Vi som skriver artikler her på Gullstandard tar nå en pause. Vi har planlagt en artikkel for publisering omtrent midt i juli, men høyst sannsynlig vil det neppe kommet nye artikler her før mot slutten av sommeren.
Vi ønsker alle våre lesere en svært god sommer.
Som kjent er Viggo Kristiansen nå løslatt etter at han har sonet innpå 21 år for en dom i den såkalte Baneheia-saken. Kristiansen har hele tiden hevdet at han var uskyldig, og hvis han virkelig er uskyldig har han sittet i fengsel i omtrent 20 år for noe han ikke har gjort. Dette er i så fall et grovt justismord! Han ble dømt fordi hans tidligere venn Jan Helge Andersen tilsto at han sammen med Kristiansen hadde drept to små jenter i Baneheia ved Kristiansand i år 2000. Det som er spesielt med denne dommen er at det ikke finnes tekniske bevis mot Kristiansen. I retten ble det lagt avgjørende vekt på at Kristiansen og Andersen var gode venner, at de ofte var sammen, og at det var helt usannsynlig at Andersen kunne ha begått denne grusomme ugjerningen alene. Det fantes overveldende tekniske bevis mot Andersen, men det fantes som sagt ingen tekniske bevis mot Kristiansen. Fremstillingen som ble grunnlaget for dommen innebar at Kristiansen var den sterke lederskikkelsen av de to vennene, og at Andersen var en svakere person som fulgte Kristiansen. Kristiansen har forsøkt å få sin sak gjenopptatt en rekke ganger uten å få gjennomslag, men han har hatt en voksende gruppe av støttespillere som med stadig sterkere argumentasjon har hevdet at det er begått grove feil i saken mot ham.
NRK 18/2-21: «Viggo Kristiansen fikk ja på sjuende forsøk: Mener DNA-beviset er svekket
41-åringen har hele tiden nektet for å ha noe med barnedrapene i Baneheia å gjøre. Nå får han saken sin gjenopptatt.»
Før vi går videre vil vi si at vi ikke har noen inside information om denne saken og at vi bare har fulgt den gjennom avisene. Allikevel vil vil kommentere et par viktige punkter.
Det har vært flere aktører – advokater og journalister som Arvid Sjødin og Bjørn Olav Jahr – som har ment at Kristiansen er uskyldig dømt, og de har vært svært aktive for å få gjenopptatt saken. De har skrevet bøker, de har skrevet artikler i avisene, de har deltatt i programmer på TV, de har laget en TV-serie om saken, og de har rettet formelle henvendelser til rettsapparatet for å få en ny behandling av saken. Henvendelser om gjenopptagelse er blitt avvist flere ganger, men nå har Gjenopptakelseskommisjonen endelig gått med på å ta saken opp igjen. I påvente av denne gjenopptakelsen ble Kristiansen løslatt etter altså ha sittet inne i innpå 21 år. Vi bør også nevne at mannen som tilsto at han utførte (eller var med på) drapene ble dømt til 19 års fengsel, og han ble sluppet ut av fengsel for et par år siden.
Familiene til de to jentene som ble drept har reagert sterkt negativt på at saken blir tatt opp igjen. De mener visstnok at dommen mot Kristiansen er riktig og at det er belastende å hele tiden bli minnet om saken.
Politiet/rettsapparatet
I en tidligere kommentar her på Gullstandard skrev vi blant annet følgende i en artikkel hvor temaet var politiets arbeidsmetoder: I en rekke tidligere saker var det slik «at det som var politiets modus operandi var å finne en sannsynlig gjerningsmann, og så presse ham til å tilstå gjennom utspekulerte og trakasserende forhørsteknikker. Bevismateriale som ikke støttet opp om at denne mistenkte var skyldig ble ignorert, bagatellisert eller lagt bort. Grunnen var et ønske om å få avsluttet saken og triumferende kunne fortelle pressen at «Saken er løst! Den arresterte har tilstått!»».
Vårt inntrykk er at det er noe lignende som har skjedd med Kristiansen i Baneheia-saken – dette selv om politiet i denne saken ikke klarte å få presset frem en tilståelse fra den arresterte (Andersen tilsto, men ikke Kristiansen).
Så vidt vi kan se er det helt uholdbart å dømme en person for en slik forbrytelse når det overhodet ikke finnes tekniske bevis. (Det finnes som nevnt et omfattende teknisk bevismateriale mot Andersen.) Det eneste beviset som finnes mot Kristiansen er hans tidligere venn Andersens vitnemål. Men et slikt vitnemål kan ha som motiv å legge hovedskylden på en annen for selv å få redusert straff. Ved å si at «det ikke var jeg, det var kameraten min som var den aktive hovedpersonen i forbrytelsen, jeg bare fulgte etter» blir man selv også til en viss grad oppfattet som et offer, og man kan få redusert straff. Og det var jo også dette som skjedde: Andersen ble idømt en kortere straff enn Kristiansen. Han fikk heller ikke forvaringsstraff slik Kristiansen fikk (forvaringsstraff er potensielt livsvarig fengsel).
Det norske rettsvesen og det norske politiet har i en lang rekke tidligere saker utført et svært dårlig arbeid. Vi kan nevne Fritz Moen-saken, Liland-saken, Birgitte Tengs-saken. Mange vil også ta med Torgersen-saken og Orderud-saken på denne altfor lange listen. Noe av det verste som kan skje i et rettsapparat er at uskyldige bli dømt. I alle disse sakene kan det se ut som om politiet med viten og vilje har presset en mistenkt til å fremstå som skyldig, blant annet ved å ikke være objektive mht. det bevismateriale som finnes.
Familien(e)
Det er blitt sagt at familien til de to jentene som ble drept har sterkt satt seg mot Kristiansens krav/ønsker om gjenopptakelse av saken. På en måte er dette forståelig. Saken var for dem en grusom tragedie og de ønsker å legge den bak seg, og med en rettskraftig dom har de ansett seg på en måte ferdig med saken (selv om dette er en sak som de nære involverte og pårørende aldri vil klare å legge bak seg).
Men på den annen side: hvordan kan noen være tjent med eller betrakte det som en god ting at en uskyldig person er dømt? Hvordan kan noen være tilfreds med at en uskyldig person sitter i fengsel i mange år?
Men det er ikke bare de to jentene som har familie, også Kristiansen har en familie. Og de er jo også rammet av det de da mener er en feilaktig dom. Det blir helt feil å bare fokusere på ofrenes familie og ikke på Kristiansens familie.
Det som bestemmer skyld, juridisk sett, i en slik sak er ikke hva familiene eller andre måtte føle om hvem som har begått ugjerningen, det som bestemmer skyld i en slik sak er hva som kan bevises hinsides rimelig tvil i retten. I og med at Gjenopptakelseskommisjonen nå har bestemt at saken skal gjenopptas betyr det at rettsapparatet nå mener at Kristiansens skyld ikke ble bevist hinsides rimelig tvil i de tidligere behandlinger av saken.
Rettsapparatet
Som nevnt over har Kristiansen og de som har arbeidet for han forsøkt å ta opp igjen saken en rekke ganger. Sitatet fra NRK som vi gjenga over sa at Kristiansen lykkedes på syvende forsøk. Dette betyr at de som har ansvar for gjenopptagelse seks ganger har avslått Kristiansens søknader. Dette kan tolkes som om rettsapparatet har forsøkt å dekke over en enorm rettskandale. I så fall er dette ekstremt kritikkverdig. Et rettsapparat bør være akkurat det det sier at det er: det bør være et RETTSapparat. Hvis det oppdages feil i en tidligere rettssak så bør de rettes opp så raskt som overhodet mulig. Vi gjentar at vi kun kjenner saken fra avislesing, men vi har i lang tid forstått at det ikke fantes tekniske bevis mot Kristiansen da han ble dømt, og da kan vi ikke si annet enn at det ikke er grunnlag for å dømme ham, dette til tross for Andersens vitnemål. Da kan da se ut som om Gjenopptagelseskommisjonen har avslått søknader om gjenopptagelse for å dekke over feil som er begått i rettsapparatet. Dette er forkastelig, og helt uakseptabelt.
Fortid
Det ble visst nok brukt i retten som grunnlag for dom mot Kristiansen at han noen år tidligere hadde oppført seg ufint mot kvinner/jenter, og også begått grove kriminelle handlinger. TV2 omtaler dette slik:
«Viggo Kristiansen tilsto å ha forgrepet seg seksuelt mot en seks år gammel jente i 1994. Han skal ha begått minst ti overgrep mot jenta.
– Jeg så på jenta som et seksuelt objekt og at hun var noe jeg måtte prøve, sa Kristiansen i byretten.
Viggo Kristiansen skal også ifølge vitner ha forgrepet seg på en fem år gammel gutt, men dette tilsto han aldri. Viggo Kristiansen ble frifunnet for dette forholdet.
Det kom fram at Viggo Kristiansen hadde lusket rundt i nabolaget og kikket inn igjennom vinduene. Det ble beslaglagt flere grove pornofilmer, samt en krigsfilm som inneholdt voldsscener der ofrene ble drept med kniv mot strupen, akkurat slik jentene i Baneheia ble drept.
I 1998 drev de to tiltalte å terget to små barn. En jogger spurte hva de drev med. «Vi skal bare voldta dem», svarte Viggo Kristiansen.
Kristiansen truet sin onkel med kniv under en episode forut for drapene i Baneheia. Under pågripelsen sa Viggo Kristiansen at han regnet med at det ville skje.
– Jeg sier ikke noe før jeg har snakket med advokat. Er Jan Helge også tatt? spurte Kristiansen.
En kamerat av de to guttene pekte dem ut da politiet hadde rundspørring i området fire dager etter drapene.
På en fest snakket Kristiansen om at han trodde det måtte være to stykker som hadde begått drapene. Han sa det var lettere for to personer for å unngå støy. Da kunne de holde hånden over munnen på dem, skal Kristiansen ha sagt, ifølge vitner. Kristiansen skal også ha sagt at han selv ikke ville hatt problemer med å ta med seg en ti år gammel jente opp i heia.»
Vårt syn er at slike forhold, som Kristiansen altså er skyldig i, er grusomme og viser at Kristiansen hadde en personlighet som gjorde at han ikke fungerte godt i et normalt samfunn. Men slike forhold hørte ikke hjemme i den angjeldende rettssaken. Slike forhold er viktige når det gjelder å finne mistenkte, og kan være et element i etterforskningen for å kartlegge en mistenkts personlighet. Så at Kristiansen ble mistenkt, arrestert og forhørt om denne saken var bare rimelig. Men rettssaken skulle bare tatt for seg eventuelle bevis om hvorvidt Kristiansen hadde vært med på drapene i Baneheia. Hva han hadde gjort noen år tidligere er da totalt irrelevant.
(Vi skyter inn at også Fritz Moen hadde en fortid med omtrent tilsvarende oppførsel, og dette førte til at politiets mistanke mot ham i en konkret drapssak ble styrket. Den var muligens en medvirkende årsak til at Moen ble dømt selv om det mange år etter rettssaken ble konstatert at han altså var uskyldig.)
Det heter at det tar lang tid å bygge opp et godt rykte, et godt renommé, men at det er gjort i et øyeblikk å ødelegge det. Skal man skaffe seg et godt rykte holder man seg langt unna det som er ulovlig, man holder seg langt unna det som er uanstendig. Gjør man det vil sannsynligheten for at man skulle kunne bli mistenkt for noe kriminelt bli betydelig mindre. Skal man opprettholde et godt rykte må man også holde seg unna alle som er kriminelle. Har man på alle vis et plettfritt rulleblad, har man aldri vist upassende eller uanstendig eller kriminell oppførsel, da er det svært lite sannsynlig at man blir trukket inn som mistenkt i en kriminalsak. Men det som skjedde i denne saken var at Kristiansen, på grunn av sin fortid og sin omgangskrets, ble dømt for noe det ikke finnes bevis for at han hadde gjort – og han satt innpå 21 år i fengsel, en fengsling som var resultat av en dom som ikke var holdbar.
Dersom Kristiansen ikke hadde begått slike ting så ville altså saken mot ham stått langt svakere. Ja, det er helt galt at slike ting blir trukket inn i en rettssak, men det blir allikevel gjort – og det ble gjort i denne saken. Skal man gjøre sitt beste for å unngå å bli rammet av slike ting så må man bare holde sin kurs så langt unna grensen for det uanstendige og det kriminelle som overhodet mulig.
Vi vil også bare nevne at mht. porno vil vi tro at mange gutter i den alderen har vært borti slikt materiale.
Oppsummering
Det ser da ut til at dommen mot Kristiansen ble fattet på feil grunnlag, At rettsapparatet ved Gjenopptagelseskommisjonen har forsøkt å dekke over de feilene som har blitt begått, og at også pressen har latt være å undersøke realitetene i saken, er en skandale – men man kan dessverre finne mange slike i norsk rettshistorie. Takket være private aktører, aktører som står utenfor det formelle rettsapparatet, og enkelte journalister som ikke marsjerer i takt med de store aktørene i pressen, skal saken nå gjenopptas.
Det er et tegn på et sivilisert samfunn at man har et rettsapparat som virkelig er et rettsapparat.
Nå kan man si at den listen vi har gitt over egentlig er ganske kort: Fritz Moen-saken, Liland-saken, Birgitte Tengs-saken, Orderud-saken – og kanskje man også kunne ta med Bjugn-saken og Thomas Quick-saken. (Noe mer om mitt syn på noen av disse sakene kan man finne i min artikkel «Norge – et glansbilde?» i artikkelsamlingen Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender? om Norges grunnlov 200 år etter.) Dette er store saker som har fått mye oppmerksomhet, men bak slike store saker kan det skjule seg en rekke mindre saker som ikke får oppmerksomhet, men som er behandlet like urettferdig som disse nevnte sakene er blitt behandlet av politi og rettsapparat. Som sagt, at man har et rettsapparat som virkelig er et rettsapparat er et tegn på at man har et sivilisert samfunn. Et rettsapparat som fungerer slik som det har fungert i disse sakene viser at det glansbilde mange har av Norge ikke er korrekt.
(Takk til Andreas Aure som har kommet med nyttige innspill til denne artikkelen.)
.
.
.
.
.
.
https://www.dagbladet.no/nyheter/endelig-hjemme—etter-21-ar/73846746
https://www.nrk.no/sorlandet/ntb_-viggo-kristiansen-fikk-ja-pa-sjuende-forsok-1.15342935
https://www.haugenbok.no/prosessen-mot-viggo-kristiansen/jahr-bjorn-olav/9788293551942
På en av de mange useriøse nyhetskanalene på TV finnes det nå en dokumentarfilm som har fått tittelen «USA på bena igjen». Dokumentarens budskap er at USA nå, etter at president Trump ble avsatt og Joe Biden nå sitter i Det Hvite Hus, er på rett kjøl igjen, det vil si at nå går alt så meget bedre. La oss gjøre det som norske journalister sjelden gjør: la oss sjekke et utvalg av relevante fakta som burde vært med i en slik artikkel.
