskland etter første verdenskrig, og Russland etter kommunismens sammenbrudd. Det som skjedde i disse landene var at såkalt sterke menn kom til makten: Napoleon, Hitler og Putin. 

Noe tilsvarende kan skje i USA. 

.

.

.

https://www.bokkilden.no/politisk-korrupsjon/vaar-mann-i-washington-hans-d-hoeeg/produkt.do?produktId=23707893

Tidligere artikler om USA på Gullstandard: 

«A house divided ….»

Den fundamentale årsaken til det som skjer i USA

Generasjon Z vil overta – hvordan vil det gå?

Tre store feil i Afghanistan

Det er gått noen måneder nå siden Corona-tiltakene opphørte, men vi får stadig beskjed om at det kan komme nye bølger og at det kan komme nye tiltak. Vi får også vite noe som er overraskende for de fleste innen mainstream, nemlig at tiltakene over tid for noen hadde til dels svært  skadelige effekter. 

Her er et nyhetsoppslag fra 9. mars i år: «FHI: Ny koronabølge kan være på vei. Funn av koronavirus i avløpsvann og flere innleggelser kan være tidlige tegn på en ny bølge med covid-19, ifølge Folkehelseinstituttet» (lenke nedenfor). 

Og her er et oppslag fra 23. november i fjor: « …Samtidig er vi på  vei  inn i en  ny koronabølge…» (tb, lenke nedenfor). Per i dag er det dog ingenting som tyder på at disse spådommene har slått til eller er i ferd med å slå til. 

Men til noe annet: Aftenposten skrev 22. april følgende om risikofaktorer for langtidseffekter, såkalt «long covid»:  «– Studien vår viser faktisk at med dagens definisjon på long covid kan man få symptomer uten å ha hatt infeksjon med koronaviruset, sier professor og forskningsleder Vegard Bruun Bratholm Wyller, som har ledet studien … viktige risikofaktorer for long covid var: de som følte seg sosialt isolert, hadde større risiko for å få plager [og] de som var lite fysisk aktive hadde større risiko for å få plager. – Ensomhet var betydningsfullt. Det kom frem både i samtaler og da de fylte ut skjemaer, sier Vegard Bruun Bratholm Wyller» (Lenke nedenfor). Ensomhet og mangel på fysisk aktivitet var betydelige risikofaktorer – men tiltakene innebar pålagt ensomhet, og alle typer trening sammen med andre var forbudt: treningssenteret ble stengt, idretts-arrangementer ble forbudt

Også Dagbladet skrev om de skadelig effektene av tiltakene: «Nedstengning kan ha gitt long-covid. – Usannsynlig at nedstengningen ikke påvirket ungdom, sier professor. En ny, norsk studie viser at like mange ungdom som hadde hatt covid-19, som dem uten coronainfeksjon, hadde long covid-symptomer…. Symptomer på long covid er vanlig også i normalbefolkningen, understreker ekspertene Dagbladet har snakket med. … Like mange i kontrollgruppa, altså de som ikke hadde hatt covid-19, som dem som hadde hatt covid-19, sleit med vedvarende plager, ifølge en norsk studie» (lenke nedenfor). Altså: Det var altså omtrent like mange som «slet med vedvarende plager» blant de som ikke hadde hatt Corona som de som hadde hatt Corona. 

Det ser allikevel ut som om interessen for Corona er blitt svært nær null både i befolkningen og i pressen, det er ikke lenger snakk om antall innleggelser, antall syke, eller antall døde, noe som var førstesidestoff i mange måneder etter mars 2020. Det virker som om alle involverte har fått nok av det som skjedde fra da tiltakene ble innført 12. mars 2020 og i de to årene som fulgte. Og bra er det: Vår oppfatning har hele tiden vært at bortsett fra for enkelte utsatte grupper var effekten Corona på normalt friske mennesker omtrent som en vanlig influensa-epidemi, og at tiltakene folk flest ble pålagt var intet annet enn en hysterisk overreaksjon.   

Tiltakene i Norge var dog ikke blant de strengeste, men de var langt strengere enn de som ble innført i Sverige. Tiltakene innebar anbefaling av bruk av munnbind når man skulle ferdes ute blant folk; skoler, teatre kinoer, fritidsklubber, restauranter, frisørsalonger, butikker fikk forbud mot å holde åpent; mange bedrifter måtte stenge, mange ansatte ble permittert; mange unge fikk ikke den sosiale omgang som er så nødvendig for dem i tenåringsperioden; staten innførte omfattende støtteordninger som kostet enorme beløp. Følgene av disse tiltakene ble på lang sikt svært alvorlige for mange, men dette er ikke fokus for denne kommentaren. Vi skal se på det mest ekstreme eksemplet på ideologien som lå bak tiltakene.

Det var ett land i Vesten hvor tiltakene var langt strengere enn i alle andre vestlige land, og det landet var New Zealand. («Vesten» er ikke et geografisk område, Vesten er de land og områder hvor Vestens verdier – individualisme, individuell frihet, markedsøkonomi, begrenset stat, etc., – står, eller kanskje det er mer korrekt å si sto, sterkt.) Det landet som hadde strengest tiltak utenfor Vesten var Kina, men Kina er totalitært diktatur hvor myndighetene kan dirigere befolkningen akkurat som de måtte ønske, og der ble personer plassert i husarrest i flere måneder ved mistanke om Corona.

Hva skjedde da i det demokratiske og vestlig orienterte New Zealand?  

Allerede 15. mars 2020 ble reisende pålagt 14 dagers karantene, og statsministeren skrøt av at landet hadde «the widest ranging and toughest border restrictions of any country in the world». Noen dager senere ble grensene fullstendig stengt for alle, både tilreisende og statsborgere – og dette var før en eneste person i New Zealand hadde dødd av corona!  Landet innførte omfattende restriksjoner på reiser innad i landet, og disse restriksjonene var på plass i mer enn to år: ingen vanlige borgere kunne reise hverken inn i eller ut av landet. 

Enkelte byer og regioner ble fullstendig nedstengt etter kun ett tilfelle av Corona. Det ble også innført en ordning som ga politiet mulighet til å «enter, without a warrant, any land, building, craft, vehicle, place, or thing if they have reasonable grounds to believe that a person is failing to comply with any aspect» av reglene for nedstengningen. 

Året etter vedtok myndighetene «the COVID-19 Response (Vaccinations) Legislation Act 2021»,  som åpnet for mulighetene for tvangsvaksinering. Sent i 2021 ble det bestemt at offentlige ansatte som nektet å la seg vaksinere kunne miste jobben: «no jab, no job». 

Personer og institusjoner og helsearbeidere med avvikende meninger om Corona-situasjonen ble stemplet nærmest som løgnere; statsministeren uttalte følgende: «We will continue to be your single source of truth. . . . Unless you hear it from us, it is not the truth».

Denne statsministeren hadde en svært stor innflytelse på politikken som ble ført. Hvem var hun? Hva var hennes politiske bakgrunn? Hun heter Jacinda Ardern (født 1980), og hun har vært aktiv politiker fra da hun var 17: Da ble hun president i International Union of Socialist Youth (IUSY), gikk hun inn for «progressive answers to the [2008] financial crisis», inkludert «redistribution between the north and the south and . . . between the poor and the rich». Mens hun hadde denne president-posten brukte hun regelmessig det sovjetisk-kommunistiske uttrykket «kamerat» i sine taler. 

Det ser ut til at hun ønsket å ha et svært godt forhold til Kina; hun støtter Kinas ønske om å overta Taiwan, og hun støttet Kinas tiltak for å eliminere friheten som fantes i Hongkong. 

Andre politikere på verdensscenen har beskrevet henne i positive ordelag: USAs visepresident Kamala Harris har hevdet at hun er «a forward-looking global leader who has inspired millions around the world», Londons borgermester Sadiq Khan hevdet at han uttalte seg på vegne av alle Londons borgere når han sa at «I want to extend my gratitude to Prime Minister for her exceptional leadership and unwavering commitment to creating a better world. Your tenure as PM has been an inspiration to us all. We wish you all the best in your next chapter». (Disse to sitatene fra Twitter, lenker nedenfor). Den siste kommentaren kom etter at Ardren gikk av som statsminister i New Zealand i januar i år. 

Men ikke nok med dette; Guardian-journalisten Jess Philips påstod at Ardern «presented the world with the kind of leadership that uniquely [leaned] on her emotional intelligence. . . . She leaves a legacy she can be proud of». Det skulle vel være unødvendig å skyte inn at The Guardian er en sterkt venstreorientert avis. Canadas statsminister Justin Trudeau takket henne for hennes «empathic, compassionate, strong, and steady leadership over these past several years», og Australias statsminister Albanese sa at Ardern «has shown the world how to lead with intellect and strength. . . . She has demonstrated that empathy and insight are powerful leadership qualities» (lenke nedenfor).   

Så det ser ut som om de som fortsatt må kalles den politiske elite setter Ardern høyt, men allikevel var det mange som jublet da hun gikk av som statsminister i januar i år. 

De strenge Coronatiltakene gikk i all hovedsak ut på ytterligere innskrenkninger av individuell frihet, inkludert tiltak som lå nær opp til husarrest, forbud mot å møte andre mennesker i store grupper, og et sterkt press om å la seg injisere med en hurtigutviklet eksperimentell vaksine, og å stemple de som hadde avvikende meninger som useriøse. 

Alt dette er opplagte utslag av en sterkt venstreorientert ideologi – venstresiden ønsker alltid å innskrenke individuell frihet og å øke statlig makt. Den eneste medisin som virker mot dette er at ideer om individuell frihet står sterkt i kulturen. Dessverre står disse idéene svakt også i Vesten i dag, og det er derfor det går så galt på så mange områder. Dette har vi skrevet om mange ganger tidligere her på Gullstandard så vi gjentar ikke dette nå, men vi tar med følgende konklusjon: Det eneste som kan hindre at vi igjen blir utsatt for den type tiltak som Corona-viruset førte til, er at ideen om individuell frihet står sterkt i befolkningen. Disse idéene kan også hindre alle de andre problemene vi har i samfunnet i dag: inflasjon og dyrtid, kriser, arbeidsløshet, synkende levestandard, økende kriminalitet. Dessverre er det ingen betydelige aktører som står for disse idéene i Vesten i dag.

