Gullstandard

Konservative og religiøse krefter har i det siste fått større gjennomslag for sine ønsker om å innskrenke kvinners rett til å få utført selvbestemt abort. I Norge gikk de andre regjeringspartiene med på en innskrenkning i muligheten til selvbestemt abort for å få KrF med i regjeringen, men i USA tas det større skritt. Abort har vært lovlig siden 70-tallet, men nå er flere delstater i ferd med å gjøre abort nærmest forbudt. 

VG skriver i dag, med fokus på de store demonstrasjonene mot innskrenkningene: «Rundt 400 demonstranter møtte opp i Alabamas hovedstad Montgomery for å demonstrere mot den strenge abortloven som guvernør Kay Ivey nylig har signert. I tillegg ble det protestert i Birmingham, Anniston og Huntsville, … loven er landets mest restriktive abortlov, og iverksettes etter planen om seks måneder. Det er imidlertid ventet at det vil bli massive runder i rettsvesenet før dette eventuelt kan skje. Alabamas omstridte abortlov har skapt sterke reaksjoner verden rundt. …– Forbud mot abort stopper ikke aborter. Det stopper trygge aborter, sa leder for organisasjonen Planned Parenthood Staci Fox til de fremmøtte …».   

Vi er tilhengere av full individuell frihet, og siden frihet er retten for individer til å bestemme over seg og sitt, dvs. frihet er retten for individer til å bestemme over sin kropp, sin eiendom og sin inntekt, inkluderer dette kvinners rett til å bestemme over sin kropp. Frihet inkluderer da kvinners rett til selvbestemt abort.    

Men de fleste som nå demonstrerer mot innskrenkinger i abortlovene er neppe tilhengere av frihet, de er antagelig tilhengere av demokrati. Og demokrati er flertallets rett til å bestemme. Demokrati er flertallets rett til å bestemme .. absolutt alt. Har man demokrati kan et flertall blande seg opp i hva som helst. Demokrati innebærer flertallets rett til å bestemme butikkers åpningstider, ansattes arbeidstider, hvor bedrifter kan etablere seg, hva det skal være lov til å selge og kjøpe og til hvilke priser, hva man kan ta med seg til og fra utlandet, osv. Selvsagt kan et flertall også bestemme at den enkelte skal avtjene militærtjeneste, og at enhver skal betale en vesentlig del av sin inntekt og sin formue til staten. Og, som vi ser i dag, et flertall kan bestemme hvorvidt kvinner skal ha retten til å bestemme over sin egen kropp. 

Skal man være konsistent må man godta opplagte implikasjoner av det man er for, og derfor er det bare rimelig at den som er for demokrati, dvs. den som er for at et flertall skal kunne bestemme alt, også er for de opplagte implikasjonene av demokrati som vi har listet opp ovenfor. 

(Ja, enkelte vil hevde at i et demokrati er det grenser for hva et flertall skal kunne iverksette overfor  den enkelte, men disse grensene settes og vedtas av … flertallet.)  

For å presisere hovedpoenget: den som er for demokrati burde også være for forbud mot abort dersom flertallet går inn for dette. (Dette er ikke til hinder for at den som er tilhenger av selvbestemt abort kan arbeide for at abort skal bli tillatt f.eks. etter neste valg, men så lenge et flertall er for at abort skal være forbudt burde enhver demokratitilhenger lojalt slutte opp om det som et slikt forbud innebærer.)  

Demokrati er et system som innebærer at dersom tre grupper/partier som hver har 17 % oppslutning, og som da altså er langt unna å ha flertall alene for sine hjertesaker i befolkningen, slår seg sammen i en koalisjon og lover å støtte hverandres hjertesaker i nasjonalforsamlingen, kan disse gruppene stemme igjennom hverandres hjertesaker, og da kan viktige saker som kun har liten oppslutning (17 %) bli vedtatt og legge grunnlaget for landets lover, lover som alle må følge og som kan innebære fengselsstraff dersom de brytes. Det er slik allianser i demokratiet fungerer, og de som er for demokrati må synes at dette er akseptabelt og legitimt. 

Vi som er tilhengere av individuell frihet synes ikke slikt er akseptabelt og legitimt. Vi er for frihet, vi mener at den enkelte har rett til å bestemme over seg og sitt uansett hva et flertall måtte mene. Vi mener at ingen har rett til å initiere tvang mot den enkelte, uansett hvor mange som ønsker å initiere slik tvang … hvorvidt det er et mindretall eller et flertall spiller ingen rolle, initiering av tvang er umoralsk uansett hvilket motiv som ligger bak tvangen og uansett hvor mange som står bak.

Det dette munner ut i er følgende: de som nå kjemper for å beholde kvinners rett til selvbestemt abort, en kamp vi støtter fullt ut, burde i andre sammenhenger heller være tilhengere av individuell frihet enn å være tilhengere av demokrati.     

Men kanskje er de tilhengere av demokrati fordi de gjerne vil bruke tvang overfor andre mennesker på andre områder, kanskje er det slik at de er for individuell frihet kun på dette området. I så fall er de ikke spesielt konsistente, og da er det standpunktet de gir uttrykk for ikke beundringsverdig,

Vi er tilhengere av full individuell frihet, vi mener at ethvert voksent menneske skal har full rett til å bestemme over seg og sitt så lenge han eller hun ikke initierer tvang mot andre mennesker, og vi godtar alt som følger av dette.  

Vi håper at dagens kamp ender med at kvinner får beholde retten til selvbestemt abort, men denne saken ville det ha vært lettere å få gjennomslag for dersom de som nå er imot de kommende innskrenkninger i retten til abort hadde vært konsekvente og gått inn for økende individuell frihet på alle områder.  

   

 

 

 

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/Xg4O3b/demonstrerte-mot-aa-gjoere-abort-ulovlig-min-kropp-mitt-valg?utm_source=vgfront&utm_content=row-9

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/A2aWqr/slik-endres-abortloven-krf-og-erna-tapte-abort-slaget

https://www.dagbladet.no/nyheter/raser-mot-ny-abortlov-i-alabama/71084320

Det er god grunn til å feire 17. mai, Norges grunnlovsdag. De fleste som feirer denne dagen feirer nasjonal selvgodhet, men denne dagens virkelige innhold – en markering av de frihetsideer som ble nedfelt i Norges grunnlov 17. mai 1814 – er det god grunn til å feire. 

Da grunnloven ble vedtatt, var den en av de mest progressive og opplyste i verden. Etter gjennombruddet for frihetlige ideer i USAs uavhengighetserklæring i 1776, var Norges grunnlov en av de første som la stor vekt på det vi i dag kaller individers rettigheter. I det store og hele er altså grunnloven, slik den ble vedtatt, i samsvar med en politikk som er et uttrykk for prinsipper om individuell frihet. Den er da, slik den opprinnelig var, i strid med hovedtrekkene i den politiske utvikling som har skjedd siden 1814.

Grunnloven inneholdt riktignok noen punkter som frihetstilhengere er uenige i (Norge skal være kongedømme, det skal være begrensninger på innvandring, staten har rett til å pålegge borgerne verneplikt, staten har rett til å innføre tvungen beskatning), men et stort antall punkter er i fullt samsvar med et politisk system med respekt for individers rettigheter:

Grunnloven sier at ingen skal dømmes uten etter lov og dom, at det skal være likhet for loven, at det er forbud mot tortur, at det skal være ytringsfrihet. Grunnloven legger også opp til at adelen skal avskaffes. Disse punktene er det alminnelig enighet om i dag, men følgende punkter blir stadig brutt: opprinnelig inneholdt grunnloven en bestemmelse om at staten kun skal ha rett til å beskatte i det omfang som er nødvendig for å finansiere statens egne utgifter (dvs. til administrasjon) – grunnloven ga ikke tillatelse til beskatning til formål som velferd, overføringer, næringsstøtte, u-hjelp, etc.

Et tydelig tegn på endingen i den politikk som er ført de siste 200 år er følgende vesentlige endring i grunnlovens paragraf 101. Opprinnelig lød den slik: «Nye og bestandige Indskrænkninger i Næringsfriheten bør ikke tilstedes Nogen for Fremtiden». Det er klart at Stortinget etter 1814, og spesielt etter 1945, har vedtatt et stort antall lover som begrenser næringsfriheten. I 2014 ble denne paragrafen endret, og nå lyder den slik: «Enhver har rett til å danne, slutte seg til og melde seg ut av foreninger, herunder fagforeninger og politiske partier. Alle kan møtes i fredelige forsamlinger og demonstrasjoner. Regjeringen har ikke rett til å bruke militær makt mot innbyggerne uten etter lov, med mindre en forsamling forstyrrer den offentlige ro og ikke øyeblikkelig oppløses etter at de lovbestemmelser som angår opprør, tre ganger høyt og tydelig er opplest for forsamlingen av den sivile øvrighet.»

Nå står det ingen ting i grunnloven om næringsfrihet. 

Det er all grunn til å feire den grunnloven som ble vedtatt 17. mai 1814. Dessverre er det lite igjen av de frihetsideer som da sto i høysetet, både i grunnloven og i det norske samfunnet. 