(Vi minner om at det vi bedriver her på Gullstandard ikke er journalistikk, det vi skriver er kommentarer. Det vi skriver er ment som et supplement til det man kan lese i mainstreammedia. Hvis vi skulle skrive en journalistisk artikkel ville vi hatt en større bredde av eksempler enn vi vanligvis tar med; de eksemplene vi som regel tar med er ment å supplere det man finner i mainstream, dvs. de burde ha vært med i artikler i mainstreammedia, men av en eller annen grunn blir de for ofte utelatt. Hvis slike fakta blir tatt med blir de sjelden eller aldri satt i riktig kontekst. Dersom man da ser det vi skriver alene, uten å betrakte det som et supplement til det man kan lese i mainstream, kan det se ut som om vårt utvalg av fakta er skjevt fordelt, men som sagt, det vi skriver er ment som et supplement til det som finnes i mainstream.
Hvis man sammenligner med kosthold kan man betrakte det vi skriver som et ytterst nødvendig kosttilskudd. Svært mange har et kosthold som er slik at det de får i seg mangler enkelte viktige næringsstoffer. Dette kan på sikt føre til at helsen blir dårlig. Men dersom man inntar et riktig kosttilskudd i tillegg til det daglige brød vil man få de stoffene kroppen trenger og man vil holde seg frisk. Tilsvarende, de som skriver i mainstreammedia utelater som regel viktige fakta. Artiklene som står her på Gullstandard kan man da betrakte som et slags mentalt kosttilskudd; her får man nødvendige fakta og vurderinger som man ikke får i seg dersom man bare leser mainstreammedia.)
Eksempler
Vi siterer noen overskifter fra ulike nyhetskilder de siste dagene:
VG: 12 masseskytinger i USA i helgen: Barn og unge blant de drepte og skadede
Dagbladet: Ny masseskyting i USA. – Hva i helvete foregår i USA?
Resett: Sjokkvideo ryster USA: Kvinne slått til blods og trampet på i ansiktet
Document: BLM-aktivisten Sasha Johnson, som ville defund politiet, kom i kryssild mellom to rivaliserende gjenger i London. Hennes støttespillere sa at hun hadde mottatt mange drapstrusler, men politiet kan fastslå at hun var et tilfeldig offer som ble truffet da et gjengmedlem forsøkte å skyte et medlem fra en rivaliserende gjeng.
Frontpagemag: Biden Administration Ramps Up IRS Enforcement [IRS er det amerikanske ligningsvesenet]. While encouraging massive immigration law violations. [Det som fortelles her er at Bidens administrasjon intensiverer innsatsen for å få inn mere skatt fra den produktive delen av befolkningen, mens den samtidig oppfordrer til ulovlig innvandring, noe som bla. innebærer at flere vil få rett til å motta gratisgoder fra den amerikanske staten, goder som er finansiert av skattebetalerne.]
Frontpagemag: Daniel Greenfield Video: California is Leaving. No children, no middle class, and no future. [California er blant de mest venstreorienterte delstatene i USA, noe som betyr at den har høye skatter avgifter, massevis av offentlige reguleringer, en mengde offentlige gratistilbud, og milde straffer for kriminelle. Det som fortelles i sitatet er at stadig flere personer bedrifter og virksomheter flytter fra California til andre delstater, delstater som pr idag fører en politisk kurs som ikke ligger så langt til venstre.]
Resett: Joe Biden gir tillatelse til å heise [terroristorganisasjonen] Black Lives Matter-flagg/banner på amerikanske ambassader [over hele verden].
Frontpagemag: Biden Brings in Islamic Activists to Investigate U.S. Military for ‘Extremism’
Dispatch: Can America Be America When Jews Are Beaten in the Streets?
VG: Opp til 25 personer skal være skutt og to skal være bekreftet døde i en masseskyting ved et konsertlokale i Miami i Florida.
Seattle Times: 50 people died from homicidal violence in Seattle in 2020, the largest number in a quarter century, police chief says
Kent reporter: King County gun violence keeps soaring in 2021. 69 shooting victims in first three months, 16 of them fatal
Breitbart: Report: Joe Biden Budget Calls for $8.2 Trillion in Spending per Year by 2031 — Twice the Size of Pre-Pandemic Budget
Nypost: Biden preps $6T budget that would raise spending to highest level since WWII
Epoch Times: Texas Ranchers Live in Fear as Encounters With Illegal Aliens Increase
Breitbart: HuffPo Reporter: January 6 Riot ‘1000 Percent Worse’ than 9/11
Document: Amerikanske spesial soldater skal få opplæring i mangfold, inkludering og kritisk raseteori
Frontpagemag: St. Louis Mayor Guts the Police. Tishaura Jones faithfully fulfills the leftist agenda.
Fromtpagemag: … Immigration Crisis On Southern Border
Zerohedge: Here Comes The Hangover: Soaring Prices Result In Record Crash In Home, Appliance Buying Plans
(Linker til de fleste av disse sitatene finnes nedenfor; vi gjenga ikke alle, det er for mange av dem. Men alle sitatene, og artiklene hvor det som fortelles i sitatene utdypes, skulle være enkle å finne ved hjelp av en søkemotor.)
Hvorfor skjer dette?
Det finnes to dominerende politiske ideologier: sosialisme og kapitalisme. Disse begrepene beskriver i utgangspunktet samfunnssystemer, men de kan også benyttes om de ideologiene som legitimerer, begrunner og forklarer disse samfunnssystemene.
Kapitalismen er en ideologi som går inn for at all omgang mellom mennesker skal være frivillig, den muliggjør verdiskapning, frihandel, rettsstat, velstand. For å sikre dette sier kapitalismen at eiendomsretten må gjelde. Statens oppgave skal kun være å beskytte borgernes frihet.
I motsetning til denne ideologien står sosialismen, og den legger vekt på likhet uavhengig av innsats, og står for det syn at all ulikhet er urettferdig – for sosialister er «rettferdighet» og «likhet» i de fleste sammenhenger synonyme. Dette ser man i uttrykk som «rettferdig fordeling», en formulering som innebærer at det er moralsk riktig å ta fra de som jobber/produserer og gi til de som ikke jobber. Tilhengere av sosialismen vil altså kjempe imot alt de oppfatter som uttrykk for urettferdighet. For dem trumfer dette alt; sosialismen er ikke for velstand, den er ikke for frivillighet – og derfor er denne ideologiens tilhengere villige til å støtte eller utøve tvang og vold og ødeleggelse og hærverk dersom målet er å oppfylle det de oppfatter som likhet/rettferdighet. Det samme gjelder handlinger som har som mål å påføre de ansvarlige for den påståtte urettferdigheten et nederlag.
Tilhengere av sosialismen betrakter sine motstandere som tilhengere av urettferdighet, som fiender, som personer som ikke fortjener respekt, som personer som ikke fortjener å bli hørt, som personer som ikke fortjener å kunne ha en plattform hvor de kan ytre sine meninger. (Eksempler på dette siste er det mengdevis av i dag, alt fra å bli fjernet fra youtube til å bli nektet å leie lokaler og til å bli utsatt for oppfordringer om annonseboikott.) Som kontrast; det som er urettferdig og som skal ha politiske konsekvenser under kapitalismen er kun initiering av tvang og alt som følger av dette.
I de siste tiår er sosialismen blitt stadig sterkere. Alle som har tilbrakt lang tid i utdannelsessystemet (barnehager, grunnskole, universiteter, høyskoler) er blitt foret med sosialistisk propaganda, og derfor er nå praktisk talt alle stillinger som krever lang utdannelse besatt av sosialister. Det er derfor alle som slipper til i mainstreamorganer støtter sosialismen; de som gir adgang til mediene slipper til sine meningsfeller og slipper ikke til de som de mener er tilhengere av urettferdighet. Disse preker da et budskap til folk flest om at de er urettferdig behandlet: svarte er urettferdig behandlet av hvite, muslimer er urettferdig behandlet av kristne, homofile er urettferdig behandlet av heterofile, arabere er urettferdig behandlet av jøder, kvinner er urettferdig behandlet av menn, kriminelle er urettferdig behandlet av samfunnet, osv.
Nå lever vi i en tid hvor rasjonaliteten står svakt, og dette innebærer at for mange i for liten grad tenker igjennom hva de mener, hvorfor de mener det og hvorfor noen kan mene noe annet enn det de selv mener. Rasjonalitet innbærer at man tenker grundig igjennom årsak, virkning, kontekst og hierarki i begrunnelsen for alt man mener og alt man gjør. Rasjonalitet innebærer samtale og diskusjon, mens fravær av rasjonalitet innebærer at man kun kan basere seg på sine følelser, og at man ikke tenker langsiktig: «We want it and we want it now!» er et typisk uttrykk for de som utviser liten grad av rasjonalitet. Mangel på rasjonalitet innebærer også f.eks. at man ikke tenker igjennom hva som skjer med en plyndret butikk – vil de som eier den bygge den opp igjen eller vil de bare legge den med fordi nabolaget ikke er trygt? Det er ikke et gode at butikker blir borte fra ens nabolag, det er jo i butikken man kan kjøpe det man trenger og/eller vil ha.
De som har plyndret og ødelagt og revet ned statuer har gjort dette fordi de er blitt fortalt at disse tingene – butikker, kafeer, statuer – representerer personer og institusjoner som har behandlet dem urettferdig. Ja, noen er med på ødeleggelsene fordi de synes det er uskyldig moro, men hvorfor synes de at slike ting er moro, og hvorfor er det «uskyldig», dvs. hvorfor er det liten risiko for å bli straffet for noe slikt? Det er fordi en rekke mainstreamaktører mener at det bør være slik, dvs. de mener at det er urettferdig at kriminelle blir idømt strenge straffer.
Et viktig poeng er også følgende: sosialister betrakter også (det de oppfatter som) rettferdighet, dvs likhet, som langt viktigere enn velstand, og at de derfor ødelegger velstand (og det som gjør velstand mulig) for å markere sitt syn om hva som er rettferdig burde ikke overraske noen.
Og hvorfor møter disse vandalene liten eller ingen motstand? Hva er dagens dominerende etikk? «Sett dere ikke imot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, la ham få kappen også. Tvinger noen deg til å følge med en mil, så gå to med ham. .. Elsk dine fiender … Den som er syndfri kan kaste den første sten… Det er vanskeligere for en rik mann å komme inn i himmelen enn for en kamel å komme gjennom et nåløye». Når et slik moralsk ideal – altruisme – dominerer i kulturen er det ikke mulig å kjempe imot kriminelle og vandaler.
Det var mye utsette på Trumps politikk (og det har vi gjort i en rekke artikler her på Gullstandard). Men å si at USA nå, etter at Trump er gått av og at den kandidaten som de fleste innen mainstream støttet er blitt president, er på bena igjen, å si at nå kommer alt til å gå rimelig bra, det er helt feil. Det som skjer er at venstreorienterte krefter nå har fått så stor makt og så stor støtte og så stor oppslutning at noen av de venstreorienterte praktiserer det som den venstreorienterte ideologien oppfordrer til. De sitatene vi gjenga ovenfor er bare noe få konkrete eksempler fra de siste ukers USA på dette, og de viser at de sterkt venstreorienterte finnes over alt: de finnes blant kriminelle, de finnes blant akademikere, de finnes i statsadministrasjonen, de finnes i politiet, de finnes i det militære, de finnes i etterretningstjenestene, de finnes i pressen, selvsagt, og så videre.
Hvilket element av venstresidens credo er det disse praktiserer i den type eksempler vi har gjengitt sitater om ovenfor? I Norge heter venstresidens avis Klassekampen – legg merke til ordet «kamp» i tittelen. 1. mai er i mainstreamkilder omtalt som arbeiderklassens internasjonale kampdag (se f.eks. Wikipedias artikkel om 1. mai ) – legg merke til ordet «kamp» i betegnelsen. De sitatene vi en gjenga over fra det som skjer i USA viser bare at mange på venstresiden har tatt opp kampen – bokstavelig talt en voldelig kamp – på flere og flere områder, og de som rammes er venstresidens tradisjonelle motstandere, de som rammes er de produktive, de anstendige, de fredelige, de som i praksis i det store og hele er kapitalisme-tilhengere. Vi kan også bemerke at en av sosialismens ideologiske forløpere direkte oppfordrer til drap på meningsmotstandere (denne forløperen er islam, og i Koranen oppfordres muslimer til å «drepe de vantro hvor dere enn måtte finne dem».)
Vi sier selvsagt ikke at alle muslimer og alle sosialister er voldelige. Det vi sier er at de to nær beslektede ideologiene disse gruppene bygger på, de oppfordrer til og forsvarer vold mot meningsmotstandere. Imidlertid er det opplagt at noen av de som tilhører disse ideologiene er voldelige, og man ser tydelig at de ikke-voldelige tilhengerne av disse ideologiene sjelden tar avstand fra den volden som deres mer ekstreme meningsfeller utøver. Som regel betrakter disse fredelige tilhengerne av disse ideologiene de voldelige som personer som gir uttrykk for en rettferdig harme, eller som om de reagerer på en grov urettferdighet de er utsatt for.
Men tilbake til USA: å si som pressen i det store og hele gjør at USA nå er på beina igjen er bare latterlig og viser en total mangel på forståelse på det som egentlig skjer i USA.
Vi tar dette litt videre. Det ser ut som om mainstreamkildenes holdning til USA nå under Biden ligner på Rødts og SVs holdning til Venezuela da Chavez var president (og før det ble åpenbart for alle og enhver at hans sosialistiske politikk førte Venezuela inn i en katastrofe).
Vi sitter her fra et par hyllningsartikler fra Rødt og SV til støtte for Chavez´politikk. Dette er en uttalelse fra SVs landsstyre i 2004: «Til MVR – Movimento Quinta Republica (den femte republikkens bevegelse, det viktigste regjeringspartiet i Venezuela). Kjære kamerater, Sosialistisk Venstreparti har med glede lagt merke til Nei-sidens seier i folkeavstemninga i Venezuela. Vi gratulerer med President Chavez og Den Bolivarianske Revolusjonens fortsatte mandat fra det venezuelanske folk! SV har sterke bånd til venstrekrefter i Latin-Amerika, og vi håper å kunne styrke båndene også til Venezuela Med hilsen SV. (Saksbehandler: Astrid Thomassen)»
Også Rødt så naturlig nok med positive øyne på det som skjedde i Venezuela, og her er en uttalelse fra februar 2009: «Rødt har gratulert Venezuela og president Chavéz med resultatet av folkeavstemningen 15 februar. Ja-flertallet var en seier for videreføringen av den bolivarske revolusjonen i Venezuela og for den anti-imperialistiske kampen både i hele Latin-Amerika og globalt. Ja-flertallet var en seier for videreføringen av den bolivarske revolusjonen i Venezuela og for den anti-imperialistiske kampen både i hele Latin-Amerika og globalt. Resultatet gir det venezuelanske folket rett til å velge den presidenten de ønsker i det neste valget. Det er folket som får det siste ord. Fiendene av den bolivarske revolusjonen ønsket å eliminere den mest sannsynlige lederen for revolusjonen fra valget i 2012. Klassekampen i Venezuela er voldsom og har internasjonale følger. Partiet Rødt vil gjøre vårt beste for å øke solidariteten med den bolivarske revolusjonen blant folk i Norge.»