Og så lenge politikere som Ardern har makt og blir hyllet av andre makthavere, er det lite håp.  

.

.

.

.

https://www.aftenposten.no/norge/i/LlmeP9/norsk-studie-gir-overraskende-svar-om-long-covid

https://www.dagensmedisin.no/folkehelseinstituttet-infeksjoner-koronavirus/fhi-ny-koronabolge-kan-vaere-pa-vei/554204

https://www.tb.no/bekymret-for-vinterens-koronabolge-vaksine-stopper-ikke-langcovid/s/5-76-1931839

https://www.dagbladet.no/nyheter/nedstengning-kan-ha-gitt-long-covid/79065437

https://www.stuff.co.nz/pou-tiaki/123424061/new-zealand-challenged-by-mori-academics-to-decolonise-its-legal-training

Prime Minister Ardern is a forward-looking, global leader who has inspired millions around the world. Thank you, Madam Prime Minister, for your leadership and for strengthening the ties between the U.S. and New Zealand. pic.twitter.com/Y70gaIsDdk

— Vice President Kamala Harris (@VP) January 19, 2023

https://www.theguardian.com/commentisfree/2023/jan/20/women-guilt-abuse-disapproval-jacinda-ardern

https://www.theguardian.com/world/2023/jan/19/jacinda-ardern-resigns-as-prime-minister-of-new-zealand

I dette klippet fra den ofte upålitelige Tucker Carlson finner man videoklipp hvor Ardern beordrer sine undersåtter mht. hvordan de skal oppføre seg under lockdown-perioden. 

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov uttaler at Russland er Vestens nåværende mål og at Kina er Vestens neste mål: «– De legger ikke engang skjul på at når Russland blir «beseiret», som de kaller det, vil Kina være det neste målet, sier utenriksministeren. – Det samme gjelder ethvert annet land som tør å handle selvstendig og ikke lar seg diktere av USA eller andre vestlige land, sier Lavrov videre» (link nedenfor).

På overflaten kan det se ut som om de vestlige land under ledelse av USA ønsker å erobre de land det er snakk om, altså Russland og Kina og land som tør å handle selvstendig. Men hva handler egentlig dette om? Hva er den fundamentale årsak til det som skjer? 

Det inntrykket man kan få etter å ha lest mainstreampressens fremstilling er at Vesten vil bruke militærmakt for å erobre først land i nærheten av Russland/Kina, og deretter invadere, okkupere og så erstatte regjeringene i disse landene. (Beklageligvis har enkelte ledende politikere i Vesten uttalt seg slik at det kan se ut som om dette er målet, men dette er allikevel en feilaktig vurdering av det som skjer.)

Det man må ta med i betraktning før man vurderer den type uttalelser som Lavrov kom med er at både Russland og Kina er diktaturer hvor befolkningen har svært liten frihet, og ikke nok med det, i de siste årene har friheten blitt mindre i disse to landene. 

Begge land er også aggressive utad. Russland har så lenge landet har eksistert under ulike regimer – som tsar-rike, som kommunist-diktatur, og som et stadig mer autoritært tyranni under Putin fra tidlig på 2000 tallet – invaderte, okkupert, tyrannisert og undertrykt både egen befolkning og befolkningene i sine naboland. (Russland var ikke aggressivt i den noenlunde demokratiske perioden fra cirka 1990 til tidlig på 2000-tallet; dette kom av at landet da var nærmest bankerott etter 70 år med kommunist-styre.)  

Noe tilsvarende kan man også si om kommunist-Kina: Kommunistene vant en borgerkrig på 40- tallet. og den tapende parten flyktet til øya Formosa/Taiwan utenfor Kina; Kina invaderte og okkuperte Tibet på 50-tallet; Kina støttet det kommunistiske Nord-Koreas angrep på Sør-Korea tidlig på 50-tallet; Kina støttet det kommunistiske Nord-Vietnams angrep på Sør-Vietnam på 60-tallet, Kina overtok Hongkong fra Storbritannia i 1997, men brøt raskt avtalen om å opprettholde den friheten som fantes der; friheten er blitt kraftig innskrenket i Hongkong og opposisjonelle er satt i fengsel. Nå rasler Kina med sablene overfor Taiwan og har som mål å innlemme Taiwan i kommunist-Kina og altså innføre kommunismen der og dermed eliminere den betydelige frihet som borgerne der nyter godt av.  

De to landene det er snakk om er altså aggressive diktaturer som har planer om å utvide sine maktområder, og som i lang tid har brukt militærmakt for å få gjennomført disse planene. De har også har drevet propagandakriger i en rekke miljøer i Vesten helt siden annen verdenskrig; Russland drev den såkalte Fredsbevegelsen som hadde avgreninger i en rekke land i Vest- Europa, og den arbeidet for ensidig nedrustning på vestlig side til tross for den betydelige opprustning som skjedde i Russland og dets lydriker; Russland var også i stor grad ansvarlig for Anti-atomvåpen-bevegelsen i Vest-Europa på 70-tallet. Kina benytter enorme ressurser for å påvirke opinionsdannere og akademikere i Vesten.

Hvis vi skal oppsummere i en setning hva disse planene går ut på blir det slik: Makthaverne vil innskrenke frihet, de vil ikke tillate frihet, de vil bekjempe frihet – de vil beholde sin totalitære makt over sine befolkninger.  

I denne sammenhengen kan man si at Vesten representerer frihet: individuell frihet var i betydelig grad Vestens kjerne-idé fra renessansen og opplysningstiden, og det var denne som førte til den tidlige kapitalisme og derved til den betydelige velstand som Vesten etterhvert fikk. Dessverre står ideen om individuell frihet svakt i Vesten i dag, men den er allikevel større der enn den er utenfor Vesten.

Når lederne i Moskva og Beijing sier at Vestens mål er Russland og Kina, mener de at Vestens idé om individuell frihet er noe de absolutt ikke vil ha inn i sine land; kommer friheten til disse landene vil makthaverne miste sin makt. Man kan legge merke til at Lavrov sier at land skal ha rett til å handle selvstendig; og med «land» mener han naturligvis at regimene i disse landene skal har rett til å bestemme over borgerne i landet. Det som er det riktige synet – «riktig» henspiller her på hva som er i samsvar med menneskets natur og som vil gi velstående og harmoniske samfunn –  er at individer bør ha rett til å handle selvstendig i frihet, og det er dette regimene i Moskva og Beijing for enhver pris vil hindre. Å snakke om land her, som Lavrov gjør, er et utslag av kollektivisme. Den riktige holdningen er altså individualisme, som innebærer at det er individer som skal rett til å bestemme over seg og sitt. 

Dette er det essensielle ved den konflikten som nå dessverre er blitt en varm krig i Ukraina. Konflikten er blitt en varm krig fordi dagens Vesten er ettergivende og svakt, dette igjen fordi ideen om individuell frihet står svakt. Ideene om individuell frihet sto faktisk sterkere på 50-tallet og det var da Vesten klarte å slå tilbake Nord-Koreas angrep på Sør-Korea; ideene sto svakere på 60-tallet da Vesten ikke klarte å slå tilbake Nord-Vietnams angrep på Sør-Vietnam.   

Altså: Vesten representere individuell frihet, makthavere i diktaturer ønsker ikke denne friheten inn i sine land og derfor prøver de å hindre friheten i å spre seg ved å bruke militærmakt i grenseområdene. 

Når Lavrov sier at Vestens mål er å eliminere regimene i Russland og Kina, mener han egentlig (vi forutsetter her at han har en dyp fundamental forståelse av hva han snakker om) at frihetsideer er på vei inn i de to store diktaturene Russland og Kina. 

Dette er en konflikt som har preget historien i tusenvis av år: de som vil skalte og valte med andre mennesker versus de som vil at individer skal frihet til å styre seg og sitt. Det vi ser nå er bare det siste utslag av denne konflikten. 

Det eneste som kan gi samfunn preget av fred, frihet og velstand er at ideene om individuell frihet står sterkt og at samfunn organiseres slik at disse ideene fullt ut respekteres. Disse ideene står svært svakt i Vesten i dag, men i de dominerende miljøer utenfor Vesten er de totalt ikke-eksisterende. 
.

.

.

.

Russland advarer kineserne: – Kina er Vestens neste mål

Er den lave kvaliteten på dagens politikere årsak til problemene? Vi kom nylig over følgende uttalelse fra en person som virker intelligent og oppegående: 

«I’m telling you, the West is run by idiots. Absolute idiots. I have never seen so many political idiots and insane people in political power in my lifetime. It is astounding to watch. … They are starting world war three. They are dangerous to society. They ought to be institutionalised. They ought to be put in mental homes, and let them have their parliaments inside a mental institution. .. Give them pretend toys, like they are running Twitter and things, just make them believe that they are running things. They could deplatform everybody, they could sit inside the mental institutions and go crazy»  (link nedenfor).  

(Vi vet ingenting om denne personen og vi vet ikke hva han har sagt i andre sammenhenger. Vi forholder oss kun til innholdet i sitatet vi har gjengitt ovenfor. Vi presiserer at vi ikke deler andre synspunkter denne personen eventuelt har gitt uttrykk for; grunnen til at vi siterer ham er at han på en svært god måte formulerer en type kritikk som man finner i flere miljøer. Vårt poeng er ikke at vi er enige i denne kritikken, tvert imot er vårt poeng å argumentere for at denne kritikken på et fundamentalt nivå er feil, selv om den fokuserer på et viktig poeng.)

Vi går altså ikke god for det denne personen sier, men han retter pekefingeren mot et kolossalt problem: Kvaliteten på de politikere som styrer i de store og viktige land i Vesten, og i Norge, er lav. Det er svært lite som tyder på at de på viktige områder foretar riktige beslutninger, det vil si beslutninger som øker Vestens velstand, styrker Vestens trygghet, og øker borgernes frihet. Tvert imot gjør de på punkt etter punkt ting som reduserer velstanden, reduserer tryggheten, og innskrenker friheten for borgerne i Vesten. 

Før vi kommer med vår vurdering gjengir vi noen meget ukloke uttalelser som dagens ledende politikere har fremsatt (noen av disse sitatene har vi gjengitt tidligere her på Gullstandard). 