 

 

 

 

https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2014-05-09-613

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17#KAPITTEL_5

Det er opprør enkelte steder i Europa. De varierer i form og i styrke, men de har alle den samme grunnleggende årsak. I Norge har vi i inneværende valgår  et opprør mot de stadig økende bompengene, og et parti (som kaller seg «Folkeaksjonen Nei til mer bompenger») som har kamp mot bompenger som eneste sak har fått stor oppslutning på enkelte meningsmålinger. Nettavisen 10/4: «Bompengepartiet tredje størst i Bergen. Partiet, som ble dannet i protest mot bompengene, har vokst fra 0,6 til 16,9 prosent syv måneder etter de første gang ble registrert på en meningsmåling i byen».

I Frankrike har en protestbevegelse som omtales som «De Gule Vester» stått bak omfattende protestaksjoner i en rekke byer hver lørdag de siste månedene. Abcnyheter forteller: «For 24. helg på rad demonstrerte gule vester-aktivister i Frankrike. Mens det gikk rolig for seg i Paris, brukte politiet tåregass mot demonstranter i Strasbourg». Wikipedia forteller om bevegelsens opprinnelse: «Bevegelsen begynte som en underskriftskampanje  … som en protestaksjon mot dyrere drivstoff og høyere levekostnader i landet».     

I Sverge har nå en aksjon mot stigende bensinpriser ifølge Samnytt raskt blitt den største gruppen på facebook: «Det nystartade medborgarinitiativet Bensinupproret 2.0 har rönt stor uppmärksamhet de senaste dagarna. Medlemsantalet i organisationens Facebook-grupp är nu uppe i 320 000 och är därmed Sveriges största» (kilde: samnytt).   

Hva er bakgrunnen for disse protestbevegelsene som alle protesterer mot økende avgifter på bilbruk?

At disse avgiftene er blitt lagt på bilbruk kommer av at det er relativt enkelt for politikerne å legge avgifter på bil (som avgifter på bensin og bompenger egentlig er), av at bilen er betraktet som den store synderen mht. å forårsake global oppvarming (som egentlig er en er fullstendig oppdiktet trussel helt uten forankring i fakta), av at bilen er mest populær hos og mest brukt av menn (som er den eneste gruppen som i dagens kulturelle klima ikke av noen betraktes som svak), og av at bilen er et symbol på individuell frihet.  

Så, bilen er et enkelt avgiftsobjekt – eller en god melkeku – for politikerne.    

Men hvorfor må avgiftene økes? Grunnen er at det offentlige trenger mer penger. Hvorfor? Fordi utgiftene øker. Hvorfor? Fordi det offentlige har tatt på seg oppgaver som koster penger, og disse oppgavene blir stadig mer omfattende og da vil de koste mer penger. 

Men hvorfor har det offentlige tatt på seg slike oppgaver? Det er fordi velgerne har ønsket det.    

Dersom vi man leser igjennom politiske partiers programmer vil man se at de går inn for en rekke offentlige gratistilbud; de vil opprettholde eksisterende og innføre nye gratistilbud. Vi siterer fra ett slikt partiprogram. Partiet går inn for «gratis heldagsskole i stedet for hjemmelekser og dyr SFO …  å redusere foreldrebetalingen og på sikt gjøre [barnehage]tilbudet gratis. Vi vil starte opptrappingen ved å innføre gratis halvdagsplass for alle … Innføre gratis og sunn skolemat … At det skal være gratis for elevene å gjennomføre videregående opplæring … Sikre gratis, offentlig eide og drevne universiteter, høgskoler og fagskoler». 

Men ingen ting er gratis, alt man benytter seg av må betales på en eller annen måte. Og de gratistilbudene vi får fra det offentlige er betalt  – via skatter og avgifter. Så årsaken til at avgiftene øker er at mengden gratistilbud fra det offentlige øker, både fordi det blir flere tilbud og fordi eksisterende tilbud skal benyttes av flere mennesker. 

Sagt på en annen måte: det vi skal betale mer i avgifter på bil og bompasseringer er med på å betale de tilbudene vi får fra det offentlige – la oss ha presisert at de skatter og avgifter som tas inn på bil ikke er øremerket tiltak som angår vei og trafikk, de går inn i fellespotten som det offentlige disponerer. (Nedenfor har vi postet en link til en facebookvideo hvor Arnt Rune Flekstad, leder i Liberalistene, går igjennom de norsk avgiftene som har med bil å gjøre.) la oss også ha sagt at det samme skjer i alle velferdsstater, og det er derfor det er tilsvarende opprør i land som Sverige og Frankrike.  

Det er heller ikke slik at det bare er bilavgiftene som økes, andre avgifter økes også, men det er bilavgiftene (som inkluderer bensinavgifter, bompenger, mm.) er mest synlige.  

Så, de avgiftene vi betaler på bil og bilbruk går inn i den store potten som finansierer alle de tilbud som det offentlige gir (ikke alle offentlige tilbud er gratis, noen er bare subsidiert). 

Derfor er det å protestere mot avgiftsøkningene, men å være tilhenger av gratistilbudene, fullstendig inkonsekvent. Men vi har en mistanke om at de fleste som protesterer mot økede bompenger og mot økende bensinavgifter allikevel er tilhengere av de mange gratistilbud fra det offentlige. Og derfor er disse protestene og aksjonen meningsløse – det er som å bestille et herlig måltid, spise det som blir servert, og så protestere indignert når regningen kommer. 

(Enkelte vil hevde at dagens system kan fungere dersom politikerne sparer, kutter sløsing og effektiviserer byråkratiet, men dette noe politikere har lovet i alle år foran alle valg –  selvsagt helt uten resultat. Å tro at slike spareplaner er mulige er bare uendelig naivt.)   

Det system man burde ha er at man betaler for det man bruker, og ikke noe annet. Dvs. et system som er slik at det ikke skal være en fellespott som alle betaler skatter og avgifter inn i, en pott som så skal disponeres og fordeles av politikerne.   

Da vil det mange betrakter som «politikernes sløsing med skattebetalernes penger» opphøre, og hver enkelt kan disponere sine egne penger slik han vil, og selvsagt kan han sløse så mye han vil med sine egne penger. Hver enkelt kan da bruke penger på det han synes er viktig, og la være å bruke penger på det han anser som unyttige formål. For en beskrivelse av hvordan et slikt system vil se ut henviser vi til DLFs program, linket til nedenfor. 

Man la oss gjenta hovedpoenget: de som protesterer mot økende bensinavgifter og mot økede bompengesatser, mens de samtidig er tilhengere av velferdsstaten, oppfører som om de nyter måltidet de har bestilt, men protesterer når regningen kommer. 

Det pågående opprøret er da en protest mot konsekvensene av noe de som protesterer er tilhengere av! 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

https://www.nettavisen.no/nyheter/bompengepartiet-tredje-storst-i-bergen/3423663950.html

https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2019/04/27/195573446/gule-vester-demonstrerte-i-frankrike-igjen

Bensinupproret nu Sveriges största Facebookgrupp

https://www.sv.no/wp-content/uploads/2013/12/170816_Arbeidsprogram-2017-2021.pdf

https://www.facebook.com/watch/?v=2194009717502614

http://stemdlf.no/stortingsprogram/

Personangrep har alltid forekommet i politikken, men i det siste har mengden slike angrep intensivert i omfang og styrke, og den som er oppmerksom vil se et mønster som er ganske avslørende.  

Vi begynner med det siste tilfellet som har fått en del oppmerksomhet, og vi vil deretter ta for oss et lite utvalg av personkarakteristikker som er blitt brukt de siste månedene. 

Det aller siste er at FrPs leder Siv Jensen i en tale på partiets landsmøte brukte uttrykket «jævla sosialister». Det er vel ikke helt passende at en partileder og statsråd bruker et slikt uttrykk, men hun ble raskt utsatt for omfattende kritikk og ba nærmest umiddelbart om unnskyldning. 

For noen måneder siden ble en politisk aktiv innvandrerkvinne, som kanskje er mest kjent for å ha brukt uttrykket «Føkk Sylvi Listhaug» under en takketale hun holdt da hun ble kåret til «Årets stemme» (en uttalelse hun ba om unnskyldning for), omtalt som «korrupt kakerlakk» av en pensjonist i et kommentarfelt. Pensjonisten ble dømt til 24 dagers betinget fengsel og 10 000 kroner i bot. En frisør nektet å klippet en hijabbrukende kvinne i sin frisørsalong, og ble som følge av dette av en komikergruppe omtalt som «nazi-frisør». Frisøren gikk til sak mot komikerne, men fikk ikke medhold av retten – «nazifrisør» er da et begrep som fritt kan brukes uten rettslige konsekvenser, mens altså «kakerlakk» medførte fengselstraff.     

Men mesteparten av personangrepene de siste månedene er rettet mot nettstedet Resett og de som skriver kommentarer der. 

Resett kom på banen for mindre enn to år siden, den publiserer mer kommentarer enn nyheter, men nettstedet bringer nyhetssaker og kommentarer som mainstreammedia (MSM) på en eller annen måte fortier eller skjuler. Vi vil si at man ikke kan være velorientert dersom man ikke også leser Resett i tillegg til MSM, og vi har derfor ønsket Resett velkommen i Norges medialandskap. Resett deler ikke mainstreams holdning til islam, til innvandring og til påstandene om menneskeskapte klimaendringer, og publiserer en rekke saklige innlegg på disse områdene. I det store og hele kan man si at Resetts profil er folkelig konservativ.  