Som nevnt endte Chavez´ og hans etterfølger Maduros politikk med en total katastrofe for Venezuela – noe en sosialistisk politikk alltid gjør. Så vidt vi kan se har både Rødt og SV fjernet fra sine nettsider de kommentarene vi siterte over.
Vil dette snu?
Vi har sett enkelte kommentarer gi uttrykk for oppfatninger om at det som nå skjer i USA er så ekstremt og farlig og til dels latterlig at det vil komme en reaksjon, en reaksjon som vil føre til at kursen legges om og at den ikke vil fortsette i den samme ekstreme venstreorienterte retningen som den har i dag. For bare å ta et konkret eksempel: Svært mange har sett at politikken som innebar «defund the police» har ført til så mye økt kriminalitet at en ny bevegelse ønsker å «refund the police», den ønsker altså å gi mer penger til politiet, og den har fått noe gjennomslag enkelte steder.
Men man må huske på at det er forskjell på lang sikt og kort sikt. Man kan ha bølger med kort bølgelengde (dvs. raske svingninger) på kort sikt, men allikevel kan man ha en trend i en bestemt retning på lang sikt. Mitt syn her er at det vil muligens komme en reaksjon på de mest ekstreme utslagene i de nærmeste månedene og kanskje årene, slik at vi vil få ordninger som «refund the police» (og for å ta med et punkt som ikke er nevnt over: Vi vil tro at den statspålagte likestillingen mellom kvinner og menn som føler seg som kvinner nok også vil bli møtt med betydelig motstand i tiden fremover, og vil bli noe rullet tilbake.)
Så, på kort sikt vil det muligens komme noen mindre forbedringer på noen av disse områdene nevnt over, men på lang sikt er dessverre trenden svært negativ. De eksemplene vi har gitt over er alle hentet fra USA; USA er fortsatt verdens sterkeste makt, og dit USA går vil resten av Vesten følge etter. Det som skjer i USA nå vil om ikke lenge skje i Europa. Så fremtidsutsiktene er ikke spesielt optimistiske, dessverre,
Det er ikke grunnlag for å si at USA nå er på bena igjen, tvert imot. USAs ferd mot ødeleggelsen går bare raskere og raskere.
.
.
.
.
.
Sitatene fra Rødt og SV har vi tidligere kommentert her:
https://www.gullstandard.no/2018/04/03/venezuela-enda-et-eksempel-pa-sosialismens-sanne-ansikt/
https://www.dagbladet.no/nyheter/hva-i-helvete-foregar-i-usa/73817867
https://www.frontpagemag.com/fpm/2021/05/daniel-greenfield-interview-california-leaving-fr/
Alle kjenner Supermann. Vi henter allikevel en oppsummering av hans viktigste egenskaper fra Wikipedia: Supermann er «en fiktiv superhelt i tegneserier utgitt av det amerikanske tegneserieforlaget DC Comics. Rolleskikkelsen ble skapt av Jerry Siegel og Joe Shuster og presentert i tegneserieheftet Action Comics nummer 1 i 1938. Supermann er blant de eldste og mest kjente superheltfigurene i moderne vestlig populærkultur. Det har blitt laget en mengde tegneseriehistorier samt radioprogrammer, TV-serier og filmer med Supermann i hovedrollen.»
Supermann er født på en annen planet, men han ser allikevel ut som et menneske og skiller seg utseendemessig ikke på noe vis ut fra mennesker født på jorden, og derfor kan han omgås mennesker uten å skille seg ut – så fremt han da ikke benytter seg av sine superkrefter. Siden han her (dvs. i det tegneserieunivers Siegel og Shuster har skapt) lever under en annen sol enn den han ble født under har han altså fått superkrefter, og vi henter igjen en beskrivelse fra Wikipedia: «Han kan blant annet fly og har røntgensyn. Med sine utrolige evner og styrke, sin utenomjordiske bakgrunn og proamerikanske holdning er han kulturhistorisk i slekt med greske heroskikkelser, jødiske og kristne frelserskikkelser og forestillinger om «overmennesket» såvel som med science fiction-helter og sirkusakrobater …».
Supermanns kall
I og med at Supermann har disse kreftene mener han at han har en plikt til å bruke dem til gode formål for menneskeheten, og dette innebærer i praksis at han griper inn hver gang han oppdager at det skjer en katastrofe, en ulykke eller noe kriminelt. Hvis et fly er i ferd med å styrte: Supermann er på jobben og redder de om bord (han kan jo fly og har så store krefter at han kan bære flyet trygt ned på bakken). Hvis det skjer et overfall eller et bankran: Supermann griper inn (han kan ikke skades av kuler og krutt og han har en muskelstyrke som gjør at han kan sette enhver forbryter på plass). Hvis et skip er i ferd med å synke: Supermann dukker opp (han har jo kjempekrefter og fungerer under vann uten å puste). Osv.
Supermann er altså en skikkelse som griper inn hver gang noen blir utsatt for noe som kan skade dem, og hele verden er hans virkeområde: Han holder til i (et altså fiktivt) USA, men kan se problemer uansett hvor i verden de måtte dukke opp. Supermann kan ikke skades av vanlige menneskers handlinger: ikke av skudd fra pistoler og geværer, ikke av bomber, han kan ikke sperres inne, han kan ikke holdes i lenker, osv. Han har dog en svakhet: han tåler ikke å være i nærheten av kryptonitt (et stoff som har sitt opphav på den planeten han opprinnelig kommer fra), men dette aspektet behøver vi ikke gå inn på her.
Avisene (i Supermanns univers) skriver ofte om Supermanns inngripen i farlige hendelser, og noen av overskriftene lyder slik: «Superman wars on injustices», «Entire town saved by Superman», «Superman smashes munitions ring» (link nedenfor).
Supermann er en populær eventyrhelt for mange barn og unge: er det et problem så kommer Supermann for å ordne opp! At det skal komme noen som ordner opp i alle problemer er en ønskedrøm for mange. Men det er også dessverre slik umodne mennesker ser på virkelighetens verden; de tror at det også i virkeligheten burde og kunne finnes en slags Supermann som kan komme og ordne opp. Disse menneskene håper på et eller annet mirakel som skal bare dukket opp nærmest fra intet og løse problemene. At Supermann i sitatet fra Wikipedia vi gjenga ovenfor er koblet opp mot frelseskikkelser og helteskikkelser fra menneskers trosverden er en helt korrekt beskrivelse. Men den virkelige verden er ikke slik.
Superland?
Men hva ville skje hvis noen trodde at man – eller noe? – kunne være en slags Supermann i den virkelige verden? Hva hvis noen trodde at man bare kunne gripe inn hvis det var et problem og løse det uten at det var nødvendig å sette seg inn i hva disse problemene egentlig består i og hva den riktige løsningen egentlig er? Hva vil skje da?
Hvis man følger med på visse aspekter av nyhetsdekningen de siste årene så ser det ut som om Norge – eller Norges politiske ledelse (som for øvrig bare i store trekk gjør det befolkningen ønsker at den skal gjøre) – har som mål å fungere som en Supermann på den internasjonale arena.
Nylig (10/5) så vi en overskrift i Aftenposten som lød som følger «Volden eskalerer i Colombia. Krav om at Norge må på banen». Så, her er det et åpenbart stort problem i et land i Sør-Amerika (et land som for øvrig har mer enn 50 millioner innbyggere), og her kommer det et krav om at Supermann, unnskyld Norge, må gjøre noe.
Men dette er ikke det eneste eksemplet på at det er kommet ønsker om at Norge skal blande seg inn i problemer og konflikter andre steder i verden i den tro at norsk inngripen skal løse problemene.
Bare for å nevne noen få eksempler på slik norsk inngripen fra de siste årene: Oslo-prosessen hadde som mål å få til en forhandlingsløsning om fred mellom partene i det som kalles «konflikten i Midtøsten», det vil si krigen mellom på den ene siden Israel og på den andre siden islamistiske grupper som ønsker at Israel skal fjernes fra kartet, dvs. at staten Israel skal elimineres/opphøre å eksistere og at området hvor Israel nå ligger skal underlegges et islamistisk sharia-diktatur. For noen år siden var det borgerkrig på Ceylon/Sri Lanka, og Norge sendte den tidigere SV-lederen Erik Solheim for å forhandle frem en fredelig løsning. På nittitallet, etter at Jugoslavias sterke mann Tito, døde, ble det strid mellom de ulike grupper i Jugoslavia. Tito hadde klart å holde disse gruppene samlet, men etter at han døde kom motsetningene mellom de ulike gruppene opp i dagen og landet var i ferd med å gå gå i oppløsning – og gjett hvilket land som sendte en megler for å prøve å løse konflikten på en fredelig måte? Jo, det var Norge. Tidligere utenriksminister fra Arbeiderpartiet, Thorvald Stoltenberg, som i en lang periode hadde vært norsk ambassadør i landet og som trodde han kjente landet svært godt, ble sendt som fredsmegler for å løse problemene i Jugoslavia på en fredelig måte. For noen år siden var det også problemer i Sør-Sudan og Norge grep inn. Vi kan også nevne at av verdens cirka 200 land har Norge gitt u-hjelp til over halvparten av dem.
Og bare for å ha nevnt det: Norges økonomi utgjør cirka 0,8 % av verdensøkonomien. Norge har 5 millioner mennesker, og av verdens befolkning på innpå 10 milliarder mennesker utgjør da Norges befolkning cirka 0,05 %. Men Norge er allikevel en humanitær stormakt, i hvertfall i egne øyne, og tror at landet kan gripe inn i problemer i andre land og løse dem med superkrefter.
Hvordan er det da gått med disse norske engasjementene rundt omkring i verden?
Sør-Sudan
I perioden fra 2005 til 2016 ga Norge mer enn seks milliarder kroner til prosjekter i Sør-Sudan». Det kom etterhvert frem at de norske u-hjelperne samarbeidet med grupper som viste seg å være upålitelige. SNL oppsummerer situasjonen i dag: «Siden desember 2013 har landet vært rammet av en borgerkrig utløst av en konflikt mellom president Salva Kiir Mayardi og visepresident Riek Machar. I 2017 erklærte FN hungersnød i Sør-Sudan som følge av den pågående borgerkrigen».
Den norske politiker som var mest ansvarlig for Norges innblanding her var Hilde Frafjord Johnson (KrF). Johnson har skrevet tre bøker hvor hun tatt opp sin rolle i Sør-Sudan, og the Economist oppsummerer hennes innsikt slik i en anmeldelse av en av bøkene: «[the book] mostly shows how badly international actors, including Ms Johnson herself, have misjudged their roles in South Sudan». Men Johnson har hele tiden sagt i bøker og avisintervjuer at «jeg handlet rett». Alt tyder allikevel på at Norges «hjelp» førte til at Sør-Sudan ble en «failed state» (kilde Tvedt).
Sri Lanka
I forbindelse med borgerkrigen på Sri Lanka sendte Norge Erik Solheim for å skape fred. Han hadde jo hatt en fremtredende posisjon i SV så da skulle man jo tro at han kunne løse alle problemer som måtte dukket opp hvor som helst i verden. En avisoverskrift oppsummerer: «Sri Lanka: Norsk fredsmekling slo feil», og artikkelen sier blant annet at «Norges forsøk på å skape fred under borgerkrigen i Sri Lanka endte i et blodbad på tamiler øya aldri tidligere hadde sett maken til!» … «Norge hadde trolig altfor liten kunnskap om hvordan det politiske spillet i [Sri Lankas hovedstad] Colombo alltid hadde foregått…» (kilde bistandsaktuelt).
Her er noen konklusjoner fra en artikkel i avisen Utrop: «Det er her Solheim og medhjelperne gjør store feil … .Solheim innrømmer en rekke feil.» Vi siterer ikke mer fra denne artikkelen; vi henviser til artiklene som er linket til nedenfor.
Jugoslavia
Jugoslavia var etter annen verdenskrig et lappeteppe av ulike folkeslag og ulike religioner (både kristendom og islam hadde stor oppslutning), men lederen, Tito, var en sterk mann som klarte å holde de ulike gruppene sammen. Etter at han gikk bort kom motsetningene til overflaten, og de ulike gruppene kunne ikke lenger leve sammen i ett land.
I tiden etter Titos død i 1980 ble konfliktene mellom de ulike gruppene altså sterkere og sterkere; landets befolkning besto bla. av serbere, kroater, bosniere – ingen andre land i Europa hadde så mange ulike etniske grupper av betydelig størrelse innenfor sine grenser. (Vi skyter inn her for egen del at dersom kollektivisme som fundamental idé dominerer i et samfunn vil politikken som føres ha gruppeidentitet som forankring, og motsetninger mellom gruppene vil da bare bli sterkere og sterkere. Det som må til for at ulike etniske grupper skal leve sammen i fred og harmoni er at landet blir en slags smeltedigel hvor alle betraktes som likeverdige, men dette kan kun skje dersom grunnholdningen som dominerer i landet er individualisme.)
Norge følte at noen måtte gjøre noe, og sendte Thorvald Stoltenberg for å megle (formelt var det FN som sto for dette oppdraget). Stoltenberg hadde som nevnt vært ambassadør i Jugoslavia i mange år og trodde han kjente landet og folket svært godt. Landet besto altså av en rekke ulike folkegrupper, men Stoltenberg uttalte før han gikk i gang med oppdraget at «de er jo alle serbere» (kilde journalisten) – noe som ikke falt i god jord hos de mange ikke-serbere som utgjorde en stor andel av befolkningen i Jugoslavia. Stoltenberg uttalte før han gikk i gang med oppdraget at han høyst sannsynlig ville klare å skape fred i løpet av noen uker. Det klarte han ikke. Motsetningene var så store at det etterhvert utbrøt en borgerkrig, for å kalle det det, og dette var den mest grusomme krigen Europa hadde sett siden annen verdenskrig; flere ulike grupper ble utsatt for massakre utført av andre grupper. Dette skjedde altså i det mange betraktet som et sivilisert og europeisk land, Jugoslavia, som forøvrig hadde arrangert et vellykket OL i 1984. Resultatet ble at det som var Jugoslavia ble splittet i en rekke mindre stater; i dag er det som opprinnelig var Jugoslavia oppdelt i Slovenia, Kroatia, Bosnia og Herzegovina, Makedonia, Serbia, Montenegro og Kosovo.