Tysklands utenriksminister har uttalt at Tyskland nå, etter Russlands invasjon av Ukraina, er i krig med Russland. USAs president Joe Biden har uttalt at vi (Vesten, NATO) må arbeide for et regimeskifte i Russland.

Visepresident Kamala Harris hevdet (februar 2023) at «– Russlands angrep er en forbrytelse mot menneskeheten. Russlands angrepskrig i Ukraina utgjør en forbrytelse mot menneskeheten …». (Harris´ konstatering er riktig, men det er svært uklokt av en politisk leder å si noe slikt mens krigen pågår.)

Estlands statsminister Kaja Kallas uttalte nylig på en sikkerhetskonferanse i München, hvor temaet var «Visions for the Europan Security Architechture», at Vesten burde invadere og okkupere Russland.

Men ukloke uttalelser har ikke bare kommet om krigen i Ukraina og forholdet til Russland.

 Canadas statsminister Justin Trudaeu har flere ganger gitt uttrykk for stor beundring både av Cubas tyranniske kommunistiske diktator Fidel Castro, og av dagens regime i Kina. Trudaeu er ikke alene om sin beundring for Kina, også WEFs leder Klaus Schwab gitt uttrykk for slik beundring. 

Boris Johnson viste i en årekke, også mens han var statsminister, en oppførsel som gjør det vanskelig å ta avstand fra de som kalte ham en klovn. Etter at han gikk av som statsminister var det mange som håpet at han nå hadde trukket seg tilbake til bygda han vokste opp i, Lønneberget. 

Angela Merkel har, til tross for at hun hadde utdannelse innen realfag, gått god for klimahysteriet, og hun kan med all rett omtales som den som satte fart i det fullstendig meningsløse og enormt kostbare og svært ødeleggende grønne skifte. Hun var også på svært god fot med Russlands diktator Vladimir Putin også etter at det ble klart og tydelig for enhver observatør med virkelighetskontakt at han var i ferd med å bygge opp et tyrannisk og aggressivt diktatur. Det virker som om Merkel og andre vestlige ledere først ble klar over hvor farlig Vladimir Putin var 24. februar 2022, dette til tross for at mange aktører, f.eks. sjakkverdensmester Garry Kasparov, som hadde svært god kjennskap til utviklingen i Russland, advarte mot Putins aggressive planer. Kasparov skrev til og med en bok om dette: Winter is coming (2014). Vi tillater oss å skyte inn at vi advarte mot Putin allerede for 15 år siden. Men alle som advarte mot Putin befant seg utenfor de politiske maktsentra, og de ble ikke lyttet til eller tatt på alvor. 

USAs president Joe Biden er senil og åpenbart ikke i stand til å formulere hverken en setning eller å fullføre en tanke. Hans visepresident Kamala Harris er under gjennomsnittlig intelligent. 

USAs tidligere president Donald Trump er karismatisk, til tider en god orator, god på markedsføring, men han er en ekkel person med en primitiv, anti-ideologisk politikk. Skal man plassere ham et sted må man vel si at han er en slags proteksjonistisk nasjonalkonservativ, og det inngår i grunnholdningen til det å være konservativ at man er prinsippløs, så vi tror dette er den beste karakteristikken av hans ideologi – eller mangel på sådan. 

Liz Truss var ideologisk sett ikke av de verste i det konservative partiet i Storbritannia, men hun hadde overhodet ikke det format som måtte til for å være statsminister, og hun måtte da gå av etter bare noen få uker i nummer 10 Downing Street. Hennes etterfølger Rishi Sunak er en lettvekter, og langt mer venstreorientert enn Truss. 

Tilsvarende ting kan også sies om politiske ledere i andre land, for eksempel både om de i Frankrike og i Italia. 

Vi skal ikke si så mye om norske politikere, men de er i samme kategori. Vi siterer fra noen kommentarer fra Nettavisen: «Floskelmaskinen Vedum er snart regjeringens svakeste kort. Trygve Slagsvold Vedum og Senterpartiet faller som en stein på meningsmålingene. Om du hørte Politisk kvarter på NRK i dag, så skjønner du hvorfor.»

«Sissner: Finansministeren forstår lite, eller så lyver han. Unge mennesker som vil lykkes flytter nå til Sveits. Og de tar ikke bare med seg pengene sine. Denne hjerneflukten er svært skadelig for Norge.»

«– Det var jo ikke det dere sa den gang, sa Fredrik Solvang da han satte finansministeren på plass i kveldens sending. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) tok i fjor høst flere skattegrep for å øke statens inntekter i 2023. Regjeringen innførte en grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft, økte grunnrenteskatten på vind- og vannkraft og innførte en ekstraordinær avgift på vannkraft grunnet de svært høye strømprisene.»

Vi avslutter denne korte Norges-visitten med å bare konstatere at statsminister Jonas Gahr Støre var en av de ivrigste forkjemperne for å hindre Vebjørn Selbekk i å benytte sin ytringsfrihet da han vil publiserte Muhammed-tegningene for noen år siden, og han er velkjent som en konfliktsky tåkefyrste. 

Folks misnøye med regjeringens politikk kan man tydelig se på meningsmålingene; Arbeiderpartiet ligger nå godt under 20 %. Den regjeringen som satt før Støre ble statsminister var ledet av Høyre, og den var ved siste stortingsvalg så upopulær at den ble kastet til fordel for Arbeiderpartiet. Nå ligger derimot Høyre svært godt an på meningsmålingene. Oppslutningen skifter mellom de to store partiene, selv om folket åpenbart er svært misfornøyd med det partiet som til enhver tid sitter i regjering. 

Vi må også skyte inn at alle vestlige land har ført en feil innvandringspolitikk, feil kriminalpolitikk, en feil klimapolitikk, en feil politikk med hensyn til skolen (de aller fleste barn og unge går på offentlig skoler som i alle land i Vesten viser stadig svakere resultater med hensyn til elevenes kunnskapsnivå og tenkeevne), feil helsepolitikk (tenk lockdowns, hjemmekontor, stengte skoler og restauranter og fritidsklubber og kinoer, vaksinepress, oppsigelser, mobbing av dissentere og fritenkere, mm.),  pensjonssystemene er konkurs (unntatt i noen svært få land som i all hovedsak lever av å selge naturressurser som tilfeldigvis befant seg på disse landenes territorialgrunn). Med feil politikk mener vi en politikk som fører til de tingene vi nevnte innledningsvis: Lavere velstand, mindre trygghet, mindre individuell frihet. 

Vi nevner også at den politikken som føres, enten det er av en konservativ koalisjon eller av en sosialdemokratisk/sosialistisk koalisjon, er ført med stor oppslutning i befolkningen i alle land i Vesten, noe som betyr at befolkningen er inndoltrinert til eller hjernevasket til – vi kan ikke si opplært til – å tro at de verdiene som den politikkensom føres bygger på, er korrekte. Disse verdiene er kollektivisme og altruisme, verdier som innebærer at man har plikt til å gi avkall på verdier som fremmer eget liv til fordel for andre, og at individer må styres av kollektivet – det er derfor vi har et høyt skatte- og avgiftsnivå, stadig mer omfattende og tyngende reguleringer av all næringsvirksomhet, et stadig voksende men ineffektivt offentlig tilbud på en rekke områder, og som en følge av dette en tilstand hvor stadig flere blir ansatt i det offentlige i stadig mindre produktive stillinger. 

Men tilbake til det som var vårt opprinnelige poeng: det er på et vis et godt grunnlag for å ha de meningene og betraktninger som kom til uttrykk i det sitatet vi gjenga innledningsvis. 

Ja, politikerne gjennomfører svært skadelige beslutninger, og de er åpenbart ikke av topp kvalitet. Men hvorfor? Vi er absolutt ikke med på forklaringen at disse folkene er «insane» eller «idiots». 

Politikken er en arena hvor svært mange unge mennesker engasjerer seg. Unge mennesker er ofte idealister, og de vil gjerne prøve å rette opp mange av de skjevhetene som finnes i samfunnet. Dette er en svært god ting. Men det som er tragisk er at de verdiene så si alle unge har i dag er verdier som ikke fører til fred, frihet og velstand – tvert imot! Klimahysteriet vil bare ha negative konsekvenser og føre til økende fattigdom, ettergivenheten overfor terrorister, tyranner og kriminelle vil bare føre til økt ute utrygghet og økende fattigdom. Den stadig voksende staten, hvor en stadig voksende andel er engasjert i stillinger som er så og si helt uproduktive, vil også føre til økt fattigdom for folk flest. 

Mange av disse som har engasjert seg i politikken vil forlate politikken når de kommer over den første ungdom, men det er noen som blir i politikken, og det er disse som etterhvert havner i de høyeste vervene/stillingene (det er lett å legge merke til hvor mange tidligere politikere som havner i stillinger og posisjoner som heller burde besettes med dyktige folk). 

Politikken er altså et område hvor alle typer mennesker kommer inn på et lavt nivå, men så finner de ut at det politiske spillet er helt umulig for virkelig gode anstendige mennesker å lykkes i. Å komme til topps i politikken starter med at man begynner på lavt nivå, jobber seg opp, og kommer til topps, og de som kommer til topps må inngå så mye hestehandler og forlate så mange prinsipper for å kunne klatre videre at det er den typen nå vi har på toppen som nødvendigvis må komme på toppen. Fredrik von Hayek forklarte dette poenget i et kapittel tittel i sin bok The Road to Serfdom: «Why the worst get on top». 

For kort å forklare dette: I et system hvor staten, som ledes av politikere, skal dirigere og styre og blande seg opp i absolutt alt, vil det være mange aktører/pressgrupper som har interesse av at beslutninger fattes i deres favør. Det vil derfor være utallige sterke aktører som vil ønske å påvirke den politiske prosessen. Disse vil da finansiere svært mange og svært sterke lobbygrupper som forsøker å påvirke politikere. Dyktige lobbygrupper spiller på de verdiene og idéene som de som er kommet inn i politikken har dannet tidlig i livet: kollektivisme og altruisme, og implikasjoner av disse: tvangsstyring, stadig mindre frihet, en stadig større stat, voksende skatte- og avgiftsnivå.   