Men Resetts artikler har iblant hatt en profil som ikke helt har fulgt parlamentarisk språkbruk, for å si det slik, og nettstedet har også valgt å publisere alle leserkommentarer som blir lagt inn under de artikler og kommentarer som de publiserer. Som kjent har praktisk talt alle aktører i MSM valgt på en eller annen måte å stenge sine kommentarfelt – redaksjonen i MSM liker ikke det som som regel kom til uttrykk dersom folket fikk ytre seg fritt – og Resett er derfor det eneste forum hvor alle meninger slipper til. Noen av de innsendere som da publiseres på Resett har holdninger som ikke er langt unna å være rasistiske, men Resett har i ytringsfrihetens navn valgt å publisere alle slike innlegg såfremt de ikke bryter norsk lov. 

Resetts profil er altså slik at de publiserer artikler som er kritiske til temaer som MSM reellt sett mener ikke skal kritiseres. Derfor er Resett i det siste blitt utsatt for en flom av det man må klassifisere som personangrep: de som leser Resett er av aktører som MSM liker omtalt som kloakkrotter og rasister, Resett er beskrevet som en naziblogg og et kloakksystem, Resett er beskrevet som et organ som spyr ut rasistvås, de som har investert i Resett er omtalt som redde, gamle hvite menn. Resett er også beskrevet som en kampanjeblogg, og ikke en avis. Aktivister på venstresiden har tatt kontakt med noen av de som annonserte på Resett og nærmest truet dem til å trekke annonsene, og Google som annonseformidler har stengt alle annonser som tidligere ble publisert på Resett. Vi vet ikke om noen medieaktør som er blitt utsatt for noe som ligner dette.

Nå kommer vi til det overordnede poenget: enkelte aktører på den konservative siden har kommet med upassende personangrep, og når de etter dette er møtt med kritikk har de enten bedt om unnskyldning, eller blitt straffet med bøter og/eller fengsel. Men når de venstreorienterte kommer med personangrep skal man lete lenge etter unnskyldninger og beklagelser, og noen domfellelser finner man ikke. 

Nei, det er ikke prominente aktører på venstresiden som fremmer slike personangrep – de som har brukt uttrykk av den typen vi siterte over er folk som Sveinung Rotevatn og Jon Wessel-Aas og Kårstein Løvaas og Lene Westgaard-Halle og Harald Klungtveit, og det er ingen som vet hvem disse menneskene er. 

Men det som er alvorlig er at ingen fremtredende aktører på venstresiden har sagt med styrke og autoritet det som tillegges Voltaire: «Jeg er sterkt uenig med det du mener, men jeg vil inntil døden forsvare din rett til å si det». (Den eneste noenlunde prominente aktør som etter det vi har sett har stått opp for Resett er Drammens vara-ordfører Yousuf Gilani (V), som på Twitter forsvarer Resett: «Ja til ytringsfrihet! Resett utgjør en forskjell som bør få enda mer handlingsrom i den offentlige debatten…»). 

Det denne språkbruken og den fraværende avstandtagen fra lederskikkelser egentlig viser er dens mangel på saklige argumenter og mangel på folkeskikk, og den viser også hvordan de venstreorienterte egentlig er og hvordan de betrakter de som har andre meninger enn dem selv.

Nei, få på venstresiden går eksplisitt imot ytringsfriheten, men når de er tilhengere av forbud mot «hatefulle ytringer» og forbud mot verbale krenkelser av ulike gruppe eller ideologier er de reellt sett mostandere av ytringsfriheten. Dessuten benytter de alle mulige tricks for å stoppe Resett, som altså er er en mye lest nettside som presenterer nyheter og meninger som de fleste etablerte miljøer helst vil legge lokk på. 

Man er ikke velorientert om norsk poltikk dersom man ikke leser Resett, men Resett er åpenbart en torn i øyet på venstresidene toppfolk, men ingen har eksplisitt  sagt dette bortsett fra tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland (Ap), som for noen måneder siden luftet sin fortvilelse i Dagsavisen: «Vi er i ferd med å miste kontroll over hva folk blir fortalt».

Ja, venstresiden vil ha kontroll. De vil ha kontroll med alt! Og det er derfor de hater Resett. Resett bringer informasjon som ikke passer inn i det løgnaktige bilde som  venstresiden forsøker å dytte på befolkningen. De enkeltpersoner som åpent kritiserer Resett slik vi har beskrevet over er nærmest verdiløs kanonføde, mens ledende aktører på venstresiden holder kjeft (borsett fra Gro Harlem Brundtland). Men det som avslører dem er at INGEN viktige aktører på venstresiden har forsvart Resett.    

Vi må også si at Resetts politiske profil ligger langt fra vår. Grunnen til at vi forsvarer Resett er ikke at vi er i nærheten av Resetts politiske profil, vi er tilhengere av full individuell frihet, mens Resett er konservative tilhengere av velferdsstaten. Resett har også gjort et stort antall tabber og feilvurderinger – ett eksempel er redaktør Lurås´ oppfording om å ikke lese MSM.     

Men Resett utfyller mediebildet, og bringer nyheter og vurderinger som bør bli kjent. Det er også verdifullt at Resett har et helt åpent kommentarfelt, selv om enkelte av de meningene som kommer til uttrykk der er meninger vi ikke vil ta i med en ildtang. 

Men det er slik det blir når man har ytringsfrihet; også meninger man er helt uenig med må kunne komme frem i lyset. Og for å gjenta hovedpoenget: det viser venstresidens ønske om total kontroll og undertrykkelse av meninger de ikke liker at ingen prominente lederfigurer på venstresiden har kommet til forsvar for Resett – ikke for Resetts meninger, men for deres rett til å delta i debatten utan å bli utsatt for personangrep og boikottaksjoner.      

    

   

https://www.dagsavisen.no/innenriks/sumaya-ble-kalt-korrupt-kakkerlakk-retten-domte-71-aring-for-sjikane-1.1284559

https://resett.no/2018/02/27/rossaviks-hysteriske-horde/

https://resett.no/2019/04/21/advokat-jon-wessel-aas-kaller-resett-lesere-kloakkrotter/

https://resett.no/2018/02/25/resett-klaget-inn-for-pfu-for-muslimhets/

https://filternyheter.no/resett-er-ikke-media-men-en-hevngjerrig-blogg-sier-hoyre-politiker-om-nettstedet/

https://www.gullstandard.no/2018/12/17/gro-slipper-katta-ut-av-sekken-sosialdemokrater-er-totalitaere/

https://www.dagsavisen.no/fremtiden/lokalt/yousuf-gilani-forsvarer-resett-1.1471605

Man kan bli meget overrasket,  ja, endog sjokkert, når man leser hva mainstream-økonomer mener om viktige politiske spørsmål. Et eksempel på en slik sjokkerende artikkel så vi i Evening Standard tirsdag 30. april. Under overskriften «Right must find radical solutions or be swamped by Left´s “fringe“ ideas» gjengir Wall Street-journalisten Juliet Samuel enkelte aktuelle synspunkter på ferske stridsspørsmål. (Artikkelen er å finne i faksimile nedenfor,) 

Vi skal kort ta for oss tre av poengene i artikkelen. Samuel skriver at bakgrunnen for venstresidens forslag er at «The general idea is that modern beliefs about the need for fiscal constraints on spending are an obsolete hangover from the era of the gold standard. Governments now face the challenge of underinvestment, and the need to plunge trillions into new “green“ infrastructure, but have failed to realize they have an infinite ability to finance spending, job guarantees and tax cuts by simply printing money. Worries about hyperinflation are massively overblown, it´s argued, and unnecessarily holding back this fiscal bonanza». Samuel forteller videre at det bør innføres en internasjonal fordelingsskatt mellom land, hvor «all the major economies would … agree to be taxed if they build up too great a deficit or surplus in order to keep a lid on imbalances. Rather than fixing exchange rates to the dollar (and ultimately to gold), however, the «new Bretton Woods» would let currencies float but tax large capital movements to try to dampen market forces».    

De tre poengene går frem av det vi siterte: 1) det er intet behov for «fiscal constraint», dvs. det er intet behov for at det offentlige skal være forsiktige eller tilbakeholdne med sin pengebruk, man kan jo bare trykke penger!, 2) det er «underinvestment, dvs. det er for lite investeringer, og 3) alle store økonomier (dvs. land eller sammenslutninger som EU) vil bli enige om å bli beskattet dersom de har for store statlige overskudd eller underskudd.

At man bare kan trykke penger for å finansiere statlige utgifter er en myte som burde vært begravet for lenge siden. Troen på at man kan gjøre dette kommer av en fundamental og kolossal misforståelse: den kommer av en ide om at verdiene ligger i pengene, at det er penger som er verdifulle. Men slik er det egentlig ikke. Verdiene ligger i det som pengene kan kjøpe. Og de verdier som pengene kan kjøpe – mat og klær og hus, biler og sykler, helsetjenester og ferieturer, underholdning og kunstopplevelser, gadgets og fine viner, og milliarder andre nyttige eller gode ting  –  må produseres, og det er denne produksjonen som skaper det som er verdifullt. Man bruker penger til å kjøpe slike ting, men er det ingen slike ting å kjøpe er pengene intet verd. 

Skal man fremme velstand i et land må man gjøre det enkelt å produsere. Som tidenes viktigste økonom, Jean-Baptiste Say, sa det: «produce. produce, produce – that is the whole thing». 