Midt-Østen
Alle vet hva Oslo-prosessen er. Den begynte som hemmelige forhandlinger – i Oslo! – mellom Israel og PLO i 1993, og pågikk over en lang periode. (Grunnen til at disse forhandlingene foregikk i Oslo var at norsk arbeiderbevegelsen hadde gode forbindelser både i Israel og til den arabiske siden.) Målet var altså å skape fred i det som blir kalt «konflikten i Midtøsten». Men reelt sett er dette bare det foreløpig siste utslag av en krig som med varierende intensitet har pågått mellom muslimer og ikke-muslimer i ca 1300 år, og det som nå skjer mellom Israel og grupper som Hamas, Hezbolla, m.fl. er bare fronten i den varme delen av denne langvarige krigen mellom islam og Vesten. Men Norge skulle altså ordne opp også her, og det skal ikke mye fantasi til for en som har en smule virkelighetskontakt for å si at prosessen ikke klarte å skape fred. I disse dager er det igjen blitt en svært varm krig (som sagt, intensiteten i denne krigen varierer) mellom Israel og den muslimske/palestinske/arabiske siden.
Vårt syn er at denne krigen vil fortsette inntil en av sidene vinner en klar militær seier. Etter vårt syn vil en gjeldende fredsavtale, en som bringer krigen til opphør uten en militær seier til en av partene, ikke være mulig, dette fordi den islamske siden ønsker at den andre siden skal opphøre å eksistere; den muslimske siden ønsker å eliminere staten Israel. Det er inngått virkelige fredsavtaler mellom Israel og en rekke av de andre landene som tidligere kriget mot Israel: blant dem viktige stater som Egypt og Jordan. De gruppene som fortsatt kriger mot Israel er små, men de har støtte av den relativt store og betydelige makten Iran. De norske politikere og diplomatene som står bak Oslo-prosessen ignorer fullstendig islams rolle i denne krigen; og det er dette krigen dreier seg om: utbredelse av og forsvar av islam.
U-hjelp
Om den generelle u-hjelpen sier vi bare følgende: Vi vil ikke helt utelukke at u-hjelp kan være nyttig, men det inntrykk man får etter å ha sett en rekke prosjekter omtalt i pressen de siste tiårene tyder alt på at så og si alle norske u-hjelpsprosjekter, prosjekter som har kostet norske skattebetalere flere titalls milliarder kroner, i det store og hele har vært meget skadelige. Grunnen til dette er at slik hjelp som regel innebærer skadelige incentiver for de personer som bor i de områder som mottar pengene. (Det vi sier her innebærer ikke at nødhjelp er unyttig; nødhjelp gis etter en konkret katastrofe til mennesker i nød, og dette er noe helt annet en generell u-hjelp.)
Det er nærliggende å si at norske politikere og u-hjelpsarbeidere har reist omkring i verden, og med liten eller ingen forståelse for lokale kulturer og skikker har de nærmest spredt død og fordervelse blant folk som ut i fra sin historie klarte seg rimelig godt før u-hjelperne banket på døren og sa: «Vi kommer fra Norge og vi er her for å hjelpe dere! Hvem vil ha penger?»
For å oppsummere kan vi si at all norsk inngripen har hatt skadelige konsekvenser eller i hvert fall ikke har hatt de positive konsekvensene de som sto bak hjelpen forventet det av tiltakene ble satt i gang. Dette her er åpenbart for en hver avisleser. Men hvorfor fortsetter da alle disse tiltakene?
Moral
Det er grunn til å tro at en betydelig årsak til dette er at det som er i dag anses som kriteriet for å vurdere om en handling er moralsk sett god eller ikke er ikke handlingens konsekvenser, det som er kriteriet er handlingens intensjon. Og siden intensjonen bak norsk innblanding over hele verden er god så vil så si alle i dag betrakte slik norsk inngripen som et høyt moralsk gode, dette altså selv om konsekvensene er skadelige.
Hvis vi gå litt dypere så kan man se at Supermanns oppgave og norske u-hjelperes oppgave ser ut til å være at fordi noen trenger hjelp må vi hjelpe. Supermanns målgruppe, for å kalle den det, er allikevel folk som virkelig trenger hjelp, mens målgruppen for norske u-hjelpere er noe annerledes. Som regel er u-hjelpernes målgruppe, som vi nevnte over, ofte personer som klarte seg rimelig godt vurdert ut i fra deres egen historie og kultur, men som allikevel etter norske mål og verdier ikke fungerte optimalt – og derfor må norske u-hjelpere trå til med penger hentet inn fra norske skattebetalere.
Denne holdningen om at man må finne folk som trenger hjelp og at man da har en plikt til å hjelpe er et utslag av altruisme, en etikk som sier at de som er moralsk riktig er å gi avkall på egne verdier til fordel for andre. Grunnen til at u-hjelp har så stor oppslutning i befolkningen, til tross for at de enorme beløpet som er brukt på prosjekter som som regel har vært skadelig for de som er utsatt for dem, er at altruismen som moralske ideal også har stor oppslutning i befolkningen.
Etter vårt syn bør en handlings moralske verdi ikke vurderes etter intensjonen som ligger bak handlingen, den bør etter vårt syn vurderes ut i fra dens konsekvenser og hva den eller de som sto bak handlingen kunne og/eller burde ha visst før de satte i gang. Man ser tydelig av eksemplene over at de som står bak norsk innblanding i svært liten grad har brukt krefter på å sette seg inn i hva konsekvensene av deres innblanding ville føre til. Derfor kan vi trygt si at disse handlingene var sterkt umoralske. Intensjonen var kanskje god, men de som sto bak handlet som om de var i drømmeland, som om de var i en eventyrverden, uten å sette seg inn i forholdene der hvor de blandet seg inn.
Så, fordi intensjon som moralsk ideal fortsatt står svært høyt som moralsk ideal vil nok Norges rolle som Superland fortsette i mange år fremover og gjøre stor skade for de landene og menneskene som blir rammet av den. Supermann er en eventyrfigur og det han gjør hører hjemme i eventyrenes verden. Det virker som om de som står bak Norges rolle som verdens redningsmann også som nevnt hører hjemme i eventyrverden.
Og hvordan vil resultatet av Norges inngripen i Colombia bli? Vi vil tippe at de ikke vil bli særlig positive når vurderingene kommer om noen år.
.
.
.
.
.
Avisoverskrifter om Supermann
https://www.dccomics.com/blog/2020/06/18/why-the-daily-star
https://www.bistandsaktuelt.no/arkiv-kommentarer/2016/sri-lanka-megling-slo-feil/
https://www.utrop.no/nyheter/kultur/30711/
https://journalisten.no/stoltenberg-tover-om-krigen-pa-balkan/237160
Tvedt, Terje: Det internasjonale gjennombruddet: fra ettpartistat til flerkulturell stat, Dreyer 2018
Det er god grunn til å feire 17. mai, Norges grunnlovsdag. De fleste som feirer denne dagen feirer nasjonal selvgodhet, men denne dagens virkelige innhold – en markering av de frihetsideer som ble nedfelt i Norges grunnlov 17. mai 1814 – er det god grunn til å feire.
Da grunnloven ble vedtatt, var den en av de mest progressive og opplyste i verden. Etter gjennombruddet for frihetlige ideer i USAs uavhengighetserklæring i 1776, var Norges grunnlov en av de første som la stor vekt på det vi i dag kaller individers rettigheter. I det store og hele er altså grunnloven, slik den ble vedtatt, i samsvar med en politikk som er et uttrykk for prinsipper om individuell frihet. Den er da, slik den opprinnelig var, i strid med hovedtrekkene i den politiske utvikling som har skjedd siden 1814.
Grunnloven inneholdt riktignok noen punkter som frihetstilhengere er uenige i (Norge skal være kongedømme, det skal være begrensninger på innvandring, staten har rett til å pålegge borgerne verneplikt, staten har rett til å innføre tvungen beskatning), men et stort antall punkter er i fullt samsvar med et politisk system med respekt for individers rettigheter:
Grunnloven sier at ingen skal dømmes uten etter lov og dom, at det skal være likhet for loven, at det er forbud mot tortur, at det skal være ytringsfrihet. Grunnloven legger også opp til at adelen skal avskaffes. Disse punktene er det alminnelig enighet om i dag, men enkelte punkter blir stadig brutt i dag: opprinnelig inneholdt grunnloven en bestemmelse om at staten kun skal ha rett til å beskatte befolkningen i det omfang som er nødvendig for å finansiere statens egne utgifter (dvs. til administrasjon) – grunnloven ga ikke tillatelse til beskatning til formål som velferd, overføringer, næringsstøtte, u-hjelp, etc.
Et tydelig tegn på endingen i den politikk som er ført de siste 200 år er følgende vesentlige endring i grunnlovens paragraf 101. Opprinnelig lød den slik: «Nye og bestandige Indskrænkninger i Næringsfriheten bør ikke tilstedes Nogen for Fremtiden». Det er klart at Stortinget etter 1814, og spesielt etter 1945, har vedtatt et stort antall lover som begrenser næringsfriheten. I 2014 ble denne paragrafen endret, og nå lyder den slik: «Enhver har rett til å danne, slutte seg til og melde seg ut av foreninger, herunder fagforeninger og politiske partier. Alle kan møtes i fredelige forsamlinger og demonstrasjoner. Regjeringen har ikke rett til å bruke militær makt mot innbyggerne uten etter lov, med mindre en forsamling forstyrrer den offentlige ro og ikke øyeblikkelig oppløses etter at de lovbestemmelser som angår opprør, tre ganger høyt og tydelig er opplest for forsamlingen av den sivile øvrighet.»
Nå står det ingen ting i grunnloven om næringsfrihet.
Det er all grunn til å feire den grunnloven som ble vedtatt 17. mai 1814. Dessverre er det lite igjen av de frihetsideer som da sto i høysetet, både i grunnloven og i det norske samfunnet.
.
.
.
.
.
.
https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2014-05-09-613
https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Lover-og-instrukser/Grunnloven-fra-1814/
«USA er det landet i verden som har flest Corona-døde». Dette ble sagt gang på gang i Dagsrevyen gjennom store deler av 2020 (mens Trump var en president; pussig nok dukket denne formuleringen ikke opp etter at Biden ble innsatt som president). På et vis er det som sies sant. Men et slikt tall for antall døde eller antall smittede kan ikke sees alene, det må settes i kontekst – hvis ikke gir det liten mening. Det burde være opplagt at et land med en stor befolkning har flere smittede/døde enn et land med en liten befolkning. I første omgang burde da antall døde bli sett i forhold til folketallet. Men også andre faktorer spiller inn når man skal oppgi antall smittede eller døde på en måte som gir mening, for eksempel slike ting som befolkningens alderssammensetning, hvor tettbodd den er, hvor effektivt helsevesenet er, og så videre.
Å bare oppgi antall døde/smittede blir da altså en helt feil fremstilling av det som har skjedd. For ordens skyld gjengir vi her noen tall før vi går mer inn på dette: Antall døde i forhold til befolkning i USA er 1,75 per million, mens tilsvarende tall for Storbritannia og Belgia er hhv. 1,87 og 2,10. Ja, antall døde i USA er mye større enn i disse landene, men mht. andelen døde, dvs. antall i forhold til befolkningen, ligger for USA betydelig lavere enn den tilsvarende andelen i både Storbritannia og Belgia.
Poenget her er at Dagsrevyens journalister ikke ga kontekst for det tallet de oppga. Å oppgi slik kontekst for enkeltfakta burde være barnelærdom for enhver som arbeider med formidling av informasjon.
En annen journalist som har begått samme brøler er Dagbladets Morten Strand. I en lang artikkel som han til og med har kalt «Ytre-høyre viruset» ignorerer også han det som burde være barnelærdom for enhver journalist. Vi siterer fra hans artikkel:
«Man kan kalle det ytre-høyre sykdommen, eller kanskje ytre-høyre psyken? For hvorfor rammer corona særlig hardt land som er styrt av autoritære populister og sjåvinister fra ytre høyre…
Autoritære regimer, og kvasi-autoritære, som Trumps, har en elendig corona-statistikk. Unntaket er selvsagt Kina, der man brukte samfunnets autoritære kommando-struktur til nærmest å utrydde viruset. Likevel, viruset som rammer blindt treffer best der det inviteres inn av autoritære ledere med en hang til å fornekte sannheten. Omstendighetene gjør at viruset likevel ikke er helt fargeblindt» (link til Dagbladet nedenfor).
La oss først si her at det ser ut som om Strand tar opplysninger om Corona-smitte fra Kinas myndigheter for god fisk. Kina er et kommunistisk diktatur, og ingen opplysninger derfra kan tas som det de utgis for å være.
Men tilbake til det Strand tror er et politisk poeng. Den glimrende George Gooding har i en artikkel (link nedenfor) gjort det som enhver journalist burde gjøre: han har satt tallene for Corona-døde i kontekst. Vi siterer fra hans artikkel:
«Så lenge Trump var president var det populært i pressen å omtale USA som «hardest rammet» av pandemien. Det har selvsagt USA aldri vært … Alle de store lockdown-landene i Europa gjorde det jo stadig verre enn USA, men de hadde jo innført lockdown, så da telte de ikke med når de faktisk hadde verre tall enn USA.»
Det vil si, journalistene fant ikke verdt å nevne dette, det passet ikke inn i det som var deres agenda: å propagandere for et bestemt politisk syn; deres agenda var ikke å formidle viktig informasjon på en objektiv og saklig måte.
Tilbake til Gooding: «Hvis vi ser blant topp 20 i verden [av de land som er hardest rammet av Corona] og utelater øst-Europa, finner vi Belgia (10.), Italia (12.), UK (14.), Peru (15.), Spania (19.) og Mexico (20.) – ingen av disse kan sies å ha vært ledet av «ytre høyre» under pandemien. Peru, Spania og Mexico må sies å ha vært ledet av sterkt venstreorienterte regjeringer, mens Belgia og UK er mer i retning av Erna Solbergs Høyre. Italia har vært ledet av en populist med innslag fra både venstre og høyre….
Morten Strand lister opp (Trumps) USA, (Bolsonaros) Brasil, (Putins) Russland og (Modis) India som bevis på at det er i land styrt av ytre høyre som oftest blir hardt rammet av denne pandemien. Ellers [er disse landene] bedre kjent som fire av verdens 9 mest befolkede land. Men i dødsfall per innbygger, ligger disse landene [et godt stykke ned på listen over landene som er hardest rammet]: Brasil ligger på 13. plass, USA på 17. plass, Russland på 59. plass, India på 114. plass. …»
(Vi kan også skyte inn at i store land – som India og USA – kan det være enorme forskjeller fra område til område, og at statistikken blir mer informativ dersom man tar hensyn til slike lokale forskjeller. Dette er dog ikke stedet for å gå inn på dette poenget.)
Så, ved en enkel faktasjekk har Gooding konstatert at Morten Strands poeng er ikke- eksisterende. Strands poeng er reellt sett fri fantasi og rent oppspinn – åpenbart laget for å fremme et bestemt politisk syn, det vil si for å kritisere politikere han mener står på den nasjonalistiske eller konservative side. Sagt på en litt annen måte, og hvis vi tar med oss det faktum at Morten Strand er journalist: hans poeng er en ren løgn.