Det finnes utallige eksempler på dette, men hvis vi bare tar et eksempel her: Hvis folk flest og politikere er lurt til å tro at vi står overfor en klimakrise fordi vi bruker bensin, gass og olje for å drive våre fabrikker og våre biler og våre butikker og våre arbeidsplasser, vil dyktige lobbyister pushe politikerne i retning av å satse på for eksempel vindkraft og å opprette vindmølleparker og å overbevise dem om at dette er nødvendig for å redde kloden. Politikerne kan da bli utsatt for så stort press at motkrefter ikke kommer til orde, og vi vil  ende opp med en sterk begrensning av virkelig effektiv energiproduksjon, og bli sittende igjen med en energiproduksjon fra vindmøller som fungerer svært dårlig, og en energiforsyning som blir enormt kostbar fordi det er lite vind og fordi vindmølleparker ikke kan opprettes og drives uten enorme subsidier. 

Slike prosesser skjer på alle områder hvor staten er innblandet i, og så lenge staten er en velferdsstat er den innblandet i alle arenaer; i en velferdsstat er jo staten innblandet i skolen, helsevesenet, pensjonsordningene, infrastrukturen., forskningen, i energiproduksjon, og så videre og så videre. Alle disse områdene er da en meget fruktbar jord for alle mulige lobbyister. 

Så, den type politikere som ble beskrevet innledningsvis er den type politikere som må komme til topps i et system med en økonomi hvor det er mye statlig innblanding. 

Men hvorfor er det slik at folk flest støtter en politikk som innebærer at staten skal blande seg opp i alt? Det er fordi de fra tidlig i livet har lært at den eneste gode måten å organisere samfunn på er at man har, som det heter, «samfunnsmessig styring og kontroll», det vil si at den enkelte ikke skal ha frihet til å produsere og handle i full frivillighet med andre, Nei, det må statlig styring og kontroll til for at et samfunn skal kunne fungere godt. 

Når denne styringen og kontrollen fører til problemer, er ikke alternativet å fjerne kontroller og styringselementer og å overlate mere til den enkeltes frihet og den enkeltes valg, Nei, det som da skjer er at det innføres enda flere reguleringer.  

Derfor vil politikerne få mer og mer makt, det vil bli flere og flere byråkrater, et stadig mer komplisert og ugjennomtrengelig lovverk, og alt dette koster mer og mer penger, noe som fører til at velstanden for folk flest ikke vokser og i verste fall går ned. 

Velferdsstaten ble for alvor bygget opp i Vesten etter annen verdenskrig. Den førte til stadig voksende problem utover 70-tallet, det kom en kursendring som ble kalt høyrebølgen, og den førte til en kolossal velstandsvekst over store deler av verden (og til at kommunist-regimene i Øst-Europa falt). Men fra år 2000 kom reguleringsiveren tilbake, og dette har ført til de problemene vi har nå: dyrtid, inflasjon, voksende fattigdom eller i hvert fall synkende velstand i første omgang. Tapte kriger i Vietnam, Irak og Afghanistan har ført til at diktaturer som Kina og Russland er blitt mer aggressive og har bokstavelig talt gått til krig: Russland invaderte Ukraina, og Kina rasler med sablene overfor Taiwan. 

Det kan altså se ut som om problemene skyldes at politikerne er av svært dårlig kvalitet, men årsaken til problemene ligger ikke der. Årsaken ligger i at folk flest tror at samfunn må organiseres slik at staten i meget stor grad styrer økonomien. 

Det som kan få oss over på rett kurs er at man får et system med en fri økonomi, det vil si et uregulert næringsliv og frihandel mellom land. I tillegg til dette må man ha et så sterkt militært forsvar at ingen våger å angripe oss, det vil si at landene i Vesten (og våre allierte) har et meget sterkt forsvar – som det het i antikkens Rom: «Vil du ha fred, forbered deg på krig!»

Dessverre er politikken som er ført siden år 2000 stikk i strid med dette, og vi kommer nå i de nærmeste årene til å merke de grusomme konsekvensene av den politikken. 

Ja, politikerene fremstår som lite kompetente, men dette er ikke den fundamentale årsaken til de problemene som kommer. 

Vi oppsummerer det vi har sagt ovenfor med følgende poeng: Velferdsstaten kan ikke gi gode samfunn; det er komplett umulig. Velferdsstaten må føre til de problemer vi ser overalt i Vesten nå – det skulle være unødvendig å liste opp de problemer vi nå ser i Sverige, i Frankrike, i Tyskland, i Storbritannia, i USA, men det er slik utviklingen må bli i en velferdsstat. Ja, det er ille nå, men det vil være enda verre om tre til fem til ti år. Problemet er ikke politikerene, problemet er systemet. Systemet er slik at det er den type politiker vi har som kommer til topps og inn i maktposisjonene. De som ikke forstår dette er en del av problemet, de er ikke en del av løsningen.

.

.

.

.

.

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/floskelmaskinen-vedum-er-snart-regjeringens-svakeste-kort/o/5-95-416538

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/finansministeren-forstar-lite-eller-sa-lyver-han/o/5-95-953289

https://www.nettavisen.no/okonomi/stilt-til-veggs-pa-nrk-kan-du-innromme-at-du-er-for-noe-du-egentlig-var-i-mot/s/5-95-1004328

Hvis du vil tenke over de siste dagers hendelser i Paris foreslår vi at leseren først ser på noen bilder (link umiddelbart nedenfor), heller enn å reise dit. Paris var en verdensmetropol og et av verdens aller fremste turistmål, men nå både brenner og stinker den, i tillegg til at den flommer over av både franskmenn og søppel.

https://www.google.com/search?q=pictures+riots+paris&tbm=isch&chips=q:pictures+riots+paris,online_chips:retirement+age:88Mf7-q9ShY%3D&client=safari&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiRtrf2wvb9AhXLsyoKHZc3CbMQ4lYoAnoECAEQKg&biw=1991&bih=1231

Frankrike ble i lang tid av mange – med en viss rett – regnet som et av verdens mest siviliserte land, et land med høy velstand, stor innflydelse på viktige områder, hjem for en rekke store tenkere, forfattere og komponister: Voltaire, Victor Hugo, Zola, Moliére, Claude Debussy, Jean-Baptiste Say, polskfødte Marie Curie, Pasteur, Pascal, Galois.

Men det er også sterke negativt aspekter ved Frankrikes idemessige fortid; ikke bare hadde de et diktatur under Napoleon, en sterk mann som grep makten etter det kaos og det blodbad som som fulgte av revolusjonen i 1789, de hadde også tenkere som ga uttrykk for sterkt menneskefiendtlige ideer; først og fremst Rousseau. Dessverre er det blitt slik at det ser ut til at utvikling i stor grad er preget av Rousseau og tenkere som fulgte i hans fotspor: Kant, Hegel, Marx, Auguste Comte, og deres yngre avtagere Sartre, Bourdieu, Derrida, Foucault, Lacan. Idéene disse sto for var sterkt menneskefiendtlige, og det vi ser i dag er implikasjonene av disse idéene.   

Frankrikes kolonipolitikk var også grusom; behandlingen av nordafrikanere inntil for bare noen tiår siden, var spesielt ille. Dette gjelder spesielt befolkningen i Algerie: formelt var Algerie dog ikke en koloni, landet var underlagt Frankrike som en del av den franske republikken i perioden fra 1830 til 1962. Men som de aller fleste land i Vest-Europa har også Frankrike de siste tiår ført en svært skadelig innvandringspolitikk og en like skadelig kriminalpolitikk. Som alle andre land i Vesten er Frankrike en velferdsstat, en modell som ikke er bærekraftig. 

Franskmenn har også for vane å ta til gatene og demonstrere når de er misfornøyd med noe. Men det som har skjedd i de siste ukene er langt mer omfattende enn det som har vært vanlig tidligere.  Alle som følger med på nyhetene har sett at i de siste ukene har vært enorme demonstrasjoner spesielt i Paris. Vi gjengir noen overskrifter:  

«Hele Frankrike rammet av streiker og demonstrasjoner. 10.000 opprørspoliti er i beredskap i franske byer. Flere enn 1 million franskmenn protesterer …» (nrk 19/1-23). 

«Over 200 arrestert i protester i Paris. Fransk politi hadde torsdag kveld pågrepet minst 217 personer i Paris i forbindelse med demonstrasjoner … Kringkasteren France Info siterer politikilder på at 217 ble pågrepet etter at det brøt ut opptøyer på Place de la Concorde sentralt i den franske hovedstaden. Ifølge lokale medier brukte opprørspolitiet vannkanoner og tåregass for å bryte opp og tømme plassen. Illsinte demonstranter tente på paller og kastet ting på politiet. Rundt 6.000 hadde samlet seg da folk barket sammen» (nrk 17/3-23).

«Rundt 7000 mennesker har torsdag kveld samlet seg ved Place de la Concorde i Paris for å demonstrere …En journalist i nyhetsbyrået Reuters forteller at enkelte demonstranter har kastet brostein mot politiet, og  store søppelhauger  er blitt satt i brann. Politiet har på sin side brukt tåregass mot demonstrantene i et forsøk på å splitte forsamlingen» (tv2, 16/3-23). 

«Over skjermene våre ruller videoer med opprørspoliti, skyer av tåregass, vannkanoner, brennende søppelkasser og svartkledde demonstranter. Rett ved de spektakulære severdighetene i Paris. Fredelige demonstrasjoner som sporer av i bråk og opptøyer. Samtidig som hovedstaden gror igjen av 10.000 tonn med uhentet søppel, fordi renovasjonsarbeiderne streiker» (tv2 20/3, link nedenfor). 

Det er altså voldsomme demonstrasjoner i Paris; svært mange mennesker demonstrerer, og det er gjennomført store ødeleggelser og ildspåsettelser. 

En ting nevnt ovenfor er at renovasjonsarbeiderne streiker. Søppeltømming er selvfølgelig også i Paris en offentlig/ kommunal oppgave; det er i praksis ett firma som tømmer søppel i hele byen, og når de som er ansatt i det firmaet streiker blir søppel ikke hentet noe sted i byen. Det er derfor store hauger av søppel i gatene, noe som fører til at Paris rett og slett i betydelig grad ser ut som en stor søppelfylling. 