Skal man sikre produksjon må de som produserer belønnes. Den eneste stabile måten å belønne dem på er å sikre at de får beholde og disponere og selge det de produserer, og dette gjøres ved at staten beskytter de produktive ved å drive legitime statlige oppgaver som politi, rettsapparat og det militære. Men all beskatning utover det som må til for å drive de legitime oppgavene går til offentlige «gratis»tilbud, og dett er intet annet enn at produkter blir tatt fra de som har produsert dem og gitt til personer som ikke produserer. Dette vil demotivere de produktive. Derfor vil all beskatning og alle offentlige tilbud utover de legitime offentlige oppgavene føre til at produksjonen svekkes og dermed til at velstanden blir mindre. Derfor: jo høyre skattenivået er, jo lavere er velstandsnivået.

Penger er en vare som fungerer som et allment godtatt byttemiddel, og også penger er gjenstand for økonomiens lover: blir det mer av dem blir de mindre verd (dette er noe forenklet beskrevet). Hvis pengeutstederne (som i dag er statlige sentralbanker) bare trykker opp mer penger, slik artikkelen forteller bør gjøres, blir pengene mindre verd, og dette er en prosess som heter inflasjon. 

Historien er full av eksempler på at politikere ikke har forstått hva penger er,  og har trykt opp penger for å finansiere offentlige tilbud (og offentlige tilbud er intet annet enn politikernes valgløfter). En av de som trodde at man kan fremme velstand ved å trykke opp penger var  Venezuelas finansminister Luis Salas, og resultatet ble slik: «After years of financial strife, hyperinflation has reached a devastating level, with the IMF estimating that inflation will reach 10 million percent in 2019» (kilde: europenews). 

Litt bakgrunn om Salas: «Venezuela’s new economy czar Luis Salas is tasked with controlling what is believed to be the world’s highest rate of inflation, but comes to the job with an unusual perspective: that inflation does not really exist. President Nicolas Maduro on Wednesday tapped the 39-year-old sociologist as vice president for the economy amid soaring consumer prices and chronic product shortages, signaling a move toward orthodox socialism in the OPEC nation struggling under low oil prices. Essays written by Salas describe scarcity and spiraling prices as the result of exploitation by businesses rather than government policy, offering an academic underpinning to the “economic war” explanation that Maduro uses to describe the current malaise of recession, runaway prices and widespread product shortages….» (kilde: reuters). 

Inflasjon fører bla. til at all økonomisk planlegging blir umulig, til at oppsparte midler mister sin verdi, til vekst i den svarte økonomen, til voksende kriminalitet, osv. 

Det en pengeutsteder burde gjøre var å sørge for at pengene har stabil verdi, noe som kun er mulig dersom pengene er forankret i en gullstandard (langt mer om dette er å finne i min bok Saysiansk økonomi). 

Ja, man kan si at det er for lite investeringer («underinvestment») i Vesten i dag. Hvorfor? La oss først si at investeringer er svært nyttige, investeringer innbærer at akkumulert kapital settes inn i produktiv virksomhet. Dette betyr at den enkelte arbeidstager blir mer produktiv, han produserer mer, og dette er veien – den eneste veien – til økende velstand. I de siste årene har den økonomiske vekst i Vesten vært mindre enn den var for noen tiår siden, og mye av dette kan skyldes at det investeres mindre enn før. 

Men at det er for lite investeringer kan skyldes at de som investerer må følge kompliserte og stadig mer kompliserte regelverk gitt av staten, og at den eventuelle fortjeneste som måtte komme noen år frem i tid blir hardt beskattet av myndighetene. Veien – den eneste veien – til mer investeringer er skattelettelser og deregulering.     

Til det tredje punktet  om at alle store økonomier vil bli enige om å bli beskattet er det bare å si at det er politikerne som bestemmer skattenivået, og det er også politikerne som bestemmer størrelsen på statlige overskudd eller underskudd. Det er altså politikerne som skal bli enige om internasjonale skatter og overføringer – antagelig skal da de land som har overskudd beskattes for å dekke underskudd i andre land.

Man må dog ikke glemme at det alltid er produktive menn og kvinner som betaler all skatt, og dette gjør de ved å jobbe en del av sin arbeidstid uten å få lønn. Er skatten 50 %  jobber de halvparten av tiden uten å få lønn, halvparten av det de produserer blir da konfiskert av staten. (Men man må heller ikke glemme det faktum at politikerne har makt fordi folk flest slutter opp om hovedtrekkene i den politikken de står for).

Ved en slik skatt som antydet i artikkelen vil de produktive bli tvunget til å finansiere eller subsidiere de uproduktive ikke bare i eget land, men i en rekke andre land. Dette vil legge en enda større byrde på de produktive, de vil bli enda mindre motivert til å være produktive, produksjonen vil bli ytterligere redusert, og da vil velstanden synke.

 Så de ideene som skisseres vil i første omgang føre til at velstanden reduseres ytterligere, og deretter til økende fattigdom. Antagelig vil pengetrykking føre til at folk har mye penger, men det vil ikke være så mye å få kjøpt for disse pengene siden produksjonen bremses av skatter og reguleringer.   

Det som skisseres i artikkelen er en muligens noe mildere variant av den politikken som er ført i oljerike Venezuela, en politikk basert på høye skatter, enorme reguleringer, store overføringer og en rekke «gratis»tilbud til befolkningen; en politikk som har resultert i tomme butikker, plyndring, mangel på alt, kolossal inflasjon, demonstrasjoner i gatene, skyting mot demonstranter, plyndring, osv. (kilde: frontpagemag) og til og med sult: «Venezuelans reported losing on average 11 kilograms in body weight last year and almost 90 percent now live in poverty, according to a new university study on the impact of a devastating economic crisis and food shortages» (kilde: reuters). 

Artikkelens tittel sier at høyresiden må finne radikale løsninger for å bekjempe venstresidens ekstreme ideer, Ja, det er riktig, og de ideene høyresiden må stå for er skattelettelser, dvs. å redusere den byrden på de produktive som alle skatter og avgifter egentlig er; deregulering, som er å gjøre alle produktive aktiviteter enklere; privatisering, som er å la den enkelte i større grad bestemme over hvilke tilbud han vil benytte seg av; og stabile penger, som er en nødvendig forutsetning for sparing, investering, planlegging og kapitalakkumulasjon. Men dette er ideer som Jean-Baptiste Say ga uttrykk for for ca 200 år siden.  

         

 

 

https://www.reuters.com/article/us-venezuela-economy-idUSKBN0UL27820160107

https://www.euronews.com/2019/02/15/venezuela-all-my-life-s-savings-were-destroyed-by-hyperinflation-thecube

https://www.frontpagemag.com/fpm/263272/socialist-les-miserables-venezuela-daniel-greenfield

https://www.reuters.com/article/us-venezuela-food/venezuelans-report-big-weight-losses-in-2017-as-hunger-hits-idUSKCN1G52HA

http://jeanbaptistesay.no

 

 

 

Noen vil kanskje bli overrasket over oppfordringen i tittelen – er ikke kirke og stat skilt for lenge siden til og med i Norge (Norge var et av de få land i Vesten som hadde en statskirke, men vi fikk et formelt skille mellom stat og kirke i 2017: «1. januar 2017 ble Den norske kirke etablert som et selvstendig rettssubjekt utenfor staten.» (fra regjeringen.no). Praktisk talt hele kirkens budsjett på ca 2 mrd kr kommer allikevel fortsatt fra staten. Så på en måte har vi et fullstendig skille mellom stat og kirke, på en annen måte har vi en kirke som er fullfinansiert av staten/skattebetalerne og som derfor reellt sett er en del av staten. 

Men når vi sier at vi vil ha et skille mellom kirke og stat tenker vi ikke på noen av disse tingene. Vi tenker på en oppdatert versjon av det som oppfordringen i tittelen reellt sett innebar. 

Kristendommen oppsto noen tiår etter et Jesus døde, ca år 30 etter Kristi fødsel – kristendommen ble etter hvert så sterk og dominerende at vår tidsregning er basert på når Jesus ble født. Denne religionen fikk stort gjennomslag etter at den ble Romerrikets offisielle religion. SNL: «… i år 313 gjorde keiser Konstantin (cirka 272–337) slutt på forfølgelsene [av kristne] og støttet i stedet kristendommen som foretrukket religion. I 380 gjorde keiser Theodosius den store (347–395) kristendommen til statsreligion».   

Kristendommens sterke stilling fikk ikke gode resultater hvis formålet er å gi mennesker gode liv på jorden; fra ca år 500 til ca år 1500 vi fikk Middelalderen, en periode med forfall på alle områder (selv om det noen hundre år etter år 500 kom noen lyspunkter som ble sterkere etter hvert). Denne perioden tok slutt i og med at rasjonelle, ikke-religiøse ideer ble gjenoppdaget og etter hvert fikk innflydelse, og denne perioden ble kalt renessansen – «renessanse» betyr egentlig gjenfødelse, og renessansen var en periode hvor rasjonelle, dvs. ikke-religiøse, ideer, igjen fikk betydelig  innflydelse. Renessansen ble fulgt av opplysningstiden og den tidlige kapitalisme, og i disse periodene førte sterkere innslag av rasjonelle ideer til videnskap, produksjon, handel, individuell frihet, noe som igjen ga økende velstand.  