Men denne type løgner er ikke løgn fordi journalisten helt og fullt kjenner alle fakta og med viten og vilje fremstiller saken feil. Det blir en løgn fordi journalisten er så sikker på sin sak at han overhode ikke finner det nødvendig å foreta en sjekk av kontekst og bakgrunn, som er noe man må gjøre for å sørge for at den informasjonen man formidle er korrekt. Journalisten anser at en slik sjekk er unødvendig fordi han er overbevist om at hans poeng er korrekt.
Du som leser dette vil f.eks. ikke finne det nødvendig å sjekke en opplysning om at at 17. mai er Norges nasjonaldag, dette er noe du bare vet uten å sjekke noe leksikon. Men journalister flest er like sikre på at negative resultater følger av en konservativ politikk som du er på at 17. mai er Norges nasjonaldag. Som sagt, du sjekker ikke i et leksikon at 17. mai er Norges nasjonaldag, og en journalist vil derfor av samme grunn ikke finne det nødvendig å sjekke at en politikk som føres av konservative regjeringen har negative konsekvenser. Så når et land med en konservativ ledelse har negative Corona-tall så må den konservative politikken være årsaken. Jo, det er slik mange journalister (og mange andre) «tenker».
Før vi går videre tar vi med Goodings avslutning: «At faktaene faktisk ikke understøtter dette overhodet, at det hverken finnes en korrelasjon eller kausalitet mellom disse tingene [dvs, mellom Strands påstand om at land med konservative regjeringer har dårligere resultater mht. håndtering av Corona enn venstreorienterte regjeringer] har ingenting å si i vår nå emokratisk styrte hverdag. Hvis man har lyst til at det skal være sant, så er det sant. Det hadde vært greit, det, om slike idioter bare slapp til i spaltene hos Dagbladet, men nå styrer de faktisk livene til oss alle sammen.»
Men det vi skal se på her er hvorfor folk som Strand, og Dagsrevyens journalister, og en rekke andre journalister, gang på gang sier slike ikke spesielt gjennomtenkte ting. Uten å tenke, og helt uten å sjekke fakta, hevder de altså i dette tilfellet at land som styres av konservative eller nasjonalkonservative regjeringer har verre Corona-tall enn land som styres av mer sosialdemokratiske og venstreorienterte regjeringer. Det politiske poeng er da at konservative regjeringer styrer dårlig og at derfor liv går tapt, mens venstreorienterte regjeringer styrer bedre og redder liv. Men som Gooding konstaterte over: denne tesen viser seg å være helt uten forankring i fakta.
Men hvorfor er det slik? Alle kjenner uttrykket «førsteinntrykket sitter». Dette prinsippet gjelder på svært mange områder. I dette tilfellet er implikasjonene av dette prinsippet som følger: det første man lærer i dagens kultur – det man lærer i barnehaven, det man lærer på skolen, det man lærer ved å lese aviser og å se på TV, osv. – er at statlig styring er bra, at statlige løsninger er bra, at individuell frihet er skadelig, at markedsøkonomi er skadelig, at konservative holdninger er skadelig for velstand, osv. Dette førsteinntrykket innebærer at venstreorienterte ideer og venstreorienterte politikere vil ha gode resultater, mens konservative politikere vil ha dårlige resultater.
Dette førsteinntrykket sitter hos de fleste. Og det fører til at de altså tenker på følgende måte: «Negative trender/effekter/resultater i et samfunn må være forårsaket av en konservativ politikk». «Går det galt i USA er det Trumps skyld».
Så når journalister ser Corona-tall i land med konservativ ledelse vil de nærmest automatisk tro at tallene er dårlige og at det skyldes den konservative politikken. Denne slutningen – selvfølgelig er dette ikke en logisk holdbar slutning – er for disse journalistene så opplagt at der ikke faller dem inn å sjekke om det virkelig forholder seg slik.
Når Dagsrevyens journalister observerte høye Corona-tall for USA så fant de dette som en så opplagt implikasjon av Trumps politikk at det ikke falt dem inn å sjekke hva som virkelig var fakta, dvs. å kontrollere disse tallene opp mot tallene for andre land med en annen politisk ledelse. Og når Dagbladets Morten Strand ser høye Corona-tall i enkelte land med konservativ ledelse så er det opplagt for ham at dette er et resultat av konservativ/nasjonalistisk politikk, og det faller ham overhodet ikke inn at det er nødvendig å sjekke tallene opp mot tilsvarende tall for andre land, eller å sette tallene i forhold til befolkning.
Det man bør være når man skal skaffe seg kunnskap er å være rasjonell, dvs.man bør grundig sjekke alle fakta og gjerne forsøke å finne fakta som går imot den oppfatning man i utgangspunktet har. Ens standpunkter bør hele tiden prøves mot fakta som kan vise seg å være i strid med den oppfatning man opprinnelig hadde; det er kun etter en slik metode man kan være sikker på at det man mener, at de holdninger og standpunkter man har, er velbegrunnet.
Dessverre er vår kultur blitt slik at rasjonalitet ikke er en dyd som står høyt. Man kan sammenligne det å leve og å handle med å bevege seg i et til dels ukjent terreng. Den som er rasjonell sørger for å ha et så godt kart som mulig. Den som ikke er rasjonell, den som ikke legger vekt på å skaffe seg så mange relevante fakta som mulig og som ikke hele tiden vurderer dem logisk; han er en som nekter å benytte seg av et kart når han går inn i dette ukjente terrenget. Og da går man seg bort, slik som man ser at Dagsrevyens journalister og Morten Strand har gjort i denne saken. Dessverre ser man tilsvarende ting i norsk presse hele tiden. Derfor vil vi gjenta den etter vårt syn treffende karakteristikken vi har ofte fått bruk for om norske journalister: hadde de vært leger ville de med all rett blitt omtalt som kvakksalvere.
Svært mange av de som går under yrkesbetegnelsen journalist i Norge bedriver ikke journalistikk, de bedriver venstreorientert løgnpropaganda. Fakta og kontekst ser også alt for ofte ut til å være helt ukjente begreper for dem.
.
.
.
.
.
https://www.dagbladet.no/meninger/ytre-hoyre-viruset/73703628
https://www.facebook.com/GeorgeKGooding/posts/4159760534090521
https://www.worldometers.info/coronavirus/?utm_campaign=homeAdvegas1?
Johnny Rotten var frontfiguren i 70-tallets mest populære punkband Sex Pistols. Mest kjent av deres oevre er antagelig låten «Anarchy in the UK» fra albumet Never Mind the Bollocks, Here’s the Sex Pistols (1977).
Etter musikkarrieren, som sluttet omkring 1980, har Rotten så vidt vi forstår mer eller mindre hvilt på gamle laurbær og levd av royalty-inntekter fra storhetstiden, og han har vært en av de mange tidligere kjendiser som i blant dukket opp i ulike magasiner under temaer som «Hvor er de nå?» med intervjuer om alt fra tidligere tiders ikke ubetydelige narkotikabruk til dagens kulturscene.
I et intervju i Daily Star nylig kommenterte han ikke bare disse temaene, han kom også med enkelte betraktninger om noen av de viktigste tingene som skjer i dag; «cancel culture» og «woke». Vi gir definisjoner av disse begrepene før vi kommer tilbake til Rottens korte, men pregnante og innsiktsfulle kommentarer.
Wikipedia sier at «Cancel culture is a modern form of ostracism in which someone is thrust out of social or professional circles – whether it be online, on social media, or in person. Those who are subject to this ostracism are said to have been «cancelled»». På norsk brukes uttrykket «kanselleringskultur».
De som rammes av kanselleringkulturen er gjerne konservative og andre som ifølge de venstreorientertes verdensbilde ikke er gode mennesker. Disse som da blir utestengt, de som er kansellert, skal da ikke tillates å få sine meninger trykt i avisene, de skal ikke kunne leie forsamlingslokaler, de skal ikke inviteres til debatter, søkemotorer skal ikke finne deres nettsider, banker skal si opp deres bankkontoer, og så videre.
«Woke is a term that refers to awareness of issues that concern social justice and racial justice» (Wikipedia). «Woke» spiller på «våken»; en som er «woke» har slik de venstreorienterte ser det «våknet opp» og har endelig forstått at det oppstår enorme problemer mht. sosial-, rasemessig- og annen urettferdighet når mennesker samhandler frivillig med hverandre. Disse som da betrakter seg selv som «opp-våknet» støtter da gamle venstreorienterte ideer og vil bruke statlig tvang eller privat trakassering og vold for å tvinge alle til å adlyde venstresidens ideer og verdier – om den enkelte vil eller ikke har for venstresiden ingen betydning. Slik må det gå for en bevegelse som anser initiering av tvang som et legitimt virkemiddel for å få gjennomført sine verdier.
Dersom noen vil diskriminere, det vil si forskjellsbehandle, på basis av for eksempel kjønn eller legning eller religion eller rase så vil «de våkne» ikke akseptere dette. For eksempel: dersom en bedrift eies av kristne og ledelsen ikke vil ansette en homofil som søker jobb hos dem så vil «de våkne» kunne true bedriften med boikott og/eller sabotasje og hærverk slik at ledelsen til slutt gjør det som «de våkne» ønsker, dette altså selv om dette er i strid med hvordan bedriftens ledelse forstår sitt eget livssyn; venstresiden vil tvinge alle til å marsjere i takt etter deres pipe uansett hva de selv måtte mene og ønske. Mangfold mht. ideer og verdier er et prinsipp som «de våkne» tar sterk avstand fra; de som ikke følger pålegg fra «de våkne» er onde mennesker som bokstavelig talt fortjener å bli trakassert og å få sine eiendommer og sine virksomheter ødelagt.
Holdninger som innebærer støtte til en slik kanselleringkultur, og personer som kan beskrives som «våkne», finnes praktisk talt kun blant folk som har en lang utdannelse (spesielt innen humaniora), det vil si folk som har tilbrakt en stor del av sin tid i utdannelsesystemet. Slike holdninger forekommer praktisk talt aldri hos personer som har produktive, nyttige jobber og som har en relativt kort eller ingen akademisk skolegang.
Mange av de som har disse holdningene krever også gjerne at de må ha «safe spaces», «trygge områder», det vil si områder hvor de ikke risikerer å møte standpunkter og meninger og holdninger og argumenter som de er uenige i; argumenter fra personer som har andre synspunkter enn de de selv har gjør dem utrygge. De som har slike holdninger er da så lite robuste at de gjerne kalles «snowflakes», eller «snefnugg», og igjen henter vi en definisjon fra Wikipedia: «»Snowflake» is a … derogatory slang term for a person, implying that they have an inflated sense of uniqueness, an unwarranted sense of entitlement, or are overly-emotional, easily offended, and unable to deal with opposing opinions.»
Men la oss lytte til hva Johnny Rotten har å si. Tittelen på intervjuet i Daily Mails gjengivelse er «Never mind the wokeness!», som er et ordspill på tittelen på Sex Pistols´ mest kjente album Never mind the Bollocks, og ingressen kan oversettes slik til norsk: «John Lydon [som er hans virkelige navn; Johnny Rotten er hans kunstnernavn] slår ut mot bortskjemte, selvopptatte, hensynsløse snefnugg som støtter opp om kanselleringskulturen».
Vi siterer fra originalens engelsk:
Sex Pistols rocker John Lydon has hit out at ‘spoilt’ snowflakes and declared wokeness a ‘load of bullshit’.
The singer, 65, also known as Johnny Rotten, slammed cancel culture for tearing down and defacing statues, including Winston Churchill, over racism claims.
In an expletive-laden interview with the Daily Star, John slammed the woke brigade and said universities created ‘spoilt’ snowflakes with ‘shit for brains’.
John said passionately: ‘These people aren’t really genuinely disenfranchised at all, they just view themselves as special. It’s selfishness [sic] and in that respect it’s divisive and can only lead to trouble.
‘Where is this ‘moral majority’ nonsense coming from when they’re basically the ones doing all the wrong for being so bloody judgmental and vicious against anybody who doesn’t go along with the current popular opinion?
‘It’s just horribly, horribly tempestuous spoilt children coming out of colleges and universities with shit for brains.’
Talking about how the Winston Churchill statue was defaced by Extinction Rebellion vandals, who spray-painted the word ‘racist’ on the base of the moment, John said ‘this man saved Britain’ and that ‘whatever he got up to in South Africa or India beforehand is utterly irrelevant to the major issue in hand’.
The rocker went on to thank Winston and said if it wasn’t for him, we would be ‘walking up and down the high street with jackboots and helmets’.
For en stor del kan vi si at vi er nokså enige med det som Rotten sier her. Vi ville ha brukt en litt annen terminologi hvis vi skulle snakke om dette, men Rotten har en spesiell bakgrunn så at han bruker denne terminologien er forståelig.
Som nevnt har Johnny Rotten en omfattende periode med narkotikabruk bak seg. Men han har neppe vært lenge i universitetssystemet og i akademia, hvis han i det hele tatt har vært innom. Dette er da kanskje noe av bakgrunnen for at han her i meget stor grad gir uttrykk for standpunkter som ser ut til å være rasjonelle, det vil si at de er uttrykk for virkelighetskontakt og logisk tenkning. Hvis vi skal oppsummere dette med en spissformulering: det kan se ut som om en periode med narkotikabruk er langt mindre skadelig for tenkeevnen enn en lang akademisk utdannelse innen humaniora.
Vi skal ikke her si noe om hvorfor de «våkne» er blitt militante sosialister som med hærverk, vold og trusler vil hindre de med andre meninger i å komme til orde; dette har vi skrevet mye om tidligere her på Gullstandard (se f.eks. våre artikler om USAs forfall som vi linker til nedenfor.)
Men det sier en god del når en av de mest faktabaserte, innsiktsfulle og frihetvennlige kommentarene vi har sett i et mainstreammedium på lang tid kommer fra en eksnarkoman pønker med artistnavnet Johnny Rotten.
.
.
.
.
.
Ord på norsk
Her er et intervju med Rotten fra 2015
USAs forfall
I løpet av kort tid skal alle utenlandske militære styrker trekkes ut av Afghanistan. (VG: «USA forlater Afghanistan … Innen 11. september skal alle amerikanske soldater være ute av Afghanistan… ».) Grunnen til at disse styrkene siden høsten 2001 har vært til stede i Afghanistan er at etter terrorangrepene på USA 11. september 2001, et angrep utført av terroristgruppen Al Qaida, erklærte Afghanistans myndigheter, Taliban, seg som alliert med Al Qaida. Al Qaidas ledelse holdt til i Afghanistan; etter angrepene krevde USA dem utlevert, Taliban-regimet nektet og valgte å alliere seg med Al Qaida. Dette innebar at angrepet på USA reelt sett var utført av en allianse hvor Afghanistan var med, og siden dette var et angrep på et NATO-land ble angrepet på USA betraktet som et angrep på hele NATO. Den militære tilstedeværelsen i Afghanistan er da et NATO-oppdrag selv om USA selvfølgelig har vært den sterkeste aktør i denne alliansen.
Amerikanske styrker har nå vært til stede i Afghanistan i 20 år, og mange spør om innsatsen har vært verd resultatet, eller om hele aksjonen har vært bortkastet, dvs. at det som har vært satset av økonomiske ressurser, militære ressurser og menneskeliv har vært til ingen nytte.