På grunn av disse omfattende demonstrasjonene, og stinkende søppelberg som blir liggende i gatene, skulle man tro at årsaken er noe som franskmenn er ekstremt opptatt av og som er en svært viktig sak. 

Men hvilken sak er det? Som så å si alle andre velferdsstater har også Frankrike enorme økonomiske problemer; folket stemmer på politikere som vil bruke penger på dem – folk over hele verden lar seg lure av politikere som sier «stem på meg så skal dere få …..», og folk flest tror da at de får ting gratis fra staten. Men enhver oppegående person, som det tydeligvis ikke er så mange av hverken i Frankrike eller noe annet sted, forstår at man kan ikke over tid kan ha utgifter som er større enn inntektene. Når politikerne sier at velgerne skal få ting fra staten, betyr det bare at de ikke må kjøpe det direkte, men at de må betale for det til en langt høyere pris over skatteseddelen. Så si alle velgere lar seg lure av dette og stemmer på partiet som ønsker å gi velgerne ting gratis. Men tilbake til det som franskmenn er så opprørt over.   

Den konkrete saken dette gjelder er et forsøk fra president Macron om å heve pensjonsalderen fra 62 år til 64 år. 

Pensjonssystemet i Frankrike er reelt sett konkurs (slik det også er i alle andre velferdsstater, unntatt i noen få som lever høyt på å eksportere naturressurser), men en slik hevelse av pensjonsalderen vil ikke løse problemet, det vil bare skyve problemene noen år fremover i tid. 

Det er denne lille forskyvelsen en av et problem noen år fremover i tid som fører til at franskmenn blir så inderlig forbannet som de er blitt. 

Det kan være irriterende for en person som er i slutten av 50-årene å plutselig få vite at han må jobbe to år lenger enn han hadde ventet seg før han kan gå av med pensjon. Men det er ikke bare folk i slutten av 50-årene som demonstrerer mot denne forskyvningen, også svært unge folk protesterer. Personer som er 20-25-30 år gamle protesterer mot denne utsettelsen av pensjonstilværelsen! 

Hvis vi tar utgangspunkt i en 25-åring betyr dette at han finner det helt uakseptabelt at han må jobbe i 39 år eller enn i 37 år før han går av med pensjon. Det at en person på denne alderen, en som er så ung og har hele sin arbeidskarrière foran seg, ikke kan akseptere dette, sier veldig mye om denne personens syn på sin kommende arbeidskarrière.   

Det sier at han ser på den produktive delen av sitt liv som noe han må slite seg gjennom, som noe som i stor grad er blottet for positive opplevelser, og belønningen kommer først når han kan gå av med pensjon. Han ser ikke på sin arbeidskarrière  som en mulighet til å skape verdier, til å bruke sine evner, til å styrke de kreative sidene ved sin personlighet. Den som hele livet er opptatt av tilværelsen som pensjonist har en holdning som vi må si er ganske ille. Den er ille for vedkommende selv, og den er ille for det samfunn han lever i.

Det er to hovedpoeng her: Det ene er at folket åpenbart ikke ønsker å gjennomføre en absolutt nødvendig reform (vi presiserer igjen at reformen ikke vil løse problemene, den vil bare skyve dem litt fremover i tid). Det andre er at personer har en holdning til sin arbeid som innebærer at den er en byrde, en slitsom, plagsom byrde som det er viktig å få unnagjort så fort som mulig. Og hvis myndighetene truer med å utvide den med to år for å forsøke å redde landets økonomi, da blir det bråk! Skikkelig bråk. Så mye bråk at den gjør om Paris, en by som mange betraktet som en av verdens absolutt flotteste byer,  til en stinkende søppelhaug. 

Vi nevner også at reformen er gjennomført i samsvar med gjeldende demokratiske prinsipper selv om president Macron måtte bruke et triks for å få den gjennom: «Forslaget fikk flertall i overhuset torsdag formiddag. Det var imidlertid usikkert om den ville få flertall i den folkevalgte nasjonalforsamlingen, der president Emmanuel Macrons regjering er i mindretall. Regjeringen valgte derfor å utnytte et smutthull i loven som gir anledning til å omgå nasjonalforsamlingen for å få vedtatt en lov» (frifagbevegelse, link nedenfor).

Det som skjer sier en god del om franskmenns nasjonale karakter, den sier noe om hvilke verdier og holdninger og metoder som dominerer blant franskmenn. Den viser en sterk vilje til å omfattende hærverk for å protestere mot lovlige demokratisk fattede vedtak for å gjennomføre en nyttig reform, den viser en sterk motstand mot å forsøke å forstå årsaken til pensjonsreformer, den viser et syn på en arbeidskarrière som innebærer at den er et slit som bør være kortest mulig inntil man kan gå med en pensjon. 

Hva blir Frankrikes renommé utenlands etter dette? Hvordan blir Paris som turistby etter dette? Det er ikke nødvendig her å gi noe svar på disse spørsmålene. Dette kommer til å bli ille, men det ser ut til at svært mange ikke forstår hva er konsekvensen av dette blir. 

Det er her det fundamentale problemet ligger, og det finner vi ikke bare i Frankrike, vi finner det i alle velferdsstater. 

En kort oppsummering av hva en velferdsstat er (og dette har vi tidligere beskrevet en rekke ganger tidligere her på Gullstandard): En velferdsstat er en måte å organisere samfunnet på som er slik at alle skal betale en stor del av de de tjener til det offentlige i form av skatter og avgifter, og så skal til gjengjeld det offentlige – stat og kommune – gi borgerne en rekke gratis tjenester og tilbud: skole, helsevesen, infrastruktur, pensjoner, trygdeordninger, kultur, mmm.  De som styrer dette apparatet – politikerne – må for å få oppslutning love mer og mer: «Stem på oss så skal dere få gratis tannlegetjenester, bedre skole, bedre eldreomsorg, renere miljø, bla bla bla». Dette fører nødvendigvis til at skatter og avgifter må øke, og når dette ikke er tilstrekkelig til å dekke de at de utgiftene tar staten  opp lån eller setter igang inflasjon. 

Dette vil nødvendigvis føre til at velferdsstaten etterhvert får enorme økonomiske problemer. 

Noen politikere vil innimellom forsøke å korrigere kursen noe og det er det Macron gjør i forbindelse med pensjonsreformen. Og hvordan svarer franskmenn på dette? De svarer med opptøyer og hærverk. 

Men som vi har sagt tidligere alt går i bølger. Frankrike kommer til å komme seg ut av disse problemene på en eller annen måte, og tilstanden vil returnere til noe som er omtrent en normalsituasjon. 

Det betyr dog ikke at problemene vil være løst; det er riktig at det meste går i bølger, men allikevel kan man se langsiktige tendenser. Og den langsiktige tendensen her som i alle andre velferdsstater er at det går mot svært dårligere tider: Økende fattigdom for folk flest, noe som er tragisk – på en annen side støtter jo folk flest de partiene som fører den ødeleggende politikken som altså i størst grad rammer dem selv. 

På kort sikt, og da snakker vi om noen uker eller måneder, vil forholdene i Paris antagelig normalisere seg. Men på lang sikt – 5-10-15 år – vil  forholdene bli langt verre, spesielt for folk flest. 

Det finnes et alternativt system, et system som kan gi voksende velstand for alle, og som dermed også er det eneste system som kan redusere fattigdom. Dette systemet er en måte å organisere samfunnet som innebærer at det ikke er noe statlige restriksjoner på produksjon. Dette er et system hvor eiendomsretten gjelder, og  hvor statens oppgave er å beskytte eiendomsretten. I dette systemet er det ingen statlige støtteordninger, det er ingen statlig oppgaver innen helse, skole, forsking, kultur – alt slikt skal overlates til private aktører som i konkurranse med hverandre jobber for å skaffe sine kunder et best mulig tilbud. Dette systemet heter kapitalisme, eller laissez-faire-kapitalisme, og kun et slikt system kan over tid gi fredelige, harmoniske, samfunn med voksende velstand.

Og for å gjenta et poeng: Det systemet vi har i dag er en velferdsstat, og den fører til at folk flest får det mer og mer kummerlig. Velferdsstaten fører til økte skatter avgifter, mer byråkrati, mer kriminalitet, mer korrupsjon, mer inflasjon, voksende statlig gjeld – dette kan man bekrefte bare ved å sjekke dagens aviser ved å lese det de skriver om forholdene i Storbritannia, i Sverige, i Hellas, osv. Problemet er at så få ser årsaken til problemet, og hvis man ikke ser årsaken kan man heller ikke komme på de riktige løsningene.  

.

.

.

https://www.tv2.no/mening_og_analyse/hva-er-det-med-franskmenn/15594594/

https://frifagbevegelse.no/nyheter/taregass-og-massepagripelser-i-paris-etter-macrons-pensjonsgrep-6.158.945402.816917c32b

Den internasjonale straffedomstolen (ICC) utstedte i forrige uke en arrestordre på Russlands president Vladimir Putin. 

NRK skriver: «Den internasjonale straffedomstolen med arrestordre på Putin. Den internasjonale straffedomstolen mener de har identifisert hundrevis av barn som har blitt tatt fra barnehjem i Ukraina, og har blitt gitt til adopsjon i Russland. Domstolen mener Russland blant annet har deportert barn ulovlig fra ukrainsk territorium til Russland.  – Dette er det første konkret steget, det foregår også andre undersøkelser i Ukraina, sa Karim Khan. Han er sjefanklager for den internasjonale straffedomstolen. Han sier at ICC har identifisert minst hundrevis av barn som har blitt tatt fra barnehjem i Ukraina….» (link nedenfor). 

ICC anklager Putin for å være ansvarlig for krigsforbrytelser begått i Ukraina. Det er ingen som helst tvil om at Putin er skyldig i det han her er anklaget for – og at han også er skyldig i en rekke andre grove forbrytelser som ikke direkte har med krigen å gjøre. Spørsmålet er allikevel om det er klokt å gå ut med en slik beslutning mens krigen pågår. Arrestordren innebærer at dersom Putin skulle reise til et av de landene som er tilsluttet ICC vil han kunne bli arrestert, fraktet til Haag og stilt for retten for Den internasjonale straffedomstolen.  