Før denne perioden var kirken en kolossalt sterk maktfaktor, og uten noen stor overdrivelse kan man si at alt intellektuelt liv foregikk i eller for kirken. All musikk var kirkemusikk, all billedkunst hadde motiver hentet fra bibelen og kristendommens historie, all litteratur handlet om ulike aspekter ved kristendommen, all forskning handlet om å forklare det kristne budskap eller å finne sammenhenger mellom før-kristne tenkere og kristendommen. Også all undervisning på alle nivåer – fra barneskole til universiteter – var i avgjørende grad preget av opplæring i og studiet av kristendommen.  

I alle land (vi snakker her i hovedsak om Vest- og Sør-Europa) var kirken enten underlagt kongen/staten eller staten var underlagt kirken. I det store og hele var det derfor i disse landene ett og kun ett maktapparat, og dette apparatet styrte alt. Å legge seg ut med dette maktapparatet kunne innebære strenge straffer, inkludert å bli torturert og henrettet på grusomme måter dersom forbrytelsen innebar blasfemi/gudsbespottelse, hekseri (som ikke sjelden besto i å forsøke å helbrede sykdommer på andre måter enn foreskrevet i bibelen eller av den kristne eliten), eller såkalt unaturlige kroppslige aktiviteter. 

Til grunn for dette lå altså det faktum at maktapparatet med sin kristne ideologi styrte og dominerte alt intellektuelt liv, noe vi kort skisserte ovenfor. 

Den første virkelige utfordring til denne modellen kom med Martin Luthers opprør (som startet i 1517), og den senere reformasjonen. Dette ble en periode på mer enn hundre år med alvorlige religionskriger i Europa, hvor titalls millioner av mennesker ble drept.  

Etter hvert kom det en forståelse om at det var bokstavelig talt livsfarlig at kirken og staten var ett maktapparat, og det dukket opp tanker og ideer om at et skille ville være heldig. En av de første som formulerte et eksplisitt ønske om dette var den engelske filosofen John Locke (i A Letter Concerning Toleration, 1689), men den som var opphav til formuleringen «separation of church and state» var Thomas Jefferson (i 1802). 

Grunnen til at de ønsket skille mellom stat og kirke var at de mente at tvang og fysisk makt ikke skulle benyttes i spørsmål som hadde med den enkeltes søken etter mening, sannhet og innsikt å gjøre – den enkelte skulle ha all rett og all frihet til på egen hånd helt uten statlig eller kirkelig innblanding og tvang å  finne det som var sant og rett og riktig. 

Ønsket om skille mellom stat og kirke var altså fundamentalt sett et ønske om frihet på det intellektuelle området, en frihet som skulle gjelde filosofi, etikk, moral, undervisning, forskning, kunst, etc. Staten skulle ifølge dette synet ikke bruke tvang eller legge ned føringer på noe område, hverken mht. rett eller galt, godt eller ondt, sant eller usant. På alle disse områdene skulle individuell frihet være ledestjernen. 

Hvordan er det i dag? Dette varierer noe fra land til land i Vesten, men i hovedsak er all organisert  undervisning på alle nivåer drevet og finansiert av staten, som også bestemmer innholdet i det som skal undervises. Svært mye forskning drives i statlige institusjoner, og staten bestemmer derved hva det skal forskes på. Staten finansierer svært mye av den kunsten som produseres (vi inkluderer her produksjonen av film og teateroppsetninger, som i mange land i stor grad fullfinansieres av staten), ved å drive gallerier, ved å foreta store innkjøp av kunstverker, og ved å gi stipender til kunstnere. Statens sterke stilling på disse områdene innebærer at staten finansierer undervisning,. forskning og kunst som støtter opp om den rådende maktstruktur.   

Det samme gjelder pressen. Staten gir store bidrag til aviser og andre presseorganer, og presseorganene viser sin takknemlighet ved å vinkle sine reportasjer slik at de ikke utfordrer staten på noen viktige måter (men dette skjer ikke fordi journalistene må kjøpes, de skjer fordi journalistene allerede er lært opp til å betrakte den ideologi som legitimerer statens stadig voksende makt som den eneste rette). Mht. TV og radio er det umulig å drive i noe stort format uten tillatelse fra staten. 

Så i dag er det slik at staten dominerer alt intellektuelt liv. Og nivået og standarden på dette livet er forferdelig: kvaliteten i skolen er lav og synkende, forskingen er ofte meningsløs og gir ofte feil resultater (men gir i hovedsak resultater som makteliten og politikere liker), mainstreampressen lyver om nyhetsbildet slik at det slutter opp om maktelitens verdensbilde, og kunstnere produsere mye som generøst kan omtales som skrot. I dette bildet hører faktum med at det pga. statens dominans er vanskelig for opposisjonelle stemmer å bli hørt. 

Man bør derfor gå inn for at staten bør trekke seg ut av alt intellektuelt liv, dvs. at staten bør trekke  seg ut av all undervisning, all forskning, alt kulturliv, etc. Dette bør skje over noen få år (f.eks, med 10 % kutt hvert år i ti år). Denne reduksjonen i statlige utgifter vil bety at statens skattetrykk kan bli tilsvarende redusert, og at borgerne derved kan få beholde noe mer av det de tjener – og da kan den enkelte selv bestemme hvilke intellektuelle produkter og prosjekter han vil støtte med egne penger, noe som er det eneste rettferdige. 

Det er dette som er en oppdatert versjon av prinsippet om et skille mellom stat og kirke.  

 

 

 

 

 

  

https://www.regjeringen.no/no/tema/tro-og-livssyn/den-norske-kirke/id1217/

https://kirken.no/globalassets/kirken.no/om-kirken/slik-styres-kirken/kirkeradet/2017/desember/kr_53_0_17_budsjett_2018_for_rettssubjektet_den_norske_kirke.pdf

https://snl.no/kristendom

I høytidene er det ofte flere annonser for veldedige organisasjoner enn ellers i året, og så også i denne påsken. Vi har f.eks. tidligere sett annonser som ber oss om å «gi et bidrag slik at vi kan gi rent vann til nomader i Afrika – forurenset vann forårsaker mange dødsfall» eller som ber om bidrag for å «hjelpe [til med] å redde synet til fattige mennesker som har mistet synet pga. grå stær». («Det finnes 32 millioner blinde mennesker i fattige land. De fleste av disse menneskene er blinde av grå stær, og trenger … bare en fem minutters operasjon for å kunne se igjen», kilde nedenfor.)

Dette er selvfølgelig gode tiltak, tiltak som kan hjelpe mange mennesker til å få et langt bedre liv. Men det å gi slik hjelp som det blir oppfordret til i disse annonsene vil kun i liten grad kunne løse problemene på lang sikt. Slike bidrag vil hjelpe mennesker som er rammet der og da, men de vil ikke være betydelige bidrag for å sikre at slike problemer ikke oppstår i årene fremover: operasjoner mot grå stær sørger for at personer som var blinde får synet tilbake, men de vil i mindre grad medvirke til at færre får grå stær i årene fremover. 

Men er da dette – å gi slike bidrag – den eneste eller beste måten å hjelpe på? 

Man kan legge merke til at de fleste problemer av denne type forekommer i Afrika; de finnes overhode ikke i Vesten (Vesten er ikke primært et geografisk område. Vi kommer tilbake til hva det er, men Vesten omfatter i hovedsak Europa, Amerika, Australia og enkelte andre områder som Japan.)

De nevnte problemene, og en rekke andre, finnes altså utenfor Vesten, og de er forårsaket av fattigdom. Velstand løser slike problemer, dvs. dersom det er voksende velstand i et område vil slike problemer bli mindre og mindre. 

Hva er det da som kan redusere og fjerne fattigdom? Svaret er å finne i ett ord: produksjon. Produksjon fjerner fattigdom. Men dette alene er ikke noen fullstendig forklaring, dette må pakkes ut for å bli forståelig.      

Å produsere noe vil si å lage noe nyttig som man kan bruke til å bytte til seg noe som andre har produsert og som man selv synes er nyttig: man lager brød og bytter til seg appelsiner, man lager sko og bytter til seg klær, man tilbyr seg å vaske en bolig og får til gjengjeld noen til å undervise sine barn i regning, man tilbyr seg å helbrede en som er syk og får til gjengjeld en ferietur, osv. Grunnen til at man lager noe for å bytte til seg noe er at man har spesialisert seg på å lage noe, og at man heller vil ha det man bytter til seg enn det man selv produserer og bytter bort. Etter hvert vil det dukke opp et byttemiddel (gull, penger) som gjør all slik byttehandel mye enklere. Over tid vil det etter hvert bli produsert alt som man kan ønske seg, inkludert slike ting rent vann og helsetilbud og alt mulig annet.  (La oss også ha nevnt at i sosialøkonomien betyr «produksjon» å lage en vare eller tjeneste for å bytte det mot noe som andre har laget; lager man noe for eget bruk regnes det ikke som produksjon.)

Over tid blir en slik prosess meget avansert med en kolossal arbeidsdeling og en dyptgående spesialisering, og dette medfører en enorm produksjonskapasitet, og som et resultat av dette: stor velstand.   

Men det må være visse forutsetninger til stede i et samfunn for at en slik prosess skal komme i gang og fungere stabilt over tid:  man må ha eiendomsrett (som sikrer at den som produserer noe får beholde og derved kan disponere det han har produsert), man må ha frivillighet i alle mellommenneskelige forhold (dvs. så lite som mulig av kriminalitet og statlige reguleringer), man må ha et fungerende og rettferdig og effektivt rettsapparat som tar seg av konflikter som måtte oppstå og som ikke kan løses frivillig mellom partene. 