Før vi går videre vil vi bare minne om at Taliban-regimet, som hadde makten i Afghanistan i årene før september 2001, var et islamistisk terrorstyre av verste sort. Russerne hadde forsøkt å innføre et kommunistisk styre i Afghanistan på slutten av 70 tallet, men lykkedes ikke. Russerne ble nedkjempet av Mujahedin, en islamistisk gruppe som på 80-tallet mottok økonomisk, politisk, og militær støtte fra USA; amerikanske myndigheter med president Reagan i spissen så Mujahedins kamp mot Sovjet som en del av den verdensomspennende kampen mot kommunismen, og tenkte at siden de var imot kommunistiske Sovjet og også var religiøse så var de med blant «the good guys». (Hvordan USA betraktet Mujahedin kan man se i Rambo3-filmen fra 1988.)
For Sovjet ble denne krigen en hengemyr hvor sannsynligheten for å vinne raskt ble null, og de trakk seg etter hvert ut etter store tap. Etter at Sovjet ga opp forsøkene på å gjøre Afghanistan kommunistisk, og siden Sovjetunionen gikk i oppløsning noen få år senere, trodde Mujahedin at de hadde nedkjempet en av verdens supermakter, og de fikk blod på tann! De satte seg da som mål å nedkjempe den andre store islamfiendtlige supermakten: USA.
Mujahedin utviklet seg etterhvert til å bli Taliban og Al Qaida, og utover nittitallet utførte disse gruppene, og andre islamistiske grupper, et stort antall terrorangrep rettet mot flere land i Vesten, også mot USA. Blant disse angrepene var et mot amerikanske soldater i Beirut i oktober 1983 hvor 241 amerikanske soldater mistet livet, et angrep på den amerikanske ambassaden i Beirut 1984, 16 døde; sprengningen av et fly over Lockerbie i 1988, 270 døde; en bombe sprengt i World Trade Center i 1993, 6 døde; en bombe sprengt nær den amerikanske ambassaden i Nairobi 1998; 40 døde; et angrep på USS Cole i Aden i 2000, 17 døde. USAs svar på disse angrepene var i det store og hele å ikke gjøre noen ting.
Disse gruppenes formål var å spre islam, og de anså de landene som i sterkest grad var bygd på ideer som var i strid med islam, de som var bygd på Vestens ideer om rasjonalitet og sekularitet og individuell frihet, som hovedfienden. Det land som sterkest var preget av Vestens ideer USA, som fikk navnet Store Satan, og USAs allierte Israel fikk navnet Lille Satan.
USA har altså vært i Afghanistan i 20 år uten å klare å nedkjempe Taliban. USA skal nå trekke seg ut. Hvordan kommer dette til å gå? Det er det store spørsmålet. Men det finnes også et annet spørsmål: Kan man si at USA har vunnet krigen, eller er det ikke kommet noen avgjørelse? La oss se på resultatene.
Resultatene
Etter angrepet 11. september 2001 hevdet en rekke kommentatorer at dette bare ville være det første av mange store islamistisk terrorangrep rettet mot USA på USAs landjord; alle de tidligere angrepene som hadde rammet USA siden tidlig på 80-tallet hadde skjedd utenfor USAs eget område. Men sannheten er at det ikke har skjedd noe store islamistiske terrorangrep mot USA i disse 20 årene. Dette må betraktes som en stor seier. (Det skjedde allikevel flere mindre terrorangrep utført av muslimer i USA i denne perioden. Blant annet ble tre personer drept etter bombeangrepet mot Boston maraton i 2013, og 13 personer ble drept på militærbasen Fort Hood etter at en muslimsk offiser begynte å skyte på andre soldater 5/11-2009.)
Krigen mellom militant islam og USA har ikke foregått på amerikansk territorium, den har foregått i Afghanistan (og i Irak). Det er jo et kjent militært prinsipp at en krig heller skal føres på fiendens territorium enn på eget territorium, og ut i fra dette prinsippet har krigen vært vellykket.
Lederen for terrorangrepene, Osama bin Laden, ble drept for noen år siden: amerikanske soldater klarte å finne ham og avlive ham, dette selv om han var svært godt bevoktet. Dette må også anses som en stor seier.
Per i dag er det blitt drept cirka 2400 amerikanske soldater i Afghanistan. Dette er færre enn det antallet som ble drept i terrorangrepet 11. september. Man kan ikke si at disse dødstallene er høye. Selvfølgelig er et stort antall krigere for Mujahdein, Taliban og Al Qaida også blitt drept, men disse tallene er meget usikre. Også et stort antall sivile afghanere er drept, noe som er tragisk, men som er unngåelig i enhver krig. Vi minner igjen om at krigen begynte fordi landets ledelse, Taliban, stilte seg på side med de som angrep USA, og USA hadde derfor all grunn og all rett til å slå tilbake med en betydelig militær styrke. Vi minner også om at USAs svar ble velsignet både av NATO og FN.
De allierte har også forsøkt å bygge opp et sivilisert samfunn i Afghanistan, det vil si et system hvor for eksempel også jenter skal kunne gå på skole. Dette har møtt sterk motstand blant deler av befolkningen i Afghanistan; grunnen til dette er at islam står sterkt i landet.
Som en afghansk kommentator ser det: «Afghans want an Islamic system in Afghanistan» (kilde Voice of Jijhad 14/4-21, et noe lengre sitat fra hele artikkelen er å finne nedenfor).
Vi nevner her et annet viktig poeng som er lett å overse, nemlig at det amerikanske militæret sterkt misliker tilstedeværelsen i Afghanistan. Mange offiserer føler at det er et håpløst oppdrag og at de ikke kommer noen vei og at det er best å bare stikke av. Alle som sitter i den militære ledelsen i USA har vært i Afghanistan (eller Irak, hvor den samme krigen pågår – eller pågikk – på en annen slagmark). De som sitter i den militære ledelsen har ofte barn, og mange av disse har også blitt militære, og de har deltatt i den samme krigen. Dette er også en grunn til at mange høytstående militære misliker denne krigen og vil at USA skal trekke seg ut.
Hva vil skje nå?
Hva vil skje når amerikanerne trekker seg ut av Afghanistan og overlater landet til Taliban? Strengt tatt vil de ikke overlate landet til Taliban, det som i første omgang skal skje er en slags maktfordeling mellom de som nå sitter med den formelle makten i landet, og Taliban. Men Taliban er en så sterk kraft at de etter all sannsynlighet vil overta makten i landet etter kort tid. Taliban vil neppe være fornøyd med å være en del av en koalisjon som styrer Afghanistan; de vil etterhvert på en eller anne måte få total makt over Afghanistan.
Taliban vil med all rett betrakte dette som en stor seier. Og som det heter, «nothing succeeds like success» – dette vil gi Taliban blod på tann og vil kanskje føre til at de vil ønske å intensivere sin kamp for islam også utenfor den islamske verden.
Ut i fra det som har skjedd de siste 10 årene kan man med god grunn regne med at de vil forsøke å eksportere islam til resten av verden og å nedkjempe islams fiender.
En parallell
Det finnes faktisk en parallell her, en klar parallell. Etter at USA hadde vunnet krigen i Irak (seieren kom etter at de en periode var på vikende front og så iverksatte «the surge» i 2007), bestemte Obama-administrasjonen seg for å trekke amerikanske soldater ut av Irak.
Politico forteller: «…. Joe Biden said after a three-day trip to Baghdad that the American people will see President Barack Obama’s Iraq policy as a success when the “combat mission” ends on schedule Aug. 31 [2010]. Biden said the administration “will be able to point to it and say, ‘We told you what we’re going to do, and we did it.’” “I think America wins,” Biden told POLITICO in an end-of-trip interview at the ambassador’s residence in the sprawling U.S. Embassy complex. “I sound corny, but I think America gets credit here in the region. And I think everybody gets credit, from George Bush to [President Obama]….» (link nedenfor).
Joe Biden: «Iraq one of Obama’s great achievements» (Latimes, 11/2-2010, link nedenfor).
«Barack Obama declares Iraq war a success» (The Guardian, 14/12-2011, link nedenfor).
Dette var i 2010/2011, og Biden var visepresident.
Men det som skjedde etter at Obama trakk de amerikanske styrkene ut var at det oppstod et maktvakuum, og terroristgruppen IS benyttet dette og vokste seg stor og sterk. IS´ aktiviteter de neste årene er velkjente: et stort antall terrorangrep ble utført og et kolossalt antall mennesker ble drept på til dels grusomme måter, eller ble skadet. Og etter kort tid måtte amerikanske soldater tilbake til Irak.
Det som skjedde var at USA trodde de hadde en seier inne, de overlot et land til et svakt styre, islamistiske terrorgrupper vokste frem, og krigen måtte trappes opp igjen for å hindrr at IS ble virkelig sterk maktfaktor i et stort område.
Den viktigste lærdommen fra 1945
Vi minner om det som skjedde etter annen verdenskrig. For å knuse ideologiene i Tyskland og Japan ble disse landene holdt under okkupasjon i mange år etter 1945. Dette var nødvendig for å knuse de ideologiene som hadde dominert i disse to landene før krigen slik at disse ideologiene ikke igjen skulle få makt og at krigen da skulle kunne blusse opp igjen.
Dersom Obama og hans visepresident Biden hadde hatt makten i 1945, og gjort det samme som de gjorde i 2010/2011 i Irak, ville de har trukket styrkene ut av Tyskland og Japan sommeren 1945. Man kan da regner som rimelig sikkert at nasjonalsosialismen igjen ville ha fått stor makt i Tyskland og at den japanske selvoppofrende keiserdyrkingsideologien ville ha fått makten i Japan. Det er da stor grunn til å tro at krigene vil ha blusset opp igjen noe senere på 40-tallet. Det ordet som man kan bruke her er hentet fra brannvesenets terminologi: det kalles etterslukking – hvis man ikke utfører etterslukking vil brannen blusse opp igjen.
Det som skjedde etter at Obama og Biden hadde trukket USA ut Irak var at krigen blusset opp og USA måtte igjen sende nye styrker til Irak, dette for å hindre at islamistiske terroraksjoner i stadig større grad rammet ikke bare i Irak, men også rammet land utenfor Irak.
Hva vil skje Afghanistan? Kanskje blir det nødvendig for USA å sende nye styrker til området om noen måneder eller år? Eller er det noen som tror at Taliban vil være fornøyd med å styre, å kontrollere, å sørge for at kun afghanerne følger sharia? Det virker som om Bidens folk, og de aller fleste kommentatorer, virkelig tror at Taliban vil være fornøyd med å herje kun i Afghanistan. Vi kan ikke si annet enn at vi synes at dette er en holdning som er utrolig naiv.
Grenseløs naivitet
Biden-administrasjonen viser sin grenseløse naivitet i følgende uttalelse fra pressetalsperson Jen Psaki, som uttalte at «We have an expectation that the Taliban is going to abide by their commitments that they are not going to allow Afghanistan to become a pariah state. That’s our view» (link nedenfor). De tror altså at Taliban vil følge inngåtte avtaler.
Men det virker som om alle aktører i Vesten – de store presseorganer, partier, kommentatorer akademikere – virkelig tror at dersom man lar radikale islamister styre Afghanistan så blir det fred.
Vårt syn er at dette vil føre til at antall islamistiske terroristangrep med utgangspunkt i Afghanistan og Taliban vil øke i tiden fremover. Den politikken som føres av Biden har dog stor støtte ikke bare i USA, men også i Vest-Europa. Men som det heter, et folk får de politikere de fortjener, og i det store og hele får de den politikken de har stemt for. Når de nå lar islamister igjen får et land de kan operere fra, vel …: «What could possibly go wrong»?
.
.
.
.
.
https://www.theguardian.com/world/2011/dec/14/barack-obama-iraq-war-success
Sitat fra Jen Psaki
https://www.frontpagemag.com/fpm/2021/04/dice-are-rolling-afghanistan-bruce-thornton/
Voice of Jihad
«Sovereign, independent and prosperous Afghanistan is the dream of every Afghan and for the same above reason Afghans have made unimaginable sacrifices throughout their history. If we look at the history of Afghanistan we will see that Afghans have the historical recognition that they have made unforgettable sacrifices in defense of the Islamic system in Afghanistan, so the people of a country that has made such sacrifices with history witness to them and have gone through various tests in this way and continue to do so even today, then how is it possible for them to accept a system imposed by others on them?
The invaders and their puppets violated the territorial integrity of Afghanistan, overthrew the Islamic and national government of the Taliban, deprived Afghans of their freedom, promoted immorality, produced and spread narcotics, increased insecurity, created professional mercenaries, slaves, thieves and imposed them on the Afghan people. The foreign sponsored artificial state building and the western democracy which was imported with help of B52 bombers has failed miserably in Afghanistan because the nation is not standing behind such ideas and have rejected it every time. The Afghan people have gone through four decades of war, misery, unrest and insecurity and are at a critical juncture at this moment. If the current situation and status quo changes, Afghans will have lasting peace and stability in their homeland and the only way for that change to happen is the implementation of an Islamic system as per the aspirations of the common Afghans.
Afghans consider the Kabul administration as slaves and protectors of foreign interests, who can neither defend the religious nor the national values of the Afghan people. Everyone knows that they are not independent in their politics, economy and military affairs, nor have they protected the highest interests of the people. It is clear to everyone that the past nineteen years occupation of Afghanistan has produced nothing but evil and corruption … .»
Alt tyder på at det blir innført et vaksinepass i Norge: «Coronasertifikatet kommer i mai» (leser vi på dinside 18/4), og vi skrev om det prinsipielle ved et slikt pass for noen uker siden. Nå skal vi kort kommentere noen reaksjoner på de praktiske implikasjoner av en innføring av et vaksinepass; der kommer det frem visse standpunkter som illustrerer den type ideer og holdninger som dominerer i befolkningen i dag. Vi skal også si noe om den forrige store vaksinekampanjen.
Vaksinepass innebærer at de som er vaksinert, og som derved verken kan smitte eller bli smittet, igjen skal få anledning til å oppsøke steder hvor det er mange mennesker samlet: de kan delta i fødselsdagsfeiring, gå på kino, på konsert, på restaurant, på pub eller på trening, etc., noe som har vært forbudt i lang tid. Det å oppsøke slike samlinger skal da fortsatt være forbudt for de som ikke er vaksinert og som ikke kan vise et vaksinepass; dette er da en tilstand som skal vare inntil smitten er slått ned. (Vi overdriver når vi sier at den som er vaksinert hverken kan smitte eller bli smittet; vaksinens effekt er slik at den sterkt reduserer sannsynligheten for å smitte og å bli smittet.)
Internasjonalt
Men først litt om hva som allerede har skjedd: Israel har innført vaksinepass, Danmark har også innført vaksinepass, EU jobber med å utarbeide et slikt pass, og i USA foregår det forsøk.