«Den internasjonale straffedomstolen … er en permanent,  internasjonal domstol  opprettet for å straffeforfølge enkeltindivider for  krigsforbrytelser,  forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Den har som mandat å besørge at mennesker som er anklaget for folkemord, krigsforbrytelser  eller forbrytelser mot menneskeheten stilles til ansvar hvis myndighetene i landet hvor forbrytelsen er begått selv ikke makter eller ønsker å reise sak. Domstolen har sete i  Haag  i  Nederland, men rettssaker kan holdes hvor som helst …Domstolen anerkjennes ikke av store land som  USA,  Russland,  Kina,  India,  Indonesia  og  Tyrkia.» (Wikipedia). 

Vi nevner kun et par av de viktigste momentene. Mer enn 120 land er med i ICC, og innenfor mainstream er denne domstolen nogenlunde ukontroversiell. Men man må huske på at verden ikke unisont slutter opp om Vesten og Ukraina i denne krigen; om lag halvparten av verdens land er mer eller mindre nøytrale eller heller i retning av å støtte Russland. En arrestordre utstedt på Putin kan føre til at svært mange land vil mer eller mindre formelt vil trekke seg ut av ICC. Nå har ikke vi spesielt stor respekt for ICC, men dette vil føre til at det blir en ytterligere polarisering i verden mellom Vesten og resten – med andre ord: denne arrestordren kan føre til at en rekke land utenfor Vesten vil søke å alliere seg mot Vesten. 

Den fundamentale årsaken til splittelsen mellom Vesten og resten er at ideen om individuell frihet står langt sterkere i Vesten enn den gjør utenfor Vesten, dette selv om disse ideene dessverre står svært svakt i Vesten. Man kan si at det finnes visse forestillinger om individualisme i Vesten, men utenfor Vesten finnes ikke det disse idéene i det hele tatt. 

Når noen da snakker om at de vil bekjempe USAs hegemoni mener de egentlig at de vil bekjempe ideen om individuell frihet, dette selv om USA og de andre landene i Vesten i dag representerer individualismen på en svært dårlig måte. 

Men tilbake til arrestordren: vi ser på en parallell her. Putins invasjon av Ukraina førte til at land som Sverige og Finland søkte seg til NATO. Denne arrestordren kan føre til at flere land kan legge opp til en politikk som innebærer at de svekker sine koblinger til Vesten og styrker sine koblinger til land utenfor Vesten, i hovedsak Russland og Kina. 

Den viktigste innvendingen er allikevel at dette vil kunne føre til at Putin i enda større grad vil intensivere krigen, dels ved å trappe opp krigen i Ukraina, men også ved å betrakte alle vestlige land som har ytet støtte til Ukraina som deltagere i krigen. Dette kan føre til at Russland angriper NATO-land. 

Vi har tidligere her på Gullstandard gjengitt en rekke sitater fra ledende politikere i Vesten, sitater som er meget ukloke og som kan gi Putin gode argumenter for å utvide krigen fra Ukraina til å omfatte hele NATO (se f.eks. vår kommentar om sprengningen av Nord Stream-ledningen 13/3) 

Denne arrestordren fra ICC er bare enda en av en rekke meget ukloke utspill fra ledere i Vesten, utspill som i verste fall kan være med på å utløse en svært omfattende krig mellom Russland og kanskje Kina på den ene siden, og USA og NATO på den andre siden. En slik krig vil bli en enorm katastrofe.

.

.

.

https://www.nrk.no/urix/den-internasjonale-straffedomstolen-med-arrestordre-pa-putin-1.16341699

For noen dager siden kollapset  Silicon Valley Bank, den 16. største banken i USA. En slik kollaps i en bank kan ha betydelig ringvirkninger; banker har gjerne investert midler i andre banker og en kollaps av én stor bank kan føre til at også andre banker får problemer. 

Nedenfor vil vi gi en kort forklaring av årsaken, men først litt om hvorfor dette er viktig og farlig. The Telegraph skriver følgende om ringvirkninger som kan ramme Storbritannia: «The dramatic collapse of Silicon Valley Bank in the United States led to frantic developments in Britain as authorities scrambled to take charge of the situation, a latest report has revealed. A Reuters report claimed that at least half a dozen banks were looking to contact Silicon Valley Bank shortly after its collapse became the biggest debacle of a financial institution since the 2008 economic crisis. On Monday, Europe’s largest bank, HSBC, announced it was buying SVB UK. SVB UK reportedly has assets of around 5.5 billion pounds and deposits of around 6.7 billion pounds. The quick buyout reflected fiercely urgent concerns that SVB’s potential failure could reverberate throughout the UK’s start-up industry. “Whether HSBC’s acquisition proves to be successful will largely come down to the asset quality of the loan book, which cannot be assumed to be good, given the early-stage nature of many of the borrowers,” Jerry del Missier, former Chief Operating Officer at Barclays, and now Chief Investment Officer at Copper Street Capital, was quoted as saying by Reuters.» (link nedenfor). 

Hvordan skjedde kollapsen? Når en bank mottar innskudd kan den bruke disse pengene til å kjøpe statsobligasjoner; dette er en måte å sikre disse innskuddene på. (Den kan også låne ut disse pengene til investorer som søker lån, men det er alltid en viss usikkerhet knyttet til alle slike lån; å kjøpe statsobligasjoner regnes derimot som en sikker pengeplassering.) Disse obligasjonene har en verdi som avhenger av rentenivået: Når renten går opp går verdien av obligasjonene ned, og vice versa. SVB har mottatt store innskudd fra firmaer i Silicon Valley (mange av disse firmaene tjente store penger under lockdownperioden fordi mange måtte sitte hjemme og forkortet tiden ved å benytte ulike tjenester som var tilgjengelig på nett). SVB kjøpte obligasjoner da renten lå noe under 2 %, men nå har renten på obligasjoner steget til cirka 4 %. Verdien av obligasjonene opplevde da et dramatisk verdifall. For å få mest mulig verdier igjen for disse obligasjonene begynte banken å selge, dette ble kjent i markedet, banken mistet tillit, kunder forsøkte å ta ut sine penger, og myndighetene stengte banken.

Innskudd i banken under 250.000 USD var forsikret; noe som ville bety at kunder som hadde innskudd verd mindre enn dette beløpet ville få pengene igjen uansett hvordan det gikk, mens de som hadde mere penger kunne tape en betydelig andel. (Det som ville skjedd uten statlig inngripen var at banken ble kjøpt av en annen bank, og denne ville da betale kundene en del av det de hadde av verdier i banken men kanskje ikke 100 %.) Noe som var spesielt med SVB hva er at en meget stor andel av innskudd det var store beløp; og dette betydde at mer enn 90 % av innskuddene i SVB ikke var forsikret.

Nå grep myndighetene inn og sa at alle kundene vil få sine penger tilbake, også de som hadde beløp høyere enn den grensen forsikringen gjaldt for. Vi skyter inn en kommentar her om at det er slik en regulert økonomi i praksis fungerer: Det er mengdevis av kompliserte reguleringer som alle private aktører må følge – men hvis staten finner ut at reguleringen rammer grupper de politiske makthavere føler sympati for, bare later de som reguleringen ikke eksistert og bryter regelen, eller de innfører på kort tid helt nye reguleringer. I dette tilfellet sa reguleringen at innskudd under 250.000 er dekket og at innskudd over 250.000 er ikke dekket. Men da dette ville ramme firmaer hvor mange i ledelsen er sympatiske innstilt til det Demokratiske partiet, valgte den Demokratisk ledede staten å utvide støtteordning slik at den nå gjelder alle innskudd. (Det er slik en regulert økonomi fungerer i praksis; dette er lite annet enn et uoversiktlig anarki hvor de som har gode forbindelser til den politiske makten kan utnytte de som har liten eller ingen politisk innflytelse.)

Kort oppsummering av det som skjedde: Myndighetene hadde i lang tid holdt renten lav, det var ført en politikk som kalles ZIRP: Zero Interest Rate Policy. På grunn av statlige hindringer på energisektoren (restriksjoner på energiproduksjon av hensyn til klima og miljø) ble energikostnadene høye, noe som førte til prisstigning i markedet. Myndighetene hadde også økt pengemengden (myndighetene hadde tatt på seg enorme kostnader, blant annet i forbindelse med lockdown-perioden etter at Coronaviruset slapp ut, og finansierte mye av dette ved pengetrykking, såkalt QE: Quantative Easing), dvs. inflasjon. Myndighetenes grep for å bekjempe prisstigning og inflasjon er å øke renten, og myndighetene har da gått bort fra ZIRP og over til en rentesats som var uhørt bare for noen måneder siden. I tillegg til dette vet store aktører at dersom de fører en uklok politikk som kan føre til at virksomheten kan gå overende vil staten komme med midler for å redde dem, de er «too big to fail». Vi skyter bare kort inn her at dersom staten skal redde en virksomhet som går over ende betyr dette kun at den tar penger fra virksomheter som er godt drevet og gir til virksomheter som er blitt så dårlig drevet at de burde ha gått overende. 

Stikkord for det som var årsak til kollapsen: lockdown, først lav rente så høy rente, inflasjon, kunder blir beskyttet mot resultatene av inkompetente aktørers handlinger (dette siste innebærer at kompetente aktører straffes). Alt dette er statlige tiltak. 

Aftenposten forsøker å forklare årsaken: «Kollapsen kommer av at bankene ikke hadde tatt høyde for raske rentehevinger fra sentralbanken. Verdipapirer SVB hadde investert i, ble brått mye mindre verdt. Og så fikk de problemer med å betjene kundene sine. Det samme kan skje med andre banker.  

Sentralbanken kan havne i en spagat: På den ene siden skal de sørge for at inflasjonen går ned. På den andre siden skal de sikre finansiell stabilitet, altså at systemet for betaling, sparing og lån, fungerer» (link nedenfor). 

Aftenposten bruker faktisk uttrykket «raske rentehevinger fra sentralbanken». Aftenposten sier også at banken ikke hadde tatt høyde for raske rentehevinger – noe som sier at bankens ledelse ikke var spesielt kompetent. 