Men viktigere og mer fundamentalt enn det vi nettopp har nevnt er følgende: det må i et samfunn som skal komme inn på en slik utvikling være en dominerende holdning om at det er moralsk høyverdig å skape seg et godt liv ved produksjon og handel – noe som er en implikasjon av en etikk som heter rasjonell egoisme, og man må ha en bred oppslutning om den eneste måte å oppnå kunnskap på er observasjon og rasjonell/logisk analyse av det man har observert – dette kalles rasjonalitet).

Disse to siste momentene står i motsetning til det syn at det som er moralsk høyverdig er å gi avkall på egen verdier til fordel for andre (en etikk som innebærer selvoppofrelse og som heter altruisme), eller at det å leve godt er en fornærmelse mot en eller annen oppkonstruert autoritet (ofte betegnet som en gud), eller det syn at at man kan oppnå kunnskap ikke ved observasjon og logikk men ved åpenbaringer, følelser, intuisjon, etc. (en slik holdning er uttrykk for irrasjonalitet). 

Kort sagt: det som gir vekst er at rasjonell egoisme og rasjonalitet dominerer i et samfunn, det som gir fattigdom er at altruisme og irrasjonalitet dominerer i et samfunn.      

Grunnen til at Vesten er rikt og velstående er at rasjonell egoisme og rasjonalitet har stått sterkt, grunnen til at områder utenfor Vesten er fattige er at altruisme og irrasjonalitet dominerer. 

Ja, det er en god ting å bidra til at personer som ikke har tilgang til rent vann får rent vann, og at personer som har grå stær får en operasjon som gjør at de får synet tilbake, men slike tiltak gjør lite med årsaken til problemet, de tar bare for seg enkeltstående tilfeller. Det som vil gjøre at disse problemene blir mindre og etter hvert forsvinner er at rasjonelle ideer blir dominerende i kulturen.   

Veldedighet kan løse enkeltstående, isolerte problemer, men det som er en reell løsning over tid er bred aksept av rasjonelle ideer.    

 

 

 

 

 

https://www.dt.no/drammen/nyhet/gir-barn-i-fattige-land-synet-tilbake/s/5-57-12356

Ja, president Trump ble frikjent av Mueller-rapporten som undersøkte påstandene om «Russia collusion», men rapporten fortalte noe mer enn dette, og det den forteller er svært alvorlig. Men la oss gi et kort sammendrag av hva dette egentlig handlet om.

Som kjent ble alle overrasket da Donald Trump vant presidentvalget i 2016, foran alles favoritt Hillary Clinton. Raskt kom det spekulasjoner om at Trump hadde jukset eller i hvert fall drevet urent spill. Den av disse spekulasjonene som fikk størst oppslutning var påstanden om at russerne hadde hjulpet Trump til å vinne valget bla. ved å påvirke pressen. Med «russerne» menes grupper innen russisk etterretning, og grunnen til at «russerne» skulle hjelpe Trump var at det å ha Trump i Det Hvite Hus ville være en fordel for Russland. Det er noe uklart hva en eventuell «handel» mellom Trump og russerne gikk ut på  – var Trump kjøpt av russerne eller var han bare mer positiv til Russland enn en president Hillary Clinton ville ha vært, eller ville han være enklere å ha med å gjøre enn Clinton. De alvorligste påstandene gikk ut på at Trump med viten og vilje samarbeidet med russerne for å bli valgt, noe som innebar at en president Trump ville være i lomma til Russlands sterke mann, president Putin.       

Dette var en meget alvorlig beskyldning, og det ble satt i gang en omfattende undersøkelse av disse påstandene, en undersøkelse ledet av spesialetterforsker Robert Mueller. Etter en meget langtrukken etterforskning ble hans rapport – eller deler av den; noen avsnitt var hemmeligstemplede – lagt frem for noen dager siden.   

Denne rapporten frikjente Trump – det var intet samarbeid mellom Trump og russerne med det formål å påvirke valget. Trump selv, og hans tilhengere, gjorte et stort nummer ut av dette, og noe annet var ikke å vente. 

Ut i fra den dekningen av Mueller-rapporten vi har sett kan man lett få det inntrykk at Trump kommer ut av dette som en fullstendig renvasket person, men slik er det ikke, Ja, han ble renvasket for beskyldningene om samarbeid med russere, men det er andre ting i rapporten som gir et skremmende bilde av Trump.         

Her er et utdrag fra en artikkel i New York Times om hvordan Trump opererer: 

«Mr. Mueller’s report painted a damning portrait of a White House dominated by a president desperate to thwart the inquiry only to be restrained by aides equally desperate to thwart his orders.

The White House that emerges from more than 400 pages of Mr. Mueller’s report is a hotbed of conflict infused by a culture of dishonesty–defined by a president who lies to the public and his own staff, then tries to get his aides to lie for him. Mr. Trump repeatedly threatened to fire lieutenants who did not carry out his wishes while they repeatedly threatened to resign rather than cross lines of propriety or law.»

Spesielt interessant er denne detaljen: 

«Mr. Trump then complained about [his lawyer] Mr. McGahn writing things down. ‘Why do you take notes? Lawyers don’t take notes. I never had a lawyer who took notes.’ Mr. McGahn maintained he took notes because he was a ‘real lawyer’ and they create a record. ‘I’ve had a lot of great lawyers, like Roy Cohn,’ Mr. Trump said. ‘He did not take notes.’ But Mr. McGahn did. And so did plenty of others.»

Og dette er fra en annen artikkel, skrevet av Eli Lake, og vi minner om at dette er om mannen som står som forfatter av en bok med tittelen The Art of the Deal:  

«Far from being devious, Mueller portrays Trump as a bumbling bully, cajoling and pressuring his underlings to no avail. … He asks his deputy national security adviser, K.T. McFarland, to draft a statement saying he did not order Michael Flynn to discuss sanctions with the Russian ambassador. He orders White House counsel Don McGahn to shut down Mueller’s investigation. My favorite example is an incident where Trump requests his former campaign manager, Corey Lewandowski, to tell his first attorney general, Jeff Sessions, to un-recuse himself from the Russia investigation. … When a competent and corrupt boss urges subordinates to cross ethical or legal lines, they comply, sealing a corrupt bond. For Trump though, the subordinates declined, demurred, or flat-out refused. McGahn threatened to resign, and Trump backed down. Lewandowski fobbed off his errand to an underling, who ended up ignoring the order. McFarland made it known that she felt uncomfortable drafting a statement she didn’t know to be true….»

Mueller-rapporten finner kritikkverdige forhold hos Trumps kampanjesjef Paul Manafort, men alle vet at han var i seng med russerne; han forsøkte f.eks. å prøve å forhandle frem en avtale som ville gi Russland kontroll over Øst-Ukraina. Det set dog ut som om han gjorde slike ting på egen hånd, uten at Trump var informert. 

Mueller fant også bevis for at Trump-kampanjen var villige til å motta støtte fra Russland, men finner ingen bevis for at dette ble fulgt opp. I stedet finner Mueller rikelig med bevis for at Trump prøver å hindre Muellers egen undersøkelse av forbrytelser som Trump trolig ikke begikk. 

Vi kan bare konkludere med at Trump oppfører seg som en mann som har noe å skjule, ikke nødvendigvis fordi han virkelig har  noe å skjule i saken om «Russia collusion», men fordi dette for ham er en vane som han ikke har integritet nok til å endre. Og dette er meget alvorlig. 

La oss helt til slutt spekulere om neste presidentvalg i USA: Det er alt for tidlig å spå, men: i USA går økonomien godt, det er liten arbeidsløshet og det er større økonomisk vekst enn på lenge. Dette pleier å være en viktig indikator på at sittende president blir gjenvalgt. I tillegg kommer at alle som hittil har meldt seg på i demokratenes nominasjonsprosess er håpløse: den sinte oldingen Bernie Sanders, den klåfingrede Joe Biden, super-opportunisten Beto O`Rourke, den ekstreme Pete Buttigieg (etternavnet uttales dog ikke «butt-kick»), bløffmakeren Elisabeth Warren (som hevdet at hun var av indiansk avstamning og derved fikk en akademisk karriere basert på kvoteringssystemet som herjer amerikanske universiteter) er alle uvalgbare dersom intet spesielt skjer. Så slik det ser ut nå vil Trump bli gjenvalgt i 2020. Og vi vet hva slags mann han er.          

 

 

 

 

New York Times 

https://www.nytimes.com/2019/04/18/us/politics/white-house-mueller-report.html

Eli Lake 

https://www.bloomberg.com/opinion/articles/2019-04-18/mueller-report-shows-how-not-to-obstruct-justice

 

Fritt Ords ytringsfrihetspris er tildelt den svenske skoleeleven Greta Thunberg (som deler prisen med  Natur og Ungdom) for hennes engasjement i en «usedvanlig tøff samfunnsdebatt [klima- og miljødebatten]… , der aktivister møter motstand av mange slag. Miljøaktivistene møter hets, trakassering og latterliggjøring i sosiale medier og nettdebatter i tillegg til motstand fra både politikere og næringsinteresser» (dette er fra Fritt Ords begrunnelse for tildelingen.)  