Her er et eksempel fra USA: «California’s Orange County plans to launch a pilot program for digital CCP virus vaccine and testing passports, according to health officials. The vaccine and testing credentialing arrangement will be rolled out sometime in April, Orange County Health Care Agency officials said on Twitter. “The Digital Passport enables individuals to participate safely and with peace of mind in activities that involve interactions with other people, including travel, attractions, conferences/meetings, concerts, sports, school and more,” officials added.» (kilde epochtimes). La oss også ha sagt at i det Republikansk styrte Texas er det innført forbud mot vaksinepass. Der er også alle tiltak som skulle hindre spredning av Corona opphevet, og smitten går allikevel ned.
Innvendinger
Det er kommet enkelte innvendinger mot vaksinepass:
De som er vaksinert får muligheter som andre ikke får. Dette er forskjellsbehandling, noe som påstås å være urettferdig.
Noen kan miste jobben fordi de ikke vil ta vaksine – dette skjer dersom en arbeidsgiver krever at hans ansatte skal være vaksinert.
Noen vil ikke ta vaksine av prinsipielle grunner; disse blir da diskriminert, noe som er i strid med prinsippet om likebehandling, hevdes det.
Noen mener at ingen skal få fordeler fordi de er vaksinert; de mener at alle må vente på at en stor andel av befolkningen er vaksinert før staten kan begynne å slippe opp. De mener altså at ingen grupper skal få fordeler (selv om den er vaksinert) før alle kan få de samme fordelene.
Noen trekker frem personvernhensyn: skal man måtte vise detaljerte helseopplysninger til en tilfeldig vakt som står ved inngangsdøren på en pub?
Ulike holdninger
Før vi kommenterer disse poengene vil vi gjengi noe fra enkelte avisoppslag vi har sett de siste dagene.
«Seks av ti nordmenn er positive til å starte med vaksinepass i Norge. 17 prosent er negative til et slikt pass. Det viser en spørreundersøkelse selskapet YouGov har gjort den for Teknologirådet, skriver kanalen NRK. Vaksinepass vil vise om du er vaksinert mot korona-viruset. Planen er at passet skal kunne lastes ned til din mobiltelefon. Da kan du kanskje reise til utlandet uten å ta en korona-test. Du kan kanskje også droppe karantene» (kilde klar tale).
«-Vi vet at svarte og etniske minoriteter nøler med å la seg vaksinere. Jeg tror dette tiltaket vil øke den sosiale forskjellen, sier den tidligere Wolwerhampton-målvakten Carl Ikeme.
I vaksine-pioneren Storbritannia har over 90 prosent av de hvite i aldersgruppen sytti pluss blitt vaksinert. Tallene for minoritetene i samme aldersgruppe synker til 59 prosent hos svarte med afrikansk bakgrunn» (kilde dagbladet).
«Ap vil ikke gi for mange fordeler med vaksinepass … [helsepolitisk talsperson for Ap Ingvild Kjerkol] er imidlertid kritisk til å gjenåpne Norge med et vaksinepass. De unge og friske er de som står sist i vaksinekøen og har mistet mye, peker hun på. – Det er ikke greit hvis de fortsatt må sitte hjemme mens besteforeldrene kan gå på konsert, treffe venner, reise og bevege seg fritt, [uthevet her] sier Kjerkol. – Det kan skape A- og B-lag. I verste fall undergraver det smittevernarbeidet. Det kan føre oss i en retning av et samfunn vi ikke ønsker, sier hun» (kilde aftenposten).
En kommentator har motsatt syn: «La nå de unge og friske være et B-lag for en sjelden gangs skyld [siden de unge må vente fordi de står langt bak i vaksinekøen]» (kilde aftenposten).
«Vaksinepass blir til indirekte vaksinetvang. Å innføre vaksinepass vil frata mennesker, som av ulike årsaker er uvaksinerte, grunnlovfestede rettigheter. Et vaksinepass kan i praksis bety at en person som ikke kan, eller ikke ønsker å la seg vaksinere, blir utestengt fra store deler av samfunnet. Det har først vært snakk om reiser over landegrensene, men snart vil det også kunne gjelde muligheten til å delta på ulike arrangementer som konserter, sport- og fotballkamper, deltagelse ulike forsamlinger, besøke restauranter eller komme tilbake på jobb eller skole. Vaksinasjon i Norge er frivillig. Dersom vaksinasjon kreves for visse aktiviteter, er den ikke lengre noe reelt frivillig valg. Det å ta vaksiner vil da bli inngangsbilletten til å ferdes fritt og delta i samfunnet. De uvaksinerte vil bli diskriminert basert på et medisinsk valg. Vaksinepass vil føre til at man i teorien innfører et kastesystem i Norge» (meningsytring i nettavisen).
Erfaringer fra vaksinering under den forrige «pandemien»
«– Massevaksinasjon mot svineinfluensa var totalt unødvendig. I Norge vaksinerte 45 prosent av befolkningen seg, mens ingen vaksinerte seg i Polen. Likevel var det flere som døde av svineinfluensa i Norge» (kilde TV2).
«- Vaksine for alle er penger ut av vinduet. Massevaksinasjon mot svineinfluensa koster minst 650 millioner kroner. – Det er å kaste penger ut av vinduet, mener Jan Helge Solbakk, professor i medisinsk etikk. Solbakk kaller det en lite kostnadseffektiv bruk av helsekroner å vaksinere hele befolkningen mot en epidemi han omtaler som harmløs for de fleste [uthevet her], skriver Vårt Land. — Det er vanvittig å bruke så mye penger på vaksine til hele befolkningen. Man vet med ganske stor sikkerhet at denne epidemien vil ramme de aller, aller færreste på noen måte som er mer alvorlig enn vanlig influensa, sier Solbakk, som er teolog, lege og professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo» (kilde aftenposten).
Og fra nrk.no: «– Skadene av [svineinfluensavaksinen] Pandemrix var en katastrofe. 548 nordmenn har fått alvorlige bivirkninger av Pandemrix-vaksinen, viser nye tall. – Dette er den mest alvorlige vaksinekatastrofen i moderne tid, sier smittevernekspert Preben Aavitsland.»
Vi minner om at dødeligheten for Corona-viruset i Norge er ca 0,7 %, et svært lavt tall som IKKE rettferdiggjør de svært omfattende tiltakene som har vært gjeldende (med visse avbrudd) siden 12/3-20. Vi kan også nevne at om lag halvparten av alle dødsfall i Norge tilskrevet Corona har skjedd på sykehjem. Andre land har en høyere dødelighet: Italia 3 %, Brasil 2,6 %, India 1,2 %, Sverige 1,5 %, USA 1,7 %, UK 2,9 % (vi regner antall døde i forhold til antall som er smittet). For verden som helhet er den 2,15 %. Grunnen til at tallene varierer så sterkt fra land til land kommer av slike ting som forskjeller i befolkningens helsesituasjon, alderssammensetning, helsevesenets kvalitet og kapasitet, osv. Vi bør også nevne at det er grunn til å tro at tallene som enkelte lands myndigheter oppgir (Russland, Kina), ikke er helt pålitelige.
Av en eller annen grunn legger MSM ikke stor vekt på slike prosenter. Det tallene sier er at sannsynligheten for å overleve i Norge dersom man blir smittet er om lag 99,3 %. Er man ikke gammel og syk er sannsynligheten for å overleve betydelig høyere enn dette.
FHI forteller også at ikke alle er like utsatt for å bli smittet: «Koronapandemien har i Norge rammet personer født utenfor Norge … hardere enn den øvrige befolkningen. Utenlandsfødte har oftere påvist smitte og blir oftere innlagt med covid-19. Det er stor variasjon mellom ulike grupper både i påvist smitte og innleggelser. Enkelte grupper er meget hardt rammet. Dette gjelder særlig personer født i Pakistan, Tyrkia, Irak, Somalia, Afghanistan og Etiopia … Overrepresentasjonen forblir i hovedsak uendret også når vi deretter justerer for yrke, trangboddhet, medisinske risikogrupper, utdanning eller husholdningsinntekt… Bekreftet smittede og sykehusinnleggelser relatert til covid-19 blant personer født utenfor Norge er, relativt til antall personer i denne gruppen, til dels betydelig høyere enn for den øvrige befolkningen…» (FHI, lenke nedenfor).
Men hvorfor skjer dette? Hvorfor et utenlandskfødt mer utsatt for Corona? Kan det være at de har dårligere helse? At de oftere er overvektige? At de i mindre grad følger smittevernråd? At de ofte har en mer fatalistisk innstilling? Ikke vet vi. Men slike elementer burde bli tatt med i alle vurderinger, noe som i liten grad gjøres pga. det utbredte likhetsidealet: alle skal behandles likt uavhengig av den situasjon den enkelte plasserer seg selv i.
En påminnelse
Vi minner om at NOU 13.2019 inneholder følgende: «Når det er avgjørende for å motvirke et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom, kan HOD i forskrift fastsette at befolkningen eller deler av den skal ha plikt til å la seg vaksinere, [uthevet her] jf. § 3-8 andre ledd. Ved et alvorlig utbrudd kan HOD ilegge ikke-vaksinerte personer restriksjoner på bevegelse, deltakelse i organisert samvær eller andre nødvendige forholdsregler, jf. tredje ledd.» (s. 62, lenke nedenfor).
Men er Corona så farlig? Kan man av dette viruset en «allmennfarlig smittsom sykdom»? Ifølge FHI er den det, men den burde ikke være definert slik. Etter alt å dømme er dette en politisk og ikke en medisinsk definisjon.
SNL: «Smittevernloven definerer også begrepet allmennfarlig smittsom sykdom som en sykdom som er særlig smittsom, kan opptre hyppig, har høy dødelighet, eller kan gi alvorlige eller varige skader…,».
Nå kjenner vi – og heller ingen andre – til de langsiktige virkningene av å ha vært smittet og blitt syk av Corona. Man kan antagelig si at Corona-viruset er nokså smittsomt, men at det har høy dødelighet kan man absolutt ikke si; i Norge overlever flere enn 99,3 % av de som blir smittet. Dødelighet pr i dag er 0,66 %.
Hvor er vi da?
Sykdommen er ikke spesielt farlig for unge og friske mennesker, vaksinen kan være farlig (noe erfaringene fra vaksinene til Astra Zeneca og Johnsen og Johnsen bekrefter). Men vaksinepasset kommer allikevel.
Så til innvendingene mot vaksinepass nevnt over. Vi sier innledningsvis her at vi tror at et vaksinepass vil gjelde til denne epidemien eller pandemien er slått ned, dvs. at den vil gjelde en kort periode, f.eks. noen måneder fra nå. Vaksinepasset vil sørge for at de som er vaksinert kan reise og delta i arrangementer hvor mange mennesker deltar, og at dette vil gjelde i noen måneder før alle andre også kan delta i denne type aktiviteter enten de er vaksinert/har pass eller ikke. Det er altså snakk om å ta vekk noen statlig pålagte hindringer for de som er vaksinert i noen måneder før disse hindringene fjernes for alle.
(Vi kommer ikke til å gå inn på mulighetene for detaljkontroll av hvert individ slik som enkelte har antydet kan bli det langsiktige resultatet av innføringen av dette passet. For den som er interessert i en ekstrem versjon av denne type spekulasjoner henviser vi til videoen med Paul Watson linket til nedenfor.)
Blant innvendingen mot vaksinepass finner vi altså følgende:
*Det innebærer forskjellsbehandling
*Man må vise et vaksinepass med personlige opplysninger til en tilfeldig dørvakt
*Noen kan miste jobben fordi arbeidsgiveren krever at de ansatte er vaksinert
*«– Det er ikke greit hvis de [unge og uvaksinerte] fortsatt må sitte hjemme mens besteforeldrene kan gå på konsert, treffe venner, reise og bevege seg fritt, » (sitat fra en fremtredende Ap-politiker).
Vi oppsummerer kort det syn vi ga uttrykk for i artikkelen om vaksinepass for noen uker siden: Vårt syn er at private kan gjøre hva de vil (kreve et slikt pass eller la vær); staten har ingen rett til å kreve et slikt pass, heller ikke for de som kommer inn i landet. Det staten kan kreve er at de som kommer inn i landet ikke bærer farlig smitte, og det kan kreves at de fremviser en attest som bekrefter dette.
Så til våre kommentarer:
*Forskjellsbehandling er helt greit. Enhver har rett til å behandle andre slik han vil så lenge han ikke initierer tvang, altså så lenge han ikke gjør noe som reellt sett er kriminelt mot vedkommende. At han eller hun da behandler forskjellige mennesker på forskjellige måter er da bare en implikasjon av at man har rett til å behandle andre akkurat slik som man selv bestemmer. Forskjellsbehandling er da ikke noe problem. Om en restaurant vil velge ut hvem de vil slippe inn, hvis de for eksempel bare vil slippe inn de som har vaksinepass, så er dette helt greit. En annen restaurant kan ha en annen praksis, den kan f.eks. slippe inn alle, også de som ikke har vaksinepass: dette må være opp til restauranten selv å bestemme. Kundene kan da selv velge hvilke restauranter de vil besøke.
*Den som ikke vil vaksinere seg må bare regne med at enkelte andre ikke vil være i nærheten av ham; det er opp til hver enkelt å selv bestemme hvem han vil ha kontakt med. De som ikke vil la seg vaksinere må ta dette med i sine regnestykker.
*De som ikke vil vise frem sitt vaksinepass til en tilfeldig dørvakt som står i inngangen ved en pub kan bare la være besøke den puben.
*Kan noen miste jobben hvis de ikke er vaksinert? Arbeidsforhold bør være frivillige fra begge sider. Dersom en arbeidsgiver setter som krav at hans ansatte skal være vaksinert så må dette være greit. Tilsvarende må også en arbeidstager kunne si at han ikke vil arbeide et sted hvor kollegaene ikke er vaksinert. Hvordan dette gjennomføres i praksis må avhenge av de avtaler som finnes eller blir opprettet mellom arbeidsgiver og de ansatte eller deres fagforening.
*«– Det er ikke greit hvis de [unge og uvaksinerte] fortsatt må sitte hjemme mens besteforeldrene kan gå på konsert, treffe venner, reise og bevege seg fritt.»
Jeg kan ikke se annet enn at dette er uttrykk for ren misunnelse. Her sies det at hvis ikke alle kan oppnå fordelene ved å ikke være smittet eller kunne bli smittet, så skal ingen få disse fordelene, heller ikke de som ikke kan smitte eller bli smittet. Misunnelse er en ekkel holdning. Men allikevel, her er et argument mot dette synspunktet: hvis de vaksinerte kan gå på by´n og spiser middag eller tare seg en øl, vil det føre til at flere unge kommer raskere tilbake i jobb, det er jo mange unge som jobber i service-næringen.