The Dispatch forteller følgende: «Late last week, Silicon Valley Bank collapsed and was taken over by the Federal Deposit Insurance Corporation (FDIC). On Sunday, the Treasury Department and Federal Reserve announced they would guarantee all deposits—even the uninsured ones—while offering favorable loans to other banks that may face liquidity problems.The Biden administration’s de facto bailout came swiftly as it sought to prevent the panic from spreading throughout the financial system. While many heavy hitters on the Hill praised the quick response, critical voices are emerging». (thedispatch). Her leser vi at The Fed garanterer «alle innskudd – også de som ikke var forsikret». 

Dette er et signal til alle aktører om at hvis de er uansvarlige vil staten redder dem!  

SVB er visstnok kåret til USAs beste bank flere år på rad, og det er tydelig at det som banken la vekt på når den skulle vurdere lånesøknader var hvorvidt søkeren i sin virksomhet la vekt på slike ting som klima, likestilling overfor homofile og lesbiske, sosial utjamning, anti-rasisme. Med andre ord: det så kanskje ut til at bankens ledelse la mer vekt på å være woke enn på en kundes mulighet til å skape profitt og verdiskapning – og derved mulighet til å betale tilbake lån. Finansavisen skriver om dette 16. mars: «Hva gjør det vel at SVB kollapset og måtte reddes av staten? Banken hadde fantastisk god ESG-score og fabelaktig politikk for mangfold. Banken donerte 18 millioner dollar til veldedighet i 2021, hadde spesialgruppe for klimarelaterte økonomiske avsløringer, seks ansattegrupper for å fremme tilhørighet, styre med 45 % kvinner, planla å gi 11,2 milliarder tilbake til samfunnet frem til 2026 og fikk sin første topp rating for samfunnsinvesteringer for årene 2018 til 2020». 

Daily Mail forteller følgende om bankens styre: «Only ONE member of failed SVB’s board had a career in investment banking – and the rest were Obama, Clinton mega-donors who ‘grieved’ when Trump won including one who went to Shinto shrine ‘to pray’. Tom King, 63, was the only member of the Silicon Valley Bank board who had experience in investment banking. The others were major Obama and Clinton mega-donors, including one who cried when Trump won in 2016. The board is now being investigated for its failure to act ahead of the bank’s collapse, as some argue it was  too focused on being woke» (link nedenfor).

Som alle andre kriser blir også denne forsøkt utnyttet politisk. Politikere og kommentatorer på venstresiden hevder at årsaken til bankkollapsen var noe deregulering som skjedde under president Trump. Ja, det var noe deregulering under president Trump, men denne hadde støtte fra både Demokrater og Republikanere.  De konservative hevder at årsaken er at banken i altfor stor grad vekt la vekt på å være woke, og gå lån til aktører som ikke var kredittverdige. Vi har et inntrykk av at konservative politikere i USA til en viss grad godter seg over at banken kollapset, dette fordi de som står bak banken, og mange av dens kunder – selskaper i Silicon Valley – er venstreorienterte (woke), og synes de at det er fint at disse får en smekk. 

Woke-holdninger både når det gjelder ansettelser i banken og bankens utlåns- og sponsor-virksomhet, har nok noe av skylden for det som skjedde, men vårt syn er nok at dette ikke var avgjørende; Det som etter vårt syn var avgjørende var det som vi oppsummerte under stikkord ovenfor. Vi synes dog det er ille at firmaer i Silicon Valley får problemer; Silicon Valley er en motor i entreprenørskap og nyskapning innen amerikansk industri. Dersom disse firmaene få problemer vil det ha enormt skadelige ringvirkninger for hele den amerikanske økonomien. 

Før vi avslutter bare konstaterer vi at kommentatorer innen mainstream (de vi ser på TV og de som slipper til i de store avisene) forklarer kollapsen med at bankvirksomheten i USA ikke var tilstrekkelig regulert. De som sier dette har ingen forståelse av hvordan en økonomi fungerer. 

Vi må også ta med følgende poeng hvor staten ikke er hovedansvarlig: SVB hadde som kunder en rekke start-up-firmaer innen krypto. Vårt syn er at vi har liten tillit til krypto, og vil ville ikke satse mye penger eller låne ut mye penger til virksomheter som er tungt inne i krypto. Etter vårt syn er oppfatningen om at Bitcoin eller en annen kryptovaluta kan bli en sterk og mye brukt valuta, feil. Ja, mange har tjent mye penger på Bitcoin i korte perioder de siste årene, men vi tror ikke at det vil bli en dominerende valuta og vi tror ikke at den kommer til å holde seg over lengre perioder. Som det fremgår av navnet er vi sterke tilhengere av gullstandard! 

På den annen side kan man her si at dersom staten ikke hadde manipulert pengeverdien, dersom staten via sentralbanken hadde ført en politikk som innebar at pengene hadde stabil verdi, ville ønsket om stabile og anonyme penger ikke oppstått. (Ja, det er enkelte som tror at kryptopenger er anonyme penger, det vil si at de kan brukes uten at overvåkning myndigheter finner ut hvem som bruker pengene, men sannheten er at det er kun kontanter som er anonyme. Krypto-penger brukes via datamaskiner, og myndighetene kan, hvis de vil, lett overvåke alt som skjer på alle datamaskiner.)

Meget kort oppsummering: kollapsen skyldtes ukloke finansieringer (krypto), for stor vektlegging av woke hos kunder, pengebruk på woke-tiltak, en ikke spesielt kompetent ledelse (som i hovedsak ser ut til å være å være innsatt på grunn av politiske forbindelser), men viktigst: statlige reguleringer og inngrep i det frie marked; inflasjon, rentereguleringer, restriksjoner på energiproduksjon.  
.

.

Pris på Bitcoin de siste 10 år.

.

.

.

.

https://www.dailymail.co.uk/news/article-11859379/Only-ONE-member-failed-SVBs-board-experience-investment-banking.html

https://www.aftenposten.no/verden/i/wA95dP/donald-trump-faar-noe-av-skylden-for-bankkollaps-i-usa-hva-betyr-krisen-for-norge

Silicon Valley Bank meltdown: What, why and how?

La oss innledningsvis si at vi ikke vet, og at vi heller ikke skal spekulere oss frem til en konklusjon om hvem som sprengte denne rørledningen, men vi skal gi en vurdering av forløp og konsekvenser, og som de som er vant til å lese her på Gullstandard vet vil vår vurdering være helt annerledes enn den man vil finne andre steder.

Sprengningen

Sprengningen skjedde 26. september 2022, og både Nord Stream 1 og Nord Stream 2 ble rammet. Begge rørledningene ble bygget for å transportere naturgass fra Russland til Tyskland gjennom Østersjøen, og største eier er det russiske statseide gasselskapet Gazprom. Rørledningene var dog ennå ikke tatt i bruk. Sprengningen skjedde i internasjonalt farvann, men innenfor de økonomiske sonene til Danmark og Sverige. 

Formålet så ut til å være å stanse eksporten av russisk gass til Europa; i 2021 leverte Russland omtrent 45 % av all naturgass som ble importert av EU-stater. Etter Russlands invasjon av Ukraina ble det problemer med denne ordningen. 

I forkant 

27. januar 2022 fortalte USAs viseutenriksminister Victoria Newland at «If Russia invades Ukraine; one way or another, North Stream 2 will not move forward».

På en pressekonferanse 7. februar 2022 uttalte USAs president John Biden at «If Russia invades again, then there will no longer be North Stream 2. We will bring an end to it». Da en journalist etter dette spurte om «hvordan vil dere få dette til?», svarte han: «I promise you, we will be able to do it». 

30. september 2022 uttalte USAs utenriksminister Anthony Blinken at sprengningen av rørledningen innebærer «a tremendous opportunity to once and for all remove the dependence on Russian energy and thus to take away from Vladimir Putin the weaponization of energy as a means of his imperial designs». 

23. januar 2023 uttalte viseutenriksminister Newland at «I am, and I think the Administration is,very gratified that North Stream 2 is now … a hunk of metal on the bottom of the Sea».  

Dette er selvsagt ikke bevis for at USA sto bak sprengningen. Men dette er ekstremt ukloke uttalelser. 

Etterforskning

Den 6. oktober opplyste den svenske sikkerhetstjenesten at deres foreløpige undersøkelser i den svenske økonomiske sonen, hvor sprengningen altså skjedde, viste omfattende skader, og at de hadde funnet bevis for sprengning, noe som styrker «mistankene om alvorlig sabotasje», dvs. at dette ikke var en ulykke. 

Svenske myndigheter har foretatt en grundig undersøkelse av åstedet, men har ikke villet dele med noen det materiele de har skaffet seg om det som skjedde. Dette er mistenkelig. 

Hvem kan ha stått bak? 

Sprengningen er utført av personell som må ha vært svært kompetente på både dykking og på militære operasjoner til sjøs, og det er da kun noen få aktører som kan ha stått bak dette. 

I forkant var det heller ingen observasjoner som kunne tyde på at noe var i ferd med å skje. Dette betyr at de som utførte den høyst sannsynlig var en del av, eller kunne skjule seg blant, normal aktivitet og trafikk i området. Det er tvilsomt om ikke-statlige aktører kunne hatt slik tilgang til dette området. 

Blant de statlige aktører som har kunnet utføre denne operasjonen finner vi USA, Norge, Sverige, Danmark, Storbritannia, Polen, Tyskland – og Russland. Vi skal ikke si noe om hvor stor marine Ukraina har og hvor enkelt tilgang de har til Østersjøen, men det er svært lite sannsynlig at Ukraina hadde kapasitet til å sende marinefartøyer til Østersjøen uten at det ble oppdaget. 

Dette betyr dog ikke at det ikke kan ha vært andre aktører som sto bak sprengningen. 

Motiv, rykter 

Russland har hatt kapasitet til å utføre denne sprengningen, men har de noe motiv? Vil de ødelegge en rørledning som de selv eier og som skal føre deres egen gass til markeder/kjøpere i Vest-Europa? Men nå har jo også Vest-Europa boikottet russisk gass etter invasjonen i Ukraina, så det vil ta en stund før gassledningen vil kunne bli tatt i bruk på kommersielt nivå. På den annen side er falsk-flagg-operasjoner vanlige i krig, så man kan ikke helt utelukke at det er Russland som står bak. 