Fritt Ord setter her tingene fullstendig på hodet! De som hevder de samme synspunkter som Thunberg blir hyllet i alle fora som finnes: hennes meningsfeller dominerer alle fora i mainstream, dvs. de kontrollerer alle redaksjoner i aviser og TV, de er blitt tildelt Nobels fredspris, de er gjennom mange år blitt tildelt enorme økonomiske ressurser, og de har hele FN-apparatet på sin side.   

Men de som møter hets og motstand og det som verre er, er ikke de som hevder at vi står foran en menneskeskapt global krise som følge av global oppvarming,  de som møter hets og trakassering er de som med overveldende videnskapelig begrunnelse på sin side konstaterer at klimaet i all hovedsak styres av solen. 

En slik pris bør gå til personer/organisasjoner som forteller upopulære sannheter. Nå er prisen gått til en person og en organisasjon som forteller populære løgner, løgner som har som formål å øke statlig makt og å redusere individuell frihet enda mer.  

Den engelske filosofen sir Roger Scruton mistet nylig sin stilling som rådgiver for myndighetene i Storbritannia, etter å ha kritisert bruken av begrepet «islamofobi». Scruton har korrekt konstatert at begrepet «islamofobi» er laget for å signalisere at det å være kritisk til islam er å sammenligne med en mental sykdom. Regjeringen i Storbrittania vil altså ikke ha knyttet til seg en rådgiver som sier slike ting. 

Aktivister på venstresiden har også tatt kontakt med firmaer som annonserer på Resett og reellt sett bedt dem slutte med å annonsere der, noe som er i tråd med tidligere justisminister Anne Holts oppfordring: «nå må noen gjøre noe med Resett!» Vi siterer følgende fra Resetts redaktør Helge Lurås: «… mange mediebyråer og store annonsører boikotter Resett. Det skjer i stor grad fordi aktivister på venstresiden kontakter dem med spørsmål om hvorfor de tillater sine annonser å vises hos oss.»

Det virker som om de på venstresiden ikke setter stor pris på at Resett publiserer nyheter som blir helt eller delvis ignorert av mainstreammedia, og at de heller ikke liker at Resett er en kilde for andre perspektiver på aktuelle saker enn de som finnes i dominerende miljøer. 

(La oss enda en gang ha sagt at vi ikke deler det folkelig-konservative utgangspunkt som Resett har, men at vi setter pris på at Resett skriver om saker som fortjener oppmerksomhet, men som mainstreammedier ignorerer.)     

Et eksempel fra USA: Kirstjen Nielsen ledet en periode Department of Homeland Security under president Trump. Hun har nå trukket seg fra denne posisjonen, men venstreorienterte aktivister fortsetter sin kamp mot alt og alle som har vært involvert med Trump – nå forsøker de å hindre henne i å få en jobb etter at hun tjenestegjorde i Trumps administrasjon. Frontpagemag skriver i sin vanlige noe overdrevne stil: «Since the Left won’t be able … to put former Trump officials on trial for crimes against humanity, tormenting those individuals until their dying days is the next best thing. The penalty for serving President Donald Trump, the duly elected 45th president, shall be everlasting infamy. The day before Nielsen quit, a bunch of leftist groups signed on to a petition asking corporate America to blacklist senior Trump administration officials, including Nielsen, who played a role in the family separation policy used at the border. «Allowing her to seek refuge in a corporate corner office or a boardroom, university, speaking agency or elsewhere poses a significant reputational risk for those involved», said  … Karl Frisch of Restore Public Trust … George Washington University political scientist Henry Farrell started a petition in which he promised not to «associate myself in any way» with any think tank or university department that employs Nielsen».

Så hva kan man si som oppsummering av disse få eksemplene – og det ville ha vært svært enkelt å finne en rekke flere eksempler som forteller det samme.  

Det virker som om som om de på venstresiden er villige til å gå svært langt i å hindre andre perspektiver enn deres egne å komme til uttrykk. Folk som har andre synspunkter skal boikottes, de skal miste jobben, de skal miste verv, og de som deler deres egne synspunkter skal løftes frem selv om det de bygger på er juks og bedrag. Det er noen som tror at venstresidens ideologi handler om å hjelpe de svake, men disse menneskene er svært naive og har liten kunnskap om hvordan verden fungerer. Sannheten er at jo lenger til venstre den politiske kurs legges i et land, jo verre blir det for alle, og verst går det ut over de svake. Det finnes mer enn hundre års erfaring på dette, og det aller ferskeste eksemplet som enda en gang bekrefter dette er Venezuela.  

Men det er slik venstresiden er. Deres ideologi tåler ikke dagslys, og derfor benytter de alle mulige uærlige tricks for å opprettholde løgnen om at det er de som egentlig er tolerante, frisinnede og liberale og tilhengere av mangfold. Sannheten er at de venstreorienterte er maktmennesker som mener at de alene har rett, og at de som har andre meninger må undertrykkes, i første omgang ved at de ikke får anledning til ustraffet å gi uttrykk for sine meninger dersom de ikke er i samsvar med venstresidens egne meninger. 

Vi husker tidligere statsminister Gro Harlem Brundtlands fortvilte konstatering fra noen måneder  siden, etter at alternative medier på Internett begynte å få store besøkstall: «Vi er i ferd med å miste kontroll over hva folk blir fortalt».

Ja, venstresiden vil ha kontroll med «hva folk blir fortalt» av aviser og andre nyhetsmedier. Men takket være et fortsatt noenlunde fritt Internett er venstresiden i ferd med å miste kontroll over hva folk blir fortalt – og derfor arbeides det intenst med å innføre ulike former for statlig eller overstatlig regulering av Internett. 

La oss til slutt komme i forkjøpet mht. en mulig innvending mot det ovenstående; Man kan si at de eksemplene vi har gitt kun er enkeltstående tilfeller, at de ikke er representative, at venstresiden egentlig er tilhenger av Maos prinsipp om å «la hundre blomster blomstre», og at de egentlig er tilhengere av mangfold.

Til dette vil vi si to ting: for det første er det ingen prominente personer på venstresiden som har tatt avstand fra det som de eksemplene vi har gjengitt sier. Vi har ikke sett noen på venstresiden si at det er bra at Resett forteller ting som andre medier fortier, vi har ikke sett noen på venstresiden si at det er legitimt å være svært kritisk til islam, vi har ikke sett noen si at i en stab av rådgivere bør en rekke ulike synspunkter være representert, og vi har ikke sett noen si at det ikke er legitimt å forsøke å hindre personer med et annet syn enn det de selv har å få en jobb i samsvar med erfaring og kvalifikasjoner.

For det andre: ja, det er riktig at venstresiden sier at de er for mangfold –  men de er kun for mangfold på områder som i de fleste sammenhenger er irrelevante. De vil ha mangfold mht. kjønn, hudfarve, alder, seksuell legning, men de går aldri inn for mangfold der hvor det virkelig teller, de er aldri tilhengere av mangfold mht. ideer og politisk oppfatning, på disse områdene vil de ha en total uniformering! 

Dette er i fullt samsvar med det som er venstresidens kjerne: det aktivistene på venstresiden ønsker er makt, og de benytter alle midler for å få makt. Derfor vil de eliminere all reell opposisjon ved å  kontrollere det folk blir fortalt, ved å gjøre noe med alternative stemmer, ved å fjerne rådgivere som har vesentlig annerledes meninger, og ved å løfte frem ideologier som legitimerer økt statlig makt selv om de er bygget på juks og bedrag. Det er slik venstresiden er, og det er slik den må være for å opprettholde sin menneskefiendtlige ideologi.       

Det disse eksemplene viser, og det ville som sagt vært svært enkelt å finne langt flere eksempler, er at venstresidens ideologi blir stadig mer dominerende, og jo mer dominerende den blir, jo mindre frihet og velstand vil vi ha.

Christian Skaug om Fritt Ords pris 

Sløsing med en pris og misbruk av et barn

Erling Marthinsen om Scruton  

Britisk filosof fikk sparken etter kritikk av begrepet «islamofobi»

Helge Lurås om boikott av resett: 

Støtt de som annonserer, og gjør det gjennom Resett

Om Kirstjen Nielsen 

https://www.frontpagemag.com/fpm/273457/hunting-kirstjen-nielsen-matthew-vadum

Brundtlands utsagn er å finne her:  

https://agendamagasin.no/intervjuer/brundtland/

Det er mye å glede seg over i verden, men det er også mye å gremme seg over. En av de verste tingene som er på vei inn for full fart er vindmøller. Ja, vi vet at de egentlig heter vindturbiner men vi vi allikevel kalle dem vindmøller. 

NVE la nylig frem en plan som foreslo 13 områder i Norge som de mente var egnet for utplassering av vindmøller, en plan kalt «Forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land i Norge». Dette førte naturlig nok raskt til til dels omfattende protester i de områdene som var foreslått for utplassering av vindmøllene. 

Det er mye man kan si om dette omfattende tema, men vi skal holde oss til noen få ting: deres effekt på miljøet på kort og lang sikt, grunnen til at man etablerer slike vindmølleparker, og litt om økonomien i slike anlegg. 

Vi gjengir først et par bilder som viser slike anlegg, og så skal vi kommentere dem mot slutten av innlegget. 

  

(Bilder fra pixabay.com: Pixabay License Free for commercial use
No attribution required.)