La oss også sammenligne med følgende eksempel. Vi antar at det sitter 70 personer i fengsel, personer som viser seg å være uskyldig dømt. Nå kan man løslate disse på to måter: enten kan man løslate alle 70 om en uke fra i dag, eller så kan man løslate ti av dem hver dag fra i dag. Den første metoden innebærer likebehandling, det andre innebærer forskjellsbehandling. Men den andre metoden innebærer at flere får frihet raskere. Likhetstilhengerne vil antakelig heller la alle sitte noen dager mer å slippe ut ti og ti. Her har man valget mellom likebehandling og økt frihet for noen, og vi vil gå inn for økt frihet for noen. Derfor vil vi la de som er vaksinert få slippe restriksjonene så snart de er vaksinert. Vi har svært liten respekt for det synet som innebærer at flere skal berøves for sin frihet for å oppnå et meningsløst prinsipp om likebehandling.
Det grunnleggende problemet
Det som er problemet her er et ønske eller et pålegg om likebehandling. Hvis noen kan bære smitte og derved kan smitte andre, og noen ikke kan smitte andre fordi de er vaksinert, så er det meningsløst å kreve at disse to gruppene skal likebehandles.
Problemet her er det fullstendig urealistiske kravet om likebehandling, problemet er ikke vaksinepasset.
Den viktigste verdien som dominerer her, også om holdningen til vaksinepass, er likhet. Noen mener at det ikke skal være noen forskjellsbehandling, og dette inkluderer at heller ikke de som er vaksinert skal oppnå fordelene ved å være vaksinert før praktisk talt alle er vaksinert eller immune på annen måte. Dette er intet annet enn å fortsette å begrense friheten til de friske/vaksinerte selv om begrunnelsen for å innskrenke friheten for disse ikke lenger er til stede.
Disse problemene ville ikke oppstått dersom samfunnet hadde vært fritt og dersom frihetsidéene sto sterkt i befolkningen. Det man bør ha er frihet, ikke likhet. Likhet er en god ting kun når det gjelder likhet for loven: på alle andre områder bør enhver kunne behandle andre akkurat slik han ønsker så lenge alt skjer frivillig.
De eksemplene og kommentarene vi gjenga viser at frihetsideene dessverre ikke står høyt, og vi tar med et par andre eksempler fra høyeste hold som viser det samme. Justisministeren luftet i februar 2021 tanken om å innføre et portforbud for å begrense smitten. Etter en tidligere pandemi (som overraskende nok viste seg å bli langt mildere enn man trodde) luftet man altså mulighetene for tvangsvaksinering. Vi nevner også at Solbergregjeringen i første fase av den pågående pandemien uten å blunke innførte tiltak som var i strid med Grunnloven.
Frihetstenkeren Samuel von Pufendorf (1632-1694) sa det slik: «Eiendomsrett løser konflikter». Frihet er respekt for eiendomsrett, og frihet løse konflikter. Årsaken til at vi har alle disse problemene og konfliktene vi har i dag, også om vaksiner og vaksinepass, er at vi har liten oppslutning om frihetsideene, og at vi derfor har liten frihet.
.
.
.
*Så vidt vi vet har vaksinene fra Astra Zeneca og Johnson og Johnson ført til alvorlig blodpropp i noen få tilfeller. Dette er tragisk, men hvis sannsynligheten for å få den type bivirkninger er om lag én til én million så er denne bivirkningen ekstremt sjelden. For oss ser det ut som om fordelene ved vaksinen er større enn ulempene. Land som har gjennomført store vaksineprogrammer (UK, Israel) har opplevd en sterk nedgang i antall smittede og antall døde. På den annen side vet vi ingenting om langtidseffektene verken av Corona eller av vaksinene. Helsemyndighetene stopper allikevel bruken av disse vaksinene, så det kan hende at det her er underliggende forhold som vi vanlige avislesere ikke kjenner til.
.
.
.
.
.
.
Paul Watsons videokommentar:
https://www.youtube.com/watch?v=xcmZG0H4HzE
https://www.klartale.no/norge/seks-av-ti-vil-ha-vaksinepass-1.1837619
https://www.nrk.no/norge/vil-ha-vaksinepass-pa-mobilen-1.15398405
https://www.dagbladet.no/sport/fotball-bare-med-vaksinepass/73632729
https://www.dagbladet.no/sport/fotball-bare-med-vaksinepass/73632729
https://sml.snl.no/smittsom_sykdom
https://www.aftenposten.no/norge/i/9O1dq5/ap-vil-ikke-gi-for-mange-fordeler-med-vaksinepass
https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/vaksinepass-blir-til-indirekte-vaksinetvang/o/5-95-176647
https://www.tv2.no/a/13298080/
https://www.aftenposten.no/norge/i/JJkrb/vaksine-for-alle-er-penger-ut-av-vinduet
https://www.nrk.no/livsstil/_-en-medisinsk-katastrofe-1.10880384
NOU 13:2019
Et rituale er «en handling som gjentas bevisst og etter et bestemt mønster fra gang til gang. Ritualer kan også bestå av en serie formelle handlinger i en fast rekkefølge. De foregår oftest i en sosial sammenheng. Et eksempel på et kort og enkelt ritual er å hilse hverandre med et håndtrykk, ofte kombinert med en kort språkhandling som hilsen eller å si navnet sitt. I dagligtalen kan også familietradisjoner som å spise «fredagstaco» omtales som et ritual.»
Dette er SNLs definisjon av et rituale, og den treffer ganske godt selv om den innledningsvis ikke inkluderer det som de fleste umiddelbart vil si er ritualer de fleste tar del i: bryllup og begravelser. Vanligvis brukes «rituale» om slike mer formelle handlinger, men når SNL korrekt nok inkluderer noe så enkelt som å hilse med bruk av håndtrykk og fredagstaco med familien, viser dette at et rituale kan være noe mer, noe vanlig – men allikevel viktig!
Vi tar med noe mer fra SNL: «Religiøse ritualer brukes til å uttrykke lojalitet til himmelske og jordiske makter, til å søke hjelp og støtte fra dem, men også til å be om tilgivelse for menneskets synder eller handlinger. Det katolske skriftemålet er et eksempel på et slikt personlig ritual, mens den jødiske forsoningsdagen, jom kippur, er et eksempel på et felles tilgivelsesritual. Religiøse ritualer brukes også til å markere endringer i menneskers biologiske liv, slik som overgang fra barn til voksen, ekteskapsinngåelse og barnefødsler og ikke minst døden. Ritualisering av sorg er antakelig blant menneskehetens eldste ritualer. Begravelsesritualene er også blant de religiøse tradisjonene som oftest blir gjennomført på tradisjonelt vis, også av mennesker som ikke deltar i mange andre religiøse ritualer.»
Hvis vi tar bort det religiøse står vi igjen med følgende: ritualer – handlinger som bevisst gjentas med et bestemt formål – brukes til å uttrykke lojalitet, til å vise samhold og fellesskap, til å markere faste punkter i livet, til å opprettholde vennskap, til å skaffe nye venner og bekjente.
Så, ritualer er ikke da bare bryllup og begravelser, ritualer kan da også være slike ting som å gå ut og ta en øl eller en kaffe, gå på fest eller dans, ta en tur til utlandet på ferie, gå på shopping med venninner, gå og høre på et foredrag eller en konsert, gå på et møte i en klubb eller forening man er med i, gå på trening, besøke slektninger, samles med venner til feiring av bursdager, samles med familie til barnedåp, konfirmasjon, feiring av bryllupsdager, og som nevnt bryllup og begravelser.
Noen hevder at slike ting er livets krydder, men det er feil. Krydder er noe man tilsetter maten for den skal smake bedre, krydder har ikke noe næringsinnhold, krydder skal bare gjøre maten mer velsmakende og er ikke ment å ikke bidra måltidets næringsinnhold; noen betrakter da krydder som egentlig unødvendig. Man kan da godt overleve bare på mat uten krydder, men da blir maten bare noe kjedelig.
Med livet er det annerledes. De tingene vi nevnte og som vi beskrev som ritualer er ikke krydder uten næring, deres oppgave er ikke bare å sette en spiss på tilværelsen, de tingene vi nevnte er viktige bestanddeler av et godt liv; de er en vesentlig del av det næringsinnholdet man må ta til seg for å leve godt.
Disse tingene er altså ikke bare livets krydder, de er ikke noe som kommer i tillegg til det viktige i livet, slike ting er det viktige i livet, slik ting er viktige bestanddeler av et godt liv.
Slike ritualer er faste holdepunkter i et liv, og de er uunnværlige: uten dem blir man drivende uten feste, og de fleste av de tingene man fester oppmerksomheten på vil ikke være der. Produktivt arbeid er allikevel selvsagt den sentrale delen av et menneskes liv, men slike ting som vi har nevnt – det å regelmessig ta del i slike ritualer – er viktige bestanddeler som gjør livet langt bedre; uten dem blir livet fattig og trist. Enkelte vil si at uten disse tingene er livet ikke verd å leve – uttrykket «arbeidsnarkoman», som brukes om folk som bare jobber, er ikke en hedersbetegnelse. Hvor ofte man vil delta i slikt varierer fra person til person, og det gjør også hvilke ritualer man vil delta i, men et liv helt uten slike ritualer er ikke bare fattig, det er ødeleggende.
Hvis man ikke kan delta i noen slike aktiviteter over en lang tidsperiode vil dette ikke være bra for helsen, hverken den mentale eller den fysiske.
Og som alle vet, i en lang periode har de fleste av den type aktiviteter vi nevnte over vært forbudt! Pr idag er det forbudt å ha flere enn to gjester i sitt hjem, butikker er stengt og man kan ikke gå på shopping (matvarebutikker, apotek og statens eget brennevinsutsalg er fortsatt åpne), treningssentre er stengt, ingen klubber har møter eller samlinger, man kan ikke gå ut og ta en kaffe eller spise middag på restaurant, det settes ikke opp noen konserter eller teaterforestillinger. Dette er en tilstand som har vart (med noen avbrudd) mer eller mindre kontinuerlig siden mars i fjor.
Begrunnelsen for dette er å hindre Corona-viruset i å spre seg ytterligere. Dette viruset er meget smittsomt, noen av de som blir smittet kan bli svært syke og noen som er svake pga. dårlig helse kan dø.
Pr 12/4 er 103 621smittet – i perioden fra mars i fjor til i går – og 684 har dødd av eller med Corona. Andel smittede som har dødd er da under 0,7 %. Andelen som overleverer er da om lag 99,3%. Det er også slik at gjennomsnittsalderen for de som dør er rundt 84 år mens medianalderen er 85. Dette er omtrent samme alder som for de som dør uten Corona.
Dersom tiltakene ikke hadde blitt innført hadde nok antall døde vært høyere. Begrunnelsen for tiltakene har altså vært å hindre spredning av smitten, og derved redusere antallet som blir smittet og antallet som dør. Dette har nok hatt en positiv effekt – dersom man kun ser på Corona-situasjonen.
Man bør også her skille mellom frivillige tiltak – å unngå store samlinger, å ha bedre hygiene, å ikke ha nærkontakt med fremmede, frivillig karantene, etc, og statlige tvangstiltak: forbud mot all typer samlinger, forbud mot å holde butikker åpne, tvangsopphold i karantenehotell, etc.
Vi er overbevist om at alle tiltak er satt i verk for å hindre smitten i å spre seg, og at det ikke ligger noe skjult motiv bak. Men som vi har sagt tidligere: grunnen til at disse tiltakene kommer er at den nærmest enerådende holdning i dag blant folk flest og i alle maktapparater (politikere, byråkrati, akademia, politi, rettsapparat, mm.) er at statlige tvangstiltak og innskrenkning av individuell frihet er den eneste løsning på ethvert problemer som måtte dukke opp – denne holdningen er så utbredt at de aller fleste ikke kan forestille seg at det kan finnes andre, frivillige løsninger.
Disse tiltakene, tiltak som i en kolossal grad innskrenker individers mulighet til å leve gode liv, er altså satt i verk for å hindre spredning av en sykdom som har en overlevelsegrad på 99,7 %. Vi kan ikke si annet enn at vi synes at dette er en kolossal overreaksjon.
Men hva med de negative effektene av tiltakene? Hva skjer med folk når de mister mange, kanskje de fleste, av holdepunktene i sine liv? Hva skjer når svært mange mennesker ikke får mulighet til å delta i sine vanlige ritualer over en periode på mange måneder?
Vi skal ikke gi et nyansert svar her, vi vil bare si at det er ille. Konsekvensene av å bli nektet å ta del i svært mange av de bestanddeler som utgjør et god liv, de må være svært skadelige.
Som sagt, myndighetene har innført disse tiltakene for å begrense smitte. Det er dog lite som tyder på at myndighetene har lagt betydelig vekt på alle de negative konsekvensene som tiltakene fører med seg. Vi tenker ikke bare på at folk har mistet jobben, men også det at de ikke får ta del i viktige bestanddel i sitt vanlige liv, det må ha forferdelige konsekvenser: arbeidsløshet, depresjoner, barnemishandling, vold i hjemmet, det at nyutdannede får vanskeligheter med å komme seg inn i arbeidslivet, mmm. Og bare for å ta en ting som vi ikke har sett nevnt noe annet sted: Tenk på den festingen som vil skje når det igjen blir tillatt. Da kommer det til å bli så mye drikking og fyll og festing og spetakkel at det vil føre til alt fra alkoholskader på den enkelte til ulykker inkludert dødsulykker i trafikken. Myndighetene har her utvist det som vanligvis kalles tunnelsyn, de har fokusert på ett eller noen få elementer og ikke lagt tilstrekkelig vekt på alle de andre elementene som bør inngå dersom man skal foreta en helhetsvurdering av det som skjer.
Uttrykket «tunnelsyn» er vel mest kjent fra politiarbeid, og går ut på at politiet fokuserer på en bestemt mistenkt og legger stor vekt på bevismateriale som peker mot vedkommende og mindre vekt på bevismateriale som peker i en annen retning. Tunnelsyn kan dog forekomme i en rekke forskjellige sammenhenger og fører da til feil konklusjon. Det er svært ille dersom det brukes av aktører som har rett til å bruke fysisk makt slik som politiet har og som selvfølgelig regjeringen har. Men det er dette som er skjedd.
Da disse tiltakene ble innført midt i mars i fjor lenket vi til en god artikkel av Jon Hustad, en artikkel hvor han hevdet at antallet som døde av tiltakene vil bli langt større enn de som dør av sykdommen. Vi er fortsatt overbevist om at Hustad hadde helt rett i dette.
Til slutt vil vi bare si at vi støtter alle frivillige tiltak som at man bør redusere sosial omgang, at man bør utvise bedre hygiene, etc. Også tiltak for å beskytte utsatte grupper, for eksempel noe restriksjoner på sosial omgang for personer på pleiehjem, er bra. Men generelle tiltak mot hele befolkningen på grunn av et virus som er slik at de som rammes har en overlevelsegrad på 99,3 %, det er helt uholdbart. Grunnlaget for å stå imot enhver sykdom er å ha god helse og et godt immunforsvar, og dette er noe hver enkelt kan bygge opp selv med et godt kosthold, å sørge for å holde kroppen i god form, etc. Helt til slutt: vi mener at alle tvangstiltak, det vil si alle restriksjoner som staten har pålagt næringslivet og individer, bør oppheves nå. Totalt sett vil dette føre til en langt bedre helsetilstand på sikt.