Hvem kan tjene på at muligheten for å føre russisk gass fra Russland til Europa bli stoppet? Hvem kan steppe inn for å erstatte den gassen som ikke lenger kommer fra Russland? Jo, det er Norge. Norge har gass, og er villig til å selge den til Europa. Det som har skjedd er at russisk gasstilførsel er stoppet, og at Norge da har fått et langt større marked for sin egen gassproduksjon. Norge har da også fått enorme inntekter på grunn av dette. 

Overfor gjenga vi noen sitater fra høytstående personer i den amerikanske administrasjonen, sitater som kan gi berettiget mistanke om at USA kan ha stått bak. Den 8. februar 2023 publiserte den kjente og tidligere respekterte amerikanske journalisten Seymour Hersh en artikkel på sin Substack-side hvor han påsto at angrepet ble beordret av Det hvite hus og utført ved bruk av amerikanske og norske agenter. Hersh baserer seg på en enkelt anonym kilde, som ifølge Hersh har «direkte kunnskap om den operasjonelle planleggingen». 

Noen har spekulert i at USA også har utøvet press på Norge for at norsk militært personell skulle delta i aksjonen som sprengte rørledningen. 

Man er ikke skyldig selv om man har motiv, men hvs Norge deltok var dette meget uklokt. 

La oss si litt mer om mistanken mot Norge. Statsminister Støre var på besøk i USA rett før sprengningen skjedde, og enkelte hevder at han kan ha blitt utsatt for press av amerikanske myndigheter for å godkjenne dette. Hans kalender i tiden før sprengningen er interessant. 19. september besøkte statsministeren sammen med forsvarsministeren den amerikanske marines 2. flåte (US Navy 2nd Fleet) og NATOs operative kommando (Joint Force Command) i Norfolk i USA. 26. september besøkte Støre Arendal og Kristiansand. For 27. september var det intet program. (Dette er fra statsministerens kalender; de mellomliggende dagene var statsministeren ved generalforsamlingen i FN). Vi minner om at spenningen altså skjedde 26. september.  

Gassrørledningen  Baltic Pipe, som forsyner Polen og Danmark med gass fra Norge, ble åpnet 27. september. Til stede under den høytidelige åpningen i Szczecin var den danske statsministeren, men ikke den norske – noe som ville ha vært naturlig i og med at dette var norsk gass som skulle føres gjennom en rørledning som var blitt bygget som resultat av delvis norsk initiativ. Sprengningen av gassrørledningen skjedde altså dagen før denne høytidelige åpningen. Vi skal ikke spekulere om hvorfor Støre ikke var der, men andre har antydet at Støre visste at sprengning skulle skje og at han ikke ville være til stede ved en slik anledning dagen etter at sprengningen skjedde: for å unngå plagsomme spørsmål fra et stort internasjonalt korps av pågående journalister valgte han derfor heller å besøke noen av Arbeiderpartiets lokallag på Sørlandet.

Om beskyldningene om at Støre ble utsatt for press fra amerikanerne vil vi bare si at det er rimelig tydelig at Støre ikke har den sterke personlighet som måtte til for å stå imot dersom USA utsatte ham for et sterkt press. 

Teorien om at USA og Norge sto bak sprengningen ble fremsatt av Seymor Hersh, og både amerikanske og norske myndigheter har avvist påstandene som oppspinn og tull. 

8. mars opplyste flere aviser at en ny mistenkt er blitt funnet: «Tirsdag meldte New York Times at amerikanske etterretningskilder mener det er en mulighet for at en proukrainsk gruppe uten tilknytning til ukrainske myndigheter sto bak sprengingen» (vg). 

Tyske myndigheter opplyste at de også har funnet det fartøyet som ble brukt under aksjonen. Det er eid av ukrainere og skal være registrert i Polen. De antyder at det er en ikke-statlig pro-ukrainsk gruppe som står bak stengningen. Flere nyhetskilder har opplyst dette. og vi linker til noen slike nedenfor.  Vår vurdering er at dette ikke er blant de mest plausible forklaringene av hvem som sto bak.

Var dette en terroraksjon? 

Terminologien er svært viktig også på dette området, og vi går derfor igjennom de klassifikasjonene som man må benytte for å få klart for seg hva dette er. Før vi kommer dit nevner vi et par relativt ferske eksempler på at politikere bruker feilaktig terminologi for å skjule eller tildekke hva som egentlig foregår. Vladimir Putin omtalte Russlands fullskala militære invasjon av Ukraina som en «militær spesialoperasjon» og ikke som det det er: krig. Statsminister Kjell Magne Bondevik omtalte Norge og NATOs innblanding/deltagelse i borgerkrigen i Kosovo i 1999 kun som en «begrenset militær aksjon». I 2011 blandet NATO seg inn i borgerkrigen i Libya blant annet ved å gjennomføre relativt omfattende bombeangrep mot den ene parten (for å hindre at denne parten skulle foreta omfattende massakre av sivile). Også norske fly deltok i denne aksjonen. Var dette krig eller deltakelse i en krig? Ikke ifølge daværende statsminister Stoltenberg: «Tidligere statsminister og nåværende Nato-sjef Jens Stoltenberg står fast på at det var riktig av Norge å delta i angrepet på Libya i 2011, og at dette ikke var å anse som krig» (nrk). Så selv norske politikere er i stand til å forsøke å snakke seg bort fra realitetene.  

Så spørsmålet er: hva er riktig begrepsbruk om sprengningen av Nord Stream?

Terroraksjoner er ideologisk motiverte angrep utført av private grupper mot mer eller mindre tilfeldig valgte sivile mål. Dette var da ikke en terroraksjon. 

Angrep mot bestemte sivile, ikke-strategiske mål utført av private grupper, er kriminalitet. Dette var ikke kriminalitet.  

Angrep utført av statlige aktører mot militære, strategiske, politiske eller sivile mål i et annet land er krigshandlinger. Om det var en statlig aktør som sto bak denne sprengningen er ikke kjent, men hvis det var en stat som sto bak sprengningen så er dette en krigshandling. Hvis det var USA og/eller Norge, eller en eller flere andre NATO-tilknyttede stater som sto bak sprengningen, er dette intet annet enn et NATO-angrep på Russland. 

Ukrainas forsvarsminister har opplyst at det ikke var Ukraina som sto bak sprengningen. Overfor antydet vi at Ukraina heller ikke er i stand til å utføre et slikt oppdrag. Man hvis det var en sabotasjeaksjon utført av en privat ukrainsk gruppe, er den nærmeste smmenligningen de sabotasjeaksjoner som ble utført av gutta på skauen da Norge var okkupert av Tyskland. Da er vår vurdering at dette var en del av krigen, men fra Ukrainas side, som allerede er involvert i en krig mot Russland. Dette var da et motangrep mot den som startet krigen, altså Russland – det er en del av Ukrainas forsvar mot Russland.  

Sprengningen av Nord Stream var rettet mot et strategisk mål som befant seg i Vesten, men Russland satt på eiersiden, og dersom dette ble utført av en statlig aktør var dette altså en krigshandling. 

Til slutt 

Vi refererte enkelte ukloke uttalelse fra amerikanske toppolitikere angående sprengningen av Nord Stream. 

Men disse føyer seg inn i en lang rekke av svært ukloke uttalelser som ledende politikere i Vesten har kommet med. Tysklands utenriksminister har uttalt at Tyskland nå er i krig med Russland. USAs president Joe Biden har uttalt at vi (Vesten, NATO) må arbeide for et regimeskifte i Russland. 

Visepresident Kamala Harris hevdet (februar 2023) at «– Russlands angrep er en forbrytelse mot menneskeheten. Russlands angrepskrig i Ukraina utgjør en forbrytelse mot menneskeheten …». 

Estlands statsminister Kaja Kallas er den siste vi siterer i denne omgangen. På en sikkerhetskonferanse i München for noen få dager siden, hvor temaet var «Visions for the Europene Security Architechture», mer enn antydet hun at Vesten burde invadere og okkupere Russland (hennes og flere andre innlegg er å finne på et opptak tilgjengelig på youtube nedenfor). 

Som sagt, vi vet ikke hvem som sto bak sprengningen av Nord Stream. Vi vil heller ikke spekulere. Men sannheten vil komme for en dag, og hvis den kommer for en dag før krigen i Ukraina er avsluttet og innebærer at det var USA/Vesten/NATO/Norge som sto bak, vil dette kunne føre til en katastrofal eskalering av krigen. 

De politikerne vi har sitert over har oppført seg og uttalt seg ekstremt uklokt; så uklokt at det de har sagt og gjort kan føre til en enorm krig mellom atommakten Russland og Vesten. 

Vi avslutter med noe vi har sagt tidligere: Vestens ledere burde kun ha sagt følgende: «Krigen er et forsøk fra Russland på å innlemme Ukraina i eget rike. Dette skal de ikke lykkes med, og vi skal hjelpe Ukraina og sørge for at dette ikke skjer. Vi er for at Ukraina skal beholde sin frihet, og derfor skal den russiske invasjonen av Ukraina slås tilbake.» Det er kun dette ledende politikere i Vesten burde sagt. Kommentatorer og journalister kan selvfølgelig si akkurat hva de vil, men politikere som er valgt til ledende verv i statsapparatet burde ikke snakke om ting som vi må sørge for skal skje internt i Russland etter krigens avslutning mens krigen pågår. Dette er bokstavelig talt livsfarlig. 
.

.

.

.

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/jlwaPq/tyske-medier-tyskland-har-identifisert-baat-brukt-i-nord-stream-sabotasje

https://www.dagbladet.no/studio/nyhetsstudio/5?post=126375

https://www.nrk.no/urix/medier_-peker-pa-proukrainsk-gruppe-etter-nord-stream-sabotasjen-1.16325948


https://www.nrk.no/urix/stoltenberg-om-norges-libya-bombing_-_-ville-ha-gjort-det-samme-igjen-1.14207425


https://www.youtube.com/watch?v=dI6MPoKhBnk&t=1s


Aftenposten om den ikke-statlige pro-ukrainske gruppen som mistenkt: 


https://www.aftenposten.no/verden/i/Ll968J/russland-slaar-tilbake-mot-nord-stream-lekkasjer-dette-er-for-avansert-for-ukrainere