Det er nå opprettet en rekke slike anlegg i mange land i Vesten, og begrunnelsen er et ønske om å produsere energi som ikke slipper ut CO2 under produksjonen, slik kraftverk som benytter olje, gass og kull gjør. Kull, olje og gass er de vanligste energikildene, men noen få land kan benytte vannkraft (ved å legge fosser i rør slik som vi i Norge har gjort), og noen land har også mye atomkraft. Det er bred motstand mot atomkraft, men denne motstanden er ikke saklig begrunnet; atomkraft er den sikreste, minst farlige og mest stabile av alle typer energiproduksjon.   

Det har i mange år vært økende motstand mot å benytte olje, gass eller kull i energiproduksjon, dette fordi energiproduksjon slipper ut CO2 som ifølge kunnskapsløse mennesker påvirker jordens klima på en katastrofal måte. Kunnskapsløsheten er så stor i alle miljøer som har avgjørende innflydelse på politikken at en rekke land i Vesten nå har planer om å bygge ned denne type energiproduksjon. Til gjengjeld ønsker de samme kunnskapsløse menneskene å satse på såkalt fornybar energi, dvs. sol- og vindkraft. Vi vil ikke gå inn på dette tema (klima) her, det har vi gjort mange ganger tidligere, vi bare konstaterer kort at menneskers påvirkning av klimaet er svært liten og vi står ikke foran den katastrofen som miljøbevegelsen har varslet i om lag 30 år uten at det finnes noe tegn som tyder på at den kommer; alle miljøbevegelsens spådommer har vist seg å være totale skivebom. 

Kent Andersen har i flere artikler på document.no omtalt vindkraft (linker nedenfor), og i en av dem, «NVE tar feil. Ingen områder i Norge er egnet for vindkraft», går han grundig igjennom enkelte viktige aspekter ved økonomien ved satsing på vindkraft, og vi anbefaler denne artikkelen. Vi siterer kort fra hans oppsummering: «Det[te] grandiose, teknologiske luftslottet … er bygget på rene falsumer, fantasi-matematikk og teknologi som ikke eksisterer, skapt av uteknologiske fanatikere som kan absolutt ingenting om teknologi, men likevel vedtar fremtidens teknologi. … Men vindmøller ødelegger ikke bare naturen. De ødelegger også økonomien til folk og bedrifter, og dét inkluderer vindmøller til havs: En bolig som før brukte 5250 kroner året på lys og varme (med strømpris på kr 0,35 pr. kWt), må nå betale 12.300 kroner (med kr 0,82 pr. kWt). Får Erna Solbergs «tilpasning til europeisk kraftmarked» fortsette, kan regningen komme på kr 38.100 i året (kr 2,54 pr kWt).»

Her skal vi dog legge hovedvekten på enkelte ting som vi ikke har sett mye omtalt andre steder. Vind- og sol-kraft kan være nyttige å etablere i områder hvor det er mye sol og mye kontinuerlig vind. Det er da meningsløst å etablere sol- og vind-kraftverk de fleste steder i Europa. Her er været de fleste steder variabelt, og man kan ikke regne med at slike kraftverk vil produsere kontinuerlig strøm. Og strømmen må være der hele tiden; f.eks. en fabrikk eller et sykehus kan ikke drives dersom strømforsyningen ikke er pålitelig og stabil. Det er nødvendig og er blitt vanlig å ha en backup for sol- og vindkraftverk drevet av nettopp olje, gass eller kull – men da blir mye av poenget med å ha sol- og vindkraftverk borte.   

Videre, siden myndighetene har fått det for seg at vi står foran en katastrofe som kun kan forhindres dersom vi kraftig reduserer bruken av olje, gass og kull, er det gitt enorme subsidier til etableringen av kraftverk drevet av vindmøller. 

Det er disse subsidiene som har gjort at et stort antall vindmølleparker er blitt etablert; hadde disse subsidiene ikke vært der ville anleggene ikke ha blitt bygget; da villr de ha vært alt for dyre. 

Et av de viktigste aspekter ved priser er at de gir et signal om hvor mye noe koster å produsere – dette gir viktig informasjon til den som skal kjøpe fordi han vil da kunne vurdere hvor mye av hans egen produksjon han er villig til å bytte for det han får når han kjøper noe. Dersom prisen er riktig vil all handel/kjøp-og-salg bestå i at de involverte praktisk talt alltid bytter ting som har omtrent samme pris, men hvor hver part i handelen kjøper noe som han mener er verd noe mer enn det han selger. Dette forutsetter markedspriser, priser som er frivillig avtalt mellom alle involverte produsenter. Men dersom priser er subsidiert av staten, får alle involverte feil signaler om hvor mye ressurser som er gått med i produksjonen av det som kjøpes/selges, og da fører dette alltid til skjev eller ineffektiv utnyttelse av ressursene – eller sagt med andre ord: de fører til en kolossal sløsing med ressurser og arbeidskraft. Jo større subsidiene er, jo mer sløsing blir det. Subsidiene som går til vindkraft er enorme, og innebærer da at enorme mengder ressurser og arbeidskraft blir fullstendig bortkastet. Oppsummert: Vindmøllene gir lite energi som koster kolossalt mye. 

Bildene over viste hvordan vindmølleparker ser ut. Og de ser eksternt stygge ut. De ødelegger ethvert landskap de blir plassert i. De fleste vil si at mange uberørte landskap er vakre, og at det er godt for både kropp og sjel å oppholde seg i eller gå turer i slike områder. Men dersom det i et slikt område er plassert en vindmøllepark, er området totalt ødelagt for all form for fritidsaktivitet. Ingen vil gå tur for å nyte naturens ro i et område som er slik at hvis man bare løfter blikket så ser man femti vindmøller. Ved utplassering av vindmøller blir området ødelagt som turområde. 

Vindmøllene er også farlige for fugler; fugler kan fly i nærheten av rotorbladene som beveger seg med stor fart hvis det er vind, og bli alvorlig skadet eller endog drept.

Så kommer et viktig punkt: Vindmøller som er satt opp vil aldri bli fjernet. Aldri! De er plassert der og vil være det om ikke i evig tid så i flere menneskealdre!   

Forhåpentligvis vil politikken om noen tid skiftes over til å være i samsvar med det som videnskapen klart og tydelig sier: det finnes intet menneskeskapt klima-problem, det er derfor intet behov for å gå bort fra en energiproduksjon basert på fossilt brensel, og vindmøller er totalt ulønnsomme og burde ikke ha vært satt opp (unntatt i områder som er spesielt godt egnet mht. stabil vind og som ikke er brukbare som tur-terreng eller annen nyttig ferdsel).

Når politikerne innser dette vil subsidiene til vindkraftselskapene falle bort, vindmølleselskapene vil gå konkurs – og det vil ikke finnes midler som kan brukes til å fjerne vindmøllene. Så de vindmøllene som er satt opp og som ødelegger alle landskaper det er plassert i, vil også ødelegge de samme landskapene for generasjoner fremover. 

Ja. vi er for velstand, velstand er en følge av produksjon, og produksjon krever energi. Vi må altså ha produksjon av energi. Den sikreste og reneste form for energi vi kan produsere er atomkraft. Kraftverk drevet av olje, gass og kull er også bra, men de forurenser noe, men ikke mye, ikke så mye at man ikke bør bygge dem. Moderne renseteknologi er også slik at forurensningen er svært liten. 

Ja, allerede i dag har man kraftlinjer i naturen, linjer som fører kraft fra kraftverk til forbrukere. Disse kraftlinjene gjennom uberørt mark er neppe det vakreste man ser, men de er langt mindre ødeleggende for landskapet som helhet enn vindmølleparkene. 

Atomkraftverk på bortgjemte steder, og vanlige kraftlinjer gjennom landskapet frem til forbrukerne, er den type energiforsyning som er minst ødeleggende for naturen og for mennesker som bruker naturen, men dette er altså en nødvendig forutsetning for en velstand som er et kolossalt gode for mennesker. 

Det virker som om miljøbevegelsen er imot all energiproduksjon: de har i Norge protestert mot vannkraftutbygging, de protesterer mot bruken av såkalt ikke-fornybar-energi (olje, gass, kull), de er selvsagt imot all atomkraft, og nå er de også imot vind-energi. Det kan se ut som om denne bevegelsen (eller deler av den; den er sammensatt av en rekke ulike grupper) enten er imot all velstand siden de er imot alle energiproduksjon, eller at de ikke forstår at velstand krever energi. 

Men for å gjenta hovedpunktet: å investere i vindmøller er i Europa helt meningsløst, de ødelegger  alle områder de blir satt opp i, og er de først satt opp vil de aldri bli fjernet og vil stå der som monumenter – eller som tusenvis av monumenter, hvis vi betrakter dem enkeltvis – som bekrefter at folkene i Europa, ikke bare politikerne, men også de som har stemt på dem, baserte svært viktige avgjørelser på løgn og bedrag, og ikke lot seg påvirke av lett tilgjengelige fakta. 

 

 

 

http://publikasjoner.nve.no/rapport/2019/rapport2019_12.pdf

https://www.document.no/2019/04/06/nve-med-feil-konklusjon-ingen-omrader-i-norge-er-egnet-for-vindkraft/

https://www.document.no/2019/03/29/et-gront-jordskjelv-statkraft-dropper-utbygging-av-vindkraft-i-norge/

https://www.gullstandard.no/2018/12/18/klimakrisen/